Og ps; husk å signere OPPROP MOT mmpi-testen!
18 GENER. Jeg fikk ros i biologitimen i dag, mor. -Så fint. Hvorfor det? -Jo, læreren spurte hvor mange bein en alligator har, og jeg svarte fem! -Men en alligator har da bare fire bein. -Ja, men jeg kom nærmest, BSV. -Vis meg det genet som bestemmer om man er disponert for å få "personlighetsforstyrrelser" da!
Har ikke forskerne funnet det ennå? Men finnes det da? Uansett, så vil resultatet av mmpi-testen bli lagt fram i retten og brukt mot folk som et sikkert BEVIS i saken. Enda forskerne ennå ikke har funnet
"personlighetsforstyrrelses”-genet. -Men det er jo sikkert bare et tidsspørsmål før de finner ut av det...
I mellomtiden kan du forsøke å gjette hva psykologen sa til meg på slutten av den siste
"samtalen på mitt kontor, den 01.10.99”? "-Helt personlig, så vil jeg råde deg å ikke få flere barn." "-Jeg skal ikke ha flere barn" svarte jeg tørt tilbake til den profesjonelle typen. Men, hvis jeg noensinne skulle falle for fristelsen igjen, så skal jeg heller ta meg en tur til sædbanken og kjøpe en liter. -For det går ikke ann å ha mannfolk med på det
"spillet"...
Men det som psykologen siktet til, var helt opplagt det der med
"hesten". -Jeg og mine barn er bare for lommerusk å regne i livets tilværelse for ham, så oss er det bare til å kaste oss i sylinderarkivet med det samme. Det er i hvert fall ingen vits i å kaste bort tid og krefter og penger, på sånne åndssvake idioter som oss. Og myndighetene betaler med glede for å bli kvitt oss. Jeg bør i hvert fall ikke produsere flere barn, for de vil nemlig arve mine misdannede gener, som for eksempel
"personlighetsforstyrrelser av manisk karakter med utagerende trekk".
På tv-en har jeg sett hvordan psykologer bygger opp en "gjerningsmannsprofil". Psykologen setter seg liksom inn i gjerningsmannens tanker og forsøker å tenke og handle slik som ham. Ut ifra disse gjetningene klarer politiet å sirkle inn gjerningsmannen. Psykologens "referanserammer" bygger på mange års erfaring og uttallige intervjuer med forbrytere som allerede sitter trygt bak lås og slå. Og som oftest så er kjeltringen og psykologen av samme kjønn. De er mannfolk. Og menn tenker likt, og selvfølgelig så er det lettere for en mann å sette seg inn i en manns resonnement enn en kvinnes. Det er nettopp derfor det også forekommer så mange skilsmisser. Men, når den sakkyndige psykologen forsøker å overføre det
"datamateriale" som han har fått ut på meg - så vil allting naturligvis skjære seg for ham - fordi at jeg er en kvinne. -Og det er lett å se, til tross for at han den gang hadde 12-års erfaring i gamet. Det kan godt hende at han var god en gang i tiden, men det er lenge siden nå. Og hans gode navn og rykte har ført til at han ikke trenger å anstrenge seg nå lenger - for å forstå seg på kvinners tenkesett. -Ikke fordi at han har så god greie på kvinnfolk, men fordi at navnet gir ham fri flyt i trafikken. Hvorfor skal han anstrenge seg for å forstå seg på
"maniske" kvinnfolk - når det er ingen som har stoppet ham før? Hvor mange hundre kvinnelik ligger slengt tilbake i grøften etter hans bestialske fremgangsmåte?
Hvordan går det ann å avsløre at barnevernet huser på en ulv i fåreklær - når alle vitnene er brakt til taushet?
”Mitt inntrykk” er at Svein Magnar Hansen falt tilbake igjen til maskulin tenkning. For egoet hans oser av maskulin ekspertise, dyktighet, effektivitet og rasjonell tenkning. Han har jobbet seg opp til å bli en stor mann med ry på seg for å være den aller beste sakkyndige psykologen i hele stor-Bergen! Denne antatte troverdige mannen bygget opp en tiltale mot meg, dannet på grunnlag av HYPOTETISKE INDISIER FRA MMPI-TESTEN, og den såkalte "gjerningsmannsprofilen" hans vil altså gå foran alt som heter sunn fornuft og forstand i den rettskraftige jungelen.
