It is currently Thu Mar 28, 2024 3:26 pm



Post new topic Reply to topic  [ 1 post ] 
Author Message
 Post subject: Kapittel nr. 31: Ville Fantasier ~mmpi-testen~
PostPosted: Wed Sep 03, 2008 9:23 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Mon Aug 21, 2006 4:18 pm
Posts: 1851
Location: Bergen

Vennligst vent, jeg er ikke ferdig med redigeringen ennå, men du kan bare begynne å lese! Jeg må ta resten i morgen, for nå er jeg så trøtt at jeg bare må gå og legge meg.

1 Fra personlighetstesten. 2 Hvem er du? 3 Urealistiske høye selvvurderinger. 4 Kurt Bai. 5 Psykofeedback. 6 Hallusinasjoner. 7 Ville fantasier. 8 Danah Zohar og Ian Marshall. 9 Fisker eller millionær? 10 Ytre bilde av sikkerhet og høy aktivitet. 11 Impulskontroll. 12 Sex, drugs and rock'n roll. 13 Jeg er helt stein. 14 Intermittent eksplosivitet. 15 Narsissistiske personlighetstrekk. 16 Narsissisme. 17 Misfornøyde. 18 Rakk det akkurat.

1 FRA PERSONLIGHETSTESTEN MMPI. Hos informanter med lignende personlighetsprofil vil en ofte finne urealistiske høye selvvurderinger, vansker med impulskontroll og narsissistiske personlighetstrekk. Til tross for det ytre bildet av sikkerhet og høy aktivitet, vil informanter med lignende ofte være misfornøyde med hva de får ut av sitt liv.

2 HVEM ER DU, EGENTLIG? I mer enn hundrede år har vi brukt IQ-tester til å måle intelligens. IQ sier noe om vår evne til å tenke rasjonelt for å løse problemer. For noen år siden dukke EQ opp som et mål på vår evne til å forstå andres følelser og opptre i forhold til det. I fjor ble åndelig intelligens SQ (Spiritual Intelligence) lansert. SQ handler om våre innerste verdier, vår moral og vår evne til å inspirere andre. SQ kalles den totale intelligensen, en forutsetning for å få utbytte av vår IQ og EQ. Som ikke det var nok, har amerikanerne lansert PQ (Partnering Intelligence) som sier noe om vår evne til å samarbeide, BT, 16. april -00.

3 UREALISTISKE HØYE SELVVURDERINGER. Syke mennesker er alltid optimister. Kanskje er optimisme selv en sykdom? Remy de Gourmont. Å tro på seg selv - er ikke normalt - for en kvinne. Men dersom jeg hadde vært en mann, så hadde det vært et helt selvskrevent trekk.

For å illustrere hva jeg mener, vil jeg fortelle om en "hendelse": Jeg var 29 år, og gikk på et regnskapskurs som jeg hadde fått tildelt av arbeidskontoret. Samtidig dukket det opp et nytt tilbud for arbeidsledige. Det var et ideforum som de hadde stelt i stand for å inspirere arbeidsledige til å starte opp sine egne bedrifter. Jeg tenkte at jeg kunne slenge meg på, og tilby mine tjenester til de andre. Foreløpig var det bare å stille på møtene. Men et par av disse møtene kolliderte med selve arbeidsmarkedskurset. Og en konsulent ved arbeidskontoret gav meg muntlig grønt lys for at jeg kunne delta på begge disse to tiltakene. Men dette mislikte kurslederen sterkt. Ved et tidligere datakurs for windows, se kap. 23., hadde vi hatt den samme læreren som vikar, og da hadde jeg og noen andre medelever havnet i "konflikt" med henne. Derfor var hun ikke særlig vennligsinnet innstilt til meg denne gangen. Nå gikk hun plutselig inn for å få meg fjernet fra sitt kurs. Fordi at min "adferd" virket demoraliserende på de andre elevene - ved at jeg fikk enkelte timer fri for å delta på de andre arbeidsmøtene. Til slutt klarte hun å "diskvalifisere" meg. Jeg klaget, og fikk ordnet en time med en av sjefene ved arbeidskontoret. -Men, det ser ut for at jeg går rundt med et skikkelig negativt "barndoms"-mønster i meg, som gjør at jeg suger til meg arrogante drittsekker i hopetall, for den fyren som jeg fikk time hos, lente seg også bare godt tilrette i stolen mens han krast lekset av seg: "-Du er bare egenrådig!" -Han var ikke engang interessert i å høre hva jeg hadde å si, før han også måtte presisere hva han mente om meg...

Jeg strøk på dør, og satte meg på en benk i byparken mens tårene trillet. "-Fy flate så dårlig gjort," sa jeg til meg selv, "-tenk at en toppleder ved arbeidskontoret kunne si noe så stygt til en ung kvinne som bare hadde lyst til å komme seg ut i arbeidslivet igjen". Så du snakker om å være demoraliserende. I mellomtiden raste de "maniske" tankene mine avgårde i ekspressfart, men jeg kom straks i bedre humør da jeg kom på at dersom jeg hadde vært en mann - så hadde jeg blitt kalt for INITIATIVRIK!

Sånn er det bare med den saken. Så snart en kvinne viser et snev av initiativ, så blir hun øyeblikkelig satt på plass av bedreviterne. Hun blir hundset rundt og kalt både det ene og det andre. Skapertrang og skapervirksomhet er definitivt et uønsket trekk hos en kvinne. Disse egenskapene er kun er forbeholdt menn. Men det er jo ikke noe nytt under solen. Kvinner har til alle tider har blitt diskriminert og undertrykt når hun legger brystkassen sin frem på mannfolkvis. -Hennes plass er i hjemmet, i løypestreng fra kjøkken til soverommet, og det må hun jo bare se til å innse selv, jo fortere dess bedre. Hun har alltid blitt trakassert av menn i maktfulle posisjoner når hun viser at hun har noen "utradisjonelle" ønsker. Og den sakkyndige psykologen sitt flammende korstog mot meg er da i så måte heller ingen bombe...

