Her kan du lese om da psykolog Svein Magnar Hansen testet Andreas og om hans drita fulle mor, Mona Lygre:

14 Null Hull

1 Fra undersøkelsen med WISC-R. 2 Testresultatet. 3 Fra undersøkelsen med Childrens Apperception Test. 4 Fra samtalene. 5 Wechslertesten. 6 Variasjonsnivåer. 7 Kontrollerte betingelser. 8 Andreas Didrik Lygre Rathke. 9 Ville dyr. 10 Fantasi. 11 Kronvitne. 12 Fremtidige oppdrag. 13 Konsentrert. 14 Muntlige evner. 15 Lise Fredriksen. 16 Standard prosedyre. 17 Praktiske evner. 18 Abstrakt Analyse. 19 Cat. 20 Trivsel. 21 Tove Grøtte. 22 Menyen. 23 Surkålen. 24 Leggetiden. 25 Leksene. 26 Nistepakken. 27 Brødskivene. 28 Gutta-boys. 29 Et fittehull. 30 Banneord. 31 En fyllik. 32 Ledende spørsmål. 33 Onsdag. 34 Fyring og festing. 35 Black money. 36 Raserianfall. 37 Familievold er straffbart. 38 Skikkelig gira.









5 WECHSLERTESTEN. Si ikke: "Jeg har funnet sannheten," men: "Jeg har funnet en sannhet," Kahlil Gibran. Som jeg nevnte i kap. 8.21, så VIL JEG GJERNE LIKE Å SE DET GENET SOM TILSVARER FUNNENE I WECHSLERTESTEN! Og jeg vil svært gjerne like å se det VITENSKAPELIGE BEVISET FOR AT WECHSLERTESTEN STEMMER OVERENS MED VIRKELIGHETEN. I følge mine egne teorier så kan alle disse såkalte vitenskapelige psykologiske testene maks antyde DAGSFORMEN. Et menneske er så mye-mye mer enn resultatet av en psykologisk test. Å redusere mennesket til resultatet av en test, er det største overgrepet mot menneskeheten siden HOLOCAUST. Og jeg lar meg ikke blende av psykologen sin imponerende beskrivelse av testene, og heller ei av dens flotte navn. Den bedragerske effekten av testene nevnte jeg også i innledningen, og jeg skriver enda mer om dette bedrageriet i kap. 24-34.

I Psykologisk leksikon av Henry Egidius, står det følgende:" WISC-R (dvs redvidert) ble oversatt til norsk i 1978". Så, hvor finner vi statistikken over alle de tusenvis av menneskene, over hele verden, som i løpet av mer enn 23 år (2007: 29 år), har tatt "wisc-r" testen, som kan bevise at dens prognoser medfører 100 % riktighet?

6 VARIASJONSNIVÅET. Bruk de evnene du har! Det ville bli svært stille i skogen hvis ingen andre sang enn de fulgene som synger best, Henry Van Dyke. Andreas kom seg greit gjennom psykologens ”reliable tester", men testresultatet stemmer ikke i forhold til de beskyldningene som fremlegges mot Andreas og meg. I følge psykologen så har jeg jo gitt Andreas en "skjevutvikling"! Og det er alle ekspertene skjønt enig om. Men hvor er for eksempel resultatet av "voksenrollen" blitt av? Klarte ikke testene å påvise akkurat det problemet? Hva var poenget med å "administrere" disse testene på Andreas da? Eller hva er problemet?

7 KONTROLLERTE BETINGELSER. Styrmannen: -Det er oppdaget en blindpassasjer om bord, kaptein. Kapteinen: -Kast ham overbord. Styrmannen: -Men hva skal vi gjøre med førerhunden? BSV. Svein Magnar Hansen er ingen spesialist i barnepsykologi, og det er lett å se. Og så har han unnlatt å ”notere” den dagen Andreas var til ”samtale” hos ham. Det skulle vært notert under "informasjonsinnhenting" i kap.8.3. -Hvorfor må jeg absolutt henge meg opp i sånne uvesentlige bagateller? Jo, fordi at det er så gøy å erte litt tilbake igjen!

Her har psykologen vært helt alene med et mindreårig barn, og det kan ikke akkurat kalles for "kontrollerte betingelser". Det er et meget suspekt forhold, spør du meg. I et så pass alvorlig tilfelle som dette, hvor en mor, gjennom sin sønns uttalelser, skal bedømmes om hun er tilregnelig eller ei, med dertil alvorlige følger, så skulle det vært en bedre kvalitetssikring for alle parter. Men på grunn av denne uprofesjonelle fremgangsmåten, så er Andreas sitt vitnemål fullstendig verdiløst. Det foreligger nemlig ingen vitner, som kan bekrefte at Andreas sine utsagn er korrekt gjengitt, og derfor så kan ikke dette dokumentet benyttes for eksempel i en rettssak. Likevel vil jeg analysere dette avhøret, for å vise leseren hvor feil det går ann å ta...

8 ANDREAS DIDRIK LYGRE RATHKE. Lær de unge hvordan de skal tenke, ikke hva de skal tenke, Sidney Sugarman. Andreas er en herlig unge. Og i likehet med mine medsøstre, så er jeg ”forelsket” i min egen sønn. Det var kjærlighet ved først blikk. Til og med "planetene" bekrefter det, med Venus konjunksjon Venus. Dette skjønner ikke du ”bæret av”, men skit oppi det. -I oppveksten oppmuntret jeg ham til å stole på seg selv og til å elske seg selv. Og det gjør man ved å vise barnet tillit og ved å bry seg om dem. Den dag i dag, har Andreas heller ingen problemer med å snakke om seg selv og til andre. Når han går på skolen får han et "ha-de fint, jeg elsker deg og verden er trygg og vennlig", i stedet for et "ha-de, jeg er glad i deg, og vær forsiktig!". Teorien min går ut på at man får det som man ber om. Vel, litt ups and downs blir det jo alltid, men man blir så mye mer fornøyd når man stoler på at allting ordner seg til det beste.

Andreas har stort sett alltid vært glad og fornøyd. Han er en happy type med kjeften på rette sted. Det er det jo ingen tvil om lenger. Og Andreas har alltid ført lange samtaler med meg. Jeg leste at foreldre og barn skal snakke mye sammen, for det skaper gode relasjoner. Men, det har både sine fordeler og ulemper, for det tok ikke lang tid før Andreas var i stand til å si meg imot. Og det er også et utpreget sunnhetstrekk, at barna tør å gå imot foreldrenes meninger.

Et annet typisk sunnhetstrekk er at barnet tør å lyve for sine foreldrene. Andreas gjør også det. Han lyver så det renner av ham. Jeg føler det på meg med en gang når han lyver, men jeg unnlater å påpeke det overfor ham. Jeg kjenner denne gutten bedre enn noen annen, så noe annet hadde vært "påfallende".

Jeg har aldri forlangt av Andreas at han ikke får lov til å lyve for meg og sagt at det er stygt å lyve. Ingenting er mer skadelig for barnets intrigitet enn at foreldrene avkrever totalt lydighet og ærlighet. Jeg kaller det for livsfarlig, og jeg har vært uti hardt vær mang en gang på grunn av det synet. Jeg fant en flott artikkel i Anonnse Avisen som tok opp akkurat dette her temaet, og den skulle jeg ta vare på, men så forsvant den altså i resirkuleringsdragsuget. Men det er helt sant altså! Min mor har forresten heller aldri stått over meg og krev at jeg skal fortelle henne sannheten. Svein Magnar Hansen burde også visst såpass, at de barna som scorer høyest på intelligenstester, er faktisk de barna som lyver mest. De barna som mestrer kunsten å lyve, får det også lettere når de skal løsrive seg ifra sine foreldre og de får høyere stillinger og bedre betalte jobber. For å bekrefte den påstanden, holder det med å kaste et blikk på våre øverste politikere… Og ved lesningen "fra samtalene" med Andreas, så kan jeg se at jeg har gjort en god jobb. JEG ER STOLT OVER AT ANDREAS KAN LYVE MED OVERBEVISNING. -FOR HAN HAR LURT DEN SAKKYNDIGE PSYKOLOGEN TRILL RUNDT!

9 VILLE DYR. Vet du hvordan man undersøker tennene på en krokodille? V-e-l-d-i-g forsiktig. Forresten, så har forskerne også funnet ut at psykologer kan manipulere og stimulere barns fantasi, slik at de lystig i vei, dikter opp og forteller historier som de tror at den voksne personen ønsker å høre. -Så du snakker meg om å "legge sine ord i barnas munn". -Ja, det er jo heller ingen sak for psykologen å manipulere små barn - det er jo han som er eksperten. Vel, han påstår jo det selv; ”spesialist i klinisk psykologi”?

Thomas Gordon tar også fatt i barns fortellerglede og fantasi i boken Skal vi snakke om det. For ikke å kvele barna sin kreativitet og fantasi, skal man heller gjøre barnet oppmerksom på det som de har å fortelle. Ta for eksempel noe sånt som dette, altså, hvis ungen din kommer hjem fra barnehagen og sier: "-Vi fant en helt tam krokodille i barnehagen i dag, og den spiste opp matpakken min." Da kan du gjøre barnet oppmerksom på forskjellen mellom virkelighet og en god historie ved å svare: "Det der var jammen santen en riktig god HISTORIE!" Med et slikt svar, gjør du barnet oppmerksom på at du ikke aksepterer å få en løgn servert som en sannhet, samtidig som det ikke støter barnets fantasi og fortellerglede. Men, tilbake igjen til den tamme krokodillen: -Matpakken ligger begravd i sandkassen, og jeg og krokodiller er de eneste ville dyrene i hele verden som det ikke går ann å temme!

10 FANTASI. Hørt hos fotografen: -Vil de ha et pent bilde, eller vil De ha et som ligner? BSV. Psykolog Svein Magnar Hansen legger heller ikke skjul på at han har en livlig fantasi. -Så har jeg da også ledd godt av de frodige kommentarene hans mang en gang. -Men, fra spøk til revolver, så hadde jeg saktens forventet at han holdt seg til sannheten og ikke på sandkassestadiet i dette som ”liksom” skal være en vitenskapelig fundert vurdering.

I kap. 22 skriver psykologen om min bakgrunn, så derfor kan jeg selv kontrollere hvor ærlig han er, når han siterer meg. Hittil har ikke hans ærlighet imponert meg. Og i kap. 22 gir han enda en til mesterlig demonstrasjon på hva han er god til. Derfor vet jeg at han ikke er så nøye med detaljene. Det igjen, får store konsekvenser for hans ”dannelse” av helhetsbildet. For å få historien til å stemme overens med sitt eget syn, eller riktigere sagt - oppdragsgiverens syn på saken, så dikter han opp direkte usannheter. Og det er altså denne "historien" han presenterer for leseren, som en helt sann historie. Og på barnevernets kontor, er de fornøyd med bildet av Andreas, men ligner det på originalen?

11 KRONVITNE. En far og hans lille datter står og ser på gardistene utenfor slottet i Oslo. -Hvorfor står de soldatene der, pappa? -De skal passe på kongen. -Vil han rømme da? BSV. Siden jeg er i besittelse av den sakkyndige vurderingen, så burde jo jeg ha gått i gjennom den med Andreas. Og lagt mine ”ord i hans munn” om hva han skal si og sånt, siden jeg gir ham "voksenroller" og ellers også ikke er riktig klok på en flekk. Men det har jeg altså ikke gjort. Skjermen på pc-en min vender inn mot stuens syd-krok, og der har jeg også samlet alle mine greier. Han har fått grei beskjed om å holde seg langt unna mine saker. Han vet altså at jeg skriver på et manuskript om barnevernet, og det er alt han har fått vite hittil. For, Andreas er nemlig mitt kronvitne i denne sakens anliggende, og jeg ønsker ikke å besudle hans oppfatninger. Ei heller vil jeg plage ham med mine private affærer. Dessuten, så klarer jeg utmerket godt å tenke sjøl.

