Et ille kapittel med mange frekke beskyldninger, les om "aggresjonspsykose" og det som verre er. Men jeg kan bite ifra meg, med nebb og klør, som du ser.
Det som står gjengitt her, burde selvfølgelig aldri vært publisert, men det må bare bli sånn, slik at du kan få se sammenhengen, og se hvordan disse pompøse psykologene faiker diagnoser på fullt ut normalt fungerende mennesker.
18 En Helt
Hemmelige tanker og følelser. 12 Hemmelig sinne. 13 Grise i seg maten. 14 Oppskriften. 15 Forskriftsmessig bordskikk. 16 Døgnrytmen. 17 Amme-eksperten. 18 En særegen person. 19 En student. 20 Anna Granberg. 21 Mars i Vekten. 22 Aggresjons-psykose. 23 Merkur opposisjon Uranus. 24 Mor slår. 25 To tannhjul. 26 En eksplosiv stemning. 27 Barne-tv. 28 Faste ritualer. 29 En skadelig virkelighetsflukt. 30 Patricia Greenfield. 31 Hvorfor gutter liker video-spill. 32 Dårlig romforståelse. 33 Sparket ut. 34 Nye spilleregler. 35 Fastlåst. 36 En aggressiv side. 37 Farskap. 38 På oppfordring.
1 FARS FREMSTILLING AV MATS. wrote:
Per Helge Aanonsen sier at Mats er blid og tillitsfull. Imidlertid sier far også at Mats følger humørsvingninger hos mor. Når hun er nede, er også gutten nedfor.
I løpet av september 1999 har tingene fungert svært bra, - i følge far. Han sier samtidig at sønnen er svært glad i sin mor.
Aanonsen beskriver Mats som nysgjerrig, og som utforskende. Far sier at Mats fremtrer som en følsom unge, som er vàr for inntrykk. Far sier at Mats sitter og observerer hele tiden, - ting som finnes i nærheten eller ting som skjer i omgivelsene.
Far har øyensynlig hatt tanker om at gutten kan være hyperaktiv, i det han har spurt en barnepleier han kjenner om hyperaktivitet. Imidlertid har han fått svar at Mats kan konsentrere seg over lengre tid, og at gutten derfor ikke fremtrer hyperaktiv.
Far sier at han strever en del med å få gutten til å spise skikkelig. Han får ikke lov til å hjelpe sønnen. Aanonsen sier at hjemme hos mor får gutten lov å grise i seg maten, - slik han selv vil, og at han protesterer voldsomt når andre vil hjelpe ham.
Han har diskutert dette mye med Mona, men hun er bestemt på at hennes metode skal følges i hennes hjem.
Samtidig sier Aanonsen at Mona er flink med å skifte tøy på gutten, og holde ham ren. Han sier at alt han har sett av hennes omsorg viser at hun følger opp vask og skift veldig bra.
Han sier at han selv ikke har vært så flink med dette, og at Mona har bemerket det overfor ham. Han sier at han har mye å lære av Mona på dette feltet.
Gutten sover hele natten når han er på besøk, - annen hver helg, hos far. Han sier at gutten har sovet dårlig hos mor, og at han for lengst burde vært avvent med å amme om natten.
Far svarer på spørsmål fra meg, at gutten ikke fremtrer med spesielle behov, - ut over det far forventer av andre barn på samme alder. Han sier at gutten synes å utvikle seg normalt.
På spørsmål om far er bekymret for guttens utvikling, sier far at når mor er nedfor og aggressiv, så er han bekymret. Han sier at han greit kan akseptere at Mona er en særegen person, men han kan ikke akseptere at hun slår Mats. Han sier at dette har skjedd to ganger.
Han sier også, - som han har fremført til barnevernet, at han er meget usikker på Mona sin mentale balanse. Han bruker ut(t)rykket "aggressjonspsykose" for å beskrive hvorledes hun kan oppføre seg. Han sier at han må være svært varsom med hvorledes han formulerer seg overfor Mona, for å unngå bråk.
Aanonsen sier for øvrig også at mor bruker fjernsyn alt for mye overfor barna. Han sier at hun bruker dette for å roe dem ned. Han sier at mor har faste ritualer for hvordan hun og barna ser på tv, ut fra at Mona selv elsker å se på barne - tv.
Aanonsen sier for øvrig at han er bekymret for at Mats skal ha samme utvikling som Andreas. Han sier at han oppfattet Andreas og mor som to tannhjul som gikk mot hverandre. I diskusjoner trakk de to hverandre opp, til stemningen var eksplosiv.
Han sier at han ville oppdra gutten annerledes. Han sier videre at han ikke kan fordra at Andreas sitter i timevis og trykker på spillene i sin "playstation". Aanonsen oppfatter dette som en skadelig virkelighetsflukt.
Om sitt eget forhold til Mona, sier Aanonsen at han innledningsvis i forholdet hadde intensjoner om samliv, men at han så ble "sparket ut" midtveis i svangerskapet. Han sier at hun gradvis viste en mer aggressiv side, hvis han var uenig med henne. Han sier videre at hun innførte nye spilleregler hver gang han var hos henne.
Han sier at han kom til at han ikke kunne leve med henne.
Aanonsen sier imidlertid videre at hvis barnevernet innstiller på at Mona ikke kan ha omsorgen, så vil han selv ha omsorgen for Mats.
Han sier at det beste ville likevel ha vært om Mona fant igjen balansen sin, og kunne fortsatt ha omsorgen.
