It is currently Fri Mar 29, 2024 1:02 am



Post new topic Reply to topic  [ 2 posts ] 
Author Message
 Post subject: Kapittel nr. 21: En Dårlig Mor
PostPosted: Sun Sep 02, 2007 12:29 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Mon Aug 21, 2006 4:18 pm
Posts: 1851
Location: Bergen
Les om da vi var "inne i en bedre fase....", men pytt-pytt og synd for meg, for den slags sank jo likevel ikke inn i pannelappssynnapsen på psykologen.

21 En Dårlig Mor

1 Den sakkyndiges vurdering. 2 Skyt moren. 3 Dårlige boforhold. 4 Fintfolk. 5 Parasitter. 6 Tortur. 7 Gift. 8 Ny leilighet. 9 Dramatisk melding. 10 Syk. 11 Personlig vondt. 12 Iøynefallende oppdragermetoder. 13 Feilsteg. 14 Jo mer jeg ser. 15 Reklamen. 16 Blind lydighet. 17 Egne verdinormer. 18 En bedre fase.

1 DEN SAKKYNDIGES VURDERING AV MATS H. LYGRE AANONSEN, 8.5. wrote:
I min vurdering av Mats vektlegger jeg følgende :

a) Mor og hennes to sønner har hatt en svært belastet situasjon i hele Mats sitt første leveår. Det har vært flere meldinger vedrørende mors forvaltning og relasjon til Mats sin eldre bror Andreas, men det har også vært rapporter om svært dårlige boforhold.

b) Mor og barna fikk på våren 1999 ny leilighet, men dette forhindret ikke at det ble mye dramatikk i juni dette år, etter at Mats hadde vært syk over en lengre periode. Mor tilkalte da selv barnevernvakten med en svært dramatisk melding.

c) Gutten synes likevel å ha fulgt normalutvikling fysisk.

d) Det har ikke vært ny dramatikk eller sykdom i løpet av sakkyndighetsperioden, - fra juli til oktober, og tilsynelatende har familien nå vært inne i en bedre fase.

e) Mor bruker iøynefallende oppdragermetoder vedrørende mating og amming, og synes å ha lite selvkritikk i forhold til egne oppdragerstrategier. Jeg sammenholder dette med at hun synes å reflektere lite over hvorledes hennes egen fremtreden har påvirket hennes eldste sønn.

f) Det er derfor min vurdering at Mats er disponert for samme problematikk en har sett hos hans eldste bror Andreas, - med begrenset selvkontroll, uro, dårlig konsentrasjon, og tidvis utagering.

g) Mats sin far har motvillig erkjent farskapet, og har hatt et til tider anstrengt forhold til mor. Hans fremstilling overfor meg indikerer også at han har vært ansvarsfraskrivende, og svært usikker i sin farsrolle.

h) Han har imidlertid i løpet av sakkyndighetsarbeidet tatt en mer organisert besøksordning til sønnen. Jeg ser også noen signaler på at han muligens kan være på vei inn i en mer omfangsrik farsrolle og omsorgsrolle overfor gutten.

Før jeg vurderer ulike tiltak, ser jeg det nødvendig å gjennomgå Mona Lygre sin fremstilling til meg.


2 SKYT MOREN. Og det var nok kanskje akkurat det han skulle ha gjort da han hadde sjansen. Bare vi blir kvitt moren, så "vil situasjonen løse seg" mener psykolog Svein Magnar Hansen. Den løsningen "tilrår" han også for barnevernet. Den samme beskjeden fikk jeg også levert muntlig fra ham, se forrige kap. 20.31. Men hvordan skal psykologen kunne forsvare seg mot mine "beskyldninger som det er nærmest umulig å forsvare seg mot?" -For verken hunder eller vegger kan snakke. Men hvordan i huleste skal jeg kunne forsvare meg mot de beskyldningene som han fremsetter mot meg?

Det meste er sagt om det som psykologen fremholder her, men likevel er der et par små ting som jeg vil kommentere.

3 DÅRLIGE BOFORHOLD. Samtale mellom to edderkopper: -Men hvordan er det du ser ut? Du er jo helt avmagret. -Det er fordi jeg er altfor godhjertet av meg. Jeg klarer ikke å gjøre en flue fortred, BSV. Under punkt a), skriver psykologen at jeg har hatt "dårlige boforhold" og det er liksom "sammenfallende" med mine manglende evner til å dra omsorg for mine barn? -Ja, jeg hadde faktisk svært "dårlige boforhold" i forhold til norsk standard, men det var også noe som jeg oppdaget etter hvert.

Da jeg ble gravid sa husverten riktignok at leiligheten ikke egnet seg så godt for småbarn, men han sa ikke hvorfor. Han bare skakket på hodet. Leiligheten var grei nok for meg og Andreas, og husleien var helt perfekt. Verten og broren hans som bodde over oss, var svært hyggelig folk, så både jeg og Andreas trivdes godt, selv om jeg ikke planla å bli boende der for livstid. Jeg var bare lykkelig over å få tak over hodet, fordi at jeg ikke hadde all verdens penger å rutte og dessuten så var jeg ny-separert.