12 FREMTIDIGE OPPDRAG. Far, jeg synes så synd på den damen som står det borte og roper. Har du ti kroner? -Ja, vær så god, men hva er det hun roper? -Jordbæris, ti kroner! BSV. Det aller meste som Andreas forteller om her kjenner jeg igjen. Og jeg kjenner også ham såpass godt, at jeg ser nøyaktig når diktningen til Svein Magnar Hansen tar overhånd.

For det første, så er det helt åpenbart at psykologen i all hovedsak kun har rablet ned alt det som han anser som negativt. Som han også tilskriver en dårlig mor med svekket omsorgsevne. Men, jeg vedder på at Andreas også har hatt positive ting å fortelle, men det er som sagt; ikke relevant for denne saken. Nå må du også huske på at Andreas bare en gutt på 11 år på dette tidspunktet. Og først og fremst så synes jeg at hans frimodige uttalelser er humoristiske! De minner meg om "ord sagt ifra barnemunn", som psykologen kaster seg vilt over og tolker helt bokstavelig talt. For han kan jo ikke bagatellisere barnets følelser, vel? Mens han vil si det motsatte om meg, at jeg "idylliserer" og bagatelliserer Andreas’ problemer. Men, det har jeg jo nettopp bevist at jeg ikke gjør, når du nærleser "journalnotatene" fra barnevernet.

Det altså fritt fram for denne eksperten å [i]”vektlegge” det som han selv anser som ”påfallende”. [/i]Så, i ro og fred på sitt ryddige kontor har psykologen hatt fritt spillerom, uten innblanding av ekspertråd fra verken den ene eller den andre. "Selvstyre er et symbol på effektivitet, makt og dyktighet." Han kan trekke fra og legge til, akkurat det som passer ham, fordi at denne historien skal matche "funnene" i mmpi-testen mot meg! Samtidig får han også markedsført sin dyktighet overfor damene på barnevernet. Han beviser at de kan stole på ham. Midlet spiller ingen rolle, bare det fører ham til pengene og fremtidige oppdrag. Ved en anledning skriver han "sågar": "Jeg finner derfor ikke grunn til å gjenfortelle fra de tema vi berørte i samtalen." Og det vekket min nysgjerrighet: -He? Er det noe han forsøker å skjule for oss? Han som er så detaljert og nøyeregnende, hvorfor skulle han nå så plutselig begynne å sensurere spesielt utvalgte "tema"? Liksom som om "fingerkontrollen" så mye mer ”relevant” for saken da?

13 KONSENTRERT UNDER TESTINGEN. Hørt i Sverige: -Da det var strømbrudd i forrige uke, ble jeg sittende fast i heisen i over tre timer. -Det er vel ingenting. Jeg ble stående fire timer i en rulletrapp, BSV. Svein Magnar Hansen sin "abstrakte analyse" av "skjevutviklingen" til Andreas er "noe vanskelig for ham". I følge tidligere ”observasjoner” så trengte Andreas "et lite puff for å komme i gang”, og han "må han hales i gang" for å kunne "arbeide raskt og konsentrert". Det samme forteller skolen om. Og en "underyter" klarer vel heller ikke å "arbeide raskt og konsentrert"? Forklaringene her spriker, jeg skjønner det bare ikke, og igjen, hvem sin ”observasjon” er det som ”ligner” mest på Andreas?

14 MUNTLIGE EVNER. Folk med Solen i 3. hus har en dyp trang til å kommunisere med andre. Som regel har de lett for å omgås mennesker fra alle raser og samfunnslag. En naturlig letthet og vennlighet gir dem innpass overalt. De oppnår en følelse av makt (Solen gir makt over de egenskapene vi verdsetter, og alle har Solen ett eller annet sted i det astrologiske "kartet") og egenverdi gjennom sine kommunikative, intellektuelle og sosiale evner. Kunnskap kan de aldri få nok av. Siden mentale begreper er viktige for dem, trenger de å utvikle sine egne tanker og holdninger og bli hørt i omgivelsene. Siden de er naturlig nysgjerrige, liker de å utforske omgivelsene, spesielt de områdene som solen representerer. De føler seg mest levende når de lærer noe, eller når de kan utveksle ideer og informasjon. Handel, media og alle yrker som involverer kommunikasjon ligger vel til rette for dem, Lise Fredriksen. Andreas har Solen i 3.hus og han er allerede et verbalt geni. Husk nå også bare på det rotete rommet hans.

Jeg har ikke Svein Magnar Hansen sitt astrologiske kart liggendes foran meg akkurat nå, men jeg kan jo gjøre det samme som ham og anta det ene og det andre om ham. Som for eksempel vil jeg tro at han har Sol og Merkur i 3. hus. Det passer utmerket godt, for denne posisjonen kalles også for "mentalt snobberi". Se her hva han skriver: "Jeg startet med å administrere en evneprøve av gutten." For meg hørtes det ut som om han "administrerte" en EU-kontroll av biler eller noe sånt i den duren. Og igjen får du følelsen av at han behandler mennesker som dingser og ting. Med den forskjell at en bil får en mye bedre behandling enn et menneske. Det er nemlig tillatt å utføre forbedringer på en bil, mens ET MENNESKE BLIR KASSERT DERSOM DET IKKE FUNGERER I HENHOLD TIL SKJEMA OG PARAGRAFER.

15 LISE FREDRIKSEN, ASTROLOGI. To svenske flygere diskuterte om det var mulig å fly til solen. -Det går aldri i verden, sa den ene, - det blir altfor varmt. -Tøys sa den andre, - vi flyr selvfølgelig om natten, BSV. Da jeg spurte Svein Magnar Hansen om hvilket stjernetegn han var født i, så ville han først ikke svare. Men så så han "undrende" på meg og sa: "Det var mørkt da jeg ble født." -Og det er lett å se! Men han er altså en Skytte, og da selvsagt født på den mørkeste tiden av året, i begynnelsen av desember.

Jeg har "undersøkt" Andreas med Astrologi. Denne "testen" er mye mer "benyttet" og anerkjent verden over, enn ”evneprøven” til den sakkyndige psykologen. Astrologi bygger på flere tusen års erfaring og den er også "normert for norske forhold". Astrologien har 12 "forskjellige delprøver", på bakgrunn av de 10 planetenes posisjoner i de 12 hus. Av dette materialet utarbeides det et personlig kart over menneskets liv og levnet. "Fra testresultatet vektlegger jeg følgende": "Merkur i 3. hus: Dette er et naturlig område for Merkur siden planeten korresponderer både med Tvillingenes tegn og med det 3. hus. Merkur her gir vanligvis raske mentale prosesser og en kvikk replikk. De har alltid en mening og mangler aldri noe å snakke om. Gjennom å kommunisere med andre suger de opp informasjon som de sprer videre. Kommunikasjon er en kilde til stor glede for dem. Som alltid med Merkur er det viktig å se hvilket tegn planeten er i og hvilke aspekter den får. Av de forskjellige måtene å lære å kommunisere på, er ingen "bedre" enn en annen, de er bare forskjellige."

16 STANDARD PROSEDYRE. Jeg ser at du har en hestesko over døra. Er du overtroisk? -Nei, men det sies at den virker enten man tror på den eller ei, BSV. Dette er et eksempel på "standard prosedyre" og utgangspunkt for tolkningen av en astrologisk utredning. De 10 forskjellige planetene angir grunntonen, og til sammen danner disse 10 planetene med tilhørende hus (og andre personlige punkt som Asc, Dsc, Mc, Ic, måneknuter osv.) og aspekteringer grunnlaget for cirka 6. milliarder forskjellige meninger.

Svein Magnar Hansen har Merkur på 24 grader i Skytten, mens Andreas sin Merkur står i Vannmannens tegn på 16 grader. Lise Fredriksen Astrologi - Stjernehimmelen over oss, kreftene inne i oss: "Folk med Merkur i Vannmannen kommuniserer åpent og på en måte som gjør dem i stand til å se situasjonen klart og objektivt, uten fordommer og uten å involvere seg følelsesmessig. Fremfor alt er de åpne mot fremtiden og mot nye ideer. Hvis det de oppfatter som sannheten går imot tradisjonelle verdier og normer, nøler de ikke med å rive ned det vedtatte. Merkur her gir en eksperimentell og oppfinnsom tenkning, de liker å utforske nye metoder. Evnen til å se ting i et bredt perspektiv gir en human innstilling og et ønske om å fremme hele menneskehetens beste. Hele kommunikasjonsprosessen er farget av en individualistisk frihet. Hvis dette går for langt, kan de leve i en verden av abstrakte ideer, uten kontakt med sine følelser og instinkter. I verste fall produserer de utopiske ideer som er håpløse å omsette i praksis. I beste fall har de visjoner om en bedre verden med frihet og velstand for alle. Kommunikasjonen og forhold til andre er preget av individualisme og originalitet. Behovet for kommunikasjon er sterkt og de liker seg i grupper hvor de kan diskutere ideer."

17 PRAKTISKE EVNER. Mamma, kan jeg få et glass vann til? -Nå må du gi deg. Du har jo fått mange glass allerede! -Jeg vet det, men det brenner på rommet mitt, BSV. -Se på det rommet! Jeg mener Andreas sitt. Ser det ut som om jeg gir ham "voksenroller" når han ikke gidder å holde orden på rommet sitt engang? Han "arbeider" i hvert fall ikke "raskt" når det er noe som ikke interesserer ham. Men siden han ikke har så gode "praktiske evner", så tar han det igjen på andre områder. Han kan snakke for seg, og det talentet har han mest sannsynligvis arvet fra farfaren. Og i følge den "astrologiske" testen, så ligger heller ikke Andreas ann til å kjøpe småbruk for å dyrke poteter.

18 ABSTRAKT ANALYSE. Det kommer aldri til å bli noe av Dem, Joseph Degenhart. Det var disse ordene Albert Einstein fikk høre av sin grammatikklærer. Det var altså han som het Joseph Degenhart. Om Andreas skriver Svein Magnar Hansen: "Han har noen få utslag på delresultatene. Disse kan antyde at han kan få noen problemer med abstrakt analyse av et konkret materiale. Det praktiske utslaget av dette vil kunne være at deler av matematikken han skal tilegne seg i kommende år, kan være noe vanskelig for ham, mens han ikke vil ha særlige problemer i forhold til alminnelig aritmetikk." -Vi får se på det sier jeg bare... Foreløpig er matematikk Andreas sitt sterkeste fag, og også det som han liker aller best. "Abstrakt analyse" er heller ikke psykologen sitt sterkeste fag, og det er nettopp derfor han valgte å bli "klinisk spesialist i psykologi..."

19 CAT. Hva heter katten din? -Den heter Mjau. -Heter den virkelig det? -Ja, det er ihvert fall det den svarer når jeg spør, BSV. Psykologiutdannelsen er kattastrofal. Og kvaliteten på de kattekiserte elevene er i en tilsvarende kattepine, når de må ty til tester for å støtte opp under sine selvstendige ”konklusjoner”. For å være en dyktig psykolog, så legges det ikke vekt på å være en god MENNESKEKJENNER. -Det er tilstrekkelig å kunne "administrere" en test. Og dersom de også privat, kattaleptisk pugger samfunnets regler for moral og etikk, så holder de seg trygt innenfor det kattegoriske "variasjonsnivået". Katzenjammer utover det "normale" - vet de pent lite om. For den ukjente kattemusikken der ute skremmer vettet av dem, fordi at deres samlebetegnelse på den ulyden heter kriminell atferd.