Aanonsen sier imidlertid også at han har vært lite rede til å ta fatt på et farskap. Han har nå erkjent at han er far til Mats. Han sier at han har ønsket tid til seg selv, og at han har hatt mange prosjekter han har hatt lyst til å gå i gang med.
Han sier videre at Mona kan mer med stell av barn, enn det han selv kan. Mats har dessuten hatt et år under omsorg av mor.
Samtidig har han fått mange oppfordringer av bekjente om at han burde overta omsorgen for gutten. Aanonsen sier at han kunne gitt gutten mer stabilitet enn mor kan. Han sier at han har sett at gutten er glad i ham, og han sier at han forstår hvor viktig det er at han tar seg av sønnen.
Samtidig gjentar Aanonsen at han er usikker i farsrollen, og at han har mye å lære om barnestell.
Aanonsen kom også inn på at han fant at han ofte satt og forsvarte Mona, ut fra en overbevisning om at hun ville bedre seg. Han sier at det ville gjøre ham personlig vondt, om hun ikke skulle få ha barna.
Aanonsen avsluttet imidlertid med at han brukte mye tid på å tenke på hvilken rolle han skulle spille overfor Mats, og at han vurderte å kreve mer omsorg for sønnen.
For øvrig meddelte Mona Lygre meg i vår siste samtale, - som ble gjennomført etter samtalen med Aanonsen, at Aanonsen nå hadde sagt til henne at han ville ha delt omsorg overfor Mats. Hun fremførte for sin del at hun ikke var fremmed for dette, men videre avtaler var ikke gjort.
2 FARS FREMSTILLING - AV MONA LYGRE. Man trenger ikke å ha vært journalist eller forsker for å vite hvor grunnleggende viktig det er å være kritisk til sine kilder. Det holder å være alminnelig våken, Sverre Asmervik. Samtalen med Per Helge Aanonsen ligner mer på en
"Fars fremstilling av Mona Lygre", fremfor
"Fars fremstilling av Mats". -Samtalen dreier seg jo for det meste bare om hva Per Helge mener om meg!
Den mistenkelige spørsmålsformen som jeg nevnte i kap. 10.4, gjør seg også gjeldende her. -Og igjen, så vet psykologen nøyaktig hvilke opplysninger som han trenger å konsentrere seg om, fordi at han sitter klar med resultatet av den såkalte (”min")
"personlighetsprofil" foran seg...
3 UTVEKSLING AV INFORMASJON. Eks-partnere er ofte er tvilsomme kilder, og er han ukjent med at for noen kan hat være et livslangt prosjekt? Sverre Asmervik. En gang i år 2000 gav jeg Per Helge en kopi av
"Fars fremstilling av Mats". Jeg bad ham om å lese den om gjen, og så spurte jeg om han hadde noen kommentarer å tilføye. Per Helge
"var imidlertid påholden, og sto på sitt synspunkt". Bortsett fra en liten
"moderasjon": "Jeg er ikke så dårlig til å håndtere Mats som man kan få inntrykk av." Men det kunne han altså si etter å hatt Mats boende hos seg over lengre tid. Så langt er da psykologen sin gjengivelse av samtalen med Per Helge Aanonsen helt korrekt. Men, i neste kapittel kommer den helt store
"moderasjonen".
Menn forstår hverandre bedre enn en mann og en kvinne. Og denne gangen, uttalte Per Helge seg på en direkte måte: Han
”presiserte” akkurat hva han mente. Per Helge og psykologen var på et
”objektivt” plan sammen, hvor de "var sikker på" at de bare satt der og utvekslet sakelig informasjon til hverandre...
4 OG DET ER LETT Å BLI imponert over at forklaringene deres er "meget sammenfallende". Ja, og hva så? Ser du ikke at de kan ha funnet hverandre i felles antipati? Sverre Asmervik. -Jeg har omskrevet det sitatet, og hva så? Mens du leser, merker du også hvordan jeg overdriver følelsesmessig. Det er fordi at jeg er en følsom kvinne, og ikke en ”objektiv” mann. Midt i den heftige
"oppstemtheten", - har jeg glemt det faktum at halvparten av mine mannlige lesere har mistet tråden for lengst, mens resten av dem tolker meg bokstavelig talt - nå igjen.
Menn forholder seg objektivt og logisk til følelser. Samtidig tror de at vi kvinner utveksler informasjon til dem. De kan jo ikke skjønne det at vi utveksler følelser til hverandre. Denne feilaktige tolkningen har kvinner blitt utsatt for av menn, siden den dagen homo sapiens sapiens tok retorikken i bruk. Og dersom jeg også hadde vært en objektiv, logisk og rasjonell mann, så hadde dette manuskriptet bare bestått av 3 linjer: 1. Alt som står skrevet i den sakkyndige vurderingen er feil. 2. Jeg er normal. 3. Jeg skal saksøke alle de andre, fordi at de er idioter og har tatt feil. - By the way; legen til en venn av meg er alltid sykemeldt. Man blir det man spiser og man blir også det som man tenker. Psykologer har heller ingen garanti mot å bli gal. De fleste er det.
5 EN HELT. Jeg ser også signaler på at han "muligens" kan være på vei inn i en mer omfangsrik farsrolle og omsorgsrolle overfor gutten, Svein Magnar Hansen. -DET VAR GODT GJETTET, SVEIN MAGNAR! Men den tanken streifet deg bare såvidt. Per Helge var ikke bare
"muligens på vei", men: HAN ER EN FANTASTISK GOD FAR FOR MATS. Og han har jobbet seg opp til å bli helt på høyden med Lars Rathke.