Men jeg kunne jo ikke lukte at leiligheten var et fast tilbakevendende oppholdssted for rotter. Jeg var heller ikke klar over at det snødde svarte hvetesnutebiller der hele sommerhalvåret og at de blant annet livnærte seg på rottelik. Vi flyttet inn i leiligheten den 1. juni -97, og da hadde jeg ingen ide om hvor kaldt det skulle bli å bo der om vinteren. Fordi at jeg ikke hadde gjort meg "egne erfaringer" med kjellerleiligheter uten varmekabler.

Når jeg tar "feil" så er jeg "ukritisk" i følge psykologen og dessuten så er jeg tilbakestående og det forklarer hvorfor jeg er så lettlurt. Og så har jeg altså ikke lov til å gjøre "egne erfaringer", for da sier han at jeg har så "dårlig impulskontroll". Og derfor så får jeg ikke lov til å ha barn. Også fordi at jeg alltid kommer i "sosiale vansker"; - og fordi at jeg ikke er intelligent nok til å skaffe meg en skikkelig utdannelse - så vil jeg for alltid forbli fattig og ende opp i "dårlige boforhold". Og jeg hadde ingen anelse om at det er straffbart i Norge i dag. Derfor er jeg også en kriminell person, som er for "syk" i hodet mitt til å ta vare på mine barn.

4 FINTFOLK. Suksess går ofte til hodet på folk. -Ja, men det synes best på magen, 2512. Kan vi akseptere at folk bor dårlig i Norge i dag? Uten at noen bryr seg? Mens vi sender milliarder av kroner til utviklingslandene for å bedre deres dårlige ”boforhold”? Mens enslige mødre blir kritisert for det samme forholdet her hjemme?

Jeg har aldri hørt at fattigfolk og flyktninger blir kritisert for sine elendige ”boforhold”. Selvfølgelig ikke, vi synes bare synd på dem og så sender vi av gårde noen millioner kroner for å lette på den dårlige samvittigheten. Men dette er bare et knep som vi benytter oss av for å kjøpe oss anerkjennelse, rettigheter og status i andre land. I retur krever vi at de skal "modellere" oss, vår moral og etikk. Og så skal de være snille mot oss for all evighet. Det kalles for utpressing: "Etter alt jeg/vi har gjort for deg/dere." -Å gi uten å forvente noe til gjengjeld derimot, er et helt annet spørsmål.

Men stakkars den jævelen som ikke klarer å skikke seg vel og bo godt i Norge. Spesielt hvis den det gjelder er en hvilken som helst enslig mor eller dersom hun tilfeldigvis skulle være ny-separert. For da er hun plutselig uansvarlig og "ukritisk i forhold til hvilke omsorgsbetingelser hun etablerer for barna sine". Og hun blir stemplet som en kriminell og utilregnelig person og straffes for det av de rettferdige moralistene.

Norske myndigheter liker visst ikke det at det finnes fattige folk her til lands. Vi blir sett på som parasitter. Som en pest og plage for de prektige moralistene, som vil at alle andre lands regjeringer skal tro at Norge er et mønsterland til etterfølgelse av de andre.

Den norske regjeringen nyter stor troverdighet, makt og innflytelse overfor andre lands regjeringer, fordi at de har kjøpt det norske imaget om at nordmennene er så snille og rettferdige. I Norge finnes det ingen problemer, ingen "sosiale vansker", ingen kriminelle, ingen fattige og heller ingen "tullinger". -Jeg ødelegger Norges gode navn og rykte, for Norge er nemlig et sunt og godt land med friske folk og en gavmild regjering. -Norge er et fint land med sosiale rettigheter, fritt for slaveri og undertrykkelse. -Norge er et fremgangsland som alle andre land bør se opp til og rette seg etter. Og så har vi verdens flotteste fjell og fjorder, og demokrati, og likestilling for alle! Tror du ja?

5 PARASITTER. Et monster var i butikken og bad om en flaske rottegift. -Vår så god, sa ekspeditøren. -Vil du drikke den her, eller skal jeg pakke den inn? BSV. Da rottene meldte sin ankomst, holdt jeg på til å dåne. Det var makabert, fordi at jeg gikk gravid med Mats. Inni magen min kravlet Mats rundt - mens rottene kravlet vilt inne i veggene. Hvor hadde det humanitære fintfolket i Norge blitt av nå da? Og det offentlige ”hjelpeapparatet”? Vel, det var akkurat det jeg forsøkte å forklare i kap. 4.14; om de populære køene på boligkontoret.

Fintfolket sto jo bare på utstilling og glodde på meg med saueblikket sitt. Og rottene var bare småtterier i forhold til det velfødde monsteret som barnevernet slapp ut av hullet sitt. -Jo, jeg savner på mange måter det trekkfulle teltet mitt, rotter eller ikke, for da hadde jeg i det minste barna mine rundt meg...