20 TRIVSEL. Og så var det katten som gikk tom for maling, BSV. Andreas sier at han "trives best hos pappa". Han har jo selvfølgelig ikke sagt "trives" men "liker", selv om han er et verbalt geni. -Den uttalelsen antyder forresten, at det må være noe i veien med meg. Men dersom Andreas ikke hadde likt seg så godt hos faren sin - så hadde dét også vært ”påfallende”. For øvrig, så synes jeg at det er det største i verden, å se at far og sønn går så godt ispann, for det er jo nettopp dette jeg har jobbet så iherdig for at det skulle skje.

21 TOVE GRØTTE. Det var da voldsomt så mye du vet om naboene dine! -Ja, jeg passet papegøyen deres da de var på ferie, BSV. Alle kommentarer vedrørende Andreas og mitt forhold til Tove Grøtte, vil blir servert i neste kapittel.

22 MENYEN. Kelner, jeg vil gjerne vite hva som er i denne lapskausen. -Det tviler jeg på, BSV. Jeg skjønner ikke poenget med å bruke 5 linjer på å debattere Andreas sitt forhold til mat, og om hvem som er den beste kokken. Jeg foreslår at psykologen med stort hell kunne ha kokt beskrivelsen kraftig sammen, slik: "Andreas sier at farmor lager verdens beste kjøttkaker. Tove kan lage mat. Mona lager også mat til Andreas". -Med andre ord så ser det altså ikke ut for at jeg lar Andreas gå rundt og sulte. Men, det er en meget stor forskjell på den tiden det tar å skrive ned kortversjonen, i forhold til psykologens lange avhandling.

Men så enkelt er det ikke. Svein Magnar Hansen liker å skrive historier, fordi jeg antar at han har Sol og Merkur i 3. hus. Og gjennom de velformede glosene sine ”markedsfører” han også sin ekspertise. På denne måten klarer han å imponere en ukritisk leser, som sitter igjen med det inntrykket av at alle hans ”observasjoner” er sakelige og nøyaktige ned til den minste detalj.

23 SURKÅLEN. Kelner, hvorfor holder De tommelfingeren på karbonaden min? -Den skal nei-men ikke falle i gulvet en gang til, BSV. I punkt 2) heter det: "Han liker også spesielt godt farmors hjemmelagde kjøttkaker med surkål." -Beklager igjen herr psykolog, men farmor serverer aldri surkål til kjøttkakene. Jeg ble ofte invitert til middag hos besteforeldrene til Andreas, før Tove Grøtte gjorde sin entré, og jeg har aldri fått servert surkål til kjøttkakene!

-Jeg holdt nesten på til å begynne å "tvile på vettet" mitt da jeg leste gjennom den sakkyndige vurderingen for første gang. Så da jeg skrev ned kladden tok jeg med den friheten og spurte Andreas om det med "surkålen" var en ny vri. Svaret var momentant "nei". Andreas har nok helt sikkert sagt "saus", for det er sausen vi alle sammen går rundt og snakker om. Og ikke "surkålen". -For farmor lager nemlig verdens beste kjøttkake-saus!

Og ja, det er idiotisk å bomme på en sånn liten detalj, og det er like idiotisk av meg å avsette så mye tid på diskutere om "surkålen" er fast tilbehør til farmor sine kjøttkaker. Men dette er gjennomgangstemaet i den sakkyndige vurderingen: TROVERDIGHETEN. Den mangler. Fordi at psykologen tar seg alt for mange dikteriske friheter. Og all denne fri-diktningen ville altså blitt presentert som en absolutt sannhet på skrivebordet til fylkesmannen for sosiale saker. Og videre i en rettssak. Og psykologen ville ha blitt trodd på. Og da er det en ekstra belastning å sitte der som mistenkt i saken, og så i tillegg være nødt til å legge frem bevis på bevis. Saken er den, at for hver gang det hadde blitt snakk om disse små detaljene, så ville de ha blitt radert vekk som ubetydelige bagateller, og ikke relevant for saken. Men, det er altså alle disse små detaljene samlet, som GIR DENNE SAKKYNDIGE VURDERINGEN ET SÅ NEGATIVT UTSLAG FOR EN HELHETSVURDERING AV MEG OG MIN FAMILIE.

Men kanskje er det Andreas som har gitt psykologen uriktige opplysninger? Jeg tror neppe det. Ikke det med kjøttkakene i hvert fall, for det er nemlig Andreas sin favoritt. Det var nettopp derfor han nevnte dem. Kanskje Svein Magnar Hansen likevel vil nekte for det, og insistere på at Andreas sa "surkål" og ikke "saus". Da hadde det blitt stille en stund, mens den maskuline romfølelsen samlet seg rundt standardsvaret: -Det har du aldri sagt!

DIGRESJON, 15.08.2007: Andreas sitter faktisk akkurat her hos meg nå, han har spandert middag på meg og nå skal vi lage spaghetti Bolognaise sammen. I samme rennet spurte jeg ham nå ut om dette med ”surkålen” igjen… Og Andreas er sikker på at han sa ”farmor sine kjøttkaker og mamma sine svinekoteletter med surkål til”. Det rimer, spør du meg, for svinekoteletter med surkål til var begges favoritt da han bodde hjemme hos meg. Så nå vet du det.

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!

24 LEGGETIDEN. Hvis du tror alt du hører, går du til havet etter kaniner og til skogen etter fisk, Bulgarsk. Andreas legger ut: "Han sier at han har det noe strengere når han er hos far enn når han er hos mor. Hos far må han legge seg kl.21. - 21.30 i uken, og han får være opp til kl. 22. i helgen. Hos mor får han være oppe en time lenger i ukedagene, og han kan legge seg så sent som kl. 01.00 i helgene." Det er like strengt hos meg, men han har ikke den samme respekten for meg som han har for faren. Og jeg har beklaget meg over at det er et slit å få ham til sengs om kvelden. Og her både lyver og skryter han av sine bragder til psykologen. -Begge to får meg til å høres helt dum ut. Som om jeg overhode ikke klarer å sette en eneste grense. Og å være opp til "kl. 01.00 i helgene" er plutselig blitt en vane...

Den ene gangen da dette skjedde, gikk ikke så fort ut av glemmeboken, gitt. Og jeg har ikke glemt den jeg heller. Dette skjedde da vi bodde i Gjeble Pedersønsgate og Jimmie var på overnattingsbesøk. De to guttene lå på Andreas sitt soverom og hadde det veldig gøy sammen. Med "geberder" og fnising til langt utpå kvelden. Jeg gikk i rute og bad dem om å lukke igjen munnen sin og øynene og sove. Til slutt ble jeg sint og gav dem det klassiske ultimatumet: "Dette er siste gangen du får ha venner på overnatting, Andreas!" Dersom jeg bare hadde gått og lagt meg, så hadde de sikkert fnist til klokken tre, uten å vite hva klokken var. Men jeg liker å legge meg etter at ungene har sovnet, sånn at jeg kan sjekke at alt er i den skjønneste orden; - om de har dynen over seg og lyset er slukket osv. Denne kvelden synes jeg de trakk meg litt vel langt, så derfor sa jeg til dem at "nå er klokken ett, så nå får det se til å være stille her inne". Klokken var bare kvart på ett, men det går ut på det samme.

Som vi ser, så feiler det heller ingenting på hukommelsen til min sønn. Og Andreas kommer til å bli lei seg, når han får vite hva alle hans GUTTA-BOYS-fakter førte til for meg. Men den som har aller størst grunn til å skamme seg, det er Svein Magnar Hansen. Som "analyserer" Andreas sine oppskrytte bragder til å være en altomfattende, ”objektiv” sannhet.

Myndighetene kunne for øvrig ha spart enorme summer, på kun å tillate de sakkyndige psykologene å ha ”samtaler” med den mistenktes nærmeste familie, skolen og barnevernet. Vel, jeg sa jo det at denne psykologen var i stand til å ”utrede” meg, bare ved å få utlevert mitt navn og adresse. Men det blir vel det neste.

25 LEKSENE. Hvor herlig det er å gjøre intenting, og så hvile etterpå, Spansk ordspråk. Andreas får riktig nok lov til å hvile seg en times tid før han må gjøre leksene. Det har også sin naturlige forklaring: Som oftest hadde jeg middagen klar da han kom hjem fra skolen! Har du glemt det? Jeg skylder på min ene halvpart som Harding, for der i den fjorden (Hardanger) spiser de tidlig middag. Klokken 12 er vanlig. Derfor heter det: "Hos mor får han hvile litt først." -Og så er det tid for leksene. Jeg insisterer på at han skal gjøre leksene før han stikker ut igjen, fordi at hjernen mest opplagt om dagen og da har den det stoffet som de holdt på med på skolen friskt i minne. Derfor er det enklest å gjøre leksene rett etter skolen. Når han glemmer leksene og skal ta fatt på dem om kvelden, så går det mye tregere. Og det var ekstra slitsomt, når vennene hans sto rett utenfor døren og trippet. Derfor beklaget jeg meg. Fordi at det hendte både titt og ofte at han kunne sitte inne og dulle med leksene hele dagen. Og kvelden med. Jeg følte at han brukte mesteparten av tiden til å pønske ut hvordan han skulle lure seg unna leksene. Lars beklaget seg også over at Andreas måtte "hales i gang". Så hva er forskjellen? Er jeg verre kanskje, bare fordi at jeg hylte høyest?

26 NISTEPAKKEN. Nestkommanderende på et vikingskip kom ut på dekk til roerne og sa: -Jeg har en god og en dårlig nyhet til dere. Den gode er at vi skal ha hamburgere til middag. Den dårlige er at etter middag vil høvdingen stå på vannski..., BSV. I kap. 12.3 heter det i opplysninger fra skolen: "Han kommer nokså ofte for seint, på grunn av forsovelse" og "han er mer trøtt enn de andre elevene i klassen." I tillegg har Andreas "konsentrasjonsvansker", er en "underyter" og har et rom som er "overstrødd av leker". –BARE FORSØK Å FORKLAR MEG HVORDAN I HULESTE HEITESTE DENNE TRØTTE GUTTEN SKULLE KLARE Å SMØRE MATPAKKEN SIN SELV, NÅR MOREN HANS I TILLEGG HAR SÅ STORE PROBLEMER MED "GRENSESETTINGEN"?

27 BRØDSKIVENE. Kelner, hvis dette er fersk fisk, så er jeg en idiot. -Det ER fersk fisk, BSV. I kap. 16.1, punkt c) og i) vektlegger psykologen følgende: "Etter min vurdering har Andreas hatt en belastet oppvekst" og "det er min vurdering at guttens problemer, - slik de her er beskrevet, kan tilbakeføres til svikt i omsorgssituasjonen hos mor." Svein Magnar Hansen hadde nok også den sørgelige historien om "nistepakken" i tankene da han gulpet opp denne ulogiske kommentaren.

Jeg kaller "nistepakken" for en "matpakke". Og jeg har alltid laget matpakken til Andreas. Hver eneste bidige dag, og det gjør jeg fremdeles. Men jeg oppmuntrer ham til å gjøre det selv. For at han skal bli selvstendig. På dette tidspunktet hadde han klart å smøre pålegget ut over skivene sine selv nøyaktig 2 ganger. Og så har det plutselig blitt en VANE? Han klarer jo ikke å skjære brødskivene sine selv engang - og bare det er jo flaut. Og faren fortsetter å skjære skiver til ham. Og piller reker. Men nå er han blitt litt flinkere. Men før i tiden, så kunne han få "raserianfall", fordi at brødskivene hans ble så skjeive - og da skulle ikke han ha dem - så de føk vegg i mellom. Men Nala synes at de smakte veldig godt. Brødskivene hans skulle nemlig være akkurat like rette som mine. "Åh, unger altså!" tenkte jeg. "-Hvor lenge tror du at jeg har trent på å få skivene så beine da?" forklarte jeg oppmuntrende til ham.