Det tok sin tid, gitt... Og det har gått 2 år siden psykologen kom med sine profetier. Mye har forandret seg i mellomtiden. Deriblant forholdet mellom Per Helge og Mats. Beundringen er gjensidig, og de to "forguder" hverandre. Det hersker ingen tvil om at Per Helge er "helten" i Mats sitt liv. Men nå kan jeg ikke skryte for mye av Per Helge, for da tror han at han har gjort nok og så vil han begynne å slappe av igjen...
6 PER HELGE AANONSEN, GULLSMED. Politimannen: -Du hevder at du stjal skjeene ved en misforståelse. Hva mener du med det? Tyven: -Jeg trodde at de var av sølv, BSV. Per Helge stakk altså av med hele KAMELEN. Og det var ingen enkel oppgave for ham å takle den det første året…
Han klager over hvor sliten han er... "-Jeg forstår hvordan du har det," svarer jeg trøstende. Mens jeg ”grommer” meg. -Det var jo akkurat slik jeg hadde det, da ingen ville hjelpe meg. Så han må så gjerne bli like utslitt som en skurefille for min del. Det er sånn det er å være heltidsforelder. Og det er nettopp det harde arbeidet som har slipt ham litt rundere kantene, og forbedret karakteren hans. Men den 07.09.99 mente altså Per Helge at det var jeg som skulle
"bedre meg", mens han sjøl kunne slippe unna og fortsette tralten i sitt eget behagelige liv. I følge ham, så var det ingenting som skulle forandre seg i hans liv, eller med ham selv, bare fordi om han fikk seg en unge. -Det var barnet og jeg som skulle tilpasse oss hans behov - og ikke omvendt. Men så feil går det altså ann å ta...
I dag er alt bare fryd og gammen mellom oss. Han har forstått at han må gi, for å gjøre meg lykkelig. Og han trives utmerket godt i sin nye rolle. Etter at han ble pappa på ordentlig, har han forandret seg noe helt enormt. Han har blitt lykkeligere, og også mye lettere for meg å ha med å gjøre! Han smiler og er glad og blid, og leker uanstrengt med Mats.
Jeg hjelper til der jeg kan; jeg vasker alle klærne deres, klipper Mats sine negler og trekker ut flisene. Når han og Mats er hos meg, samarbeider vi som et gammalt ektepar. Når jeg steller Mats, henter Per Helge alt det som jeg peker på. Og så lager vi middag sammen, og koser oss glugg i hjel.
Det er som om en helt ny verden har åpnet seg for Per Helge. Borte blåst er den gamle grinebiteren. For det eneste som virkelig betyr noe for ham i denne nye verden, det er Mats og hans behov. Så, jeg fikk altså viljen min tilslutt da. Selv om jeg måtte gjennomgå
"et helvetes spetakkel" uten sidestykke i norgeshistorien. Og det er ingenting mer i denne verden som gleder meg mer enn å se den lille pjokken min dilte i hælene på faren sin. Eller når han sitter på pappa sitt fang og stryker på ham. Og når jeg ser hvor fornøyd Per Helge er. Når jeg iakttar denne far / barn kjærligheten, så holder hjertet mitt på å sprenges av lykke. Og jeg er mektig stolt over at mine anstrengelser har bært frukter, selv om
"gullklompen" min ble stjålet på grunnlag av løgner.
7 TEMPERATUREN. Det er åpning av byens nye, store brannstasjon. En eldre dame blant publikum rister på hodet og sier: -Det må bli mange store branner i fremtiden hvis dette bygget skal lønne seg.., BSV. Svein Magnar Hansen var flink til å ta TEMPERATUREN på vår familiekonflikt. Og bedriften hans er i hvert fall lønnsom. Men de problemene som jeg og Per Helge støtte på, ligger godt
"innenfor det normale variasjonsområdet".
Det er ingenting som er mer velgjørende for sjelen min enn å se at mine barn, som jeg elsker høyest her i verden, blir verdsatt like høyt av deres fedre. -Og jeg har sett hva som skjer, når fedre ikke viser interesse for sin barn. Det skaper en enorm frustrasjon for mødrene og ikke minst deres barn. -For et 1/2 år siden fikset Andreas videoen slik at vi fikk inn kabel-tv og dette hadde han nemlig lært av sin far. Så nå hender det at jeg slenger med nedpå sofaen og ser på tv.
Ricki Lake er en av favorittene. Her ser jeg gjentatte ganger hvor frustrert mødre kan bli, når fedrene bare gir blaffen og driter oppi ungene sine. Det er så typisk. Og jeg blir like opprørt hver gang. "Forbannade drittsekker" sier jeg, "bare ikke la dem slippe unna!” Det går nemlig ann å lære gamle bikkjer nye tricks! Og Per Helge er et strålende eksempel på det. Men, vi slapp som sagt ikke unna uten først å ha vært gjennom et skikkelig bikkjeslagsmål. Vi var like forskjellige som hund og katt. Og etter at vi hadde gjort oss ferdig med alle "barnesykdommene", nådde vi omsider frem til en midlertidig våpenhvile. Og det var da vi var i stand til å forsone oss med hverandre. Men slikt står det jo ingenting skrevet om i den sakkyndige vurderingen? HVORFOR KLARTE IKKE SVEIN MAGNAR HANSEN Å GJETTE SEG FREM TIL DETTE DA? NÅR DET VAR HAN SOM ER
"SPESIALISTEN"?
-Men nei-da. Midt i krigens hete, så antet altså den
"reliable" psykologen seg frem til dette følgende kloke rådet som han presenterte for barnevernet:
"Disse forhold tilsier at Mats bør plasseres i fosterhjem."