6 TORTUR, MAKTMISBRUK OG KORRUPSJON. Jeg er lei av å beskatte fattige mennesker i vårt rike land og sende pengene til de rike i de fattige land, Jimmy Carter. -Velferdsstaten vår har også råd til omfattende reformer på boligsektoren. Å gi enslige mødre skikkelige boliger å bo i, er et must, dersom vi i fremtiden ikke har lyst til at utenlandske tv-selskaper skal avsløre at vi også har slumkvarterer som vi skjuler for fiffen. Den fysiske og følelsesmessige torturen som jeg var utsatt for, levner oss ingen tvil: Det er myndighetene sin oppgave å hjelpe sine egne som ikke klarer seg selv, og de kan begynne oppreisningen med å bygge representative boliger for enslige mødre, inklusiv i bystrøkene. For eksempel så blir jeg og barna mine presset ut av Bergen, fordi at vi ikke har råd til å bo i her, på grunn av de høye husleiene som regjerer på det private boligmarkedet. Vel, vi kunne jo flyttet ut på den romantiske landsbygden, men så ville jo det også vært gale i henhold til psykologen som kritiserer meg for å styre på med et vilt sirkusliv!

Men hvordan hadde du tenkt deg at en syk, enslig mor med en liten baby skulle kunne klare seg aleine langt ute på landet, når hun ikke blir støttet av hjelpsomme mannfolk og heller ikke har penger nok til å disponerer egen bil? -Er du klar over hvor langt det er å gå til butikken? Noen vil kanskje si at når de klarte før i tiden - så må jo det gå ann nå også... -Ja det stemmer, men så ble jo også bare noen og 40 år den gangen. Slutt å kødde med meg, det bor jo også folk og små barn i kloakken...

Det er ikke pengene det kommer ann på, men viljen. For å bevise myndighetenes "blindhet", viser jeg til dette innlegget fra BT, fredag 17. mars 00: "Tortur, maktmisbruk og korrupsjon hører til hverdagen i de palestinske selvstyreområdene. Norge opprettholder milliardbistand til tross for avsløringene." -Det finnes mer enn nok penger i systemet. Som staten også sløser bort på seg selv. "Stortingspolitikerne velter seg i frynsegoder" stod det skrevet med fete bokstaver i VG i dag, mandag den 5. november. 2001. Og barnevernet sløser vekk penger på sitt unødvendige maktmisbruk, til politibeskyttelse og diverse andre meningsløse vedtak. -Som ikke tjener den saken som de så beviselig brenner for.

7 GIFT. Psykologi er like unødvendig som bruksanvisning for gift, Karl Kraus. Når ble det besparende å bevare et problem? Er det så mye viktigere å bruke folkets penger på sine egne frynsegoder og på utenrikspolitikken fremfor landets egne innbyggere? Er det så mye viktigere å bruke pengene på å sende flotte delegasjoner til utlandet? -Hvorfor er det så dritviktig å imponere presidenten i USA? Hvorfor er det så viktig for oss å fremstå som et pent og pyntelig land? Lider hele regjeringen vår av anerkjennelses-"forstyrrelser" mon tro?

Å bruke store pengesummer for å fø på "overvektige" psykologer for å bli kvitt parasittene, ja se det har jo myndighetene i hver fall råd til... -Siden de ikke klarer å sulte ihjel enslige mødre, så betaler de heller en psykolog som kan ta dem på lovlig vis. Se kap. 10. 13; enslige mødre dør tidligere, og 10.14; stigende statistikk, og kap. 9; For Et Sirkus.

Fra VG heter det videre vedrørende stortingsrepresentantene: "-Flere av våre goder gjør oss i stand til å gjøre en bedre jobb, sier odelstingspresident Ågot Valle (SV)." -Åja? Har ikke sett noe til det... "-Slo det dem ikke" at enslige mødre også kan "gjøre en bedre jobb", dersom de får "flere goder" som for eksempel bedre "boforhold"? -Min ”konklusjon” er som følgende: Det er livsfarlig å være fattig og enslig mor i Norge i dag, for disse skadelige parasittene skal utryddes for enhver pris, på samme måte som rotter.

8 NY LEILIGHET. En tigger ringte på et hus hvor døra ble åpnet av en temmelig omfangsrik dame. -Unnskyld at jeg forstyrrer, men jeg har ikke smakt mat på en uke! -Du verden, utbrøt damen, -jeg skulle ønske jeg hadde din viljestyrke, BSV. Psykologen skriver: "Den nye leiligheten ikke kunne forhindre at det ble mye dramatikk i juni." Selvfølgelig ikke. En ny leilighet kan ikke erstatte en ”ansvarsfraskrivende” far! Dessuten: Leiligheter kan ikke kurere forkjølelser. Heller ikke influensa, eller øre- og halsbetennelser. Men, den nye leiligheten forhindret nye sykehusinnleggelser for meg, så lenge det varte, fordi at jeg kunne slappe av og slipper å slite meg ihjel for å gjøre daglige gjøremål. Jeg fryser ikke lenger og gruer meg heller ikke for å vaske klær og å gå på do...

9 DRAMATISK MELDING. Jeg beklager å måtte meddele Dem at De har fått i Dem en livsfarlig gift. -Herregud doktor, kan det være suppen som min kone laget til meg? -Vanskelig å si, vi får nok ikke vite svaret på det før etter obduksjonen, 2077. Svein Magnar Hansen var ikke tilstede da jeg tilkalte barnevernvakten, så han kan ikke uttale seg om det skjedde vedrørende det som han kaller for "en svært dramatisk melding". Og han vet heller ikke at jeg smurte tjukt på da jeg ringte. Men han selv velger å overdramatisere den "meldingen" som jeg gav til barnevernvakten. Det var da som bare pokker å - at DET VAR DA DE FØRST VAR I STAND TIL Å REAGERE PÅ MITT ROP OM Å FÅ HJELP. Jeg smurte tjukt på da jeg ringte, med vitende vilje, fordi at ingenting annet hadde virket... -På lik linje med Lars og Per Helge, så var jeg nødt "til å vekke" dem også. -Ja, de måtte "hales igang" på samme måte.