Det sterkeste leddet bøyer seg, tenkte jeg i mitt stille sinn mens jeg slikket mine sår. -Men jeg kom meg aldri ut i arbeidslivet igjen etter arbeidslivstoppen sin "inspirerende" spissformulering. Den gangen var jeg altfor ung og uerfaren til å takle den autoritære holdningen som jeg ble møtt med. Kanskje det var berettiget kritikk? Psykologen "anser" jo "forstyrrelsen" min for å være "varig"? -Dessuten så var det jo en opplagt "manisk forstyrrelse" for meg å ha flere "jern i ilden". Og hvordan tror du denne mannssjåvinisten har vært med på å forme mitt generelle inntrykk av menn: "Mona Fresvik Lygre er kritisk til menn i sin alminnelighet?" -Skal jeg bare fortsette å føye meg og bøye av for dens slags kjønnstrakassering i det uendelige? Og utstå de mannfolkene som tvangsmessig, absolutt bare må presiserer hva de mener om meg? Er det ok at de bare kan fortsette sitt umettelige kjør etter ofre - uten at det får konsekvenser for dem? Og fedre som overlater sin ansvarsdel til kvinner; - skal vi bare fortsette å stryke dem med hårene forever og alltid? Det er jo også en form for diskriminering! Og i hvor mange hundrede år til har kvinner tenkt på å finne seg i å bli diagnostisert med "personlighetsforstyrrelser" som uttrykker akkurat den samme nedlatende, middelalderske, holdningen? -Straks en kvinne har et positivt forhold til-, og syn på seg selv - så er hun altså bare helt "forstyrret"? Er det å ha et positivt selvbilde og ha ønsker om å realisere seg selv et "personlighetstrekk" som kun er forbeholdt velkledde menn med gullkort og den rette moralkodeksen innabords?

4 KURT BAI, PENGENE OG LIVET. Penger er et verktøy alle kan lære å bruke. For første gang har vi her - samlet på ett brett - all den kunnskap og alle de opplysninger og tips som skal til for å forstå praktisk økonomi. Livet og Pengene er skrevet for "folk flest", slik at hele familien skal kunne ha glede og nytte av den. Med tabeller, skjemaer, standardbrev og hundrevis av gode ideer. Ønske om å "realisere" meg selv, har aldri vært drevet av begjær etter penger, makt og status. Da hadde jeg gjort noe med den saken for lengst. Som f eks da jeg skaffet meg boken om Pengene og livet i -81. Det som fascinerte meg, var Den femte boken, del 1:

5 PSYKOFEEDBACK. Velg om du vil være frisk og rik eller syk og fattig. Det er ikke tvil om at folk flest blir syke av den måten de velger å leve på. Kostholdet er uheldig for helsen, de røyker for meget, mosjonerer for lite, drikker uten måtehold etc. Noen av de dårlige levesett velges helt bevisst, andre valg er dirigert av underbevisste innstillinger: Misforståtte opplevelser gjør at mange oppfører seg på en lite hensiktsmessig måte, ofte til skade for dem selv og deres omgivelser. Forklaringen på at enkelte ikke får så meget ut av livet som de har muligheter til, er at de ikke velger å gjøre det som gir dem et rikere liv. De foretrekker å la andre fortelle dem hva de skal gjøre, i stedet for å frigjøre seg selv i et mer meningsfylt liv. Ingen har noensinne blitt rike uten å realisere sine muligheter. Innen den medisinske vitenskapen tales det mer og mer om psykosomatiske sykdommer. (Psyken = det som har med sinnet å gjøre, Soma = det som gjelder det fysiske legeme). Det går ann å tenke seg syk, akkurat som man også kan tenke seg friskere, Kurt Bai. Psykofeedback og "positiv tenkning - affirmasjoner" går ut på akkurat det samme. Dvs si at du kan forestille deg en tenkt situasjon, f eks for å forbedre et resultat, og se for deg utviklingsforløpet for ditt indre. Hjernen din ser nemlig ikke forskjellen på en virkelig erfaring og fiction, så derfor vil den styre deg og dine celler i den retningen som du selv ønsker og mot det målet som du selv har satt deg inn for å oppnå. De "syke" psykologene kaller denne formen for visualisering for SVART MAGI, og i tur og orden vil de diagnostisere deg som "manisk," og for å ha "vansker med impulskontrollen". -Og det stemmer da og-så til en viss grad, hvis du bruker denne metoden til å påvirke ett annet menneskes avgjørelser. -Det går aldri bra. Men skihopperne bruker "positiv tenkning" med stort hell når de øver seg på å utføre det perfekte hoppet! Den samme metoden har jeg for øvrig også benyttet meg av når jeg har hatt lyst på noe ekstra. Men som du ser, så har jeg lagt listen altfor lavt under taket. -Og der har jeg allerede jukset litt, og lagt inn noen små "forbedringer" i MIRAKELHANDLINGSPLANEN. Resultatet av disse små justeringene, har du øynene dine klistret på - akkurat nå...

6 HALLUSINASJONER. Gud hjelper den som hjelper seg selv, ukjent. Jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg alltid har hatt dårlig selvtillit og en svært lav selvfølelse. I kombinasjon med at jeg aldri visste hva jeg ville bruke livet mitt til. Jeg hadde ikke den fjærneste anelse, og heller ingen peiling på at jeg var født med noen spesielle talenter. Sånn sett var det svært frustrerende å gå rundt og være meg. Og dessuten så trodde jeg at jeg skulle ende opp i en helt vanlig A4-familie med mann, to barn og rekkehus i Åsane. Det var også det eneste jeg ønsket meg for framtiden. Men den gang ei. Hvis det finnes noe sånt som Gud, så har Han gjort alt Han kunne for å forkludre mine drømmer. Han hadde visstnok helt andre planer for meg - for jeg var villig i ånden... -Likevel gjorde jeg noen spede forsøk på å finne ut av hva jeg dugde til da jeg var ung og sterk.

Da jeg gikk på Krohnsminde videregående skole, i -92 - 93, fikk jeg "vurdert" skriveferdighetene mine i et større perspektiv blant mine medelever, og da konstaterte jeg bare tørt at, "ja-ja, jeg kan i det minste uttrykke meg skriftlig". Og det var det.

Men i en kald januarkveld i -96, skjedde det noe merkelig da jeg luftet hunden. Jeg kikket på stjernene og Venus, som hang veldig lavt på himmelen akkurat det året, da en ukjent stemme inne i meg selv plutselig bare kommanderte meg: "Skriv Mona, skriv." "-Holy shit" svarte jeg høyt, "nå hallisunerer jeg!" Noe lignende hadde aldri skjedd med meg før. Så derfor forsøkte jeg å overhøre den innstendige "stemmen" og serverte noen gode unnskyldninger for å slippe noe mer mas: "-Men jeg skriver jo!" svarte jeg og tenkte på dagbokskriveriene som jeg tok opp igjen i -92. Men den adresseløse stemmen på intercomen var like standhaftig: "-Ikke det, ikke det. Kjøp blanke ark og fargestifter til." "-What?" "-Men hva skal jeg skrive om da?" spurte jeg fortvilet, og da svarte stemmen: "-DET SOM DU SKAL SKRIVE OM, SKAL DU FÅ VITE UNDERVEIS." -Og siden har det vært stille ifra den kanten...