For å undersøke om Svein Magnar Hansen sin "abstrakte analyse" stemmer, så kan vi jo be Andreas om å utføre NISTEPAKKE-TESTEN. For, siden matboksen til Andreas røk i 3dje eller 4 klasse har jeg brukt MATPAPIR. -I henhold til "testresultatet" fra "wisc - r", -om de "praktiske evnene", så skal det ganske mange "raserianfall" til for å få "nistepakke"-teorien til å gå i boks! Sorry, Svein Magnar Hansen - men Andreas klarer dessverre ikke å pakke matpapiret rundt "nistepakken" sin heller. Og så klarer han ikke å slite matpapiret av rullen... Og så husker han heller ikke på å bruke saksen, fordi at han "modellerer" meg - som sagt...

Jeg trener Andreas på å klare seg selv NÅR VI HAR GOD TID OM MORNINGENE. Da viser jeg ham hvordan man river matpapiret av rullen. For å få et rett snitt, så må det slites av fort. Og så viser jeg ham hvordan han skal få skivene til å holde seg inn i papiret: -Ved å krølle endene fort sammen. Men han må trene litt til, i minst 10 år - for å slå min personlige rekord!

28 GUTTA-BOYS. En mann var på auksjon og fikk tilslaget på en papegøye etter en lang og spennende budrunde. -Det ble en dyr papegøye, sa mannen til auksjonarius da han skulle betale. -Du garanterer vel at den kan snakke? -Selvfølgelig, sa auksjonarius. -Hvem tror du bød mot deg hele tiden? BSV. I følge "wisc - r", så har Andreas "noen bedre muntlige evner", og bare det signalet fra psykologen sin egen ”reliable”, test skulle ha vært nok til å vekke hans oppmerksomhet en smule. Men, nei-da, han trodde at Andreas sitt prat, bare dreiet seg om sakelig informasjon. Det er ikke tilfellet: Andreas MARKEDSFØRTE seg selv. På tilsvarende måte som psykologen markedsfører seg selv gjennom sine "sakkyndige vurderinger".

I kap. 6.22 siterte jeg John Gray: "Menn markedsfører seg selv, kvinner gir av seg selv. Kvinner som er i ferd med å utvikle et forhold til en mann, beklager seg ofte over at han snakker så mye om seg selv. Enten fortsetter han å snakke om hva han gjør, hva han har gjort og hva han kan eller så svarer han raskt med hva han synes kvinnen kunne gjøre, burde gjøre eller ikke burde gjøre etter at hun endelig får sjansen til å si noe. Han antar selvsikkert at hans ekspertise og kompetanse virker imponerende på henne." Andreas mente egentlig ikke å bløffe psykologen: SÅ VAR HAN JO HELLER IKKE INFORMERT OM AT PSYKOLOGEN SJELTE TIL SINE FRAMTIDIGE OPPDRAG. -Gutter i den alderen er bare interessert i å komme seg fortest mulig fra A til B, uten å tenke på hva de skal gjøre når de kommer frem. Og Andreas forsøkte bare på uskyldig vis å fremheve seg selv. På sitt maskuline vis demonstrerte han hvor DYKTIG han "kan være - hvis han vil". Sitat J.G., 8.25: "Det å nå sine mål er meget viktig for en Mars-boer, fordi det er en måte han kan bevise sin dyktighet på og dermed føle seg tilfreds med seg selv. Men hvis han skal føle seg tilfreds med seg selv, må han oppnå disse resultatene på egen hånd. Andre kan ikke oppnå dem for ham. Mars-boerne roser seg av å gjøre ting helt på egen hånd. Selvstyre er et symbol på effektivitet, makt og dyktighet." -Det som Andreas forteller her, er at du kan stole på ham. Og så søkte han anerkjennelse, og forventet applaus og medalje for sin heltemodige innsats.

29 ET FITTEHULL. En dame kommer inn i en bokhandel og spør: -Har dere en bok om barneoppdragelse? - Nei dessverre, alt er utsolgt. -Da vil jeg gjerne ha en bok om selvbeherskelse i stedet, BSV. I psykologens punkt , forteller Andreas om ”en hendelse” på turen til Kreta. I kap. 15.XX. ”presiserer” Svein Magnar Hansen hva han mener. Og den spennende fortsettelsen følger i neste nummer!

30 BANNEORD. Mor: -Du lærer vel ikke lillesøster å banne, Per? Per: -Nei, jeg bare forteller henne hvilke ord hun aldri må si! BSV. I kap. 12.20-21, fortalte jeg om mitt syn på Andreas sin banning. Den sakkyndige psykologen skriver i punkt 9): "Jeg spurte Andreas om han kunne mange banneord. Han så undersøkende på meg, og sa at jeg sikkert syntes de var stygge, - hvis jeg ikke likte banneord. Jeg sa at jeg måtte få høre hvor mange han kunne. Andreas presenterte da fordomsfritt en lang serie med avanserte bannord, for det meste med seksuell betydning." Under punkt 10) skriver han videre: "Samtidig sa han at både han og mamma hadde det med å bli ganske kjeftete av seg, -og blåse ut, når de ble sinte. Han sa at de hadde godt av dette." -Dette har THEODORE ISAAC RUBIN forklart for oss tidligere, så Andreas har faktisk rett i det som han sier. Men i kap. 15.1, punkt g) konkluderer psykologen med følgende: "Jeg ser i disse sammenhengene at Andreas også henviser til mor som en modell for verbal utagering, og redusert selvkontroll." –Og jeg bare sier OPS! ER DET STRAFFBART Å KRANGLE OG KJEFTE PÅ HVERANDRE NÅR MAN BLIR SINTE? -NOE SÅ DUMT ER DET BARE FJØSNISSER SOM KAN FINNE PÅ Å SI. Og så gir Svein Magnar Hansen meg skylden for at Andreas sin "verbale utagering" stammer fra meg, enda han har "notert seg" de "muntlige evnene" i "test-resultatet", og endatil ser bort ifra Andreas sin egen uttalelse: "HAN SA HAN HADDE LÆRT DET AV KAMERATER."

31 EN FYLLIK. Skåol skadle - fudle vette me adle – åg ner fór an’ - åg gått gjor' an’, ukjent. -Eg tålar en te': "Andreas snakket en del om opplevelser han har hatt opp gjennom årene. Han sa at han ofte så mamma full når han var liten, og at hun gikk ut hver dag. Han ble da passet av venner og kjente." Nå er gode papegøyer dyre... - og hva ligner mest? "Ofte” og ”ofte”, fru blom. Akkurat hvor "ofte" Andreas kan ha sett meg "full når han var liten" gav jeg deg indikasjoner på i kap. 9.12-14. Før jeg går videre for å krangle om detaljene rundt Andreas sin informasjon, vil jeg føre leseren inn på:

32 LEDENDE SPØRSMÅL. Den beste og raskeste måte å oppnå suksess på, er å få folk til å forstå at det er i deres interesse å fremme dine interesser, Jean de la Bruyere. Det er psykologen som er eksperten. Og han kan få Andreas til å fortelle ham hva som helst, enten det stemmer overens med virkeligheten eller ei. Og det kalles for å stille LEDENDE SPØRSMÅL. Denne spørsmålsformen er ulovlig i rettssaker i USA. Men Svein Magnar Hansen har benyttet seg av denne teknikken for å få Andreas til å lesse av seg alt mulig tull og tøys. Så, når jeg spurte Andreas; "lager farmor kjøttkaker med surkål til?" så var det et ledende spørsmål. Denne spørsmålsformen er i aller høyeste grad SUSPEKT. Vedkommende som blir forhørt på denne måten, sitter igjen med bare to alternative svarmuligheter: Ja eller Nei. Halloen? Psykologen satt inne med mine FAMILIEHEMMELIGHETER, se kap. 22, pluss utfallet av mmpi-testen foran seg, SÅ HAN VISSTE UTMERKET GODT HVILKEN INFORMASJON HAN SKULLE GRAVE ETTER. For Andreas var nemlig "til samtale" med psykologen i den samme uken som Lars og Per Helge. På mitt spørsmål om kjøttkakene fikk jeg et resolutt "nei". Når Svein Magnar Hansen spurte og gravde for å lede Andreas inn på de områdene som han selv ønsket å få svar på, så svarte han selvfølgelig "ja". Fordi at Andreas sin maskuline hjerne latet som om han hadde full styring på sakene...

33 ONSDAG 9. AUGUST 2001. Husk alltid at jeg har fått mer ut av alkoholen, enn alkoholen har fått ut av meg, Winston Churchill. På denne dag, fant jeg ut at det var på tide å komme meg ut blant folk igjen. Jeg avtalte med en venninne om å treffes på vår lokale pub. Andreas skulle få være hjemme alene med en 2 år eldre kompis på overnatting, for første gang i sitt liv. Det var stor stas. Og jeg var sikker på at det kom til å gå greit, fordi at jeg fått den gamle mobiltelefonen av Andreas åtte dager i forveien. Nå kunne jeg være ut så lenge jeg ville, nesten, og bare ringe hjem en gang i blant for å forsikre meg om at alt var i orden. Og så kunne Andreas bare ringe til meg, hvis han ville at jeg skulle komme hjem.

Etter to pils gikk mobilen tom for batteri. Og da følte jeg meg plutselig ikke så høy i hatten lenger. Heldigvis hadde jeg truffet på en nabo, og vi avtalte å gå hjem til ham og spille høy musikk. På veien gikk jeg hjemom for å hente yndlingsmusikken min, og for å gi beskjed til Andreas om hvor jeg befant meg. Naboen hadde en flaske hvitvin, og den kverket vi. I tillegg til 1 liter pils. Vi danset og hadde det veldig gøy. Da jeg omsider besluttet meg for å gå hjem, var klokken blitt 07.45! Og da var jeg var så sliten i beina etter all dansingen at jeg nesten ikke klarte å gå.

Da jeg kom hjem var begge guttene fremdeles våkne! Jeg småkjeftet på dem, og da kom det selvrettferdige svaret fra Andreas: "-Men du er jo drita full." Akkurat det der, skal vi snakke mer om når jeg har sovet noen timer. Gå og legg dere nå, dere også," sa jeg og gikk og la meg. Etter noen timers søvn, etter at kompisen hans hadde gått, ba jeg om å få snakke med Andreas. "Du må passe deg for hva du sier. Den konklusjonen som du kom med tidligere holder ikke mål. Man kan ikke bli drita full av bare å drikke en flaske hvitvin pluss 3 halvlitere over så lang tid. Men det vet du ingenting om ennå." Jeg hadde gått ut klokken 22.00 og kom hjem klokken 08.00. Og jeg hadde ikke konsumert mer enn tre halvlitere pluss en halv flaske vin i løpet av 10 timer - og DET ER "KLINISK" UMULIG Å BLI DRITA FULL AV SÅ LITE ALKOHOL. I tillegg så hadde jeg aldri danset så mye mange herrens år. Den siste dansen hadde jeg før jeg giftet meg i -96. Så regn med at jeg hadde gangsperr i mange dager. På toppen av det hele, så var jeg så trøtt at jeg holdt på til å dåne. For vanligvis så legger jeg meg rundt kl. 23.00. Og Andreas fikk høre resten: "-Du er så ung, at du ikke klarer å se forskjell på folk, om de er drita fulle, eller bare skikkelig trøtte. Så du må undersøke saken litt grundigere før du uttaler deg så bastant om ting som du ikke har peiling på. På grunn av dine kortfattede beslutninger og dårlig gjennomtenkte uttalelser, så var det med på gjøre sånn at barnevernet tok Mats fra meg. Bare sånn at du vet det." Jeg var sint, men med fatning. Og Andreas ble skamfull. Og det hadde han all grunn til å være. Jeg synetest ikke synd på ham.