8 HYPERAKTIV. Hvorfor er ikke høydehopp noe for eldre menn? -Det heter jo i sangen at "Old man river", BSV. Gamle grinebitere "river" også så det suser etter. De har
"øyensynlig" ingen peiling på hva de snakker om. En unge som
"sitter og observerer hele tiden", kan vel neppe være
"hyperaktiv"??? -De barna sitter aldri i ro i mer enn 2 nanosekunder. Men, så er jo Per Helge kjapt ute og
”modererer seg noe”, han sier at han ikke har så god greie på unger. -Og det er lett å se...
Andreas var mye mer rastløs enn Mats da han var på samme alder. Andreas begynte for eksempel å albue seg fremover i denne verden da han bare var 5 måneder gammel! Det tidspunktet kan jeg for øvrig dokumentere med autentiske fotografier i kronologisk rekkefølge. Og siden urolige Andreas ikke led av noen form for hyperaktivitet, så kunne umulig Mats, som var mye roligere, lide av den slags. -Det som irriterte meg den gang, var at Per Helge ikke stolte på meg. Han måtte alltid konferere med noen andre før han godtok mine forklaringer. Hvis det var noe som han lurte på, så spurte han som oftest moren sin til råds. Men der fikk han jo akkurat de samme svarene som jeg allerede hadde gitt til ham. Det har jo sin naturlige forklaring det også, for Per Helge er et "andrebarn":
9 DET ANDRE BARNET, BACH-ANDERSON-TEORIEN. Det andre barnet føler seg ansvarlig for å opprettholde det emosjonelle i familiesystemet. De prøver å sørge for at hvert enkelt familiemedlem får dekket sine følelsesmessige behov, og de er spesielt ansvarlige i forhold til moren. Barn nummer to er spesielt vare for familiens regler og forhold. De vil sannsynligvis få greie på familiens hemmeligheter før sine søsken, spesielt morens hemmeligheter. Deres identitet involverer kontakt med underliggende situasjoner, og med å gjøre det implisitte (indirekte medregnet) eksplisitt (klar, tydelig). Den andrefødte fokuserer på følelser og symbolske betydninger. De kan bli frustrert når det er uoverensstemmelse mellom utalte og uutalte regler, mellom verdier og forventninger. Nummer to oppfatter andres følelser som om de skulle være deres egne. De oppfatter ofte en sak på en bestemt måte, og har problemer med tvetydigheter. Det andrefødte barnet trenger å bli akseptert som menneske og trenger å få etablert klare grenser, John Bradshaw. Mats er også et andrebarn, selv om han på mange måter et nytt enebarn, siden han er førstefødte sønn av sin far. Men på grunn av at han er født inn i en allerede eksisterende søskenflokk (Andreas), så er og blir han et ”andrebarn” han óg. Med andre ord, så er det naturlig at Mats skal
”modellere” meg, og følge mine:
10 HUMØRSVINGNINGER. Foreldre er noen merkelige vesener. Først vil de ha deg til å gå og snakke, og når du endelig har lært det, vil de ha deg til å sitte stille og holde munn, BSV. Akkurat hva var det Per Helge mente? Og hva mener den sakkyndige psykologen? -At jeg skulle
”fremstå” som en stum utstillingsdukke for Mats, eller en like tørr mumie som dem selv? Det går forresten ut på akkurat det samme:
"Imidlertid sier far også at Mats følger humørsvingninger hos mor. Når hun er nede, er også gutten nedfor." -Jeg forsøker å lære barna mine om følelser. At det er trygt for dem å leve seg inn i følelsene sine, og å vise dem. Men dette er altså strengt forbudt ifølge de to sistnevnte
”spesialistene”.
Samtlige barnefilmer og barnebøker handler om FØLELSER. Forfatterne legger stor vekt på at barn skal lære seg å mestre sine egne følelser. Det være seg enten de er glad, sint, sur, lei seg, osv. Omtrent hvor mange barnebøker tipper du at Per Helge hadde lest for Mats på dette tidspunktet? Og hvor mange år tror du det er siden sist Svein Magnar satt på sengekanten og leste bøker for sine små barn? -Jeg vedder på at det riktige svaret er cirka 20 år.
"Men Agesander er ganske sinna om dagen. Rett som det er åpner han det store gapet med alle de hvite tennene og skriker: "Jeg skal ete deg, jeg skal ete deg!" til alle han treffer. Folk blir redde da. Ingen har lyst til å bli spist av en alligator." -Dette var et kort utdrag fra en av yndlingsbøkene mine; Molly og Agesander. Denne boken kjøpte jeg til meg og Andreas gjennom Bokklubbens Barn. Den aller største favoritten min heter for øvrig Den Minste Reven. Begge disse to bøkene er skrevet av Mari Osmundsen. Hun er den beste barnebokforfatteren jeg noensinne har kommet over, også fordi at språket er så utrolig godt formulert og historiene er både morsomme og lett å forstå. På baksiden av boken om Molly står det: "Molly er snart fem år og har brune fletter og en grønn alligator som både kan bite og snakke. Dessverre blir Agesander, som han heter, gjenglemt på toget. Mange tror at Molly er sur, men hun er bare sinna og lei seg. Men en som virkelig er sinna, er heksa Larsen, en som kjefter på alt og alle. Dette er den første boka i en ny serie om femåringen Molly og hennes verden av fantasi og virkelighet."
Gjennom rollespill, som vist for eksempel i bøker, trener jeg mine barn på å vise følelser. Og jeg spiller med! Favorittvideoene til Mats er Thomas Tog og Postman Pat. Pippi Langstrømpe er også populær. Men det er videoen om Emil fra Lønneberget som gir Mats det helt store følelsesmessige kicket. Da tramper vi i gulvet mens vi hyler i kor: -EeeMiiil!
