I dette kapitlet kan du lese alt om min grisete svinesti (leilighet)..... og å jo da, Annette (Olsen), leker er ROT!!!

13 Et Rent Helvete

1 Fra den sakkyndiges egne observasjoner og undersøkelser. 2 Hjemmeobservasjonen. 3 Germanie Greer. 4 Leiligheten. 5 En torpedo. 6 Daglig fungering. 7 Problemløseren. 8 Rot. 9 Mor unnskyldte seg. 10 Skrivebordet. 11 Vanvittig mye rot. 12 Fy fa'n. 13 Et rent helvete. 14 Rett og galt. 15 Et grisehus. 16 Gutterommet. 17 Andreas og Annike. 18 Fingerspillet.





3 GERMANIE GREER, DEN HELE KVINNEN. Menn som lar tårn av skitten oppvask ligge og råtne i kummen er i realiteten deltakere i en maktkamp de ikke har til hensikt å tape. Det eneste de trenger å gjøre er dra veksler på sin egen dovenskap og sette seg til å vente. Før eller senere kommer kvinnen til å gi seg, siden skittenferdigheten ikke blir brukt mot mennene, men mot henne. En mann som er sjuskete og rotete blir sett på som normal; en kvinne som er det samme er enten en sjuske eller en slurv eller et ludder. En kvinne som er skitten er skitt. Det ytre kjennetegnet blir en moralsk egenskap, på en måte det ikke gjør for menn. Det virker begge veier: En kvinne som legger sin stolthet i hjemmet, sammenligner sitt plettfrie hjem med sitt eget dydige selv og finner sin følelse av egenverdi i ryddige skap i stedet for i egenskap ved hennes sjel og sinn. En mann som gifter seg venter at huset skal holdes rent, uansett om han sier det eller ikke. Mange kvinner blir presset av mannens forventninger til orden. Hustruen til en yrkesdykker forklarte til "Woman and Home: Når Ron ringer, er min første reaksjon: "Å herregud, hvordan ser huset ut? Jeg er ikke spesielt ryddig av meg, men han liker at alt er ordentlig når han kommer hjem". Milleniumshjemmet er fremdeles et tempel for stedfortredende fritid, det vil si meningsløs aktivitet som ikke tjener annen hensikt enn å demonstrere statusen til de menneskene som utøver den. Mengden av arbeid og oppmerksomhet huset kan sluke er og forblir grenseløs. Den eneste måten å unnslippe dette tyranniet på er å kvitte seg med huset. Noen kvinner gjør det ved å trekke seg tilbake til ett rom og nekte å vaske det selv, og leve der som en hamster i et bur fullt av avfall. Straffen for denne pliktforsømmelsen er å bli sperret inne resten av livet som en som er ute av stand til å ta vare på seg selv - i stedet for bare å være uvillig til å bruke det som er igjen av krefter på overdrevet stell av huset. Den andre måten å slippe unna på er å pakke det man virkelig trenger ned i et par plastposer og flytte ut for å bo på en parkbenk. Mang en eplekinnet uteliggerkvinne har avtjent sin plikt overfor sine fire eller fem rom, og mener at en kald dag i parken er til å leve med i sammenlikning.

4 LEILIGHETEN. Hvordan fanger du en kenguru? Spør om den kan veksle en tier. Når den kikker i pungen, trekker du en sekk over hodet på den, BSV. Psykologen skriver at jeg fikk tak i denne leiligheten "etter hjelp fra helse- og sosialetaten i Sandviken", men den opplysningen er feil. Anne Karin Eide forsøkte riktignok å hjelpe meg så godt hun kunne, men hun hadde ingenting med denne leiligheten å bestille. I kap. 5.17 fortalte jeg hvordan jeg selv fikk ta i denne leiligheten, og det var som du sikkert husker fordi at jeg har medlemskap i et boligbyggelag.

Det irriterer meg at psykologen og barnevernet ikke klarer å gjengi selv helt elementære opplysninger korrekt. Det vi ser er, at disse folkene stadig vekk forsøker å plante uriktige opplysninger på meg for å få meg til å høres ut som en komplett tulling. Og da er det jo ikke det sport rart at jeg tenker som så: DET SER UT FOR AT HAN HAR "ROTET" LIKE MYE MED RESULTATET AV MMPI-TESTEN...