Det finnes ikke feil på mmpi-testen, og heller ikke på psykologene, tror domstolene, til tross for at EKSPERTENE på dette området innrømmer visse "gråsoner" og at "selv ikke veldig gode tester får hundre prosent sikkert svar". Men like sikkert som fanden himself - så har jeg blitt dømt etter denne fabrikerte
"personlighetsprofilen". Og sånn er det bare med den saken. Ledelsen ved barnevernet var jo som sagt like bergtatt av psykologens gode navn og rykte, og resultatet av den imponerende testen hans! Og min advokat stusset heller ikke. Og tror du det at forstanden er mer framtredende hos fylkesmannen? Eller tror du virkelig det at de trofaste tjenerne på Bergen tinghus er hakket bedre?
NEI. DET ER NETTOPP DERFOR MMPI-TESTEN HAR HATT SÅ STOR SUKSESS OG HAR FÅTT SÅ HØY ANERKJENNELSESFAKTOR...
19 WHISLEBLOWING. I forskningen dreier "whisleblowing" seg mer om at noen går ut med informasjon om at juks har forekommet, Kjell K. Jåsund. Psykologer er med andre ord den eneste menneskegruppen med feilfrie gener. Det er i hvert fall ingen person som ved sine fulle fem, som tør å stå frem og påstå at de JUKSER. De hevder at de har eiendomsrett på menneskesinnet, og hittil er det ingen som har gjort dem rangen stridig.
Da de store religionene og presteskapet mistet grepet på befolkningen, så psykologene sitt snitt til å gripe roret. I dag er det psykologene sin jobb å holde orden på massene. Og psykologien har vært på moten blant folk som søker lettvinte løsninger. Den hadde ikke så mange gode svar å komme med, men diagnosene ble fort populær. Diagnosene oppfylte datidens krav - da den industrielle revolusjonen gjorde sitt inntog og arbeidet ble mekanisert. Menneskelig arbeidskraft ble fortrengt til fordel for maskinene slik at noen folk måtte ekskluderes fra det gode selskap. Denne humanitære uføretrygdelses-epoken har ikke opphørt ennå. Mmpi-test-ingen er et levende bevis for det, og
"den fremkomne personlighetsprofilen" fastslår samtidig at psykologene er menneskesinnets rettmessige Herre. Hvis du tror at du eier og behersker ditt eget sinn, så tar du altså grundig feil. Sorry. -Da er du i hvert fall syk.
Hvilke muligheter har vi for å sjekke ut om psykologiens teorier er riktig? Og om psykologene er riktig friske i hodet sitt? Når psykologene har erobret makten - MED LEGITIM RETT? Og hvilken rettsikkerhet har alle de "pasientene" hatt, som måtte ta den gamle mmpi-testen, den som ikke var "justert og forandret"? Er dette en skjult innrømmelse av at den ikke var feilfri? For dersom den opprinnelige testen var fullkommen, så skulle det jo med andre ord ikke vært nødvendig å forbedre dens
"karakter"?
Og det samme med den utgaven som jeg ble testet med: Hvorfor var det så om å gjøre å "justere" litt på utsagnene til etterkommeren? Hvor
"troverdig" er mmpi-testen da? Eller vil de sammenligne sine utskiftninger med test-modeller ifra den kjemiske vitenskapen? Hvorfor har de lov til å "justere" sine modeller, mens de selv anser menneskesinnet for å være
"lite tilgjengelig for psykoterapi", se kap. 34.e)? -Svein Magnar Hansens
”beskrivelse” av meg stemmer forbausende godt overens med hans egen uttalelse:
"PROGNOSEN FOR ENDRING ER VANLIGVIS MEGET DÅRLIG, OG MMPI-TESTEN ER SÆRLIG TILGJENGELIG FOR ENDRING GJENNOM PSYKOTERAPI. ENDRING VIL I SÅ TILFELLE OFTEST KOMME SOM ET RESULTAT AV MEGET LANGSIKTIG MODNING."