Når jeg viser mine sanne følelser overfor barna, så gjenkjenner de dem, og da blir de ikke redde og urolige, fordi at de vet at det er naturlig og at det går over. Mens folk som ikke er i kontakt med sine egne følelser, blir vettskremt og usikker når de blir konfrontert med våre naturlige følelsesutbrudd. -Den gangen, trodde altså Per Helge at jeg var helt gal, når jeg viste tegn på sinne. Og Svein Magnar Hansen trodde på Per Helge. Så hvem tipper du det er noe i veien med? Meg eller de to "godkjente" ekspertene våre?
11 HEMMELIGE TANKER OG FØLELSER. Folk tenker ofte på hemmeligheter som det å skjule hendelser og fakta. Men jeg har erfart at skjulte tanker og følelser er de mørkeste familiehemmelighetene. Mennesker kan bli gale hvis noen i familien - spesielt mor eller far - later som om de ikke føler det de virkelig føler. Mange av dere visste når moren deres var sint, selv om hun lot som om hun ikke var det. Du kan ha visst at faren din ikke likte bestemor, selv om han ikke gå uttrykk for det. Disse psykiske hemmelighetene er ofte ekstremt destruktive for den åpne kommunikasjonen familien trenger for å føle nærhet. Det er ingenting som hjelper bedre enn å være åpen om egne følelser, når det gjelder å skape sunne bånd mellom mennesker. Når jeg er i kontakt med følelsene mine, er jeg ekte og oppriktig. Dette tillater andre å se meg som den jeg er i all min sårbarhet. Andre kan komme innpå meg fordi jeg har revet beskyttelsesmurene. Dessuten, når foreldrene undertrykker tankene og følelsene sine overfor barna, må barna bære dem med seg og agere dem ut eller innover. "Barn har en tendens til å arve alle psykiske problemer som foreldrene velger å la være å ofre oppmerksomhet," skriver Harriet Goldhor Lerner, John Bradshaw. John Bradshaws sunne teori er for øvrig
"meget sammenfallende" med de tre andre friske ekspertene som jeg har nevnt tidligere; Theodore Isaac Rubin, Thomas Gordon og John Gray. -Og jeg ta en til:
12 HEMMELIG SINNE. Det finnes antagelig ingen følelse som er mer skjult i familien enn sinne. Jeg har vist deg rollen sinne spiller i spiseforstyrrelser. Sinne er også hovedhindring for intimitet i ekteskap, og det hemmer utviklingen av jeg-følelsen og individualiteten. Når vi ikke kan uttrykke vårt sinne, må vi undertrykke det. Da kommer det opp igjen som spiseforstyrrelser eller seksuelle forstyrrelser. Sinne som ikke kommer til uttrykk, kan være årsaken til manglende ereksjon, for tidlig sædavgang og frigiditet. Undertrykt sinne er ofte en bakenforliggende årsak til sterk hodepine, ryggsmerter og en rekke psykosomatiske lidelser. Familier med mørke hemmeligheter har ofte en uuttalt "ikke-føl-regel" og en åpen "ikke-føl-sinne-regel". Når sinne blir undertrykt, blir gleden og fullt utløp for alle andre følelser også undertrykt. Når foreldre skjuler følelsene sine, blir barnet ofte forvirret og engstelig. I et forsøk på å forstå hva som skjer, vil barnet finne på sine egne teorier eller fantasier, som de senere spiller ut ved symptomatisk atferd. Depresjon og angst kan vedvare i flere generasjoner. Genetiske anlegg sammenfaller ofte med familiens dynamikk, og et barn kan "arve" ubearbeidet tristhet fra tidligere generasjoner. Dette fenomenet kan kalles en "følt familiesans". Jeg kan bevise at det er reelt. Av og til føler jeg meg fryktelig trist uten påviselig grunn. Jeg har skjønt at jeg erfarer min families uforløste sorg, John Bradshaw. Sånn skal det gjøres. Og nå er det ikke mye luft igjen i den sakkyndige psykologen sine kosmologiske konstanter, se kap. 18.1, pkt. c):
"Jeg noterer meg her at Aanonsen synes å se fremtreden hos Andreas, som han ser er formet i samhandling med mor, - og som han vil unngå for sin sønn. Han synes også å være bekymret for noen av de strategier Mona Lygre bruker i oppdragerøyemed. På denne måten fremtrer Aanonsen noe mer realistisk i sine vurderinger."
13 GRISE I SEG MATEN. En gris får øye på en stikkontakt og sier: -Hei du, hvem er det som har murt deg inne i veggen? BSV. Etter at Per Helge fikk Mats med seg, begynte han å høste sine egne erfaringer:
"Far sier at han strever en del med å få gutten til å spise skikkelig. Han får ikke lov til å hjelpe sønnen. Aanonsen sier at hjemme hos mor får gutten lov til å grise i seg maten, - slik han selv vil, og at han protesterer voldsomt når andre vil hjelpe ham." Dette forholdet beskrev jeg i forrige kap. 17.11-13. -Liksom som om jeg sitter der og trener mine barn på hvordan de skal
”grise i seg maten”? Er du helt dum eller? Men, jeg dresserer som sagt ikke mine barn med tanke på at de skal stemme overrens med andre folk sine formeninger om dannelse.