Jeg beklaget meg ikke over den nye leiligheten min, men over at jeg ikke hadde overskudd til å stelle den i tillegg til barna. Det hadde jeg fått tid til dersom Per Helge hadde stilt litt mer opp for sin sønn. Dessuten, så var jeg utslitt og syk, av sykdommer og alskens annet mas og totalt meningsløse ”ansvarsgruppemøter”. Og så var jeg lei meg, fordi at Per Helge ikke brydde seg om Mats og om hvordan vi hadde det. Hvis jeg skriver at han ikke brydde seg om meg først, så blir jeg oppfattet som "narsissistisk", og dersom jeg skriver at han ikke brydde seg om meg sist, så vil det bli tolket som om at jeg skjuler "meg selv" bak Mats, og bruker ham som et forsvar for å trekke oppmerksomheten til meg selv. -Uansett hva jeg enn gjør, så vil psykologene forsøke å misforstå det. En gang til: Jeg var syk fordi at jeg var overlatt til meg selv med et lite barn som ingen brydde seg om. Jeg hadde jo selvfølgelig overlevd å bli overlatt til meg selv, men det hadde ikke vært godt for Mats å bli overlatt til seg selv - av sin far. Vi ble syke av det begge to:

10 SYK. Doktor, alle overser meg! -Neste! BSV. Jeg hadde gransket John Bradshaw sin bok lenge før jeg fikk Mats. Og da Andreas begynte å lage spetakkel på skolen, skjønte jeg hva som foregikk med en gang. Da Mats ble syk, skjønte jeg også hva som var i ferd med å skje. Og jeg ble enda mer nervøs av den grunn. For forholdet mellom meg og Per Helge var ”helt på trynet”. Pussig nok, så skriver psykologen følgende i pkt. b), d) og h): "Mor og barna fikk på våren 1999 ny leilighet, men dette forhindret ikke at det ble mye dramatikk i juni dette år, etter at Mats hadde vært syk over en lengre periode. Det har ikke vært ny dramatikk eller sykdom i løpet av sakkyndighetsperioden, - fra juli til oktober, og tilsynelatende har familien nå vært inne i en bedre fase. Han (Per Helge) har imidlertid i løpet av sakkyndighetsarbeidet tatt en mer organisert besøksordning til sønnen." -Og denne "observasjonen" bekrefter Dr. Murray Bowen sin teori om PROBLEMBARNET, se kap. 16.24. DEN ENESTE KUREN SOM KUNNE KURERE OSS FOR VÅRE SYKDOMMER - VAR FARENS TILSTEDEVÆRELSE. Dersom det ikke fantes en kur for oss, så skulle jo tilstanden vår fremdeles vært beskrevet som under punkt a)!

Dersom jeg sier at jeg trengte "avlastning", så hører altså menn i stedet for ordet "svak." Fordi at mannfolk ser på seg selv som "sterke", og det å trenge hjelp og "avlastning" er et tydelig "svakhetstegn" i deres mannsverden. Den eneste måten kvinner kan "vekke" mannfolkene til live igjen - slik at de detter ut av det objektive stå-stille-”spillet” - det er ved å gi dem et lite "sjokk". -Og det er lett å se, for Per Helge fikk nemlig "sjokk", over hva ”jeg hadde gjort”, og Svein Magnar Hansen fikk også "sjokk" da jeg var nødt til å ”reagere kraftig”.

I følge dem, så skulle jeg latt være å gjort noe som helst, fordi at det er min plikt å være "snill pike" og ta hensyn til deres skjøre følelser? He? -Gå ”hjem til mamma" og grin du din pingle, sier jeg bare. Og apropos de skjøre følelsene deres, her følger enda et glimrende eksempel:

11 PERSONLIG VONDT. Hadde det ikke vært deilig om utpresserne var like oppmerksomme på våre følelser som de vil at vi skal være på deres? Susan Forward. Det er ingen som lurer på hvordan jeg har det, men jeg har ”beskrevet” det også, i kap.17. -Ingen synes synd på meg, fordi at jeg har jo sånne forferdelige "narsissistiske forstyrrelser". Når et barn dør, kan folk snakke om hva de føler til hvem som helst, men der finnes ingen steder hvor jeg kan lesse av meg om min sorg. -Fordi at det er jo noe i veien med meg. Derfor har jeg blitt en kløpper i å lyve for andre. Jeg skjuler og dekker over det som skjedde, mens jeg tar meg selv i nakken og skvadrer videre: "Det gikk greit å gi fra meg Mats, bla bla. Men, dersom det hadde vært Andreas, min førstefødte, så hadde jeg ikke klart det." Osv. Og folk stusser ikke, de tror meg. Men jeg bærer på et stort, svart, tomt hull inne i meg...