7 VILLE FANTASIER. Hos informanter med lignende personlighetsprofil vil en ofte finne urealistiske høye selvvurderinger, Svein Magnar Hansen. Hvordan kunne han vite det?

Jeg satt meg ned og skrev ned alt det som bare dalte ned i fanget på meg. -Det var bare noen korte, hverdagslige historier som jeg satte sammen i et større perspektiv. Men "ordene" bare fosset ned ifra "himmelen". Det var som om noen hadde glemt å skru igjen en kran med bokstaver. Etter en tid måtte jeg leie en pc for å skrive unna bokstavene. Og da skjønte jeg hva jeg skulle bruke det windows-kurset til som arbeidskontoret hadde presset meg til å ta den gangen.

Jeg hadde akkurat skrevet ferdig kladden til det første manuskriptet, da Mats meldte sin ankomst. Og det sluttet sånn: "-Da jeg endelig hadde klart å karre meg opp på den høyeste fjelltoppen, satt jeg meg sliten og fornøyd ned for å nyte utsikten. Idet jeg satt der med et ferdiglaget smil krusende i munnvikene, skimtet jeg til min store ergrelse en enda høyere, glitrende fjelltopp i det fjerne! "-Forbaskade greier," utbrøt jeg forarget. "-Her har jeg nesten slitt meg ihjel for å komme meg opp på det høyeste fjellet i mils omkrets, bare for å oppdage at det finnes enda en til fjelltopp i nærheten, som er enda høyere, med en enda mer attråverdig utsikt! Og det betyr altså at jeg er nødt til å kave meg nedover fjellsiden, og forsere den mørke, gjørmete dalen enda en gang til, for siden å bakse meg oppover den nye fjellsiden - bare for å nå den høyeste toppen?" -YESS. Det stemte. For et blodslit. Og nå har jeg allerede vandret gjennom den mørke dalen, som i blinde, og kavet meg i vei oppover den nye fjellsiden - bare for å sitte her og smile og nyte den flotte utsikten fra den høyeste toppen i mils omkrets...

Det tittelløse manuskriptet tok jeg med meg til "samtale" med psykologen den 01.10.99, som også skulle vise seg å være vårt siste. Til meg hadde han tidligere sagt at han trengte minst en "samtale" til... Manuskriptet var med, fordi at jeg hadde lyst til å fortelle ham om mine egentlige interesser. Og det var lettere for meg å ha noe å referere til dersom jeg hadde manuskriptet med meg for hånden og han stilte de vanlige spørsmålene sine. -Så langt kom jeg dessverre ikke. Men DET ER ET TANKEKORS, AT DERSOM DE "UREALISTISKE HØYE SELVVURDER-INGENE" VIRKELIG STEMMER OVERENS MED MONA LYGRE, SÅ SKULLE JEG SELVFØLGELIG ALDRI I LIVET HA VÆRT ISTAND TIL Å GJENNOMFØRE ARBEIDET MED DENNE TVANGSBIOGRAFIEN...

8 DANAH ZOHAR OG IAN MARSHALL, PSYKOLOGER. Skal du bli et helstøpt menneske, må du utvikle din åndelige intelligens, sier psykologene Danah Zohar og Ian Marshall. Deres bok Spiritual Intelligens har skapt furore i Storbritannia. Forfatterne mener at mottrekket mot den meningstomme vestlige materialismen er å søke inn til sitt innerste jeg, BT, 16. april -00. Hvor tror du at den adresseløse, hallusinerte "stemmen" min kom fra? Fra Gud eller mitt "innerste jeg"?

Jeg hadde nok ikke tålt en direkte nærkontakt av tredjegrad med Gud ennå, men "stemmen" som råkte meg så brått kom altså bare fra mitt "innerste jeg" - fra min egen kontaktkilde til en Høyere Makt, som jeg "ubevisst" hadde opprettet da jeg valgte å gå inn på en litt mer åndelig livsvei. Og lite og ingenting ante jeg om at alle de strabasiøse opp og nedturene mine skulle resultere i DEN NØDVENDIGE INNSIKTEN SOM JEG TRENGTE FOR Å TA DETTE GRUNDIGE OPPGJØRET MED BARNEVERNET, DE SAKKYNDIGE PSYKOLOGENE OG DERES "UBEVISSTE" VERDEN. -Jeg må jo også få si det at jeg er like overrasket som deg over resultatet, for jeg hadde jo heller ingen anelse om at det var skrivingen som skulle bli mitt lykkelodd her i livet. Og det gikk mange år før jeg skjønte at "den vandrende katastrofen" som jeg trodde at jeg var, skulle vise seg å bli til en sånn stor VELSIGNELSE for mine medmennesker...

9 FISKER ELLER MILLIONÆR? En nordamerikansk turist stod på en idyllisk meksikansk strand da en lokal fisker kom i land med dagens fangst, noen riktig fine tunfisker. Turisten skrøt av fangsten og lurte på hvor lenge fiskeren hadde vært ute. -Å, bare en liten stund, sa fiskeren. Turisten lurte på hvorfor han ikke holdt på lenger og fisket mer. Meksikaneren svarte at han fisket akkurat nok til å brødfø familien sin. -Men hva bruker du resten av tiden din til? -Jeg sover lenge, fisker litt, leker med mine barn, tar siesta med min kone Maria, rusler litt i landsbyen om kveldene, drikker vin og spiller gitar sammen med mine venner. Jeg har et travelt liv, senor. Nordamerikaneren ga seg ikke: -Jeg har MBA fra Harvard og kan hjelpe deg. Du må fiske mer, selge mer fisk og så kan du kjøpe en større båt. Da fisker du enda mer og snart kan du ha en hel flåte av båter, kanskje kan du starte din egen hermetikkfabrikk som tar hånd om fangsten. Snart må du flytte til Los Angeles eller New York for å bestyre en stadig voksende bedrift. Du blir søkkrik. -Og hva lang tid vil dette ta? -Femten-tjue år. -Og etter det, Senor? -På det rettet tidspunktet selger du virksomheten og tjener millioner. -Og så, senor? -Da trekker du deg tilbake. Finner en fiskerlandsby, sover lenge, fisker litt, leker med dine barn, tar siesta med din kone Maria, rusler litt i landsbyen om kveldene, drikker vin og spiller gitar sammen med dine venner, SQ - sjelens IQ.