Det er vi, jeg og barna mine, som skal passe sammen i vårt hjem. -Jeg er ingen general, og jeg krever ingen absolutt lydighet og dannelse i mitt hjem. Jeg har heller ingen bakgrunn i det faget, og jeg satser definitivt ikke på en
”karriære” ved det norske dannelses-hoffet. Så det eneste jeg kan lære fra meg, er det som jeg mener er tilstrekkelig. Og den gaffel-føringen holder mer enn nok til et 2-timers restaurantbesøk. Fordi at et 4-timers besøk er ren tortur for foreldrene og
"mishandling" av barna. Vel, bortsett fra de foreldrene som ligger sin ære i å demonstrere sin udiskutable autoritet.
”54.405 tusen-kroners”-spørsmålet mitt blir da som følger: Hvorfor var ikke Per Helge tilstede tidligere, slik at han selv kunne vært med på å forme Mats sin bordskikk? Hvordan i huleste heiteste skulle jeg kunne lukte meg frem til hvordan han ville at Mats skulle spise maten sin? Når han ikke viste seg hos meg? -Men se det, det er jo ingen sak å komme her etterpå og kritisere meg nedenom og hjem fordi at jeg har gitt Mats en oppdragelse som ikke stemmer overens med hans oppfatninger.
14 OPPSKRIFTEN. Hvordan begynner alle oppskrifter i skotske kokebøker? -Man låner..., BSV. Jeg sender ikke en "oppskrift" med Per Helge om hvordan jeg vil at han skal gjøre tingene med Mats, og om hvordan jeg vil at han skal oppføre seg. Men jeg forventer, riktignok feilaktig, at andre folk skal behandler meg på den samme generøse måten i retur. Derfor sa jeg til Per Helge at han skulle stole på at de ville finne ut av de rutinene som passet best for dem. For det er ikke noe problem for barna å tilpasse seg de to forskjellige rutinene hos mamma og pappa. Barn er mer fleksible enn stivsinnede voksne som krever at tingene skal gjøres på en bestemte måte. Foreløpig har det ikke dukket opp noen feite forskningsresultater som sier at det er skadelig for barna at foreldrene er uenige om barneoppdragelsen og bordskikken især. Men som du ser, så er psykologen helt enig med Per Helge sine stivsinnede betraktninger:
"Han har diskutert mye dette med Mona, men hun er bestemt på at hennes metode skal følges opp i hennes hjem." Men jeg skulle jo ikke ha vært i stand til å motsi Per Helge, siden jeg tross alt lider av det der med
"mangelfull grensesetting"?
Da Per Helge beklaget seg over vår bordskikk, så trodde jo selvfølgelig Svein Magnar Hansen det at han refererte til den
”ukritiske og kreative måltidssituasjonen" som han selv hadde diktet på oss, se kap. 17.1: -Man låner litt her og man låner litt der... Og dessuten, med hvilken rett hadde disse to i*** til å begynne å belære meg om hvordan jeg og mine barn skulle spise opp maten vår?
15 FORSKRIFTSMESSIG BORDSKIKK. Når foreldre leter etter den perfekte oppdragelsen, kan noe av spontaniteten i barnets hverdag forsvinne. Hvis barnet aldri får lov til å snuble, men blir druknet i omsorg, lærer han ikke å ta konsekvensene av egne handlinger. Det gjør løsrivelse og selvstendighet vanskelig, Simon Wilkinson. Hva var det jeg gjorde som var så galt, ved å la Mats få lov til å spise maten sin selv? Ville jeg fremstått som en mer omsorgsfull mor - dersom jeg hadde matet ham med en teskje til han var 5 år? Og etter det så skulle han liksom ha klart å spise selv, med Guds hjelp og en gaffel? Hallo? I følge denne tankerekken, så kan jeg bare spasere inn til bilsakskyndige og be om få utstedt et gyldig sertifikat - siden jeg har sittet ved siden av sjåføren i 32 år - og da kan vi gjøre regning med at jeg skal kunne klare å kjøre en bil helt alene!? Eller kanskje jeg skal bestille 50 timer hos en kjørelærer, og så sitte rolig og se på læreren mens han forteller meg hvordan jeg skal kjøre - og bingo - så har jeg lært den leksen? Eller skal jeg sette meg i førersetet, og få meg en sånn glup kjørelærer som hele tiden sitter og drar i rattet og leker seg med gearet? Fint. Hvordan skulle Mats kunne klare å lære å spise, når han ikke fikk lov av de voksne til å trene på det selv?
"Far sier at han strever en del med å få gutten til å spise skikkelig. Han får ikke lov til å hjelpe sønnen. Aanonsen sier at hjemme hos mor får gutten lov til å grise i seg maten, - slik han selv vil, og at han protesterer voldsomt når andre vil hjelpe ham."
"Muligens" kan jeg også havne
"på vei" i min egen slede, men jeg kommer meg garantertikke på rett
"vei" igjen før jeg har snisset et par duer og hengt over rattet med grillen nedi en grøft. Barn klarer heller ikke å spise selv, uten at de først har fått lov til å gjøre noen tabber. Som for eksempel å kverke poteten under fatet, søle sausen ut over hele bordet og tømme all melken i koppen ned på gulvet. Jeg syntes for øvrig at det er mye viktigere å ta vare på barnets iver etter å mestre spiseteknikken, fremfor å tenke på all den melken som går til spille.
Men Mats fikk altså ikke lov av faren å spise på sin egen måte når han var sammen med ham - fordi at da griste han til de pene hjemmene til dem som de var på besøk hos. Og for et slit det er å gjøre rent etterpå! Derfor var min
"kreative barneoppdragelse" nødt til å vekke avsky hos de folkene som oppdrar barna sine med forskriftsmessig makt og autoritet. SÅ DU SNAKKER MEG OM Å GI BARN
”VOKSENROLLER”!