20 NÅR FORSKERE FUSKER. Vi gjør ikke denne undersøkelsen ut fra en antakelse om at uredelighet er et stort problem som ødelegger mye for forskning, sier Dag Elgesem, Mattias Kaiser og Kjell K. Jåsund. -Jeg fant enda en til artikkel på internett, og her er et kort resume til ettertanke:
"To forskningsetiske komiteer utreder for tiden forhold omkring uredelighet i norsk forskning. -Fusk i forskningen bryter med akademiets mest grunnleggende idealer om redelighet og sannhetssøkning. De forskingsetiske komiteene er opptatt av å unngå å mistenkeliggjøre norske forskningsmiljøer gjennom undersøkelsen. Samtidig mener de at forskersamfunnet må se det som en viktig oppgave å rydde opp i egne rekker ved forskningsetiske overtramp. -Hva er forskjellen på uredelig og diskutabel forskning? Elgesem: -Når vi snakker om uredelig forskning, spiller forskerens sinnelag og hensikt en avgjørende rolle. I uredelig forskning presenterer man noe under falske forutsetninger, med en intensjon om å bedra. Dette er også viktig om det er en ondsinnet handling eller ikke. -Kan man egentlig trekke klare grenser mellom ulike typer brudd på akseptert forskning? Jåsund: Det er mange glidende overganger her. I USA brukes gjerne "fraud" (bedrageri) om de groveste formene, for eksempel forfalskning og fabrikering av datamateriale. Men det kan ha vært en bevisst vilje til å bedra bak det som ikke oppfattes som grovt uredelig handling, som når en forsker gjør selektiv bruk av data. Det er gjerne tilsiktet når man holder tilbake data som motsier ens egne eksperimenter. Men data kan også være holdt utenfor fordi man tror at de ikke er relevant, og da er det ikke tilsiktet bedrageri. Apollon nr. 1, 1997, av Harald Hornmoen."
21 JUKS. Kan man ha rett uten å innrømme andre retten til å mene noe annet? Villy Sørensen. Tror du det at psykologer er immune mot "å skjele til mulige fremtidige oppdrag"? Eller tror du det at mmpi-testens designere, og dem som normerer mmpi-testen på universitetet i Norge, ikke har noen skavanker "man ellers ikke får" rede på?
Er det bare du og jeg som har skjulte sider ved vår personlighet som "MMPI KAN GI KUNNSKAP SOM MAN ELLERS IKKE FÅR"?
Tror du det at psykologers "sinnelag og hensikt" ikke har en "avgjørende rolle" og at det er umulig for dem å "presentere noe under falske forutsetninger, med en intensjon om å bedra"? -Jeg vil svært gjerne se det genetiske beviset! Sverre Asmervik skriver: "I alle fall kreves det sterk intrigitet for å motstå fristelsen, og om psykologer i større grad enn andre har den, vet vi ingenting om." -Spør du meg, så har psykologer mindre "intrigitet for å motstå fristelsen" enn
"normalgruppen". -Er ikke min historie, samt Thorleif Næss, "Line", Bjørg Lilleskare og Grethe Brundtland sine bevis godt nok eksempler for den påstanden?
22 NORMALGRUPPEN. Blant mennesker er det langt flere kopier enn originaler, Pablo Picasso. Hvem består denne
"normalgruppen" til mmpi-testen av? Hvilke betingelser er det som stilles for at det unormale blir karakterisert som unormalt? Og hvem har rett til å bestemme til hva som er unormalt eller ei?
Jeg gikk jo rundt og trodde det at jeg var et helt vanlig, normalt menneske. Vel, jeg hadde jo ikke akkurat så mange ambisjoner her i livet, men mmpi-testen klarte i det minste å avsløre det da:
"Urealistiske høye selvvurderingen" heter det om meg... -Så der scoret testen i det minste fullt hus?
Hvis du legger ut på en reise jorden rundt, for eksempel med Lonely Planet eller Silje og Sigurd, så har du sikkert oppdaget at det ikke er noe som heter
"normalgruppen". Folk i Peru syntes at vi er noen raringer! Og New Yorkerne er jo bare klin sprø, og de som digger Elvis er et folkeslag for seg selv. Jeg kunne ramset opp unormaliteter i det uendelige. Skikker og kulturer er så forskjellige, og moral og etikk varierer fra tettsted til tettsted. Men, vi nordmenn er så snille og føyelige, så vi finner oss i alt mulig. Egentlig så er vi en haug med Picassoer hele gjengen, men av redsel for å ikke å dumme deg ut for naboen, og det der med den "rette moralkodeksen", så lar du deg presse av psykologer som truer med å sykeliggjøre deg dersom du i full offentlighet viser frem dine talenter. Hva Hansen-Nilsen-Olsen tror om deg, er viktigere enn hva du tror om deg selv. Psykologene får viljen sin, og makten til å dirigere deg hit og dit, ved å dytte på deg en oppfatning om at det finnes noe som heter
"normalgruppen". -Det må det nemlig være, og den skal du være i, for ellers så mister psykologen grepet på deg. Og hvordan skal det gå med deg, da?