Per Helge sier så overbevisende: "Aanonsen kom også inn på at han fant at han ofte satt og forsvarte Mona Lygre, ut fra en overbevisning om at hun ville bedre seg. Han sier at det ville gjøre ham personlig vondt, om hun ikke skulle få ha barna." -At "det ville gjøre ham personlig vondt" er jo ingen bombe. Alt dreier seg jo bare om hans følelser. Og det er jo noe som Svein Magnar Hansen tydeligvis også kan identifisere seg med...

Svein Magnar Hansen synes synd på Per Helge, og han har ingen problemer med å forstå ham, mens han bagatelliserer de problemene som jeg hadde i forbindelse med Per Helge sin "ansvarsfraskrivelse". Han klarer å likevel å klore ned at de "ansvarsfraskrivende fedrene har bidratt vesentlig" til min vanskelige situasjon, men der slutter og all forståelsen. Psykologen er fullstendig blottet for samkjensle for "kvinner i sin alminnelighet". Selv om han "noterer seg" et: "Jeg oppfatter Per Helge Aanonsen som ansvarsfraskrivende overfor sønnen" - "2000" tusen ganger - så fatter han ikke likevel ikke hva det innebærte for meg å bli tvunget til å gi ifra meg min elskede lille sønn. Men som kjent, så er jo ikke corpus callosummen så godt utviklet hos menn som den er hos kvinner, og derfor så har Svein Magnar og Per Helge så store problemer med å forstå seg på kvinner. Og bare det mangelfulle aspektet kaller jeg for ”DRAMATISK” – spesielt når slike ukyndige mannfolk får gå løs på kvinner og barn med sine "ukritiske vurderinger".

Det er ikke mange som har ofret barna noen tanker i dette "spillet". Det beste hadde jo vært å fått meg avlivet, da... For mine barna hadde jo vært better off uten meg. At barna har følelser for begge foreldrene sine, tja, se det spiller jo for øvrig ingen rolle for psykologen og barnevernet.

12 IØYNEFALLENDE OPPDRAGERMETODER. Sersjanten: Hva ville du gjøre hvis det ble krig og du fikk ordre om å gjøre jernbanen ubrukelig for fienden? Rekrutten: -Brenne alle billettene, sersjant! BSV. Nå har jeg skrevet så mye om psykologen sine problemer, at jeg begynner å bli lei av hans gjentagelsestvang. Han gjentar seg selv til det kjedelige, for å trøtte ut leseren, slik han han / hun tilslutt vil gi etter for hans vilje. -Det er noe i veien med moren, og det bør du også få inn i hodet ditt nå etter hvert.

Og nå begynner han å slippe opp for argumenter, pkt. e): "Mor bruker iøynefallende oppdragermetoder vedrørende mating og amming, og synes å ha lite selvkritikk i forhold til egne oppdragerstrategier. Jeg sammenholder dette med at hun synes å reflektere lite over hvorledes hennes egen fremtreden har påvirket hennes eldste sønn." -Enten er jeg bare en god skuespiller, eller så er jeg bare veldig flink til å skrive for meg. Men jeg tror neppe at det er tilfellet. Jeg hadde aldri i livet giddet å spandere så mange penger på de bøkene som jeg har nevnt, dersom jeg ikke også var interessert i å lese dem og å gjøre noe med den saken.

Jeg vil si at de holdningene som psykologen representerer, er farlig for våre barn og deres framtid. Hvis vi skal oppdra barna etter psykologen sitt hode, som tamme fugler, så har barna ingenting i framtiden å gjøre. De eneste barna som kommer til å passe inn der er - psykologene sine barn i - følge med sine foreldre. Josh Billings sa: "Man kan kjøpe en ganske bra hund for penger, men ikke få den til å logre." Han var inne på noe der, for det er ikke sikkert at barna våre kommer til å logre like mye av den begrensede arven som vi etterlater oss.

Hvis du nå går tilbake til kap. 16, The Missing Link, og leser, så ser du jo det at jeg minner mer og mer om denne ”akkurat passe dårlige moren” som Simon Wilkinson ”beskriver”. Og spør du meg, så har han i hvert fall en "iøynefallende oppdragelsesmetode". Og den der regntøy-debatten har jeg og Andreas også hatt… Men dersom du vil lære deg noen nye triks, så må du også være villig til å ta feil en gang i blant.

13 FEILSTEG. Hva trenger man når man vil ha suksess? Uvitenhet og selvtillit, Mark Twain. -Og ironisk nok, så er det nettopp derfor Svein Magnar Hansen også hittil har hatt så stor fremgang!

Hvis ikke vi voksne og barna våre ikke får lov til å ta feil, så kommer verden til å stoppe opp - på en måte... For hvis det ikke er lov til å ta feil, og hvis resultatet alltid skal være like forutsigbart, så kan vi bare legge ned all forskningsvirksomhet, ja faktisk hele livet. Det kommer til å bli altfor kjedelig. Hvis psykologen absolutt bare vil spise grøt for resten av livet sitt, så er det i orden for meg. Men de tennene som jeg har igjen, de vil jeg bruke til å tygge maten min med selv!

