Arild skrev:
Quote:
Det kommer kun til å forårsake flere fattige. Gjør folk trygge og mette, så føder de ferre barn. Gjør de utrygge og desperate, så føder de flere barn.
Slik virker det til å fungere på gruppenivå - helt uten at jeg kjenner til noe forskning omkring denne vinklingen.
I den vestlige verden operer demografene (de som skal være eksperter på befolkning og befolkningsutvikling) med to store "overganger" de siste par hundre årene.
Den første var da dødligheten sank radikalt og førte til en "befolkningseksplosjon" - slik var situsjonen da Malthus kom med sine dystre teorier på midten av attenhundretallet. Nå er det ting som indikerer at dødligheten ikke spilte en så stor rolle som antatt og at det faktisk ble født færre barn før ca. 1750(statistikken er svært mangelfull).
Rundt år 1900 skjedde det en ny endring da barnetallet ble radikalt redusert. Hvorfor dette skjedde er det mange teorier om - men en viktig grunn kan være at barn gikk fra å være en økonomisk berikelse (flere til å dra lasset) til å bli en ren økonomisk belastning.
Grunnene var at de ikke lenger fikk lov å arbeide, men måtte gå på skole - noe som selvfølgelig forandret familienes økonomi.
En annen antatt årsak til at vi ønsker å få barn er å sikre vår egen alderdom - når dette ansvaret er blitt flyttet fra familienivå til samfunnsnivå forsvinner dette motivet fra de enkeltes regnestykker.
Noen argumenterer derfor for at samfunnet må ta mer av belastningen med "nyrekrutteringen" - konsekvensen av dette er billigere barnehager, heldagsskole og mer "barnevern". Det mest bekrymringsfulle med dette er selvfølgelig at jo mer penger det "offentlige" bruker på barna - jo mer ønsker de å få igjen - i form av "gode samfunnsborgere" - derfor vil overvåkningen av familiene bli tilsvarende sterkere.