23 GENIALITET. Oppfinnsomhet er det eneste bevis på genialitet, Luc de Vauvenargues. Ingen kan anklage opphavsmennene bak mmpi-testen for å lide av mangel på fantasi. -Det er nå litt for mye av det gode syntes nå jeg. Men hvordan kan psykologene klare å skille mellom genialitet og galskap, når de selv lider av stormannsgalskap?
Mmpi-testen er altså testet ut ved universitetet, og tilrettelagt (normert) etter norske forhold. Men det er noe som klikker: -Når testen har blitt testet ut på de forsøksdyrene som de kaller for den normale "blind" gruppen - for å finne ut om testen holder mål - så har testen liksom bestått sin prøve. Samtidig må du ha det helt klart for deg at disse såkalte normale menneskene, som aldri trakker over streken, er i flertall.
Men fordi om de er i flertall, så betyr det ikke at de har rett - de er bare i flertall. Og det er en kjensgjerning at dette pålitelige flertallet, dessverre, heller aldri prestere noe ut over det
"normale". Flertallet er opptatt av å pugge moralkodeksene til punkt og prikke, og så handle deretter. -Etter strengt opptrukne grenser. De er livredde for å skille seg ut ifra mengden. -Og
"jeg forstår" dem så bare altfor godt. Å få en diagnose tredd ned over ørene er ingen hyggelig opplevelse. -Så bare ikke forsøk deg på å anmelde ditt eget barn for vold mot deg! Gå heller hjem og pryl det i fred og ro. Og forbli en KOPI. Det er det tryggeste. -For trygghet er ett av menneskets aller største primærbehov, nest etter at du har fått stagget den verste sulten. Og det er derfor du så klokelig holder deg innenfor de trygge grensene som FLERTALLET og PSYKOLOGENE har avgjort. Psykologene føler seg også tryggest når du adlyder deres ordre. For de lider nemlig av et umettelig stort trygghets- og kontrollbehov - som de krever at du skal dekke for dem.
Den overvektige gruppen av flertallet i samfunnet består av kopier, og det er sånn myndighetene og psykologene helst vil ha deg. For da blir du så mye lettere å ha med å gjøre. Du skal være medgjørlig og føyelig, og tilpasse deg dem og deres krav slik at de kan beholde makten - over deg.
Og hvis du ikke gjør tingene på akkurat den måten som de har bestemt, så kommer det til å gå med deg som deg gikk med meg! -Og akkurat det lille sidespranget kan jeg dessverre ikke anbefale... -En person som trakker over streken, er unormal og syk. Og før eller senere så vil det altså klikke for den genetisk syke pasienten, sånn at hun er nødt til å trakke over streken for å klare å holde balansen under det maktsyke presset fra
"normalgruppen". Og denne potensielle urytmiske bevegelsen påstår altså mmpi-testen at den er i stand til å registrere? Men, er mmpi-testen og dens tolker i stand til å skille en gal person ifra et virkelig geni? Når absolutt alle uregelmessigheter på mmpi-testens T-form vil bli tolket som en abnorm unormalitet? -HVOR STOR ER MMPI-TESTENS GRUNDERE OG
"SPESIALISTENES" KUNNSKAPER VEDRØRENDE GENIALITET - NÅR DERES EGEN FORSKNING FOR DET MESTE DREIER SEG OM Å KLASSIFISERE MENTALE SYKDOMSTILFELLER? Hvor genial tipper du at en psykolog som "får opplæring i mmpi gjennom sin grunnutdanning" er?
Nå går jeg ut ifra at mmpi-testen også har blitt testet på personer som allerede har fått ferdigstilt sin diagnose via mmpi. Og med dette, så har tolken fått en fullstendig oversikt over hvordan testen skulle normeres for å sile ut abnormalitetene. De såkalte normale - som uheldigvis avga unormale svar - fikk utvidet sin del for slik å fremstå som normal, mens den unormale gruppens svar som avvek fra den normale gruppens svar - ble tilsvarende begrenset. Altså, slik må mmpi-testens normalitetsbegreper ha oppstått - ifølge en uinnvidd person som meg. På denne måten antar jeg at mmpi-testen har blitt jukset med. Men, et annet viktig poeng er det faktum at mennesker som har fått stilt sin diagnose, som også har deltatt i den norske normeringsprosessen - med stor sannsynlighet - har fått stilt diagnoser som likevel ikke er reelle! Se pkt. 20, om hvordan psykologene fusker seg frem til resultatet! -Vel, vel, eller er projeksjoner en diagnose som bare du og jeg lider av?