Det eneste jeg ønsket meg her i verden, det var å ha en helt vanlig jobb og å være et alminnelig, anonymt menneske, eller sagt med andre ord: Å være en kopi slik som alle de andre. I hvert fall så er jeg lite ærgjerrig på mine egne vegne, og jeg ble overrasket over at jeg kunne være så besluttsom som det later til ("ytre bilde av sikkerhet"). -Jepp. Fordi at jeg alltid har hatt et dårlig selvbilde og alltid fått høre om hvor lat jeg er. Det har jeg fått prentet inn i meg siden jeg bare var en liten drittunge, så hvorfor skulle jeg plutselig finne på å gjøre noe annet enn det som var forventet av meg ("høy aktivitet")? Men jeg er fortsatt en lat livsnyter, og det plager ikke meg. Men jeg burde ha vært "styrtrik," dersom psykologen og "hermetikk"-testen hans skulle fått inn en fulltreffer med:

10 YTRE BILDE AV SIKKERHET OG HØY AKTIVITET. En av de største gleder i livet består i å utrette hva folk sier du aldri vil klare, New York Journal-Amerikan. -Jeg tar det som et kompliment, jeg! Men, AKKURAT NÅR GAV JEG ET "BILDE AV YTRE SIKKERHET OG HØY AKTIVITET" - F EKS DA JEG VAR TIL "SAMTALER" MED BARNEVERNET? Hvor står det nevnt hen i saksdokumentene? En gang til: Da jeg var sliten og lei meg hadde jeg et utpreget fravær av "ytre bilde av sikkerhet". Men da Per Helge begynte å stilte opp for meg, gikk jeg inn i en "bedre fase," og det var i denne perioden at jeg tok testen. -Men så viser det seg altså at den "bedre fasen" bare kan ha vært et midlertidig "ytre bilde av sikkerhet"? Hvordan tror du jeg hadde "fremstått" hvis jeg hadde blitt mmpi-testet da allting stod på som verst? Synd for psykologene at det ikke går ann å mate mmpi-"programmet” med saksdokumenter...

For øvrig så er det ingenting i veien med denne påstanden. Det er helt normalt å ha et ønske om å "fremstille" seg selv som bedre enn det som man egentlig er. Og de aller fleste av oss gjør det daglig. Dessuten så liker jeg ikke å lesse av meg om alle min personlige problemer til Gud og hvermansen... -Det var noe helt annet da jeg satt der hos psykologen, og enhver idiot skjønner jo den forskjellen.

Men jeg har delt opp mmpi-testen sin påstand i sine enkelte fragmenter, bare for å få det hele "bildet" avklart. Men det der med at jeg gir et "bilde av høy aktivitet" kan du egentlig bare glemme. -Da burde huset mitt ha vært kjemisk rent. I hvert fall hvis du kobler inn det der med "vansker med impulskontrollen".

I henhold til "samtalene" med barnevernet, så stemmer ikke denne "personlighetsprofilen" overens med meg. Og praktisk "høy aktivitet" stemmer i hvert fall ikke. Det er helt umulig. Jeg er alt for bedagelig anlagt for å bli oppfattet som "aktiv" - bare spør alle vennene mine. Men, hvis det derimot er snakk om "høy mental aktivitet," så stemmer "profilen" bedre overens. Derfor kan jeg også karakteriseres som "manisk"(?). Store tanker og kvasi-filosofi, -ja det er sånne ting som jeg liker. Men man kan jo aldri si om en kvinne at hun er kreativ eller skapende. Fordi at hun alltid hekler og syr etter oppskriftene i ukeblader. En kvinne kan heller ikke være oppfinnsom eller genial. Det var det jo bare Marie Curie som var, og hun døde jo tilslutt av sin egen galskap. Men historiebøkene er smikkfulle av beskrivelser av store menn og atter karismatiske oppblåste nerder. -Kvinnen har ikke eksistert opp i gjenom historien - ser det ut for. Hun ble ikke "oppdaget" før på slutten av 1960-årene. Tilfellet Marie Curie skyldes jo bare en uheldig tilfeldighet. Og hun var definitivt en "uheldighet". -Altså, mannfolkene hadde jo utmerket godt klart å finne røntgenstrålene uten hennes hjelp. Hvis de bare hadde fått litt mer tid på seg. Sånn sett er kvinner overflødige. Og jeg kan jo bare våge å sammenligne meg med henne også, for da vil jeg bli diagnostisert til å ha en "multippel personlighetsforstyrrelse" i tillegg. -Men jeg lurer jo på om jeg også må bøte med livet mitt, for det arbeidet som jeg ånder og lever for? Jeg har jo allerede fått opplest og vedtatt skuddpremien?

Marie Curie må ha vært gal som holdt på med de livsfarlige strålene sine uten de nødvendige sikkerhetstiltakene. Egentlig så burde hun ha overlatt det hele til en mann. Hun møtte i hvert fall sin overmann, og det skal være sikkert og visst. Og sannsynligheten for at hun led av en "personlighetsforstyrrelse" må ha vært optimal, fordi at hun var så utradisjonell i sitt yrkesvalg. -Jeg er også gal. Som legger meg ut med min overmann; Bergens mest velrenomerte psykolog. Men akkurat det driter jeg oppi. Og der kommer det der med "ytre bilde av sikkerhet og høy aktivitet" inn igjen. Det er greit at hans navn går inn i historien, - bare ikke mitt. Spesielt siden det går på bekostning av en "stor" mann med en millionomsetning i året. Og det spiller for øvrig ingen rolle om omsetningen går unna så det suser på løse antakelser og mangelfulle premisser. Argumentene hans er prima holdbare - selv om de også bare bygger på et "ytre bilde av sikkerhet" - og du blir overbevist når han knytter mitt "ytre bilde av sikkerhet og høy aktivitet" opp mot min "generelle oppstemthet av manisk karakter". -Og den går. Hvis du ikke kobler deg inn med et røntgenblikk ved "nærlesning" av kvinners "OPPSTEMTHET" - SÅ, VELKOM-MEN IGJEN TIL EN NY DYST I KAP. 34.21!