Verden kommer til å gå rett i dass dersom psykologene får viljen sin. For da er det jo ingen som kan stå der og fortelle barna hva de skal tenke og hvordan de skal oppføre seg. -Fordi at foreldrene deres ikke har fått lov til å oppmuntre barna til å tenke selv. Foreldrene deres igjen kan jo heller ingenting, fordi at de ikke har fått lov til å høste av sine "egne erfaringer".

Psykologen glemmer det faktum at mine barn skal vokse opp i en annen tidsalder enn den som han lever i nå. Evne til nytenkning blir den viktigste egenskapen for mennesket i framtiden. Og for å kunne være nyskapende, trenger vi fantasi, oppfinnsomhet, mangfold og frihet. Og all verdens fremgang skyldes tusenvis av feilgrep som tilslutt har forvandlet seg og blitt til en vakker perle.

Og det er en meget stor forskjell på meg og psykolog Svein Magnar Hansen: Hans lære avler hermetikk, mens jeg avler boksåpnere. Og triumferende nok, så kommer ikke Andreas og Mats til å være det minste interessert det dogmatiske "inntrykket" til den gamle psykologen. For min barn har nemlig arvet mine "iønefallende"-gener, og de er, sagt med psykologen sine egne ord: "Lite tilgjengelig for psykoterapi."

14 JO MER JEG SER AV FOLK, jo bedre liker jeg hunder, skal en eller annen grinebiter ha sagt. Men hvis du har vanskelig for å komme ut av det med andre mennesker, kan løsningen på problemet være at du kjøper deg en hund. Hunden er som kjent menneskets beste venn, og britiske psykologer har funnet ut at en hund er det ideelle samtaleemne for folk som ellers ikke helt vet hva de skal snakke om. For når praten går om hunder, forsvinner alle påtrengende sosiale skiller, sier psykologene, BT, fredag, den 2. mars 2000. -Og den grinebiteren heter for øvrig Alphonse de Lamartine. Men, denne uttalelsen er vel et tydelig tegn på at det må være noe i veien med meg? Selvfølgelig er det ikke det, uttalelsen kommer fra noen friske psykologer, som helt sikkert har har og har hatt hund, og ikke fra en ”grinebiter” som ikke har greie på hunder, som sitter mutters alene på sitt kontor og anter seg frem til de resultatene som hans pengetransaksjoner er best tjent med.

Fra folk som ikke har greie på hunder, får jeg ofte høre kommentaren om at "hunden din passer godt på deg, ja-ja…" Men for å unngå å havne opp i diskusjoner med kverulerende folk, bare svarer jeg "ja-da, det har du rett i". Men det er ikke sannheten. Jeg har hund, fordi at det er jeg som skal passe på den. -Dersom jeg hadde hatt hund fordi at den skal passe på meg, så hadde ikke "den hunden" vært til å være i samme hus med. Så, derfor er det min oppgave å passer på hunden. Og når Nala er usikker, så oppsøker hun meg for å få beskyttelse.

Akkurat det samme forholdet har jeg til mine barn. Men det er likevel en meget stor forskjell på hvordan man oppdrar hunder og barn; JEG OPPMUNTRER IKKE HUNDEN MIN TIL Å TA SELVSTENDIGE AVGJØRELSER - MEN DET GJØR JEG MED BARNA!

Derfor er det stor forskjell på å oppdra barn og hunder. Men psykologen skjønner ikke hvordan jeg klarer det kunststykket - å se forskjellen - men det er fordi at han ikke har så god connection mellom de to hjernehalvdelene sine, som sagt. Svaret ligger i forbindelsesleddet mellom hjernehalvdelene, det heter CORPUS CALLOSUM. Den er nemlig mye tjukkere hos kvinner enn hos menn. Og derfor klarer kvinner å gjøre flere ting på en gang. Og flere utfyllende opplysninger vedrørende dette poenget finner du i kap. 28.18.

Psykologen skjønner mindre, fordi at han ikke er "spesialist" i barnepsykologi og fordi at det er over 20 år siden sist han var med på å oppdra småbarn. Og han skjønner enda mindre enn det, fordi at tidene har forandret seg og fordi at han har vært en maskulin far og ikke en feminin mor. -Derfor kan han ikke skjønne noe annet enn at jeg er en typisk dårlig mor.

15 REKLAMEN. En amerikansk turist kommer inn i en norsk fruktbutikk, tar opp en melon og spør: -Er dette virkelig den største dere har? -Ikke ta på druene våre, svarer ekspeditøren, BSV. -Og Andreas har vært enestående mot Nala. Han har aldri terget og plaget henne, fordi at han ikke er slik, og sånn er faktisk ikke jeg heller. Både hunder og mennesker skal respekteres. Så det er vel kanskje derfor jeg har fått en sånn snill og rar hund. Og ja, jeg har hørt det sagt uttallige ganger: "For en snill hund du har", og "så veloppdragen." Da svarer jeg: "Å synes du virkelig det? Tusen takk skal du ha for det!" Noen andre folk spør meg om jeg har hørt det før, og til det svarer jeg bekreftende: "-Ja, men jeg synes at det er så uhøflig å stå her og skryte av min egen hund." Men, dersom jeg hadde vært en mann, så hadde det ikke vært det minste ubehagelig for meg å stå der og skryte, verken av mine barn eller av hunden min! -Men dersom jeg hadde "markedsført" meg selv på denne ”hemningsløse” måten overfor kvinner, så hadde jeg oppfattet som selvgod og egoistisk. Men i dette tilfellet er jeg faktisk tvunget til å gjøre det - for ellers så tror jo psykologen det at jeg har like lite peiling på barn og hunder som han selv har.