Men det aller viktigste momentet i denne hypotetiske analogien min er den at; de såkalte normale menneskene som har blitt testet med mmpi i normeringsprosessen, har blitt testet under NORMALE OMSTENDIGHETER - I EN
"BEDRE FASE" - OG IKKE UNDER STRESS.
-Disse menneskene har ikke blitt testet med en reell trussel hengende over seg, om at noen vil / kan ta barna ifra deg dersom du ikke avgir riktig svar! -Mennesker som er under press og i en vanskelig livssituasjon, vil nødvendigvis måtte avgi svar som avspeiler den stressede livssituasjonen de er i - uten at det dermed er noe i veien med dem. Og under disse spesielle vilkårene, så vil ikke mmpi-testen under noen omstendigheter være i stand til å levere en troverdig
"personlighetsprofil". MEN HVEM ER DET SOM GIDDER Å ANSTRENGE SEG FOR Å UNDERSØKE DEN SAKEN, NÅR PERSONLIGHETSTESTING AV BARNEVERNETS KLIENTER IKKE ER UNDERKASTET NOEN FORM FOR KVALITETSSIKRING?
Kan mmpi-testens grundere dokumentere at den også tar hensyn til at mennesker som er i en vanskelig livssituasjon, ikke nødvendigvis trenger å være gal, men at det bare er snakk om en menneskelig overgangs
-”fase”? Eller vil mmpi-testens grundere hevde at disse forskjellene som jeg antyder, ligger innebygd i den delen av testen hvor den angir hvor dårlig / god du er til å mestre hverdagslig stress? -Og hva er forskjellen på det teoretiske stresset i testen og det stresset som du opplever i virkeligheten? Som for eksempel når du praktisk talt svever mellom liv og død - i en barnevernssak - og det store spørsmålet dreier seg om du får beholde barna dine eller ei?
OG HVORDAN I HULESTE KAN FOLK SOM SELV ALDRI HAR STÅTT ANSIKT TIL ANSIKT MED EN SLIK TILTALE, VÆRE I STAND TIL Å VURDERE HVILKE FØLELSESMESSIGE REAKSJONER SOM ER RIKTIG OG HVA SOM ER GALT?
Hvis jeg sier at jeg liker blått så vil psykologene kalle det for en benektelse, og samtidig påstå at jeg bare fortrenger det faktum at egentlig foretrekker grønt. Dersom jeg er nervøs, bekymret og anspent - så blir det tolket som om jeg er
"narsissistisk og manisk". Hvis jeg er rolig og avbalansert - så tolker mmpi-testen svaret dithen at jeg er uengasjert og
”bagatelliserende”, og har mangelfullt utviklede sjelsevner. Uansett hva jeg sier, så vil psykologen vri på det.
-Når det regner og blåser ute, så sier jeg "oisann, i dag er det sannelig friskt”, fordi at jeg vet at jeg må ut i ruskeværet for å lufte hunden. Hva er det som er så
"manisk" ved å gjøre det beste ut av et drittvær? Og hvorfor var det så om å gjøre for psykologen å avsløre mine dypeste hemmeligheter? "-MMPI kan gi kunnskap om pasienten man ellers ikke får" - og hva var altså vitsen med å utsette meg for denne testen når jeg ikke hadde status som Svein Magnar Hansens "pasient"? -Jo, det stod riktig nok oppført noe om min
"psykiske helse" i
"mandatet", men hvor har respekten for menneskerettighetsprinsippene tatt veien hen i humanitetens høyborg?
24 KRENKET BLUFERDIGHET. Å kle av et menneske med makt er nedverdigende og vanærende - noe jeg instinktivt ante på speidertreffet. Denne formen for besudling er en torturmetode som blir brukt i krig og fengsler. Når noen har sterke smerter eller lidelse, trenger de privatlivets beskyttelse. Det var avskyelig og frastøtende å se politiet jule opp Rodney King på tv. Barn som ser faren banke opp moren er også voldsofre. Alle voldsvitner er voldsofre. Slike overgrep blir ofte mørke hemmeligheter, John Bradshaw. Hva var det mmpi-testen var ute etter?