11 IMPULSKONTROLL. Optimisten ser en sjanse i alle vanskeligheter og pessimisten vanskeligheter i hver eneste sjanse, ukjent. Det er tydeligvis ikke bare jeg som lider av "vansker med impulskontrollen," -og du vet hvem jeg sikter til. Men la oss se på definisjonen først, Psykologisk leksikon: "Impulskontrollforstyrrelse. Manglende evne til å mestre impulser som har med driftsutlevelse å gjøre i en sammenheng og på en måte som strider mot vedtatte normer. Vanligvis dreier det seg om seksuelle og aggressive impulser samt om en manglende evne til å kontrollere alkohol- eller narkotikabegjær. Mer spesielle impulskontrollforstyrrelser er intermittent eksplosivitet (periodevis tilbakevendende voldsomme raseriutbrudd), kleptomani, spillemani, pyromani og trichotillomani (manglende evne til å mestre impulsen til å trekke ut egne hårstrå, med håravfall som synlig symptom). Impulskontroll forstyrrelsene kjennetegnes av en voksende indre spenning frem til impulsen settes i funksjon, hvoretter en påtakelig lettelse inntreffer." -Mao så dreier min "forstyrrelse" seg om noe sånt som en nokså folkelig form for "rutinemessig tvang". -Jæh, jeg tar det også som et kompliment! Alle mennesker lider av dårlig "impulskontroll" på ett eller annet område i livet. Og jeg er intet unntak. -Tror du at psykologene har fått det med seg at nesten alle kapitlene mine slutter på -8? Hvert punkt slutter nemlig på enten -18, 28, 38 osv. Tror du at jeg gjorde det bevisst, fordi at 8 er et kinesisk lykketall - eller gjorde jeg det bare på leven - for egle psykologene? Vel, det har også sine praktiske sider for meg ved å arrangere innholdet punktvis; for det første så får boken et bedre "ytre bilde av sikkerhet" -det ser ryddigere ut, mer sakelig, og den er lettere å referere til. Og så blir det lettere for folk med lesesperrer å stave seg gjennom innholdet - for de av oss som trenger det. Og for det andre; ett eller annet sted måtte jeg sette foten ned og begrense den "impulsive" taleflommen min. Og da fant jeg ut at det var en glimrende måte å slå to fluer i ett smekk på ved å nummerere avsnittene. Og akkurat hva psykologene måtte tro om den saken, er heldigvis ikke mitt problem lenger. De kan jo bare fortsette å klø seg i hode, i ræven, i DSM-filene, eller pille seg i nesen, bite negler og rive seg i håret - for min del.

Men tror du at kontor-adressen til psykologen, som slutter på -8-, har hatt noe å si for hans yrkesmessige "succes?"

Ifølge resultatet av mmpi-testen så skulle jeg ha vært like flintskallet som en eldre mann, og videre, så burde jeg ha vært glattbarbert fra pannen og ned til stortåen. Jeg burde definitivt ikke ha gått rundt med sjenerende hårvekst på tærne. -Og akkurat den saken burde jeg i hvert fall ikke snakket høyt om. Neglene mine burde i så måte vært like nedslitte og flassete som visse deler av det opprinnelige interiøret på Bryggen. Men kanskje det er like "manisk" å hele tiden måtte klippe dem ned? Og huset mitt burde vel egentlig også ha vært så rent og pent at det skulle vært umulig for tekniske detektiver å koste frem ett eneste helt fingeravtrykk. Og så er det et utpreget svakhetstrekk "å gi etter" for å pille seg i nesen. Men sånt gjør jeg da aldri. Gjør du? Ok. Jeg gjør det jeg og. Selv om det ikke er helt stuerent ennå. Vil du at jeg skal gå i detaljer? Nei-vel.

Og så røyker jeg. Hele tiden. Som en skorstein. Og bare det er jo en diagnose i seg selv. Om kvelden teller jeg jubbene: 7-15 stk. -Og så går jeg aldri utenfor døren, dersom ikke planetene viser til en god dag. Og så tråkker jeg aldri på bekkalokk, går aldri under stiger, eller ved siden av containere med helårs-åpning i taket. Men tror du at psykologen klarer å skille fleip fra tørre fakta? (Trekk fra halvparten og tvil på resten.) Men det er ikke disse småtteriene psykologen vil hekte meg for, nei, det dreier seg om en langt større fangst enn som så:

12 SEX, DRUGS AND ROCK'N ROLL. Hvordan er den nye gitaren din? -Jeg måtte kaste den. -Hvorfor det? -Den hadde et stort hull i midten, BSV. Enhver idiot kan be om min hånd etter bare tre ukers bekjentskap - den saken er jo grei - og det var reklamen. Og ifølge mmpi-testen, så har jeg vært full som en alke, "hver dag". Den saken er straks litt mer relevant - særlig hvis du har to små barn. Og ifølge Andreas, så "gikk hun ut hver dag". Vel, det er jo ingenting merkelig ved det, eller hva synes du? Men det kan jo godt hende at jeg bare gikk rett rundt hjørnet for å ta meg en liten oppstiver - siden jeg bodde vis a vis baren? Psykologen påstår at Andreas sin fulle og hele setning lyder som så: "Han sa at han ofte så mamma full når han var liten, og at hun gikk ut hver dag." -For å drikke. For å drikke? Vel, jeg skal si deg det, at det er myyye enklere å gi etter for psykologen sine sakelige observasjoner fremfor å kjempe imot hans "impulser". Men psykologen har bomma før han, som f eks da han blandet min eks-mann sin husundersøkelse inn i vårt ekteskap, se kap. 23. -Ingen sakkyndige psykologer med tittelen i god behold vil drømme om å spørre seg selv om det som står mellom de to permene i den sakkyndige vurderingen er sant og bygger på faktiske forhold.

Psykologen gikk ut ifra at det som Andreas sa var sant og et tilsvarende punkt i testens T-form, støttet også hans teori om at jeg lå svært dårlig ann med "impulskontrollen". Om det var tilfelle eller ei, at jeg "gikk ut hver dag," for å gjøre hva, er fastlagt i himmelen, i hans forstand. Men det er fremdeles en gåte for meg, hvordan jeg kunne klare å skjule denne snuskete virksomheten i 6 1/2 år, overfor naboer, barnehage, skole og venner, - når jeg attpåtil diagnostiseres til å være så "iøynefallende hemningsløs"?(!)