16 DØGNRYTMEN. God dag mann økseskaft, gammelt ordtak. Og hvordan går det med søvnrutinen til Mats nå da, Per Helge? -Sovner Mats fremdeles
"innen to minutter" bare du stryker ham litt over ryggen? Tre minutter da? ...? Per Helge hadde begynnerflaks:
"Gutten sover hele natten når han er på besøk, - annen hver helg, hos far." Mats fant jo fort ut at pappa ikke hadde myke varme pupper å by på, så det var jo ingen vits i å bælje hos ham den første stunden. Men det tok ikke lange tiden før puppen ble erstattet med en tåteflaske. Og senere til en kopp med tutt på. Den såkalte nanna-en. -Og dén
"døgnrytmen" som de to har hatt, har i sannhet
"vært helt på tryne".
Mats har vært en sann terrorist når det gjelder å legge seg til å sove om kvelden. Han hvilte seg nemlig ut i barnehagen, og lot overskuddet gå ut over kvelden. Han har holdt seg våken til både 22.00 og 23.00 her hos meg også. Godnatta-ritualet har gått hardest ut over tennene hans. Og hos meg fikk han ikke ha med seg nanna-en, og det aksepterte han. Men Per Helge klarte ikke å sette
”grenser” der, ser du. Og uansett hvor mye Mats hylte og skrek, så gav jeg meg ikke før jeg hadde pusse tennene hans ferdig. Det gjorde ikke Per Helge, fordi at det så så vondt ut, og fordi at han ikke orket å høre på all den hylingen. -Han holdt jo som sagt bare ut i 3 netter da jeg bad ham om å hjelpe meg.
17 AMME-EKSPERTEN. Når du får så mange råd fra eksperter, er det vanskelig å være seg selv og spontan i forhold til barna. Det er områder som vi foreldre ikke klarer å dekke. I stedet for å streve etter å makte det, skal vi lære oss å leve med det, Simon Wilkinson. Per Helge var sint på meg den gangen, fordi at jeg ikke klarte å få Mats til å sove og slutte med ammingen. Men da Mats flyttet til Per Helge, ble rollene våre byttet om. Så da ble det min tur til å være sint på Per Helge, fordi at han ikke klarte å kutte ut Mats sin saft-suttingen om kvelden. Også fordi at han droppet å pusse tennene på Mats. Det totale resultatet av 1 års amming, pluss 1 1/2 år med saft-sutting, og ingen tannpuss hos faren, har altså påført Mats begynnende tannråte. Det kunne tannlegen bekrefte. Og jeg er fremdeles forarget av den grunn.
Så viste det seg altså, at Per Helge ikke var et hår bedre enn meg, men heller et hår verre. -På akkurat dé samme områdene som han selv tidligere hadde kritisert meg så hardt for Og det er mannfolk i ett nøtteskall. Men, så skrøt han da heller ikke av sine kunnskaper om barnestell... -Når det gjelder kroppspleie, så har jeg mye bedre peiling enn Per Helge og de aller fleste andre mannfolk. Men, mine barn må gjerne gå rundt, kledd i filler, det er helt okey, hvis de ellers er velstelt og dersom klærne i det minste er rene.
Og Per Helge er ute og svinger med sleiva igjen:
"Han sier at gutten har sovet dårlig hos mor, og at han for lengst burde vært avvent med å amme om natten." Som vi har sett, så er en smal sak for utenforstående å kritisere meg sønder og sammen for det som de mener at jeg skulle gjort. Men, hvorfor avsto Per Helge fra å hjelpe meg da den gang da jeg spurte ham? Dette spørsmålet gikk jeg grundig gjennom i kap. 7.22 og 17.15. Og svaret er fremdeles den samme gamle visa om att og om att; den godkjente eksperten, Per Helge, orket bare å høre på Mats sin hyling i 3 netter.
18 EN SÆREGEN PERSON. Vær en hyggelig kar - ikke lag noe bråk, Theodore Isaac Rubin. -Dette avsnittet bør du lese opp igjen i kap. 15.10, for å skjønne hva Per Helge presset meg til, når han kommer med denne uttalelsen:
"Han sier at han må være svært varsom med hvorledes han formulerer seg overfor Mona, for å unngå bråk." Ved å ikke-føle og ikke-kommuniserer med meg, saboterte han våre muligheter for at vi skulle komme overens. Og det holdt på til å klikke for meg den gangen, fordi at han sa at han ikke ville snakke med meg, fordi at han mente at jeg bare var interessert i å krangle med ham.
Per Helge var like avvisende overfor meg som Laila Pettersen på Krohnengen skole. Det er så frustrerende og så lite voksent gjort at jeg nesten slipper opp for ord. Altså; konflikter mellom voksne folk avvist som om det skulle være et slags barnslig trekk? -Er konflikter noe som voksne folk liksom skal ha "vokst av" seg?
Når Per Helge
"sier at han må være varsom med hvorledes han formulerer seg", så er det han selv som begrenser seg selv - for derved å tvinge meg til å begrense meg. "Vær en hyggelig kar - ikke lag noe bråk" er da også hans motto. Men hvordan i huleste kan folk gå rundt å være så urealistiske og tro at det alltid skal være fjære sjø når man har unger i huset?