John Bradshaw forteller om en nedverdigende
"hendelse" på speidertreffet, og foruten mitt skjebnesvangre møte med barnevernet og psykologen, så har jeg ett til vanærende overgrep frisk i minne:
Det skjedde i 1ste klasse. Vi skulle til vår første legeundersøkelse i gymsalen på Skjold skole. I jentegarderoben hoppet og spratt vi forventningsfullt rundt-omkring som ville kaniner i bare trusen. Tilslutt ble jeg kalt inn til legen på
"et tilstøtende" rom. Legen var en gammel gråhåret mann, mens jeg var en typisk vimsete 8-åring som spurte og grov om all-verdens-ting og plukket på alt rundt meg. Plutselig fiket han til meg på kinnet, og mens han holdt meg hardt i armen sa han strengt: "-Stå i ro". Jeg ble så forskrekket at jeg tisset på meg. -Og så tok han ned trusen min og kikket på meg!
Fikk mmpi-testen med seg denne mørke hemmeligheten også, tror du? -Jeg turde jo selvfølelig ikke å fortelle det til noen. Jeg skammet meg sånn at jeg trodde at jeg skulle dø i flere uker etterpå.
Men hvorfor turde jeg ikke å fortelle noen om denne
"hendelsen", og ikke en gang til min egen mor? Var det fordi at jeg ikke følte meg trygg nok på henne, kanskje? Eller finnes det kanskje en annen årsak? John Bradshaw har et svar, han skriver: "Denne sjenansen eller beskjedenheten er vår medfødte måte å beskytte oss selv og våre indre grenser på. Den er grunnlagt for frihet, selvoppdagelse og selvrealisering. Silvan Tompkins, kanskje den ledende autoritet på temaet skam, har sagt: "I motsetning til alle andre påvirkninger er skam jegets erfaring av jeget." Skam er naturlig; det er det skamløse som er unaturlig, sosialt bestemt og tillært."
Når mmpi-testen påstår at den skal være i stand til å avsløre våre beskyttende hemmeligheter, så er det en opplagt krenkelse av vår menneskelige rett til FRIHET, SELVOPPDRAGELSE OG SELVREALISERING.
Og hva var det tiltalebestlutningen mot meg gikk ut på? Jo, det var nettopp den psykologen fikk
"mandat" av barnevernet til å "utrede" mot meg. -Og hva galt hadde jeg gjort som kvalifiserte meg til å bli gransket av ham som om jeg var en fullt utviklet drapsmann? Når jeg allerede hadde innrømmet mine feiltrinn? Hvor har "etikken og retningslinjene" i denne bransjen tatt veien hen?
Den nedverdigende
"hendelsen" fra 1ste klasse har i hvert fall medvirket til at jeg ikke eier respekt for leger
"i sin alminnelighet". Dette er også svaret på min krasse omtale av dem, se kap. 22 og 23. Men hvorfor syntes psykologen at det var så problematisk å spørre meg direkte ut om jeg kanskje hadde hatt noen negativ barndomsopplevelser i forbindelse med leger, siden jeg hadde en så kritisk holdning til dem? -Jeg ville jo gladelig ha fortalt ham om denne
"hendelsen", for det er mange herrens år siden den sluttet å eksistere som en mørk hemmelighet for min del.
Jeg vet jo det at en 8-åring ikke kan lastes for det som
"passerte". Men det er ingen tvil om at
"hendelsen" har vært med på å
"forme" mitt forhold til leger. -Jeg vil helst klare meg uten dem. Og for ettertiden skal jeg også klare meg helt fint uten assistanse av
"spesialister i klinisk psykologi" og deres hemmelighetsfulle torturmetoder. En frisør vet bedre...