5 EN TORPEDO. Lodotter kommer av seg selv. Alt annet må man kjempe for, Anni Kjeldgaard. Det aller første Svein Magnar Hansen gjorde, etter at han hadde fått tilsendt alle saksdokumentene og sett gjennom dem, det var å ringe til meg. Han insisterte på å få komme hjem til meg umiddelbart. Og jeg svarte høflig "nei", fordi at det ikke passet akkurat da. På barnevernet hadde de orientert meg om at jeg måtte regne med at psykologen ville ringe og komme på et uventet besøk til meg.

Jeg synes at dette var en frekk måte å bli presentert for hverandre på, for jeg mente at jeg i det minste kunne fått hilst på psykologen først i nøytrale omgivelser, for eksempel på en kafé eller på barnevernets kontorer. -Og så skulle jeg blitt fortalt at jeg kunne nekte å samarbeide med psykologen. Men som vi ser, så teller ikke menneskelige hensyn i barnevernssaker.

6 DAGLIG FUNGERING. Politidamen: -Hvorfor anmeldte De ikke innbruddet med en gang da De så at huset var helt endevendt? Damen: -Jeg trodde først det var mannen min som hadde lett etter en ren skjorte, BSV. Jeg skjønner ikke hva Svein Magnar Hansen hadde hjemme hos meg å gjøre, for DET STÅR INGENTING OM AT ”MANDATET” HANS GIR HAM RETT TIL Å TAKSERE HJEMMET MITT. "Hjemmeobservasjonen" hans gikk ut på å beskrive min innredning, og jeg kan bare ikke begripe hva det har med min "daglige fungering" å bestille.

7 PROBLEMLØSEREN. To griser møttes på en søppelfylling. Der fant de en boks hvor det stod "Syltelabber". Da sa den ene: -Du verden, jeg visste ikke at det fantes reservedeler, BSV. Allan og Barbara Pease skriver: "Menn tenker logisk og problemløsende. Når en mann kommer inn i et møterom eller et restaurantlokale for første gang, ser han seg omkring og registrerer ting som trenger reparasjon, bilder som henger skjevt og bedre måter å innrede rommet på." Og jeg er sikker på at psykologen bare var ute etter å finne noe som han kunne kritisere meg for. Og så løste han mine problemer med kritikk i stedet for å lytte. Han har ikke "notert seg" et eneste kvidder av det som jeg fortalte til ham på disse ”hjemmebesøkene”. Bortsett fra "mor unnskyldte seg". Ja, for det var det aller første jeg sa til ham. I bilen hans tror jeg. Han unngikk øyenkontakt med meg, og vinglet med hode hit og dit. Han var bare interessert i å gå rundt og glo i veggene og opp i taket mens han stirret frenetisk i krokene på gulvet. Og den grundige analysen hans av mitt hjem, har du også nettopp lest om i pkt. 2.

8 ROT. En mann som er sjuskete og rotete blir sett på som normal; en kvinne som er det samme er enten en sjuske eller en slurv eller et ludder. En kvinne som er skitten er skitt. Det ytre kjennetegnet blir en moralsk egenskap, på en måte det ikke gjør for menn, Germanie Greer. Psykologen åpner med kritikk; "leiligheten gir likevel et relativt rotet inntrykk." Det er lenge siden han har vært på ”hjemmebesøk” hos normale folk med småbarn i huset, sier nå jeg bare. For hjemmene til de aller fleste småbarnsforeldre, gir nemlig "et relativt rotet inntrykk"! Det er så normalt som det går ann å bli. Men for en voksen psykolog på 49 år med voksne barn, så fremtrer det "rotete inntrykket" mitt imidlertid som en ”iøynefallende” ABNORMALITET.