Men senere snakket jeg enda litt til med han og da sa jeg selvfølgelig at det ikke er hans skyld at barnevernet tok Mats fra meg, så den saken er grei. Og han bærer ikke på skyldfølelse av den grunn, bare så det er sagt.

Dette er det største problemet med både gutter og mannfolk. At de bare må si noe, bare fordi om de tror at de har en TEORI om noe, uten først å ha undersøkt saken grundigere. Og det holder på til klikke for meg når jeg møter på sånne påståelige mannfolk. - Denne gangen skal jeg være snill og la være å nevne navnet på selveste prototypen...

34 FYRING OG FESTING. Livet er ikke bare en dans på roser, det kan også være en fest, ukjent. For det første så er det jo ikke sikkert at det som Andreas har sagt er riktig gjengitt. Men jeg må likevel gå ut ifra at Andreas snakker sant. Men det som Andreas fortalte om, lå den gang 4 år tilbake i tid. Fra han var 0 til 8 år. -Fordi at jeg avsluttet mitt fyringsprosjektet i 1996! Før den tiden, bodde jeg i Skuteviksveien, vis-a-vis baren. Så det hendte ved et par 3 -4 ganger at Lars leverte Andreas til meg på den puben. -Og legg merke til at det er en vesentlig stor forskjell på et "ofte" og "ved et par anledninger".

Dersom du har opplevd noe eksepsjonelt, så husker du det mye bedre det enn alt det andre som bare var helt vanlig. En hendelse husker jeg spesielt godt. Og det er nok også denne hendelsen Andreas refererer til da Lars en gang leverte Andreas til meg på den baren: Jeg spurte om Andreas visste hvor vi bodde. –Å-ja-da, han hadde full peiling. "Få se om du vet det da. Jeg skal lukke igjen øynene, og så kan du leie meg til døren." Så knep jeg øynene halvveis igjen og latet som om jeg ikke visste hvor jeg var. Andreas førte meg til døren. Og han lyste av stolthet! I følge Andreas, så må jeg ha vært "drita full" den gangen. -Bare fordi at han hadde observerte at jeg drakk av et glass øl. -Halloen der inne! Dersom jeg var drita full, så hadde Lars reagert. Og det samme med alle de andre gjestene.

Folk som bor i Sandviken, går på Dr. Wiesner's Folkebad, såkalt Badet. Vi kjenner hverandre godt. Og jeg er ikke blant de "tyngste brukerne". Ingen av dem har sett meg drita full der heller, eller "ofte full". Men, noen vil kanskje si at brukerne av Dr.Wiesner's Folkebad ikke kan regnes blant de mest troverdige vitnene... -Men hvor sikkert er et barns observasjoner, når det er under 8 år? Når det ikke er i stand til å skjelne mellom beduggelse og naturlig mangel på søvn?

35 BLACK MONEY. For mye av det gode - kan også være herlig, Fredrik Nilsen. Andreas sa at "hun gikk ut hver dag". Det er merkelig at en sakkyndig psykolog ikke "legger vekt" på å dobbeltsjekke de opplysningene som han mottar. -I denne sammenhengen får man nemlig inntrykk av at jeg gikk ut hver kveld for å drikke meg full. Og at Andreas da hadde barnevakter. Men hvordan i huleste heiteste skulle jeg kunne klare å finansiere en slik livsstil? Med ekspensive drinker og dyre barnevakter? Dersom jeg var avhengig av heroin, hadde jeg kanskje gått ut hver dag. For å stjele. Eller selge kroppen min til ekle, feite, nærsynte mannfolk i overvektige sleder. Garderoben min bærer i hvert fall ikke preg av slike sære vaner og det finnes heller ingen døde pelsdyr blant diverse miniskjørt der.

Andreas fortalte: "Han ble da passet av venner og kjente." -Greit nok at jeg kunne gå ut på byen uten en eneste krone i lommen... -men hvordan skulle jeg ha råd til å betale ”barnevakter hver dag"? Når jeg levde utelukkende på den latterlige lave OVERGANGSSTØNADEN?

Jeg hadde jo knapt nok råd til å ta meg en fest. Og så i tillegg betale for barnevakter? De barnevaktene som jeg hadde, skulle ha fra 75 til 100,- kroner for bare for å sitte der i noen få timer. Og jeg kan telle alle de gangene han hadde barnevakt, fra han var 2 til 8 år, på en hånd. Regnes det for å være "påfallende ofte"? Og barnevaktene sluttet jeg fort med, fordi at de stjal personlige eiendeler av meg. Dessuten så likte ikke Andreas å ha barnevakter. Men han aksepterte at en av mine venninner sine barn på 10 og 12 år, passet ham. De bodde også i et "tilstøtende hus". Ved disse anledningene var jeg hos henne, eller så var vi rett rundt hjørnet på nærmeste pub - nemlig på Badet. Dette skjedde ved mindre enn 10 anledninger i løpet av 2 år, mens Andreas var fra 6 til 8 år.

”Konklusjonen” på denne diskusjonen er den, at siden jeg ikke hadde familie som ikke hadde anledning til å sitte barnevakt for min sønn, så skulle jeg altså være hjemme ABSOLUTT HVER ENESTE KVELD. For å tilfredsstille "funnene i datagrunnlaget" til den sakkyndige psykologen. Som sitter inne med den rette moralkodeksen for enslige mødre. Vel, det er i hvert fall det han vil frem til, og det ”konkluderer” han også videre med i kap. 16.1 punkt c), punkt f), punkt i), punkt l). Helt til siste runde. Og så avslutter sin "abstrakte analyse" ved å si til meg at ”dersom du hadde vært en hest - så hadde du blitt skutt”.

36 RASERIANFALL, JOHN GRAY. Et barn kan få raserianfall av sjalusi som reaksjon mot en ny partner. En klok mor eller far klarer å lytte tålmodig og medfølende, fordi vedkommende skjønner at barnet har det vondt. Den kloke moren eller faren klarer å innse at disse følelsesutbruddene er en nødvendig tilpasningsprosess, og at de vil gå over. Noen barn er av natur mer dramatisk anlagt enn andre, og vil gi et mer utadvendt uttrykk for den smerten de føler inni seg. Når et barn ikke liker det nye mennesket, må enslige foreldre huske at dette ikke egentlig er personlig. Barnet er fremdeles sint for at mor og far er skilt, og det sinnet går ut over nykommeren. Før barnets sårede følelser, sinne og frykt er leget, vil det kanskje ikke like den utvalgte, uansett hvem hun eller han er. I stedet for å forsøke å overbevise barnet om at den nye partneren er snill og hyggelig, bør du fokusere mer på å hjelpe barnet med å føle og gi uttrykk for tapet det har lidd. Enslige foreldre bør huske at den nye partneren ikke er barnets valg. Barnet gikk ikke ut og plukket ut dette mennesket. De må ikke nødvendigvis bli glad i eller like vedkommende. Når en person utenfra kommer inn i familien, er vedkommende en inntrenger. Han eller hun er en trussel, en som er kommet inn mellom barnet og mor eller far. I gruppearbeider med småbarn har jeg gang på gang vært vitne til at det barn ønsker mer enn noe annet, er at mor og far skal være glad i hverandre. Når de tegner hva som gjør dem glade, er det nesten alltid et bilde av mamma og pappa som er glad i hverandre. Den stor og lykkelig familie er det som gjør dem gladest og tryggest. Når det kommer et annet menneske inn i bildet, tvinges de til å innse at mamma og pappa ikke kommer sammen igjen. De blir nødt til å se tapet i øynene og føle det. Helt til du kommer hjem med en annen, har barna ofte et håp om at mamma og pappa vil komme sammen igjen. Mars og Venus i nye forhold. -Nå, hva sier du til dette, Svein Magnar Hansen? Andreas, som er "av natur mer dramatisk anlagt enn andre" sa i hvert fall: "Andreas sier i denne sammenhengen at Erik Bjarnoll forsøkte å skyve Andreas vekk, og ta hans plass hos mor. Andreas sier at det var helt forferdelig å bo med ham, og at det var rett før han rømte." I kap. 9.23 skrev jeg første del i denne triologien og siste del presenterer jeg i neste kapittel.

John Gray sine uttalelser er LOGISK FUNDERT OG INNEBÆRER EN SÅ PASS KRAFTIG IRETTESETTELSE AV DEN SAKKYNDIGE PSYKOLOGEN SPEKULASJONER, at ytterligere kommentarer fra min side i denne omgang, er overflødig.

37 FAMILIEVOLD ER STRAFFBART. Ved Bergen politikammer oppfordres alle ofre for familievold til å anmelde forholdene, eller i det minste ta kontakt for å diskutere saken med politiet. -Det er like straffbart å banke opp noen om det skjer på Torgalmenningen eller i hjemmet. Dersom de blir anmeldt, kan kanskje ungdommer som fysisk terroriserer foreldrene sine, få opp øynene for at de har tråkket over streken, sier avdelingssjef Per Stiegler ved forebyggende avdeling på Bergen Politikammer, Bergens Tidende. Og jeg kan telle alle de gangene Andreas har gått til fysisk angrep på meg. En gang kastet han en full bosspose midt i ansiktet mitt. Uheldigvis så var det en veldig hard gjenstand inni posen, så jeg gikk rundt med et blått øye i mange dager og turde ikke å gå ut. Men jeg ble ikke hysterisk av den grunn. Jeg tar ikke igjen øye for øye og tann for tann overfor barn. Da Andreas så at han hadde skadet meg, ble han selvfølgelig veldig lei seg. Men han hadde glemt det da han gikk til angrep på meg den 12. mars, midt på selveste Torgalmenningen.

Psykologen skriver i punkt 13): "Jeg ba også Andreas si noe om situasjonen 12. mars 1998, som innledet serien med bekymringsmeldinger til barnevernet. Andreas ble da ganske trist, og sa at det hele var hans feil. Han oppførte seg dumt med å spenne mor, fordi han ikke fikk playstation den dagen. Han sa at han hadde bedt mor om unnskyldning mange ganger for det som hendte. Jeg brukte noe tid med å snakke med Andreas om at det ikke kunne være hans skyld at mor oppførte seg slik at en butikkansatt ble bekymret for hva mor gjorde, og at det ikke kunne være hans skyld at mor gikk til politiet. Andreas var imidlertid påholden, og sto på sitt synspunkt. Mitt klare inntrykk i situasjonen er at gutten bærer på skyldfølelse for det som passerte i denne situasjonen." -Denne uttalelsen fremstår som selveste GLANSNUMMERET i dette kapittelet… -Så du snakker meg om å "involvere" barn i de voksnes problemer? Uheldigvis så var Andreas selv til stede da ”den butikkansatte" slang sine trusler i meg om at hun skulle anmelde meg til politiet. Men dersom psykologen hadde vært litt mer kritisk til sine kilder, så hadde han bedt om å få en utskrift av vandelsattesten min. Det foreligger nemlig ingen anmeldelse mot meg, men derimot en "hendelse" som er aujourført som en "tilleggsrapport". Se kap. 16.12: "Tilleggsrapport fra Barnevernvakten den 16/3-98."

Hvorfor måtte absolutt psykologen tvinge min sønn til å forstå rekkevidden av alvoret i denne situasjonen, ved å fortelle ham at det forelå en anmeldelse mot meg, når den ikke finnes? Det irriterer meg at det går ann å gjøre noe så frekt. Fordi jeg går ikke rundt bretter ut om mitt voksenliv til Andreas. Han skal stole på at jeg klarer å ordne opp i mine egne affærer, så lenge som han ikke blir bedt om noe fra meg. Heldigvis så har han mer vett i skolten enn en viss annen som skriver; "Andreas sto på sitt synspunkt." Fordi at han visste hva han hadde gjort mot meg, og at det han hadde gjort, ikke var riktig. Så bare ikke forsøk deg, herr Hansen, på å ROKKE VED ANDREAS SIN DÅRLIGE SAMVITTIGHET. TAKKE VÆRE TIMMI GRESSHOPPE - SÅ HAR HAN SIDEN OG ALDRI MER ANTASTET MEG FYSISK!