Per Helge projiserte sin egen utilstrekkelighet ut over meg og fikk meg til å fremstå som problemet. Men, hvordan kunne han i det hele tatt uttale seg om noe som helst da - når han stort sett ikke var tilstede? Og når han var med oss, så sa han ikke-noe, av redsel for å havne opp i bråk med meg? Jeg ville snakke sammen med ham, og dra i gang en dialog, mens han nektet, fordi at vi skulle snakke sammen etter hans hode, og etter hans krav. Hans ord var loven. Og jeg var bare et stort rævhøl som skulle holde kjeften min godt igjen, og i hvert fall ikke kritisere ham. Og fiks ferdig med den saken. Så jeg lurer på hvem av oss som var den krevende parten her? Og hvem var det i så fall denne ikke-kommunikasjonen ville gå ut over? Men nå har jo som sagt psykologen også avgjort dette spørsmålet, ved å diagnostisere meg som en tilnærmelsesvis mentalt tilbakestående person. Og det var en enda bedre løsning for dem begge to.
19 EN STUDENT. Hver en mester var engang svenn, Carl Nærup. Før jeg fortsetter min
”utredning” av "vær en hyggelig kar” -syndromet, vil jeg ta en liten svipptur i kosmos. For det har seg altså sånn at jeg begynte å interessere meg for astrologi da jeg var 14 år. Og siden den gang har jeg bare sett stjerner. -Ser det ut for... Men jeg kaller meg ikke for en astrolog av den grunn. Jeg er fremdeles bare en student i den store sammenhengen. -Selv om jeg har pløyd meg gjennom de fleste lærebøker vedrørende det temaet. Til tross for min beskjedne student-tittel, så kan og vet jeg likevel en hel del om astrologi.
Venninnene mine er heldig de, for de har axcess til mine kunnskaper. Men det er ikke alltid de får de svarene som de ønsker å høre. Som for eksempel når de spør meg om de passer sammen med den nye typen som de nettopp har truffet: "Hvorfor spør du planetene om det? Det er ikke Mars og Venus som bestemmer om dere to passer sammen, men du selv og typen din." Jeg kan riktignok antyde hvilke faktorer som et forhold bygger på, og lese hvilke områder av livet ditt som er aktivt akkurat nå ut ifra et horoskop, men det er altså ikke planetene som avgjør din skjebne, men du selv. Et horoskop er et kart over dine personlige livsområder, og selv om to personer har nøyaktig det samme kartet, så vil de to personene likevel foreta forskjellige valg. Som for eksempel er tilfellet for meg og min tvillingsøster.
Med andre ord, så har jeg hatt en enestående mulighet til å dobbeltsjekke lærebøkene og skjelne mellom hva som er fleip og fakta. Nå skal du få høre: Jeg har en dårlig dag, mens det viser seg at min søster har en fin dag. Hva betyr det? -At alle veier fører til Rom, og det kommer ikke ann på hvordan man har det, men hvordan man tar det. Så, det går altså ikke ann å bløffe meg der. Men, våre felles grunnenergier er de samme. Vi tenker og føler svært likt, selv om vi bruker forskjellige veier å gå for å nå de målene som vi har satt oss.
Per Helge har Mars i 4. hus. Dette huset står for familien, historie, røtter og sjelen. Mars assosieres med kamp, konflikter, og rå kraft. Alle astrologer vet at Mars i 4. hus gir problemer med sinne i en eller annen form. Og nå først er jeg klar til å fortsette på den opprinnelige tråden for å se nærmere på "vær en hyggelig kar - ikke lag noe bråk"-syndromet.
20 ANNA GRANBERG: MARS I 4. HUS. Mars i 4.hus indikerer sterke og intense følelser. Du verner om din integritet og vil ikke at andre skal komme deg for tett innpå livet. Dersom Mars er negativt aspektert, kan du komme til å oppleve visse problemer med å uttrykke følelsesmessige behov. Aggressive og seksuelle følelser holdes trolig tilbake. Kanskje ville det være godt for deg å prøve å slippe selvkontrollen litt. Privatlivet er viktig for deg, og du bruker trolig mye energi på å forske i bakgrunnen og røttene dine, siden du gjerne vil forstå deg selv og den innflytelsen fortiden din har hatt. Sterke bånd til hjem og familie er kjennetegnende. Per Helge har negative aspekter, henholdsvis til Jupiter og Neptun. Å ha et negativt aspekt i astrologisk sammenheng, betyr utfordringer og at det er visse lekser som man skal lære seg å mestre. Comprendo? -Så var det altså ikke meg det var noe i veien med after all. -Fordi at mennesker med denne planetposisjonen har problemer med å "uttrykke følelsesmessige behov" og derfor er de selv ikke i stand til å gjenkjenne disse naturlige behovene hos andre, som også er en menneskelig forutsetning for å kunne kommunisere følelser.
I følge astrologi, så kategoriseres ikke deres oppfatning som en feil, men slik som Lise Fredriksen formulerte seg i kap. 14.15: "Av de forskjellige måtene å lære å kommunisere på, er ingen "bedre" enn en annen, de er bare forskjellige." Alle mennesker har sin akilleshæl plantet ett eller annet sted på kartet. Ingen mennesker slipper unna LÆREN OM LIVET. Jeg har også mine problemer som jeg sliter med. Som astrologistudent, i besittelse av The American Ephemeris for the 20th Century 1900 to 2000 og 2000 - 2050, av Neil F. Michelsen, har jeg ennå til gode å se en feil dag, og et feilt menneske. Og jeg har heller ikke sett en perfekt dag, og et perfekt menneske. PS: -Jeg var ikke født da Jesus, Mohammed og Buddha tråkket rundt i sine sandaler, men samtlige av disse friske mannfolkene forklarte da også, at det er mulig for oss å overkomme våre vanskeligheter uten å stryke med, selv om vi er født under en "uheldig" stjerne...