Vel, nå har jeg riktignok også snublet over en vitenskapelig rapport som sier at barn som kommer i fra velstelte hjem, både tjener mer og oppnår høyere status enn de barna som har vokst opp i et "relativt rotete" hjem. Nå forteller jo selvfølgelig denne rapporten oss ingenting om de tvangsmessige ryddernes livskvalitet... -Men en ting er sikkert og visst, og det er det faktum at jeg ikke er så glad i "rot" jeg heller, og det var jo nettopp derfor jeg bad om å få hjelp! At jeg derimot har en høyere terskel for "rot" enn andre folk, kommer dessverre ikke meg til gode i denne saken.

På dette tidspunktet hadde jeg bare bodd i Kirkegaten i 1/2 år, og jeg hadde ikke kommet meg i orden ennå. Jeg var i full ammetåke og hadde ingen formening om hvor skapet skulle stå. I tillegg hadde jeg vært syk i 2 sammenhengende måneder. Derfor "synes en rekke av møblementet å fortsatt stå på den plass det midlertidig ble satt under innflyttingen".

Tingene mine stod der de stod, fordi at jeg er enslig mor og ikke en hushjelp. Og så har jeg to små barn som krever sitt stell. Og barna var min 1ste-prioritering. Så jeg hadde ikke tid til å gå rundt og tørke støv. Dessuten så er fremdeles ikke stuen min en stue i ordets rette forstand; det er et oppholdsrom som er forbeholdt families aktiviteter, og ikke et galleri for statussymboler og jakttrofeer. Men, vi hadde likevel en virkelig flott utstilling på gang som het: SAMLEDE LEKER.

Barna mine får lov til å leke akkurat der hvor de har lyst til å leke. Og jeg elsker å være midt iblant dem. Dessuten så blir barn stimulert av å få bevege seg fritt rundt i huset. Jeg finner ikke igjen den kilden, men barn blir altså mer intelligent, når de får lov til å utforske hjemmet og andre omgivelser. Derfor har det til tider ikke sett riktig klokt ut her hjemme hos meg!

9 MOR UNNSKYLDTE SEG. En mann som gifter seg venter at huset skal holdes rent, uansett om han sier det eller ikke. Mange kvinner blir presset av mannens forventninger til orden. Hustruen til en yrkesdykker forklarte til "Woman and Home: Når Ron ringer, er min første reaksjon: "Å herregud, hvordan ser huset ut? Jeg er ikke spesielt ryddig av meg, men han liker at alt er ordentlig når han kommer hjem", Germanie Greer. Jeg unnskyldte meg for alt rotet da Svein Magnar Hansen omsider fikk audiens hos meg, og jeg gjør akkurat det samme når jeg får andre gjester. Og det er en typisk kvinnelig greie å unnskylde seg for hvordan både jeg selv og huset ser ut. Mannfolken er alltid kjapt ute med sine glimrende løsninger, for de tolker meg alltid bokstavelig talt. De sier "du kan jo bare gjøre det og det", men dersom det hadde vært så enkelt som de fremstiller mine greier, ja, så skulle jeg jo selvfølgelig ha klart å ordne opp i det selv for lenge siden. For min del var det annerledes i dette tilfellet, fordi at jeg hadde verken tid eller krefter nok igjen til å gjøre alt det det der ditten og datten greiene.

Hvordan det så ut her hjemme hos meg, har tydeligvis alt å si om min omsorgsevne som mor for guttene mine. Uheldigvis så viste jeg også barnevernsfolkene rundt i hjemmet mitt for å fortelle dem at jeg var klar over at det var så rotete her. -Ja, jeg vet om det – for det er jeg som bor her – og ja, det er nettopp derfor jeg ber om hjelp. Som så mange andre kvinner med meg, som unnskylder seg for noe, så hadde jeg ønsket at disse ”spesialistene” kunne svart meg på en annen måte, kanskje slik: "Å-nei-da, det ser jo slettest ikke så ille ut!" For, det så faktisk ikke så ille ut som du likevel får inntrykk av.

Dersom jeg hadde prioritert å sitte hjemme og vente på ubudne gjester, så hadde det også sett ut deretter. Og da hadde jeg i hvert fall ikke hatt bruk for hjelp. Når jeg også blir 50 år, så kan jeg sikkert også fremvise et striglet dukkehjem. -Men da har jeg jo som sagt heller ingen småbarn i huset å ta hensyn til.