16 BLIND LYDIGHET. Et av de beste eksemplene på blind underkastelse av reglene - uansett hvor tåpelige de kan være - finner vi i det militære. En av mine kolleger forteller om denne lydighetsmentaliteten. Da han var stasjonert på Guam i det sørlige Stillehavet, slo det ham hvor villige mange menige soldater var til å etterfølge regler som åpenbart var meningsløse. Det var satt opp et tak med røde benker under, hvor offiserene kunne sitte og se på friluftskinoforestillingene. Under midnattsforestillingen var det aldri noen offiserer til stede. Offiserene hadde da utpekt en soldat til å passe på at ingen satt på de røde benkene. Hver kveld kunne man se en flokk soldater som satt i regnet, mens en av deres egne sto vakt ved de røde benkene for å sørge for at regelen ble fulgt. Da min kollega spurte hvorfor de praktiserte noe så meningsløst, fikk han standardsvaret: "Det er ikke jeg som bestemmer reglene. Jeg sørger bare for at de blir praktisert." Herman Hesse skrev i "Demian": De som er for late og makelige til å tenke selvstendig og bruke sin egen dømmekraft, adlyder lovene. Andre føler en lov i sitt indre. For dem er det forbudt som ethvert rettskaffent menneske gjør hver dag, og de tillater seg andre ting som de fleste ser ned på. Ethvert menneske må stå på egne bein." Hvis du all-tid må følge alle regler, kommer du til å leve et liv i følelsesmessig trelldom. Men vår kultur lærer at det er stygt å være ulydig, at man ikke bør gjøre noe som er i strid med reglene. Det er viktig at du selv bedømmer hvilke regler som har mening og som er nødvendige for å bevare ro og orden, og hvilke regler som kan brytes ned uten at det går ut over hverken deg eller andre. Det er ingen mening i å gjøre opprør bare for opprørets skyld, men det gir stor belønning å være deg selv og leve etter dine egne verdinormer, Wayne W. Dyer.

17 EGNE VERDINORMER. En snekkermester sto og så på at den nye læregutten slo inn spiker. -Du snekrer jo som et lyn, sa snekkeren. -Synes du virkelig at jeg er så rask? sa læregutten stolt. -Nei, men du treffer sjelden to ganger på samme sted, BSV. Alle de andre mener bestemt at jeg gir Andreas "voksenroller". Og de er "skråsikker" på at jeg kommer til å gjøre akkurat det samme med Mats. Det stemmer det. Mats får lov til å holde båndet til hunden, og så får han lov til å spise på sin egen måte. Derfor bruker jeg "iøynefallende oppdragermetoder vedrørende mating og amming". Og derfor "synes hun å ha lite selvkritikk i forhold til egne oppdragerstrategier". Jeg gir barna mine oppgaver som jeg mener at de skal kunne klare å mestre selv, slik at de skal få selvtillit. Og jeg vil at de skal lære seg å tenke selv og danne seg selvstendige meninger. Det spiller ingen rolle om de ikke mener akkurat det samme som meg, men hvis de mener noe annet, så er det absolutt et sunnhetstrekk!

Men alle de andre vil vist nok det at jeg skal oppdra mine barn slik som jeg oppdrar hunden. Og så skal jeg trene dem opp til å underkaste seg "lederen", slik at de blir like snille og føyelige som hunden? -Men hvem skal "passe på" barna da, når de blir store? Kanskje psykologen har lyst til å gå rundt og leie på dem, og fortelle dem hva de skal tenke og gjøre? Det er jo akkurat nøyaktig det samme psykologen forventer av meg. Men siden jeg ikke var like snill og føyelig som et lite lam, så gikk han inn for å straffe meg fordi at han "tror" at jeg ikke er i stand til å oppdra mine barn på en forsvarlig måte. Og dessuten så fikk psykologen det jo også for seg at hunden min heller ikke eier folkeskikk, og det trekker jo selvfølgelig også ned han helhets-”vurdering” av meg som mor og ”oppdrager” til mine to sønner.

Hvis du husker tilbake, så lesset Andreas av seg om hvor flink han var til å smøre "nistepakken" sin. -Den samtalen var jo faktisk helt perfekt for meg, når jeg skulle sortere ut forskjellen mellom fleip og fakta. Men hva skriver psykologen om Andreas den gang? "Andreas hadde for øvrig ikke spesielle vansker med å snakke om sin situasjon, og han var raskt fortrolig i samtalen." -Hvordan henger denne "observasjonen" sammen med beskyldningene om "at hun synes å reflektere lite over hvorledes hennes egen fremtreden har påvirket hennes eldste sønn"?

Mitt største ønsker er å få "oppviglerske" unger, som stoler på seg selv og blåser en lang marsj i sånne stivsinnede holdninger som psykologen og barnevernet gir uttrykk for. -Og de taktene har Andreas allerede gitt oss en aldri så liten demonstrasjon på... -Og det er jeg veldig stolt over!

