|
Jeg har vert litt "fraværende" i helgen, grunnen til dette er at det har vert samværshelg, men også på grunn av at min elskede datter helt klart har store problemer. Dette arter seg slik at hun blir veldig fort sur og sint, men jeg tror hun egentlig er sår. Jeg tror jenta har ett STORT sår på sjelen etter at barnevernet for to år siden hentet henne på skolen, plaserte henne hos Anita, og nektet henne å se meg, hennes mor, i 6 måneder! B var en trygg og snill jente før denne brutale bortføringen. Hun var faktisk skoleflink, sosial og hadde masse venner. Etter denne episoden, isenesatt av bv, har hun blitt sur tverr og lyver, hun stjeler og hun skaffer seg bare uvenner. Det er akkurat som om hun med vilje jager alle langt unna seg for å ikke bli knyttet til noen, som kansje en gang blir borte. Men for å komme tilbake til helgen, det startet allerede på fredag. Minn mann hentet henne som vanlig kl 5. Jeg kan desverre ikke være med da jeg sitter i rullestol og trygdebilen min lar vente på seg. Det første hun sier når hun kommer inn i bilen er, jeg har løyet for pappa jeg. Jaha, sier min mann, og hva har du løyet om da? Jo hun hadde løyet til pappa og sagt at hun ville ikke til mamma i helgen, men det var ikke løgn til å begynne med, la hun til. Ok, tengte min mann. Dette får mor ta seg av. Og slik ble det, jeg fikk hele historien når de kom hit og grublet litt på den, for jeg visste virkelig ikke hvordan jeg griper ann dette. Så utpå kvelden kom sjansen til å spørre henne om hvorfor hun ikke ville hit. Nei, det var ikke sånn ment, for hun ville jo hit. Jeg sa som sant var at jeg ikke forsto hvorfor hun da hadde sagt det til pappa. Nei, det ville hun ikke prate om. Nei, vel, tengte jeg og lot tema ligge. Jeg har virkelig ikke lyst til å bruke helgen på å krangle. Dagen etter begynte bra og jeg hadde et lite håp om at dette skulle gå bra alikevell. Men nei, så feil man kan ta. Sått i 12 tiden begynte det å "surne til", hun lurte på om når Hedda kom. Hedda er den venninnen som hun hadde da hun bodde her hos meg og de to jentene er veldig knyttet til hverandre. Jeg svarte at hun kommer snart, og det gjorde hun. De to jentene lekte sammen en stund og jeg håpet på at surheten hadde gitt seg, men det var bare "stille før stormen". Hva som egentlig gikk galt, vet jeg ikke men B ble ivertfall meget sur på Hedda. Jeg lurte da på hvorfor og fikk en kjeftskur uten like. Jeg spurte da Hedda om hva det var som gikk galt, hun tittet på meg med et forundret blikk og sa, jeg aner ikke. Ok. Da gikk Hedda til min sønn, B.M., han satt ved dataen og spilte og hun stilte seg ved siden av og så på. Dette gjorde ting mye verre, da B så dette ble hun ennå mer sint, hun kjeftet og sa til B.M. at det var hennes gjest. Ja, sa jeg, det er din gjest men da må du også ta vare på gjesten din og ikke være så sur til henne. B kjeftet litt til og så forsvant hun inn på rommet sitt. Hun kon ut etter en liten stund og da var det hele over for den dagen. Hedda sov over her, og jentene våknet tidlig neste dag og satt seg for å se på tv. Det gikk veldig bra helt til utpå ettermiddagen. Da kom det en "kule" til. Jeg vet virkelig ikke hvorfor hun ble sur igjen og det visste ikke Hedda heller. Jeg vet fra tidligere besøk at det er best å la henne rase ifra seg og ta en prat etterpå. Så det gjorde jeg. Vi satt på rommet til B, og jeg spurte henne om hva det var som var så galt nå. Hun tittet på meg og så kom hele "dritten", hun lurte på om hvorfor bv hadde tatt henne, for det var ikke nødvebdig, mente hun. Jeg sa at jeg ikke visste helt sikkert men at Monica hadde ment at mamma var syk inni hodet sitt. Men da kunne jeg jo bare gå til en lege, sa hun. Ja, og det har også mamma gjort, sa jeg. Hva fant han ut da, spurte hun. Han fant ut at mamma ikke var syk. Men hvorfor må jeg bo hos pappa da? Fordi at Monica ikke vil se at hun har gjort en feil, sa jeg. Nå må jeg få skyte inn at B og hennes far er innrappotert til bv av skolen p.g.a. de problemer B har der.Det er en pågående undersøkelse der pr. i dag. Jeg har også vert i kontakt med de da de ringte meg og lurte på om jeg visste hvorfor B ikke ville til meg. Jeg sa at det hadde kun skjedd 2 ganger da far hadde manipulert B til å ikke ville. Far har forsøkt før å få stoppet samværene med bvs hjelp, uten at det hadde lykkes. Var han igang igjen?