Den gangen var jeg ikke klar over at det var straffbart for enslige mødre å oppbevare sitt eget rot i sitt eget hjem. Det ser ut for at alt det forferdelige rotet mitt må ha plaget vettet ut av ”spesialistene”. Rot plager ikke meg noe særlig - mens rotet mitt derimot, plager livet av de moralske dyd-eksemplarene!

10 SKRIVEBORDET AVSLØRER DEG. Bare en dåre holder orden, et geni skaper kaos, svensk-finsk ordtak. I kladden skrev jeg: Hvis du kommer på besøk til meg nå, så vil du fremdeles finne meg i et rotete hjem: Fullt av leker og bøker og post og klær og aviser og håndskrevne kladder ligger strødd ut over alt. Men så vi kan jo se hva noen forskere funnet ut for oss: SKRIVEBORDET AVSLØRER DEG, Kvinner og Klær -99: "Den engelske psykologen Donna Dawson har studert flere hundre skrivebord på ulike arbeidsplasser. Og nå mener hun å vite hvilken mennesketype du er:

DET RYDDIGE SKRIVEBORDET tilhører en superorganisert person som har sørget for å skaffe seg siste nytt på datafronten. Er ofte sjef på mellomnivå. Kjenner seg ensom og er ikke nok anerkjent.

DET ROTETE SKRIVEBORDET fullt av kaffekopper med og uten kalde skvetter og røykstumper i som dukker opp under papirhaugen, forteller om en lett hysterisk person som er nytenkende og flittig. Ligger det et par oppslåtte bøker og noen tegninger der også, har vi sannsynligvis med en kreativ, aktiv og upretensiøs eier å gjøre.

DET TOMME SKRIVEBORDET uten personlige detaljer tyder på at eieren er et sjefsemne. En menneskekjenner med en hjertelig, men påklistret fasade. Mens portretter av hele familien og pyntenips hjemmefra viser en person som kan være usikker og indiskrè."

11 VANVITTIG MYE ROT. Noen kvinner gjør det ved å trekke seg tilbake til ett rom og nekte å vaske det selv, og leve der som en hamster i et bur fullt av avfall. Straffen for denne pliktforsømmelsen er å bli sperret inne resten av livet som en som er ute av stand til å ta vare på seg selv - i stedet for bare å være uvillig til å bruke det som er igjen av krefter på overdrevet stell av huset, Germanie Greer. Vel, jeg at jeg har ryddet huset siden Svein Magnar Hansen slang innom og det er ikke til å kjenne igjen. Men da jeg var i min mest produktive ”fase”, så det ut som en jungel her inne. Med sti til sengen. Fra min kladd heter det: "Hvilken skrivebordskategori tror du at jeg tilhører? Akkurat nå er arbeidsstasjonen min over hele leiligheten. Stolene er overfylt med bøker og notater, og tobakken ligger øverst, og oppå tv-en står askebegeret og håndkremen, tekoppen, pluss Mats sin tannbørste og tannkrem - av en eller annen grunn. I sofaen ligger det tjukke bunker med aviser, bøker, kataloger, resten av kapitlene og diverse ukeblader. Høytaleren står oppå en mobil stol og oppå der igjen, ligger altså den gullkantede hellig-dommen min, den nå så fillete SAKKYNDIGE VURDERINGEN til psykolog Svein Magnar Hansen. På pc-bordet, som egentlig er et gammalt kortbord, ligger microcassetterecorderen med til sammen 7 bånd. Og mye annet tull; binders, kulepenner, leppepomaden, en Mars & Venus bok, pluss vekkerklokken, fordi at jeg må huske på å lufte hunden klokken 23.00. -Dette må jo bare bli en god bok, vel? Og hvordan ser den sakkyndige psykologen sitt skrivebord ut? Mmm. Han har det ryddige skrivebordet. Men likevel, så kunne altså ikke romfølelsen hans forutsi sluttresultatet av hans egne superorganiserte og effektive bedrifter. Selv ikke den supermoderne, svarte bærbare pc-en kan hjelpe ham nå. Og heller ikke om han så hadde hatt "2000" forskjellige amerikanske mmpi-tester!" -Siden det ikke er fullt så kaotisk her hjemme hos meg akkurat nå, så er jeg sjeleglad for at jeg har disposisjonen (kladden) klar i pc-en!”