DIGRESJON, 15.08.2007: I dag er Andreas 19 år, og han har fremdeles ennå aldri antastet meg fysisk. Og jeg har heller faktisk ikke

38 SKIKKELIG GIRA. Nå, Per, hva lærte dere på skolen i dag? -Å lage krutt. -Og hva skal dere gjøre i morgen? -Hvilken skole? BSV. Andreas sluttet også med sine ”utageringer” på skolen. Og nå har vi heldigvis ingen bånd igjen til Krohnengen skole. Ja, hvilken skole sier jeg bare… Men, til syvende og sist, så viste det seg også for ledelsen ved skolen at Andreas faktisk er "EN HELT ALMINNELIG INTELLEKTUELT UTRUSTET GUTT"! -Hva er det motsatt av intellektuell, og i hvilken ende av denne diskusjonen befinner de seg nå, mon tro, de som mente om seg selv at de var så veldig intelligente, he? Og er det noen i ledelsen der som er så heldig, at de kan gå rundt og brife med at de har bestått noen ”pålitelige tester”?

I forrige punkt, nr. 37, forsøkte psykologen å tvinge Andreas til å innrømme sin uskyld for å ha gått til angrep på meg. Fordi at han ikke skulle gå rundt å "bære på skyldfølelse for det som passerte i denne situasjonen". -Mens han på motsatt side så åpenlyst ”BAGATELLISERTE” Andeas sine følelser når han fortalte at han ble mobbet av "tre guter". "Om episodene på skolen i fjor, sa Andreas at de andre guttene hadde plaget ham, og at lærerne kom for sent inn i situasjonen til å se hva som skjedde. Han sier at på det tidspunktet var han selv blitt "skikkelig gira"." Psykologen nekter å føle medkjensle for Andreas sin situasjon i "skolehverdagen" fordi at han sjøl var så "skikkelig gira" på å få meg til å henge på kroken. For det er nemlig jeg som er makken i barnevernets store pengehav. Derfor måtte Svein Magnar Hansen hjernevaske både Andreas og leseren, for å få dem til å forstå at alt sammen var min skyld. I FØLGE PSYKOLOGEN, SÅ BLE ANDREAS MOBBET AV "TRE GUTTER" FORDI AT HAN UBEVISST GIKK RUNDT OG "MODELLERTE" SIN MENTALT SYKE MOR!???

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!

24 LEGGETIDEN. Hvis du tror alt du hører, går du til havet etter kaniner og til skogen etter fisk, Bulgarsk. Andreas legger ut: "Han sier at han har det noe strengere når han er hos far enn når han er hos mor. Hos far må han legge seg kl.21. - 21.30 i uken, og han får være opp til kl. 22. i helgen. Hos mor får han være oppe en time lenger i ukedagene, og han kan legge seg så sent som kl. 01.00 i helgene." Det er like strengt hos meg, men han har ikke den samme respekten for meg som han har for faren. Og jeg har beklaget meg over at det er et slit å få ham til sengs om kvelden. Og her både lyver og skryter han av sine bragder til psykologen. -Begge to får meg til å høres helt dum ut. Som om jeg overhode ikke klarer å sette en eneste grense. Og å være opp til "kl. 01.00 i helgene" er plutselig blitt en vane...

Den ene gangen da dette skjedde, gikk ikke så fort ut av glemmeboken, gitt. Og jeg har ikke glemt den jeg heller. Dette skjedde da vi bodde i Gjeble Pedersønsgate og Jimmie var på overnattingsbesøk. De to guttene lå på Andreas sitt soverom og hadde det veldig gøy sammen. Med "geberder" og fnising til langt utpå kvelden. Jeg gikk i rute og bad dem om å lukke igjen munnen sin og øynene og sove. Til slutt ble jeg sint og gav dem det klassiske ultimatumet: "Dette er siste gangen du får ha venner på overnatting, Andreas!" Dersom jeg bare hadde gått og lagt meg, så hadde de sikkert fnist til klokken tre, uten å vite hva klokken var. Men jeg liker å legge meg etter at ungene har sovnet, sånn at jeg kan sjekke at alt er i den skjønneste orden; - om de har dynen over seg og lyset er slukket osv. Denne kvelden synes jeg de trakk meg litt vel langt, så derfor sa jeg til dem at "nå er klokken ett, så nå får det se til å være stille her inne". Klokken var bare kvart på ett, men det går ut på det samme.

Som vi ser, så feiler det heller ingenting på hukommelsen til min sønn. Og Andreas kommer til å bli lei seg, når han får vite hva alle hans GUTTA-BOYS-fakter førte til for meg. Men den som har aller størst grunn til å skamme seg, det er Svein Magnar Hansen. Som "analyserer" Andreas sine oppskrytte bragder til å være en altomfattende, ”objektiv” sannhet.

Myndighetene kunne for øvrig ha spart enorme summer, på kun å tillate de sakkyndige psykologene å ha ”samtaler” med den mistenktes nærmeste familie, skolen og barnevernet. Vel, jeg sa jo det at denne psykologen var i stand til å ”utrede” meg, bare ved å få utlevert mitt navn og adresse. Men det blir vel det neste.

25 LEKSENE. Hvor herlig det er å gjøre intenting, og så hvile etterpå, Spansk ordspråk. Andreas får riktig nok lov til å hvile seg en times tid før han må gjøre leksene. Det har også sin naturlige forklaring: Som oftest hadde jeg middagen klar da han kom hjem fra skolen! Har du glemt det? Jeg skylder på min ene halvpart som Harding, for der i den fjorden (Hardanger) spiser de tidlig middag. Klokken 12 er vanlig. Derfor heter det: "Hos mor får han hvile litt først." -Og så er det tid for leksene. Jeg insisterer på at han skal gjøre leksene før han stikker ut igjen, fordi at hjernen mest opplagt om dagen og da har den det stoffet som de holdt på med på skolen friskt i minne. Derfor er det enklest å gjøre leksene rett etter skolen. Når han glemmer leksene og skal ta fatt på dem om kvelden, så går det mye tregere. Og det var ekstra slitsomt, når vennene hans sto rett utenfor døren og trippet. Derfor beklaget jeg meg. Fordi at det hendte både titt og ofte at han kunne sitte inne og dulle med leksene hele dagen. Og kvelden med. Jeg følte at han brukte mesteparten av tiden til å pønske ut hvordan han skulle lure seg unna leksene. Lars beklaget seg også over at Andreas måtte "hales i gang". Så hva er forskjellen? Er jeg verre kanskje, bare fordi at jeg hylte høyest?

26 NISTEPAKKEN. Nestkommanderende på et vikingskip kom ut på dekk til roerne og sa: -Jeg har en god og en dårlig nyhet til dere. Den gode er at vi skal ha hamburgere til middag. Den dårlige er at etter middag vil høvdingen stå på vannski..., BSV. I kap. 12.3 heter det i opplysninger fra skolen: "Han kommer nokså ofte for seint, på grunn av forsovelse" og "han er mer trøtt enn de andre elevene i klassen." I tillegg har Andreas "konsentrasjonsvansker", er en "underyter" og har et rom som er "overstrødd av leker". –BARE FORSØK Å FORKLAR MEG HVORDAN I HULESTE HEITESTE DENNE TRØTTE GUTTEN SKULLE KLARE Å SMØRE MATPAKKEN SIN SELV, NÅR MOREN HANS I TILLEGG HAR SÅ STORE PROBLEMER MED "GRENSESETTINGEN"?

27 BRØDSKIVENE. Kelner, hvis dette er fersk fisk, så er jeg en idiot. -Det ER fersk fisk, BSV. I kap. 16.1, punkt c) og i) vektlegger psykologen følgende: "Etter min vurdering har Andreas hatt en belastet oppvekst" og "det er min vurdering at guttens problemer, - slik de her er beskrevet, kan tilbakeføres til svikt i omsorgssituasjonen hos mor." Svein Magnar Hansen hadde nok også den sørgelige historien om "nistepakken" i tankene da han gulpet opp denne ulogiske kommentaren.

Jeg kaller "nistepakken" for en "matpakke". Og jeg har alltid laget matpakken til Andreas. Hver eneste bidige dag, og det gjør jeg fremdeles. Men jeg oppmuntrer ham til å gjøre det selv. For at han skal bli selvstendig. På dette tidspunktet hadde han klart å smøre pålegget ut over skivene sine selv nøyaktig 2 ganger. Og så har det plutselig blitt en VANE? Han klarer jo ikke å skjære brødskivene sine selv engang - og bare det er jo flaut. Og faren fortsetter å skjære skiver til ham. Og piller reker. Men nå er han blitt litt flinkere. Men før i tiden, så kunne han få "raserianfall", fordi at brødskivene hans ble så skjeive - og da skulle ikke han ha dem - så de føk vegg i mellom. Men Nala synes at de smakte veldig godt. Brødskivene hans skulle nemlig være akkurat like rette som mine. "Åh, unger altså!" tenkte jeg. "-Hvor lenge tror du at jeg har trent på å få skivene så beine da?" forklarte jeg oppmuntrende til ham.

For å undersøke om Svein Magnar Hansen sin "abstrakte analyse" stemmer, så kan vi jo be Andreas om å utføre NISTEPAKKE-TESTEN. For, siden matboksen til Andreas røk i 3dje eller 4 klasse har jeg brukt MATPAPIR. -I henhold til "testresultatet" fra "wisc - r", -om de "praktiske evnene", så skal det ganske mange "raserianfall" til for å få "nistepakke"-teorien til å gå i boks! Sorry, Svein Magnar Hansen - men Andreas klarer dessverre ikke å pakke matpapiret rundt "nistepakken" sin heller. Og så klarer han ikke å slite matpapiret av rullen... Og så husker han heller ikke på å bruke saksen, fordi at han "modellerer" meg - som sagt...

Jeg trener Andreas på å klare seg selv NÅR VI HAR GOD TID OM MORNINGENE. Da viser jeg ham hvordan man river matpapiret av rullen. For å få et rett snitt, så må det slites av fort. Og så viser jeg ham hvordan han skal få skivene til å holde seg inn i papiret: -Ved å krølle endene fort sammen. Men han må trene litt til, i minst 10 år - for å slå min personlige rekord!

28 GUTTA-BOYS. En mann var på auksjon og fikk tilslaget på en papegøye etter en lang og spennende budrunde. -Det ble en dyr papegøye, sa mannen til auksjonarius da han skulle betale. -Du garanterer vel at den kan snakke? -Selvfølgelig, sa auksjonarius. -Hvem tror du bød mot deg hele tiden? BSV. I følge "wisc - r", så har Andreas "noen bedre muntlige evner", og bare det signalet fra psykologen sin egen ”reliable”, test skulle ha vært nok til å vekke hans oppmerksomhet en smule. Men, nei-da, han trodde at Andreas sitt prat, bare dreiet seg om sakelig informasjon. Det er ikke tilfellet: Andreas MARKEDSFØRTE seg selv. På tilsvarende måte som psykologen markedsfører seg selv gjennom sine "sakkyndige vurderinger".