B fortalte så at pappa hadde sagt til henne at om hun fortalte bv at hun ikke ville bo hos han eller om mamma pratet med bv en gang til, ville bv komme å hente henne og sette henne i fosterhjem igjen. Dette er selvsagt utrolig skremmende for en jente som har opplevd nettopp dette. Så her kom da grunnen til at hun hadde vert så uttafor i helgen, min samtale med bv ble brukt imot henne, som pressmiddel for å få henne til å lyde han. Hva gjør jeg nå? Dette er jo helt klart en situasjon som absoutt ikke er bra for jenta mi. Ikke kan jeg be bv om hjelp, vi vet jo alle hva det kan føre til. Men jeg kan jo heller ikke la han få viljen sin og ikke ha B på samvær. Dette er virkelig en prekær situasjon, ungen vil komme og bo hos meg men tør ikke formidle dette da hun blir presset med bv. Det nesten som når folk skremte ungene sine fra å leke ved bekken, da kommer nøkken og tar deg. Men det var jo en reel fare, det er jo ikke dette. Jeg sitter her i natten og skriver dette, klokka er 03.23, jeg får ikke sove, jeg klarer ikke å slippe tankene på at ungen min har det vondt, det var kansje galt av meg og la far få omsorgen da hun ble satt i fosterhjem? Men hun hadde det ikke bra der og jeg vil det som er bra for min datter. Men på en annen side, hun har det jo ikke bra nå heller. HVA GJØR JEG?
_________________
"Sjefen" på eidskogen
Last edited by Annette Olsen on Mon Dec 18, 2006 12:13 pm, edited 1 time in total.
|
Board index » ''DEN FEMTE STATSMAKT'' - BLOGGSEKSJON » >> Alt mulig om barnevernsovergrep » >> Bloggen til Annette Olsen
De var meget bekymret for B, men de kunne ikke gjøre noe så lenge far nektet. Er det så enkelt? KULT! Da skal jeg også sette meg på bakbena og nekte allt, hadde jeg bare visst dette for 20 år siden. Men fra spøk til valborg (jeg hadde engang en svigermor med navn valborg 
) Det kan ikke være så enkelt, jeg sitter med følelsen av at her ligger det noe begravet 
Prøver de å lure meg? Sikkert. Har de visse planer de ikke vil at jeg skal vite om, ja jøss! Her er det bare å ruste seg til strid, for her er det noe som kommer til å skje. Jeg høres helt paranoid ut men etter nesten 20 år i bvs klør, har jeg utviklet en god porson skepsis til disse mennnesker. De er supre til å drive med løgn og bedrag, hvorfor skulle jeg forvente noe annet nå? Det som bekymrer meg er at B har en utrolig frykt for bv og om de skulle finne på å sette henne i fosterhjem, ja da frykter jeg for konsekvensene. Jeg tror det er lenge siden jeg har vert så redd..........