25 TO SIDER AV HEMMELIGHOLDELSE. Jeg begynner denne boken med en drøfting av det private, for uten forståelse for dette begrepet kan du ikke forstå hemmeligholdelsens to sider. Den ene siden er privatlivet, eller den "naturlige hemmeligholdelsen;" den andre er det jeg kaller "mørk hemmeligholdelse", som er nødvendig i mangel av privatliv. Ved å starte med privatlivet vil jeg også bekjempe forestillingen om at all hemmeligholdelse er sykelig og at alle hemmeligheter må avdekkes. Jeg husker et tv-program jeg lagde sammen med Geraldo Rivera om incest, der jeg siterte et ordtak jeg ofte har hørt: "Familien er like syk som dens hemmeligheter." Dette trodde jeg lenge. Det er vanlig i vår kultur å tro det. Vi lever i en tid der åpenhet og rigid ærlighet er verdsatt, og hemmeligholdelse er en motsetning til disse to dyder. Men nå blir jeg uvel av slike absolutte sannheter. Hvis vi ser hemmeligholdelse som noe utelukkende negativt, forstår vi ikke at den også er en viktig del av privatlivet og friheten, John Bradshaw. Med dette sagt, anklager jeg herved barnevernet og psykologen for å ha krenket meg og min families naturlige rett til HEMMELIGHOLDELSE. Og akkurat hva jeg mener om disse avskyelige menneskene er heldigvis ingen hemmelighet…
26 LINDA LAI, FØRSTEAMANUENSIS. Kaller du deg en menneskekjenner når du plasserer folk i bås? Det kan koste deg jobben, samlivet og vennene, Linda Lai. Det er min venninne og min mor som forsyner meg med ukebladene, og i KK nr. 3 2000, fant jeg denne artikkelen om dommer og fordommer:
"Hvordan skal vi unngå å putte folk i bås? -Ved å bli mer bevisst på at vi i det hele tatt gjør det. Og i stedet for å forhaste oss med å bedømme etter førsteinntrykket, kan vi tenke videre. Kanskje gå bak ordene og prøve å finne ut hvorfor vedkommende tenker sånn. Tenk også over hvilken bås du ville ha plassert deg selv i. Og spør hvilken boks andre mennesker setter deg i. Du ville helt sikkert fått deg en overraskelse hvis du visste hvordan andre egentlig så på deg. Selvfølelse er også et viktig stikkord for hvordan vi bedømmer andre. Er den god, har vi lettere for å se positivt på mennesker. De verste kritikerne er ofte de som har det vanskelig med seg selv. Verden "der ute" er den samme uansett. Det er vi som velger hvordan vi skal se på den, og hvilke "briller" vi tar på oss. Når verden plutselig fortoner seg som en jammerdal fordi vi er i dårlig humør, sier det mye om hvor skjør dømmekraften vår er. Altså: Har du kranglet med kjæresten din om morgenen, kan det få fatale følger for den jobbsøkeren du skal intervjue om ettermiddagen. -Hvem er gode menneskekjennere? -Jeg kjenner bare to eller tre. Det som kjennetegner dem, er at de har en dyp og oppriktig interesse for mennesker. To av dem er faktisk psykologer. Men det holder ikke med fagkunnskaper når du skal til bunns i et annet menneske. Da må du også kombinere livserfaring med kjærlighet." Lesertips: Dømmekraft, Linda Lai.
Dette høres nesten for godt ut til å være sant; "to psykologer" som er "gode menneskekjennere"? Men allerede i innledningen sa jeg jo det at jeg deler psykologer inn i to BÅSER: -De FRISKE psykologene, og de som er skikkelig syke. Sånn sett er jeg normal. Og de aller fleste psykologer havner i den sistnevnte båsen. Dessverre så klarer ikke de friske psykologene heller å hamle opp med de syke psykologene - som ikke vet om at de er syke - fordi at de har papirene sine i orden - og fordi at de som sagt er i flertall
"innenfor det normale variasjonsområdet".
I denne min selvpåførte tvangsbiografi henviser jeg stadig vekk til en bråte med friske psykologer og annet sunt fagpersonell, og tydeligvis så må jo også Linda Lay sine to bekjente psykologer ha inngående kjenneskap til den husmorfilosofien som jeg svermer sånn for. Men "livserfaringen og kjærligheten" er jo som du sikkert allerede har
”observert”, dessverre totalt fraværende i psykolog Svein Magnar Hansens sakkyndige vurdering av meg. NÅR BLE HAN KJENT MED MEG, FORRESTEN?