I kap. 6.22 siterte jeg John Gray: "Menn markedsfører seg selv, kvinner gir av seg selv. Kvinner som er i ferd med å utvikle et forhold til en mann, beklager seg ofte over at han snakker så mye om seg selv. Enten fortsetter han å snakke om hva han gjør, hva han har gjort og hva han kan eller så svarer han raskt med hva han synes kvinnen kunne gjøre, burde gjøre eller ikke burde gjøre etter at hun endelig får sjansen til å si noe. Han antar selvsikkert at hans ekspertise og kompetanse virker imponerende på henne." Andreas mente egentlig ikke å bløffe psykologen: SÅ VAR HAN JO HELLER IKKE INFORMERT OM AT PSYKOLOGEN SJELTE TIL SINE FRAMTIDIGE OPPDRAG. -Gutter i den alderen er bare interessert i å komme seg fortest mulig fra A til B, uten å tenke på hva de skal gjøre når de kommer frem. Og Andreas forsøkte bare på uskyldig vis å fremheve seg selv. På sitt maskuline vis demonstrerte han hvor DYKTIG han "kan være - hvis han vil". Sitat J.G., 8.25: "Det å nå sine mål er meget viktig for en Mars-boer, fordi det er en måte han kan bevise sin dyktighet på og dermed føle seg tilfreds med seg selv. Men hvis han skal føle seg tilfreds med seg selv, må han oppnå disse resultatene på egen hånd. Andre kan ikke oppnå dem for ham. Mars-boerne roser seg av å gjøre ting helt på egen hånd. Selvstyre er et symbol på effektivitet, makt og dyktighet." -Det som Andreas forteller her, er at du kan stole på ham. Og så søkte han anerkjennelse, og forventet applaus og medalje for sin heltemodige innsats.

29 ET FITTEHULL. En dame kommer inn i en bokhandel og spør: -Har dere en bok om barneoppdragelse? - Nei dessverre, alt er utsolgt. -Da vil jeg gjerne ha en bok om selvbeherskelse i stedet, BSV. I psykologens punkt , forteller Andreas om ”en hendelse” på turen til Kreta. I kap. 15.XX. ”presiserer” Svein Magnar Hansen hva han mener. Og den spennende fortsettelsen følger i neste nummer!

30 BANNEORD. Mor: -Du lærer vel ikke lillesøster å banne, Per? Per: -Nei, jeg bare forteller henne hvilke ord hun aldri må si! BSV. I kap. 12.20-21, fortalte jeg om mitt syn på Andreas sin banning. Den sakkyndige psykologen skriver i punkt 9): "Jeg spurte Andreas om han kunne mange banneord. Han så undersøkende på meg, og sa at jeg sikkert syntes de var stygge, - hvis jeg ikke likte banneord. Jeg sa at jeg måtte få høre hvor mange han kunne. Andreas presenterte da fordomsfritt en lang serie med avanserte bannord, for det meste med seksuell betydning." Under punkt 10) skriver han videre: "Samtidig sa han at både han og mamma hadde det med å bli ganske kjeftete av seg, -og blåse ut, når de ble sinte. Han sa at de hadde godt av dette." -Dette har THEODORE ISAAC RUBIN forklart for oss tidligere, så Andreas har faktisk rett i det som han sier. Men i kap. 15.1, punkt g) konkluderer psykologen med følgende: "Jeg ser i disse sammenhengene at Andreas også henviser til mor som en modell for verbal utagering, og redusert selvkontroll." –Og jeg bare sier OPS! ER DET STRAFFBART Å KRANGLE OG KJEFTE PÅ HVERANDRE NÅR MAN BLIR SINTE? -NOE SÅ DUMT ER DET BARE FJØSNISSER SOM KAN FINNE PÅ Å SI. Og så gir Svein Magnar Hansen meg skylden for at Andreas sin "verbale utagering" stammer fra meg, enda han har "notert seg" de "muntlige evnene" i "test-resultatet", og endatil ser bort ifra Andreas sin egen uttalelse: "HAN SA HAN HADDE LÆRT DET AV KAMERATER."

31 EN FYLLIK. Skåol skadle - fudle vette me adle – åg ner fór an’ - åg gått gjor' an’, ukjent. -Eg tålar en te': "Andreas snakket en del om opplevelser han har hatt opp gjennom årene. Han sa at han ofte så mamma full når han var liten, og at hun gikk ut hver dag. Han ble da passet av venner og kjente." Nå er gode papegøyer dyre... - og hva ligner mest? "Ofte” og ”ofte”, fru blom. Akkurat hvor "ofte" Andreas kan ha sett meg "full når han var liten" gav jeg deg indikasjoner på i kap. 9.12-14. Før jeg går videre for å krangle om detaljene rundt Andreas sin informasjon, vil jeg føre leseren inn på:

32 LEDENDE SPØRSMÅL. Den beste og raskeste måte å oppnå suksess på, er å få folk til å forstå at det er i deres interesse å fremme dine interesser, Jean de la Bruyere. Det er psykologen som er eksperten. Og han kan få Andreas til å fortelle ham hva som helst, enten det stemmer overens med virkeligheten eller ei. Og det kalles for å stille LEDENDE SPØRSMÅL. Denne spørsmålsformen er ulovlig i rettssaker i USA. Men Svein Magnar Hansen har benyttet seg av denne teknikken for å få Andreas til å lesse av seg alt mulig tull og tøys. Så, når jeg spurte Andreas; "lager farmor kjøttkaker med surkål til?" så var det et ledende spørsmål. Denne spørsmålsformen er i aller høyeste grad SUSPEKT. Vedkommende som blir forhørt på denne måten, sitter igjen med bare to alternative svarmuligheter: Ja eller Nei. Halloen? Psykologen satt inne med mine FAMILIEHEMMELIGHETER, se kap. 22, pluss utfallet av mmpi-testen foran seg, SÅ HAN VISSTE UTMERKET GODT HVILKEN INFORMASJON HAN SKULLE GRAVE ETTER. For Andreas var nemlig "til samtale" med psykologen i den samme uken som Lars og Per Helge. På mitt spørsmål om kjøttkakene fikk jeg et resolutt "nei". Når Svein Magnar Hansen spurte og gravde for å lede Andreas inn på de områdene som han selv ønsket å få svar på, så svarte han selvfølgelig "ja". Fordi at Andreas sin maskuline hjerne latet som om han hadde full styring på sakene...

33 ONSDAG 9. AUGUST 2001. Husk alltid at jeg har fått mer ut av alkoholen, enn alkoholen har fått ut av meg, Winston Churchill. På denne dag, fant jeg ut at det var på tide å komme meg ut blant folk igjen. Jeg avtalte med en venninne om å treffes på vår lokale pub. Andreas skulle få være hjemme alene med en 2 år eldre kompis på overnatting, for første gang i sitt liv. Det var stor stas. Og jeg var sikker på at det kom til å gå greit, fordi at jeg fått den gamle mobiltelefonen av Andreas åtte dager i forveien. Nå kunne jeg være ut så lenge jeg ville, nesten, og bare ringe hjem en gang i blant for å forsikre meg om at alt var i orden. Og så kunne Andreas bare ringe til meg, hvis han ville at jeg skulle komme hjem.

Etter to pils gikk mobilen tom for batteri. Og da følte jeg meg plutselig ikke så høy i hatten lenger. Heldigvis hadde jeg truffet på en nabo, og vi avtalte å gå hjem til ham og spille høy musikk. På veien gikk jeg hjemom for å hente yndlingsmusikken min, og for å gi beskjed til Andreas om hvor jeg befant meg. Naboen hadde en flaske hvitvin, og den kverket vi. I tillegg til 1 liter pils. Vi danset og hadde det veldig gøy. Da jeg omsider besluttet meg for å gå hjem, var klokken blitt 07.45! Og da var jeg var så sliten i beina etter all dansingen at jeg nesten ikke klarte å gå.

Da jeg kom hjem var begge guttene fremdeles våkne! Jeg småkjeftet på dem, og da kom det selvrettferdige svaret fra Andreas: "-Men du er jo drita full." Akkurat det der, skal vi snakke mer om når jeg har sovet noen timer. Gå og legg dere nå, dere også," sa jeg og gikk og la meg. Etter noen timers søvn, etter at kompisen hans hadde gått, ba jeg om å få snakke med Andreas. "Du må passe deg for hva du sier. Den konklusjonen som du kom med tidligere holder ikke mål. Man kan ikke bli drita full av bare å drikke en flaske hvitvin pluss 3 halvlitere over så lang tid. Men det vet du ingenting om ennå." Jeg hadde gått ut klokken 22.00 og kom hjem klokken 08.00. Og jeg hadde ikke konsumert mer enn tre halvlitere pluss en halv flaske vin i løpet av 10 timer - og DET ER "KLINISK" UMULIG Å BLI DRITA FULL AV SÅ LITE ALKOHOL. I tillegg så hadde jeg aldri danset så mye mange herrens år. Den siste dansen hadde jeg før jeg giftet meg i -96. Så regn med at jeg hadde gangsperr i mange dager. På toppen av det hele, så var jeg så trøtt at jeg holdt på til å dåne. For vanligvis så legger jeg meg rundt kl. 23.00. Og Andreas fikk høre resten: "-Du er så ung, at du ikke klarer å se forskjell på folk, om de er drita fulle, eller bare skikkelig trøtte. Så du må undersøke saken litt grundigere før du uttaler deg så bastant om ting som du ikke har peiling på. På grunn av dine kortfattede beslutninger og dårlig gjennomtenkte uttalelser, så var det med på gjøre sånn at barnevernet tok Mats fra meg. Bare sånn at du vet det." Jeg var sint, men med fatning. Og Andreas ble skamfull. Og det hadde han all grunn til å være. Jeg synetest ikke synd på ham.

Men senere snakket jeg enda litt til med han og da sa jeg selvfølgelig at det ikke er hans skyld at barnevernet tok Mats fra meg, så den saken er grei. Og han bærer ikke på skyldfølelse av den grunn, bare så det er sagt.

Dette er det største problemet med både gutter og mannfolk. At de bare må si noe, bare fordi om de tror at de har en TEORI om noe, uten først å ha undersøkt saken grundigere. Og det holder på til klikke for meg når jeg møter på sånne påståelige mannfolk. - Denne gangen skal jeg være snill og la være å nevne navnet på selveste prototypen...

34 FYRING OG FESTING. Livet er ikke bare en dans på roser, det kan også være en fest, ukjent. For det første så er det jo ikke sikkert at det som Andreas har sagt er riktig gjengitt. Men jeg må likevel gå ut ifra at Andreas snakker sant. Men det som Andreas fortalte om, lå den gang 4 år tilbake i tid. Fra han var 0 til 8 år. -Fordi at jeg avsluttet mitt fyringsprosjektet i 1996! Før den tiden, bodde jeg i Skuteviksveien, vis-a-vis baren. Så det hendte ved et par 3 -4 ganger at Lars leverte Andreas til meg på den puben. -Og legg merke til at det er en vesentlig stor forskjell på et "ofte" og "ved et par anledninger".

Dersom du har opplevd noe eksepsjonelt, så husker du det mye bedre det enn alt det andre som bare var helt vanlig. En hendelse husker jeg spesielt godt. Og det er nok også denne hendelsen Andreas refererer til da Lars en gang leverte Andreas til meg på den baren: Jeg spurte om Andreas visste hvor vi bodde. –Å-ja-da, han hadde full peiling. "Få se om du vet det da. Jeg skal lukke igjen øynene, og så kan du leie meg til døren." Så knep jeg øynene halvveis igjen og latet som om jeg ikke visste hvor jeg var. Andreas førte meg til døren. Og han lyste av stolthet! I følge Andreas, så må jeg ha vært "drita full" den gangen. -Bare fordi at han hadde observerte at jeg drakk av et glass øl. -Halloen der inne! Dersom jeg var drita full, så hadde Lars reagert. Og det samme med alle de andre gjestene.

Folk som bor i Sandviken, går på Dr. Wiesner's Folkebad, såkalt Badet. Vi kjenner hverandre godt. Og jeg er ikke blant de "tyngste brukerne". Ingen av dem har sett meg drita full der heller, eller "ofte full". Men, noen vil kanskje si at brukerne av Dr.Wiesner's Folkebad ikke kan regnes blant de mest troverdige vitnene... -Men hvor sikkert er et barns observasjoner, når det er under 8 år? Når det ikke er i stand til å skjelne mellom beduggelse og naturlig mangel på søvn?