DIGRESJON, 12.08.2007: Jeg trakk godt på smilebåndet da jeg leste gjennom denne her siste biten… hehe. Noen bok ble det aldri, men jeg er enda mer fornøyd med min hjemmeside, for da kan jeg nå ut til enda flere lesere. Og det er ingen tvil om hvilket skrivebord som tilhører meg. Selvfølgelig har jeg fått enda mer skikk på hjemmet mitt med årene, men helt prikkfritt kommer det som sagt aldri til å bli her!

12 FY FA'N SÅ JÆVLI DET SER UT HER. ”Fy fa'n så jævli det ser ut her”, tenkte Svein Magnar Hansen, Kari Alvær og Elisabeth Paus."-Hun kan ikke få lov til å ha barn boende hos seg." Fy fa'n så jævli det ser ut her, tenkte også Kari Øvreeidet: "Hun her trenger hjelp." Og så vred hun av seg genseren og satte i gang med å rydde. Men så kom tredjemann inn og sa: Fy fa'n så jævli det ser ut her - HVA FA'N ER DET HUN BRUKER ALL TIDEN SIN PÅ DA? DET KAN JO I HVERT FALL IKKE VÆRE HUSARBEID!

13 ET RENT HELVETE. Heller litt støv i krokene, enn et rent helvete, ukjent. Heldigvis for meg, så lider jeg ikke av bakterie- og virus-fobi. De uskyldige monstrene som befinner seg hos meg er bare småtasser i forhold til de kaliberne som utvikler seg i sterile omgivelser. Så du kan puste lettet ut og slappe godt av når du er på besøk hos meg. Det eneste som formere seg i ekspressfart er mitt eget rot og hybelkaninene. Og de er også blitt observert av Torill O. Vinjevoll den 11. januar 1999, 5.1: "Mor viste meg rundt i leiligheten. Klær, leker, bøker, post, etc. lå rundt i leiligheten - på gulvet, på sofaen, på senga, på bord og benker. Ut over hele kjøkkenbenken sto det brukte kopper og fat." Barnevernvakten sier den 13. juni 1999, 6.1: "Mor viste barnevernvakten rundt i leiligheten for å vise at det "var bombet" fordi hun ikke klarte noe da hun var så sliten. Leiligheten fløt over av klær i alle rom, og kjøkkenet var preg av at mor ikke klarte de daglige tingene for å holde leiligheten i orden" og "hun sa at hun ikke mestret de mest dagligdagse ting." Psykologen skriver dette den 10. oktober 1999: "Leiligheten gir likevel et relativt rotet inntrykk. Dette gjelder både stue, kjøkken og soverom. På stuen synes en rekke av møblementet å fortsatt stå på den plass det midlertidig ble satt under innflyttingen. Rommet som ble presentert som Andreas sitt rom, var strødd med leker. Kjøkkenet bar preg av at kjørler ikke var satt på plass, og mange andre kjørler stod og ventet på oppvask."

Pussig nok, så står det ingenting nevnt her om at det luktet som en svinesti og at jeg hadde et grisete rotehus…? Men, så hadde jeg da bare rent rot. Og så tar jeg Germanie Greer (se 8.4) en gang til for å forsikre meg om at du har forstått mitt poeng: ”Offentlige personer av ymse slag har rett til å inspisere henne, boligen og barna hennes, og vurdere hennes opptreden, men ingen later til å ha plikt til å hjelpe”.

14 RETT OG GALT. En god vilje kjenner ingen umuligheter, Henrik Ibsen. Kari Øvreeidet skjønte at jeg brukte tiden min på barna. Derfor så strakk ikke tiden og kreftene mine til, til å være min egen hushjelp. Kari Øvreeidet kontaktet barnevernet for å be om at de måtte være så snill å sette inn ekstra tiltak for å hjelpe meg - etter innstendig bønn fra meg.