Alle som en kommer til å stoppe opp og spørre meg: "Kor var du hen, Mona?" Og jeg kommer til å svare dem: "-Eh, jeg vet ikke, jeg er ikke sikker, for jeg skal etter sigende ha vært drita full. Kanskje innehaveren av Badet husker at jeg bare satt der og supte til jeg stupte. For på den tiden hadde han nemlig ingen avløser. -Og det er det eneste som jeg husker av alle disse hemmelige raidene." -Jeg har ingenting jeg skulle ha sagt. Fordi at det er fullt ut mulig å bedrive den slags virksomhet i det skjulte - i hele 15 år om du vil. Fra Dagbladet, Magasinet, 26. jan. -02 har jeg sakset følgende ut av "Norske hemmeligheter: Tobarnsmor Irene (49) skjulte sitt misbruk av alkohol og piller for sine nærmeste i 15 år, før hun en dag søkte hjelp i ren desperasjon." -Jeg ligger mao veeeldig tynt ann, selv om påstandene bare bygger på løse INDISIER og ikke rene fakta. -Jeg nekter på at dette var tilfellet med meg, kors på halsen, ti fingre til Gud, men "HVORDAN KAN JEG FORSVARE MEG MOT BESKYLDNINGER SOM DET ER NÆRMEST UMULIG Å FORSVARE SEG MOT?"

Rock'n roll blir det også med ekte drugs fra alternativmarkedet. For psykologen vil utvilsomt knytte min interesse for "metafysikk" opp mot den dårlige "impulskontrollen" min. Det tok ham knapt et sekund å misforstå at jeg er nødt til å følge alle boklige råd til punkt og prikke, som f eks da jeg rigget meg til med testen, fra kap. 23.: "Hun forteller at hun nå er opptatt av at mennesket må innrette seg etter de naturkreftene som finnes på stedet, og ikke oppføre seg i strid med naturkreftene. Hun har derfor med seg et kompass. Dette brukte hun også i test-situasjonen hos meg, hvor hun ville registrere kompassretningen hun satt i under utfyllingen av personlighetstesten. Mona Fresvik Lygre fremfører at det finnes mennesker vi ikke passer sammen med, fordi at vi har forskjellig kompassretning." -Glimrende godt gjengitt. Og du mister, gjør klokt i finne deg et annet kontorlokale som ikke kveler bygningen, siden dere har så mange "allergier i familien". For planter som klynger seg inntil vegger og tak gir huset puste-problemer og husly for allverdens ekle småkryp som resulterer i denne logiske dominoeffekten: Husets beboere kan få "allergier" i alle varianter og fasonger - ifølge Feng Shui. Det er noe å tenke på, for alle dere som klør. For det er ikke sikkert at det er maten, eller katten det er noe i veien med, men kanskje rett og slett bare "irriterendes" boforhold.

Hvorfor er asbest giftig? Hvorfor er det uheldig med tett eføy og tusenbein kravlende opp og ned på utsiden av husets vegger? Ekkelt? Eller synes du at det en behagelig tanke? Hus kan jo ikke føle noe som helst. Tror du. Men så kan du heller ikke lukte asbesten, og heller ikke kjenne at huset ditt klør seg og får utslett. Men hus er for mennesker og ikke dyr. Så hvorfor lar du dem få okkupere huset ditt? -Eller tror du at jeg er en skrullete fanatiker? Skrot og rot skaper også uro og "forstyrrelser," i henhold til den samme kilden. Og hvordan tror du at det ser ut hjemme hos dama med den dårlige "impulskontrollen"? Hvis du har glemt den(!) heftige beskrivelsen allerede, så kan du friske opp igjen på hukommelsen ved å lese opp igjen ET RENT HELVETE.

Storfangsten til psykologen minner oss nå mer og mer om skiftende sanddyner i Sahara. -Det finnes også store fjellformasjoner og steinete landskap der, men det er dårlig med fiske. Og det var da jeg kom til å tenke på at han nettopp hadde fått en stor og fin, feit steinbit på kroken:

13 JEG ER HELT STEIN-GALEN. Amazonitt: En av mine kvinnelige klienter som hadde begynt å arbeide med Amazonitten, ringte en dag helt eksalterert og fortalte at hun for første gang i sitt liv hadde sagt ifra både på sin arbeidsplass og overfor sin mann og sine venner. Og merkelig nok, sa hun, var det ingen av dem som hadde funnet det urimelig. Hun trodde ikke det kunne la seg gjøre, men hennes "krav" var i virkeligheten bare et ønske om alminnelig menneskelig hensynstaken, så selvfølgelig ble ikke folk sure. De var jo godt klar over hvordan det hang sammen, men kunne hennes arbeidsgiver f.eks. få henne til å arbeide over uten ekstra betaling, så gjorde han det. Snart ble hun flinkere til å stille krav til seg selv og lytte til de signaler hun fikk, når det skulle sies fra eller til. Det bevirket at hun utviklet seg fortere. Når man selv kan si ifra, respekterer man også at andre gjør det. Resultatet blir større tilfredshet og gjensidig respekt, Jette Holm, Krystaller og Ædelsten i healing og terapi. Og hva vil du kalle Jette Holm sine "ville fantasier" for da? Psykologene er ikke i tvil, hun må helt opplagt ha svært store"vansker med impulskontrollen". -Enda de ikke har åpnet boken hennes... -Og det er det som er det gale med meg og som gir meg så store problemer med "impulsen"; for psykologen tror altså i fullt alvor at jeg sitter her og tester hver eneste stein for magiske evner -"2000 ganger" før jeg tar den i bruk. -At det går ann å bli så dum.

Siden jeg har så "liten interesse for nødvendige detaljer," bruker jeg for det meste bare steiner som huskelapper - når jeg husker på det. Men jeg husker alltid på å legge syv steiner oppå skjermen når jeg skriver. Dvs at jeg velger intuitivt ut 7 steiner for hvert kapittel. Jeg forsøker å legge dem ut etter hvilket chakra de tilhører, men noen ganger så går det bare ikke. Til dette kapittelet ligger f eks Jet på rot-chakra, Labradoritt på hara, Chiastolitt på solar, sirkel-Jaspis på hjerte, Aktinolitt på hals, Girasol på pineal og Sardonyks på krone-chakraet. Når jeg legger meg om kvelden, tar jeg kladden på dette kapittelet med meg, pluss en to-tre steiner. Dokumentet går under madrassen og steinene legger jeg under hodeputen. -Så ber jeg til Gud om å få vite hans hensikt med mine "ville fantasier," og så sovner jeg som en stein. Den neste dagen bare raser innsikten ned på skjermen - tilsynelatende helt av seg lene...