35 BLACK MONEY. For mye av det gode - kan også være herlig, Fredrik Nilsen. Andreas sa at "hun gikk ut hver dag". Det er merkelig at en sakkyndig psykolog ikke "legger vekt" på å dobbeltsjekke de opplysningene som han mottar. -I denne sammenhengen får man nemlig inntrykk av at jeg gikk ut hver kveld for å drikke meg full. Og at Andreas da hadde barnevakter. Men hvordan i huleste heiteste skulle jeg kunne klare å finansiere en slik livsstil? Med ekspensive drinker og dyre barnevakter? Dersom jeg var avhengig av heroin, hadde jeg kanskje gått ut hver dag. For å stjele. Eller selge kroppen min til ekle, feite, nærsynte mannfolk i overvektige sleder. Garderoben min bærer i hvert fall ikke preg av slike sære vaner og det finnes heller ingen døde pelsdyr blant diverse miniskjørt der.

Andreas fortalte: "Han ble da passet av venner og kjente." -Greit nok at jeg kunne gå ut på byen uten en eneste krone i lommen... -men hvordan skulle jeg ha råd til å betale ”barnevakter hver dag"? Når jeg levde utelukkende på den latterlige lave OVERGANGSSTØNADEN?

Jeg hadde jo knapt nok råd til å ta meg en fest. Og så i tillegg betale for barnevakter? De barnevaktene som jeg hadde, skulle ha fra 75 til 100,- kroner for bare for å sitte der i noen få timer. Og jeg kan telle alle de gangene han hadde barnevakt, fra han var 2 til 8 år, på en hånd. Regnes det for å være "påfallende ofte"? Og barnevaktene sluttet jeg fort med, fordi at de stjal personlige eiendeler av meg. Dessuten så likte ikke Andreas å ha barnevakter. Men han aksepterte at en av mine venninner sine barn på 10 og 12 år, passet ham. De bodde også i et "tilstøtende hus". Ved disse anledningene var jeg hos henne, eller så var vi rett rundt hjørnet på nærmeste pub - nemlig på Badet. Dette skjedde ved mindre enn 10 anledninger i løpet av 2 år, mens Andreas var fra 6 til 8 år.

”Konklusjonen” på denne diskusjonen er den, at siden jeg ikke hadde familie som ikke hadde anledning til å sitte barnevakt for min sønn, så skulle jeg altså være hjemme ABSOLUTT HVER ENESTE KVELD. For å tilfredsstille "funnene i datagrunnlaget" til den sakkyndige psykologen. Som sitter inne med den rette moralkodeksen for enslige mødre. Vel, det er i hvert fall det han vil frem til, og det ”konkluderer” han også videre med i kap. 16.1 punkt c), punkt f), punkt i), punkt l). Helt til siste runde. Og så avslutter sin "abstrakte analyse" ved å si til meg at ”dersom du hadde vært en hest - så hadde du blitt skutt”.

36 RASERIANFALL, JOHN GRAY. Et barn kan få raserianfall av sjalusi som reaksjon mot en ny partner. En klok mor eller far klarer å lytte tålmodig og medfølende, fordi vedkommende skjønner at barnet har det vondt. Den kloke moren eller faren klarer å innse at disse følelsesutbruddene er en nødvendig tilpasningsprosess, og at de vil gå over. Noen barn er av natur mer dramatisk anlagt enn andre, og vil gi et mer utadvendt uttrykk for den smerten de føler inni seg. Når et barn ikke liker det nye mennesket, må enslige foreldre huske at dette ikke egentlig er personlig. Barnet er fremdeles sint for at mor og far er skilt, og det sinnet går ut over nykommeren. Før barnets sårede følelser, sinne og frykt er leget, vil det kanskje ikke like den utvalgte, uansett hvem hun eller han er. I stedet for å forsøke å overbevise barnet om at den nye partneren er snill og hyggelig, bør du fokusere mer på å hjelpe barnet med å føle og gi uttrykk for tapet det har lidd. Enslige foreldre bør huske at den nye partneren ikke er barnets valg. Barnet gikk ikke ut og plukket ut dette mennesket. De må ikke nødvendigvis bli glad i eller like vedkommende. Når en person utenfra kommer inn i familien, er vedkommende en inntrenger. Han eller hun er en trussel, en som er kommet inn mellom barnet og mor eller far. I gruppearbeider med småbarn har jeg gang på gang vært vitne til at det barn ønsker mer enn noe annet, er at mor og far skal være glad i hverandre. Når de tegner hva som gjør dem glade, er det nesten alltid et bilde av mamma og pappa som er glad i hverandre. Den stor og lykkelig familie er det som gjør dem gladest og tryggest. Når det kommer et annet menneske inn i bildet, tvinges de til å innse at mamma og pappa ikke kommer sammen igjen. De blir nødt til å se tapet i øynene og føle det. Helt til du kommer hjem med en annen, har barna ofte et håp om at mamma og pappa vil komme sammen igjen. Mars og Venus i nye forhold. -Nå, hva sier du til dette, Svein Magnar Hansen? Andreas, som er "av natur mer dramatisk anlagt enn andre" sa i hvert fall: "Andreas sier i denne sammenhengen at Erik Bjarnoll forsøkte å skyve Andreas vekk, og ta hans plass hos mor. Andreas sier at det var helt forferdelig å bo med ham, og at det var rett før han rømte." I kap. 9.23 skrev jeg første del i denne triologien og siste del presenterer jeg i neste kapittel.

John Gray sine uttalelser er LOGISK FUNDERT OG INNEBÆRER EN SÅ PASS KRAFTIG IRETTESETTELSE AV DEN SAKKYNDIGE PSYKOLOGEN SPEKULASJONER, at ytterligere kommentarer fra min side i denne omgang, er overflødig.

37 FAMILIEVOLD ER STRAFFBART. Ved Bergen politikammer oppfordres alle ofre for familievold til å anmelde forholdene, eller i det minste ta kontakt for å diskutere saken med politiet. -Det er like straffbart å banke opp noen om det skjer på Torgalmenningen eller i hjemmet. Dersom de blir anmeldt, kan kanskje ungdommer som fysisk terroriserer foreldrene sine, få opp øynene for at de har tråkket over streken, sier avdelingssjef Per Stiegler ved forebyggende avdeling på Bergen Politikammer, Bergens Tidende. Og jeg kan telle alle de gangene Andreas har gått til fysisk angrep på meg. En gang kastet han en full bosspose midt i ansiktet mitt. Uheldigvis så var det en veldig hard gjenstand inni posen, så jeg gikk rundt med et blått øye i mange dager og turde ikke å gå ut. Men jeg ble ikke hysterisk av den grunn. Jeg tar ikke igjen øye for øye og tann for tann overfor barn. Da Andreas så at han hadde skadet meg, ble han selvfølgelig veldig lei seg. Men han hadde glemt det da han gikk til angrep på meg den 12. mars, midt på selveste Torgalmenningen.

Psykologen skriver i punkt 13): "Jeg ba også Andreas si noe om situasjonen 12. mars 1998, som innledet serien med bekymringsmeldinger til barnevernet. Andreas ble da ganske trist, og sa at det hele var hans feil. Han oppførte seg dumt med å spenne mor, fordi han ikke fikk playstation den dagen. Han sa at han hadde bedt mor om unnskyldning mange ganger for det som hendte. Jeg brukte noe tid med å snakke med Andreas om at det ikke kunne være hans skyld at mor oppførte seg slik at en butikkansatt ble bekymret for hva mor gjorde, og at det ikke kunne være hans skyld at mor gikk til politiet. Andreas var imidlertid påholden, og sto på sitt synspunkt. Mitt klare inntrykk i situasjonen er at gutten bærer på skyldfølelse for det som passerte i denne situasjonen." -Denne uttalelsen fremstår som selveste GLANSNUMMERET i dette kapittelet… -Så du snakker meg om å "involvere" barn i de voksnes problemer? Uheldigvis så var Andreas selv til stede da ”den butikkansatte" slang sine trusler i meg om at hun skulle anmelde meg til politiet. Men dersom psykologen hadde vært litt mer kritisk til sine kilder, så hadde han bedt om å få en utskrift av vandelsattesten min. Det foreligger nemlig ingen anmeldelse mot meg, men derimot en "hendelse" som er aujourført som en "tilleggsrapport". Se kap. 16.12: "Tilleggsrapport fra Barnevernvakten den 16/3-98."

Hvorfor måtte absolutt psykologen tvinge min sønn til å forstå rekkevidden av alvoret i denne situasjonen, ved å fortelle ham at det forelå en anmeldelse mot meg, når den ikke finnes? Det irriterer meg at det går ann å gjøre noe så frekt. Fordi jeg går ikke rundt bretter ut om mitt voksenliv til Andreas. Han skal stole på at jeg klarer å ordne opp i mine egne affærer, så lenge som han ikke blir bedt om noe fra meg. Heldigvis så har han mer vett i skolten enn en viss annen som skriver; "Andreas sto på sitt synspunkt." Fordi at han visste hva han hadde gjort mot meg, og at det han hadde gjort, ikke var riktig. Så bare ikke forsøk deg, herr Hansen, på å ROKKE VED ANDREAS SIN DÅRLIGE SAMVITTIGHET. TAKKE VÆRE TIMMI GRESSHOPPE - SÅ HAR HAN SIDEN OG ALDRI MER ANTASTET MEG FYSISK!

DIGRESJON, 15.08.2007: I dag er Andreas 19 år, og han har fremdeles ennå aldri antastet meg fysisk. Og jeg har heller faktisk ikke

38 SKIKKELIG GIRA. Nå, Per, hva lærte dere på skolen i dag? -Å lage krutt. -Og hva skal dere gjøre i morgen? -Hvilken skole? BSV. Andreas sluttet også med sine ”utageringer” på skolen. Og nå har vi heldigvis ingen bånd igjen til Krohnengen skole. Ja, hvilken skole sier jeg bare… Men, til syvende og sist, så viste det seg også for ledelsen ved skolen at Andreas faktisk er "EN HELT ALMINNELIG INTELLEKTUELT UTRUSTET GUTT"! -Hva er det motsatt av intellektuell, og i hvilken ende av denne diskusjonen befinner de seg nå, mon tro, de som mente om seg selv at de var så veldig intelligente, he? Og er det noen i ledelsen der som er så heldig, at de kan gå rundt og brife med at de har bestått noen ”pålitelige tester”?

I forrige punkt, nr. 37, forsøkte psykologen å tvinge Andreas til å innrømme sin uskyld for å ha gått til angrep på meg. Fordi at han ikke skulle gå rundt å "bære på skyldfølelse for det som passerte i denne situasjonen". -Mens han på motsatt side så åpenlyst ”BAGATELLISERTE” Andeas sine følelser når han fortalte at han ble mobbet av "tre guter". "Om episodene på skolen i fjor, sa Andreas at de andre guttene hadde plaget ham, og at lærerne kom for sent inn i situasjonen til å se hva som skjedde. Han sier at på det tidspunktet var han selv blitt "skikkelig gira"." Psykologen nekter å føle medkjensle for Andreas sin situasjon i "skolehverdagen" fordi at han sjøl var så "skikkelig gira" på å få meg til å henge på kroken. For det er nemlig jeg som er makken i barnevernets store pengehav. Derfor måtte Svein Magnar Hansen hjernevaske både Andreas og leseren, for å få dem til å forstå at alt sammen var min skyld. I FØLGE PSYKOLOGEN, SÅ BLE ANDREAS MOBBET AV "TRE GUTTER" FORDI AT HAN UBEVISST GIKK RUNDT OG "MODELLERTE" SIN MENTALT SYKE MOR!???

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!