Men som vi ser, så er det mange ulike oppfatninger ute og går her. Noen eksperter mente altså det at dersom jeg, i full ammetåke selvfølgelig, ikke klarte å ta meg av renholdet av hele huset, i tillegg til å sørge for å dekke mine barns behov - så var den beste løsningen på dette problemet - å ta barna i fra meg? Mens andre derimot, mener at man må gi foreldre som er i en vanskelig livssituasjon TILRETTELAGT HJELP FREM TIL DE KLARER SEG SELV. HVA ER RETT OG HVA ER GALT? OG HVILKEN LØSNING ER "TIL DET BESTE FOR BARNET"?

15 ET GRISEHUS. Hvordan ville det gå hvis griser kunne fly? Prisen på svinekjøtt ville stige, BSV. Om taksten på kjøkkenet mitt, har jeg dette å si til psykologen sin kritikk: Han visste om det på forhånd, via saksdokumentene, at det skulle se så jælvli ut her hos meg, og da han ringte, ville han komme innom i løpet av noen minutter. Han så nok for seg et skikkelig grisehus, så han klødde sikkert i fingrene etter å ta meg på fersken!

Kjøkkenet mitt var hjemmehjelpen sitt området. Og hun hadde ikke vært der akkurat den dagen da psykologen omsider spankulerte inn på mitt kjøkken, han skriver: "Kjøkkenet bar preg av at kjørler ikke var satt på plass, og mange andre kjørler stod og ventet på oppvask." -HERREGUD DA MANN! -ER DET IKKE NETTOPP DERFOR MAN HAR ET KJØKKEN? For å oppbevare både rene og skitne kjørler? -HALLO! DET BOR JO FOLK HER - FOR SVARTE!

Dessuten så har ikke mine huslige affærer noe som helst med mine evner som mor å bestille. Og det var vel ikke psykologen sin jobb å bedømme om min innsats som hushjelp var god nok? Eller inngikk det i hans ”mandat” under "daglig fungering"? Fungerer barn bedre dersom foreldrene har det pent og pyntelig rundt seg, enn barn som er vant til å ha det litt rotete? De ryddige barna blir vel kanskje lettere for lærerne å ha med å gjøre på skolen og enklere å kontrollere, men har psykologene klart å påvise at barn som vokser opp i et rotete hjem har større "risiko" for å få en "skjevutvikling?"

16 GUTTEROMMET. Mamma, jeg har dynamitt i senga! -Hva er det du sier!? -Jeg sier at jeg har dyna midt i senga! BSV. -Det må være veldig lenge siden psykologen har vært på overraskende "hjemmebesøk" hos en såkalt vanlig familie. Og jeg tror neppe at han hadde fått en frivillig omvisning på "gutterommene". Jeg tror han hadde blitt alldeles sjokkert over å se at ordenssansen hos vanlige folk er tilsvarende Andreas: "Rommet var strødd med leker." Det er helt normalt, og Svein Magnar Hansen hadde sikkert også noen kompiser i guttedagene, som hadde like dårlig ordenssans da de bare var 11 år. Psykologen m.fl. altså bedømmer min "daglige fungering" til å være for dårlig i forhold til det å ha barn. Men en ting kan jeg love deg, det er mye mer behagelig å lide av "personlighetsforstyrrelser" enn av vaskegalskap!

Svein Magnar Hansen var mest opptatt av å gå rundt og glo, og hørte ikke etter hva jeg sa til ham: "Dette er bare midlertidig løsning, vi venter på at Andreas skal få en seng som står borte hos faren." Kort tid før denne ”hendelsen”, hadde jeg nemlig sendt den forrige sengen til Fretex, fordi at det var en etasjeseng, som jeg mente at andre folk kunne ha større glede av. I mellomtiden måtte Andreas sove oppå to madrasser, som lå over to skuffer som hadde vært under etasjesengen. Og Andreas beklaget seg: "Han fremførte at madrassen på hans rom var så dårlig, at han kjente kanten av noen skuffer som var plassert under sengen." Derfor fikk Andreas midlertidig lov til å sove sammen med meg og Mats: "Andreas fortalte da også senere at han i all hovedsak ligger i dobbeltsengen sammen med Mats og mor." -Og liksom som om dette skulle være en permanent ordning? Det var nettopp derfor jeg unnskyldte meg: "Mor unnskyldte seg med at hun ikke hadde fått hjelp av noen av fedrene til å sette opp reoler og lignende." Det hadde absolutt vært en fordel for psykologen sitt resultat, dersom han hadde giddet å høre etter hva jeg sa, i stedet for å gå rundt å være så opptatt av våre dingser og ting. I følge ham, så trodde han kanskje at det var meningen at vi skulle ha det sånn for alltid? Går det virkelig ann å være så fullstendig inkompetent? Og innbilte han seg virkelig det at vi aldri ryddet?