Kall det hva du vil; åndelighet, Guds innsikt, mitt "innerste jeg": -Akkurat det driter jeg oppi. Så lenge som metoden virker. Den dårlige "impulskontrollen" plager meg i hvert fall ikke, så hvorfor skal psykologen bry seg om det? Men dette spørsmålet er ytterst relevant i forhold til min "omsorgsrolle," fordi at psykologen og den IQ-løse mmpi-testen kan bevise at min form for SQ er skremmende farlig for barna mine sin framtidige "utvikling".

14 INTERMITTENT EKSPLOSIVITET. Noen mennesker vokser med ansvaret, andre blir bare oppblåste, ukjent. "-Periodevis tilbakevendende voldsomme raseriutbrudd": -Det kan jo være at psykologen også hinter på meg dette aspektet som en del av "mine" "utagerende impulser". Så jeg får bare sikre meg mot angrep fra alle kanter. Jeg lider jo sikkert også av "alle er ute etter å ta meg"-syndromet. -Og bare det aspektet, er også en del av det derre vanskelige "impuls"-tullet. Men nå har vi fått det inn med teskjeer at det er lovlig å være sint med god samvittighet, uten at det dermed er noe i veien med deg og meg. I dag ble jeg f eks forbanna på bikkjen som rullet seg oppå et illeluktende torskehode. -Og bare det var nok til å resultere i et "tilbakevendende raseriutbrudd" for min del. Men som du vet fra før av, så hefter jeg meg ikke ved tilskuerne når jeg kjefter løs. Heldigvis så slipper jeg å få et kamera kjørt opp i hviteøyet in action. -Det gjør ikke Kronprinsessen når hun blir stressa...

Ved å ta noe små utblåsninger når presset bygget seg opp, slipper jeg unna DEN STORE EKSPLOSJONEN. Se kap. 18.26. Så derfor kommenterer jeg ikke dette temaet ytterligere. Men psykologen klarer jo med letthet å dikte opp noen andre gode unnskyldninger for å rettferdiggjøre sin diagnose på meg. La meg for sikkerhets skyld ta problematikken med kaffetrakteren. Den er klassisk. Eller den med å dobbeltsjekke ovner og utgangsdøren. Eller retter og bretter, og pyntegjenstander i giv akt. Noe må det jo være i veien med meg siden jeg fikk et så "iøynefallende" stort avvik på T-formen. -For det er jo som sagt ingenting i veien med mmpi-testen...

15 NARSISSISTISKE PERSONLIGHETSTREKK. Rakk ikke ned på masturbasjon. Det er sex med en jeg liker godt, Woody Allen. Henry Egidius, Psykologisk leksikon skriver: "Narsissistisk personlighet. Persontype med narsissistiske trekk. Til slike trekk regnes først og fremst vekslingen mellom selvovervurdering og mindreverdighetsfølelse, mellom idealisering av andre og nedvurdering av dem, samt opplevelse av tomhet og meningsløshet." Fordi om jeg er flink til å skrive, så er ikke det synonymt med en høy selvtillit. Det bare ser sånn ut - på papiret. Og en dag er jeg i dårlig humør, mens jeg er happy den neste. Og det er bare helt naturlig - for en kvinne. Selv om psykologien patologiserer mine kvinnelige humørsvingninger til å være "narsissistisk". Men som du så her tidligere, så har ikke psykologien greie på biologi. PSYKOLO-GIEN BEHANDLER DEN MENNESKELIGE PSYKE - SOM OM DEN VAR ADSKILT FRA KROPPENS FUNKSJON-ER. De har dessverre ikke kommet lenger i sin utvikling ennå. Psykologene har heller ikke hørt om BØLGEN. Men det har du og jeg, se kap. 29.10. Dessuten så er det noe som heter BÅDE OG. Og det forholdet beskrev jeg i kap. 15.7: DET PARABOLE MENNESKET. Fra Ventetiden, Lisbeth F. Brudal, repeterer jeg: "En kjent norsk politiker ble en gang spurt hvilken egenskap hos seg selv hun satte mest pris på. Etter å ha tenkt seg om, sa hun at hun måtte få svare med to egenskaper - det at hun var BÅDE tålmodig OG utålmodig." Hvordan skal vi forstå dette? Kan vi være både det ene og det andre på samme tid?

Dette her er noe som alle kvinnfolk skjønner, bare ikke menn. -Og psykologer "i alminne-lighet". Men det går jo ikke ann å diskutere det med dem, fordi de alltid har retten på sin si-den, pga av de "klassifiserte" DSM-filene. Men ifølge Henry Egedius sin beskrivelse, så må jo alle kvinner lide av "narsissistiske personlighetstrekk". -Grunnen til at denne sykeliggjøringen oppstod, utover den greske mytologiens nedtegnelser, var at det holdt på til å klikke for de forhistoriske psykologene: De hadde også problemer med kjerringen, og den samme klagen kom også fra klientene deres. -Hun terroriserte ham. F eks når hun skulle jåle seg til for å gå ut og spise middag. Legg merke til at hun aldri blir fornøyd med sminken, med håret, med klærne, fargen på skoene, designet på vesken, fasongen på kåpen osv. Hun svinger fra å føle seg fantastisk, til å synke ned i håpløshet. Og hele tiden kommenterer og kritiserer hun seg selv for kvisen på haken og den urolige magen - til han holder på å sprekke, av... -dårlig "impulskontroll"? "-Hvordan ser jeg ut?" lyder det evige gnålet hennes som bare blir avløst av et enda verre "hva syns du?" Universalmiddelet mot hans problemer, ble patologiseringen. Og det stoppet kjeften på henne. -Så langt...

16 NARSISSISME. I psykodynamisk teoribygning på 1970- og 80-tallet hevdet Otto Kernberg (f 1928) at de som reagerer narsissistisk har blitt truet og skremt av dem de har vært knyttet til De har følt at de ikke kan stole på dem de har festet seg til. Disse erfaringene innlemmes i barnets jeg-bilde, og får som konsekvens at barnet under oppveksten heller ikke kan stole på seg selv, men utvikler et sterkt behov for henholdsvis selvbeundring og verdsetting fra andre, Psykologisk leksikon. Psykologen fikk et dypt og inngående kjennskap til min "oppvekst" da jeg var til "samtaler" med ham. -Tror han, selvfølgelig. Men akkurat hvor dypt og inngående kjennskap fikk han til meg, egentlig?