Joda, han trengte seg riktignok innpå meg ved to anledninger og så har jeg jo vært til 3 timelange
"samtaler på hans kontor"... -Men, gir dette minimale tidsperspektivet ham tilstrekkelige "kunnskaper" for å kunne bedømme meg som person? Hvor god "menneskekjenner" er denne psykologen - "når han plasserer folk i bås" ved hjelp av en "teknisk dings"? -Jeg fikk meg i hvert fall en skikkelig "overraskelse" om hvordan han "egentlig så på meg"… Så, tviler du fremdeles på at resultatet av mmpi-testen
"har bidratt vesentlig" i den utformingen? -De kan neppe ha det godt med seg selv... les opp igjen hva Linda Lai skrev, hehe
27 ET COMPUTERPROGRAM. De er mer opptatt av utendørsaktiviteter som jakt, fiske og racerbiler. De er interessert i nyheter, været og sport, og bryr seg ikke om romantiske romaner og bøker om selvhjelp. De er mer interessert i "gjenstander" og "ting" enn i mennesker og følelser. Selv på Jorden i dag, mens kvinner fantaserer om romantikk, så fantaserer menn om kraftige biler, raske datamaskiner, mekanismer, dingser og en ny og bedre tekonlogi. Menn er opptatt av "ting" som kan hjelpe dem til å uttrykke makt gjennom å skape resultater og nå sine mål, John Gray. -Der har vi det! Og mmpi-testen er altså ikke noe annet enn atter en ny "dings", et leketøy, for de rasjonelle og målbevisste mannlige psykologene. Det er ikke mye følelser med i dette spiller her. -Og da "svikter fornuften", se kap. 25.
-Men for alt i verden, gå nå ikke hen og feiltolk min fremstilling av John Grays uttalelse som et bevis for at jeg hater
"menn i sin alminnelighet". For det gjør jeg ikke. Jeg liker at mannfolk er annerledes skapt enn meg og det er nettopp derfor de er så tiltrekkende. Men jeg tåler bare ikke at mannfolk behandler meg som en av dem. Jeg har som sagt ikke pikk, men det som har skjedd i mitt tilfelle, det er at Svein Magnar Hansen sykeliggjør mine naturlige feminine trekk. Attpåtil ved hjelp av en kald, manuell teknisk "dings",
"et computerprogram", - som ikke har den fjerneste greie på kvinnfolk og våre svingende følelser. Og det er diskriminerende. -Men den maskuline mmpi-testen har jo heller ikke vist seg å gjøre noen større lykke hos mannfolka! Så, hva skal den da være godt for da?
Vi vil ikke bli eksperimentert med mer nå lenger, av disse sadistiske psykologene og leketøyene deres. For vi er ingen "dingser" som trengs å "fikses" på - vi er mennesker - ikke "tekniske gjenstander". Vi har mye mer lyst at psykologene skal snakke sammen med oss. Men for noen av oss er det for sent allerede... -Ville du ha ansatt meg i firmaet ditt? Og hva tror du hadde skjedd hvis du fikk snusen i min diagnose?
Tror du at 100 000 tusen nordmenn syntes at det er så morsomt å søke på jobber hvor de nettopp ikke akkurat anonnserer etter de kvalifikasjonene som vi har blitt tvangsdiagnostisert til å innha? -Men hva tror du kommer til å skje hvis ca 50 000 tusen gjenlevende nordmenn går til kollektivt søksmål mot mmpi-testen, dens tolker og myndighetene?
Og hva er forresten målsetningen med denne testingen? -Å sykeliggjøre 200 000 tusen nordmenn innen år 2050? Sa jeg ikke nettopp det at MMPI-TESTEN UTVILSOMT ER DEN STØRSTE PSYKOLOGISKE SKANDALEN SIDEN LOBOTOMERINGENS GLANSDAGER?
Og kan det være at jeg glemte å nevne at mmpi-testens psykiske skader på forsøkskaninene er like invalidiserende som Thaldomid-ofrenes fysiske skader er? Kan ikke det ikke sammenlignes sier du? Til et slik svar har jeg dette å si: Bare kom litt nærmere, så skal jeg hviske deg noe rart i øret…
28 EN KJEMPETABBE. Hvis alt annet slår feil, kan du oppnå udødelighet ved å begå kjempetabber, John Kenneth Galbright. I de foregående kapitlene viste jeg deg hvordan psykolog Svein Magnar Hansen rotet det hele til for seg selv... -Og så gikk det helt gale da han forsøkte å gjengi min
"bakgrunn og oppvekst". Og tror du kanskje det at han rotet mindre da han lappet sammen denne
"diagnosen" på meg? Tror du at han klarte å motstå fristelsen til å smøre på noen overdrivelser hist og her? -Og det er nettopp denne diffuse "gråsonen" jeg vil gå nøyere etter i sømmene i denne oppsiktsvekkende 6 delen.
Og ps; husk å signere OPPROP MOT mmpi-testen!
Board index » ''DEN FEMTE STATSMAKT'' - BLOGGSEKSJON » >> Alt mulig om barnevernsovergrep » >> Bloggen til Mona Lygre