Da psykologen kom inn i bildet, hadde vi bare bodd i Kirkegaten i 1/2 år, og jeg var som sagt ikke interessert i møbleringen. Jeg sa at "det blir helt sikkert fint her om 2 år". Og sånn ble det. For over 1 år siden byttet vi soverom. Andreas og Mats fikk det store, mens jeg trykte sengen og klærne mine inn på det minste rommet, som tidligere var "strødd med leker". Og dette fungerer mye bedre for oss alle. Og både Andreas og Mats har sine egne senger, og Andreas sover i hvert fall i sin seng. Og den kom inn i huset en kort tid etter at psykologen hadde raidet oss.

17 ANDREAS OG ANNIKE. Ro ned, det er stress nok til alle, ukjent. Psykologen skriver: "Jeg forsto dem slik at de da hadde sittet noen timer allerede." Andreas hadde fått lov av meg til å ha en venn hos seg, mens jeg var til ”samtale” med psykologen. Men, Annike kom etter at jeg hadde gått. Andreas får ikke lov til å spille PlayStation i stuen, men denne dagen hadde jeg gitt ham lov til det, FORDI at jeg skulle være hos psykologen i noen timer. Og Andreas måtte holde seg hjemme, FORDI at han måtte ta imot Mats når han kom hjem fra tur med Renate Jaunsen. -FORDI at jeg ikke var sikker på om jeg rakk hjem i tide! Og da kunne ikke Renate og Mats komme til låst dør, FORDI at hun hadde et annet oppdrag etterpå. DERFOR satt Andreas og Annike der i stuen og spilte PlayStation da Svein Magnar Hansen kom så overraskende på "hjemmebesøk". Dette var for øvrig den ene gangen da psykologen kjørte meg hjem i den overvektige sleden. FORDI at han absolutt BARE ville se hvor jeg bodde.

18 FINGERSPILLET. Å, se på alle de menneskene der nede - de ser akkurat ut som maur! -Det er maur, din tosk - vi har ikke lettet ennå, BSV. Videre heter det: "Jeg har observert Andreas ved en anledning hjemme." -Hva? Bare "en anledning"? Jeg synes så tydelig å lese at psykologen sitt ”mandat” gikk ut på å "vurdere samspillet og tilknytningen mellom mor og Andreas". Hva mener han med "å vurdere samspillet mellom mor og Andreas", og kalle dette korte møtet for en "hjemmeobservasjon" - når Andreas spilte PlayStation med sin venn Annike?

Svein Magnar Hansen satt seg ned ved siden av Andreas den korte stunden det tok ham ”å observere” denne absolutt "nødvendige detaljen": "Andreas og Annike var ikke avvisende i situasjonen, - men de var likevel oppslukt av spillet. De spilte også ganske rolig, uten rop eller geberder. Fingerkontrollen gikk imidlertid likevel svært fort." Andreas og Annike brydde seg vel katten om Svein Magnar Hansen. -Det var min skyld, for jeg glemte å hive ut den røde løperen og få barna opp på geledd... Tidene forandrer seg fort, gitt. Så han fikk dessverre ingen kongelig mottakelse i dette rotete slumkvarteret. -Forresten, så trodde jeg at DET VAR ”SAMSPILLET MELLOM MOR OG ANDREAS HAN SKULLE VURDERE” OG IKKE FINGERSPILLET MELLOM "ANDREAS OG ANNIKE"....

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!