På grunnlag av Otto Kernberg sine "observasjoner," så går psykologen ut ifra at mine "narsissistiske personlighetstrekk" stammer ifra barndommen min og spesielt da kanskje fra forholdet til min stefar. -Og igjen ser jeg at psykologene alltid må støtter seg til snøen som falt i fjor, for å få gjennomslag for sine teorier. "-Hvis du ikke kan finne en fersk sak, så kan du alltids grave frem en gammal..." Og Kernberg sine teorier ser ut for å stemme forbausende godt overens med min "bakgrunn," for jeg er i stand til å gi en nøyaktig beskrivelse av det som han er inne på, se kap. 22.: "Det ser ikke ut for at stefaren min liker meg noe særlig, siden han aldri viser at han bryr seg om meg, -så det er sikkert noe i veien med meg. Derfor er jeg ikke sikker på om jeg liker meg selv heller." Men det er noe som mangler: Jeg har aldri hatt et forhold til stefaren min, og jeg knyttet meg aldri til ham. Jeg var 4 år da han kom inn i bildet, og allerede den gangen oppførte han seg som en mumie overfor meg. Han hjalp meg aldri på med klærne, han smurte aldri en eneste skive til meg, gav meg aldri ett glass vann engang, og jeg har ennå ikke fått en "god natt"-klem av ham. -Så nå kan det bare være. Den siste biten i puslespillet mangler også, for ifølge Kernberg sin påstand, så skal jeg altså ha "utviklet et sterkt behov for henholdsvis selvbeundring og verdsetting fra andre". -Og det er lett å se? Er jeg så selvbenektende at jeg ikke forstår at det nettopp er det "narsissistiske" behovet jeg gir et skoleeksempel for her? -Hvorfor skriver du denne storyen da, Mona? Hvis det ikke var fordi at du lider av selvbeundring? Men, akkurat det der, er bare enda ett til spørsmål om utpressing. -Jeg sa jo det at psykologen sin utpressingstaktikk ligger innebygget i diagnosen: "-Du kan jo se det for deg selv, at hun er svært syk, og det er kanskje enda verre enn jeg tidligere hadde antatt..."

En annen viktig og "nødvendig detalj" til å bite seg merke i er det faktum at jeg allerede var PÅVIRKET da jeg avgav mine svar til mmpi-testen. Før jeg gikk inn "på et tilstøtende" rom for å ta testen, hadde jeg "samtalet" med psykologen om meg selv, og om meg selv - i over en time. Tror du at du blir mindre "narsissistisk" av den behandlingen da, eller hva? Og i forhold til "normalgruppen," så var jo ikke de i en tilsvarende presset livssituasjon som meg da de tok testen. Så, hvor høyt tror du at disse psykologene egentlig scorer på IQ-tester, og for ikke å snakke om SQ-en?

17 MISFORNØYDE. Gratulerer med dagen, kjære. Hvordan er det å være 39 for tredje år på rad? BSV. Jeg kommer aldri til å bli en dag eldre enn 39 år i henhold til mmpi-testen sin "reliable prognose," se pkt. 7: "Informanter med lignende profil lærer vanligvis lite av sine egne erfaringer, og informantene har derfor en tendens til å komme i gjentagne sosiale problemer. Prognosen for endring er vanligvis meget dårlig, og informantene er særlig tilgjengelig for endring gjennom psykoterapi. Endring vil i så tilfelle oftest komme som et resultat av meget langsiktig modning." -Den attesten var jo slettest ikke så verst for Peter Pan sitt kvinnelige motstykke. Og jeg er ikke så ukjent med akkurat det problemet: Pga bollekjakene og den glatte ansiktshuden min, inklusiv en antydning til dvergvekst, blir jeg alltid tatt for å være yngre enn jeg er. Det er ikke alltid like hyggelig, hintene strømmer på; "-melkebutikken ligger ved siden av..." Jeg blir ikke tatt på alvor av veloppdragne voksne folk - men jeg kommer til å bli overlykkelig når de tar meg for å være en 39-åring - mens jeg egentlig er seksogseksti!

Tolken skriver: "Til tross for det ytre bildet av sikkerhet og høy aktivitet, vil informanter med lignende ofte være misfornøyde med hva de får ut av sitt liv." Ser det ut som om at jeg er så "misfornøyd" med livet mitt da? Men ifølge mmpi-testen så er jeg altså enda mer "misfornøyd" enn "normalgruppen". -Pussig nok, så klarte altså "566 utsagn" å avsløre min reelle lykkefølelse på null komma null, uten at den visste noe som helst om mine indre verdier? Bullshit sier jeg, - og lurer på hvor menneskeverdikommisjonen har gjort av forstanden sin. -Selv føler jeg meg aller mest tilfreds når jeg har begge ungene hos meg. Og når jeg har lagt dem, da bare går jeg rundt og gir et "ytre bilde av sikkerhet" mens jeg slår av lysene og sjekker ovnene "2000 ganger," før jeg stuper i penalet - full som en alke. -Stakkars ungene mine, som "risikerte" å vokse opp med en sånn "miserabel" mor...

Jeg har en følelse av at jeg blir sammenlignet med en gammal olding. Som psykologen selv: Den som tror at han er ferdig utlært - er bare - ferdig. Og det er ikke jeg, ennå. La oss se på det, Allers nr. 30 -01: "EN HERLIG ALDER. Vi gruer oss for å bli eldre, spesielt 29- og 39-år-inger. Men gled deg til å bli 50! Det viser seg nemlig at det er 50-åringene som virkelig vet å sette pris på livets goder, og som klarer å slappe av og ta ting som de kommer. Barna er ute av redet, økonomien er bedre, visdom og erfaring har gitt selvtillit. En amerikansk undersøkelse hvor forskere har fulgt nærmere 3000 personer i 23 år, viser at alle kjente seg mer tilfreds med seg selv og tok lettere på kritikk - med alderen." Dersom resultatet av denne "undersøkelsen" skal gå i boks, så er det jo ikke sikkert at psykologen vil ta all min kritikk mot ham så personlig likevel... -Kanskje livserfaringene har gitt ham visdom og en god porsjon selvironi, -kanskje han flirer og ler med av alle de morsomhetene som blir presentert her? Men jeg kan altså ikke forvente å bli like happy som ham før om 10 år. Hvis det går ann da. Og hvis jeg kommer til å bli enda mer fornøyd enn det som jeg er fra før av, så kommer jeg jo til å sprenges av lykke i stedet for av en kule... -Og forresten, så:

-RAKK JEG DET AKKURAT: ATTEN. I det lange løp kan det godt hende at pessimisten får rett, men optimisten har hatt det så mye morsommere i mellomtiden, ukjent.

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 1 post ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 1 guest


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]