18 EN BEDRE FASE. En tykk mann ble kjørt ned av en gutt på moped. -Hvorfor kjørte du ikke rundt meg? -Jeg var redd jeg ikke hadde bensin nok, svarte gutten, BSV. Du all verden, jeg trodde ikke at det var noe som het "faser" i psykologien. Jeg trodde at allting dreiet seg om permanente tilstander, og ikke situasjoner som skifter og forandrer seg... -Det skjønner jo ikke jeg, og det er sikkert derfor jeg har "personlighetsforstyrrelser". Men plutselig så er vi altså "inne i en bedre fase"? Går det altså ann? Jo, fordi at Per Helge "har imidlertid i løpet av sakkyndighetsarbeidet tatt en mer organisert besøksording til sønnen". -Jeg fikk jo det akkurat sånn som jeg ville ha det. Og normalisert familien min, ved at Per Helge tok sin del av ansvaret. -OG NÅR VI ENDELIG HAR DET NORMALT, OG KOSER OSS OG HAR DET FINT SAMMEN, SÅ KALLER DEN SAKKYNDIGE PSYKOLOGEN DENNE SITUASJONEN BARE FOR EN "BEDRE FASE"? GÅR DET VIRKELIG ANN Å VÆRE SÅ DUM?

Da Svein Magnar Hansen "konkluderte" med at Per Helge "muligens kan være på vei inn i en mer omfangsrik farsrolle"gjettet han heldigvis riktig. Jeg mente for øvrig akkurat det samme. Det var nettopp derfor jeg stod sånn på hode for å få ham til å være med på å delta. Dersom jeg mente at han ikke hadde disse kvalifikasjonene, så hadde jo ikke barnevernet hørt noe fra min kant. For da hadde jeg bare vært lykkelig og glad for å være kvitt ham. Og jeg gjentok meg selv flere ganger at "det er Mats som skal lære deg hvordan du skal bli en god far", hver gang han knirket på at han ikke kunne ditten og datten.

I motsetning til Per Helge som gikk rundt og slengte drit om meg til vennene sine, så trakk jeg ut den kontakten. Fordi at jeg ikke ville belaste dem unødvendig med den skittslengningen. Jeg søkte hjelp hos såkalte ”spesialister” for å få den biten på plass. Jeg gikk også rundt og skjulte hvor dårlig det sto til med meg på denne måten: "-Jeg har nese for gode fedre" sa jeg, mens jeg inderlig håpte på at den negative tendensen ville snu seg. Dette tilfellet fortalte jeg også om i kap. 19.38.

Men den fantastiske sakkyndige psykologen som barnevernet hyrte, var jo ikke interessert i å lytte med det øret. Han hørte bare det som han selv ville høre, og det som han selv mente var nødvendig for ham å høre, slik at han i ettertid kunne imponere oppdragsgiverne sine med en overbevisende biografi om mitt liv. Hvem-som-helst kan dikte seg frem til de skjønneste historier, men boken om mitt liv, se den er det bare jeg selv som kan skrive. Og mine følelser er det bare jeg som kjenner til. Verken den sakkyndige psykologen eller mmpi-testen har den fjerneste peilingen på det. Og den floppen skal du få høre mer om, når psykologen legger ut om CV-en min i det neste kapittelet. Men det spiller jo som sagt ingen rolle for ham om den er riktig eller galt nedskrevet: FØLELSESMESSIGE RESULTATER TELLER IKKE - FOR DET ER SÅ VANSKELIG Å FÅ DEM INN PÅ KONTOEN.

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!


Last edited by Mona Lygre on Sat Nov 01, 2008 9:55 pm, edited 1 time in total.

Top
 Profile  
 
 Post subject: Tid går ikke
PostPosted: Sun Sep 02, 2007 1:14 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Mon Aug 21, 2006 4:18 pm
Posts: 1851
Location: Bergen
Tid går ikke, den kommer.... :D

Barnevernet plager også livet av den samiske befolkningen, bare så du vet det, på nøyaktig den samme måten som vist i mitt eksempel.

Og de "syke" psykologene har fritt spillerom med sine "helt bak mål-vurderinger".

For en tid siden fikk jeg tilsendt denne fine artikkelen av Nina:

Dagens Medisin. Uavhengig nyhetsavis for helsevesenet wrote:
[url=http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2003/10/23/samiske-barn-har-f-rre-regl/]Samiske barn har færre regler

Samiske barn oppdras med større frihet og færre regler enn norske barn. Oppdragelsen har likevel ingen innvirkning på omfanget av adferdsproblemer.
[/url]


Du snakker meg om "iøynefallende oppdragermetoder..", men, spør du meg, så er psykolog Svein Magnar Hansens viten foreldet, og jeg tror neppe at det går ann å oppdatere ham.

Barna mine har til en orientering selvfølgelig fått lov til å hoppe så mye de bare orker og vil i sofaen, ja, de har ommøblert kåken min nøyaktig "2000" ganger.

Disse mine såkalte "iøynefallende oppdragermetoder.." har dermed alledeles ikke noe som helst med eventuelle adferdsproblemer å bestille, om guttene mine så skulle utvikle det seinere i livet. Og opplysningene i denne artikkelen skulle være et fullgodt bevis nok for det.

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 2 posts ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 5 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]