Her er enda ett til kapittel, fra psykolog Svein Magnar Hansen og hans dikteriske frihet i den sakkyndige vurderingen.



10 Solstrålen!

1 Mors fremstilling. 2 Den sakkyndiges vurderinge. 3 På spørsmål fra meg. 4 Idylliserende termer. 5 Erting og plaging. 6 Mobbing. 7 Venner. 8 Skuteviksghettoen. 9 Enslige mødre. 10 Mine gratulasjoner. 11 Æresdrap på kvinner. 12 Familieære. 13 Enslige mødre dør tidligere. 14 Stigende statistikk. 15 Endelig reagerer verden. 16 Hjelpen kommer for sent. 17 Sviende kritikk. 18 Diskresjon. 19 Masochister. 20 Lang ventetid. 21 Barnevernet kommer for sent. 22 En ting, eller dings. 23 Høyforræderi. 24 En sadistisk torturist. 25 Iøynefallende synspunkter. 26 Et voksent liv. 27 Solstrålen. 28 Ringer du til legen når du er frisk?





3 PÅ SPØRSMÅL FRA MEG. Den viktigste personen som rapporterer til deg, er den som opponerer kraftigst, som har mot til å være uenig med deg, Tom Peters. Dersom jeg hadde vært fåmælt, så hadde psykologen omtalt meg som mistenksom og hemmelighetsfull. Det finnes nok en diagnose for det óg. Og jeg skulle utredes i følge frivillig tvang. Han spurte meg ut om alt som han mente kunne være relevant for oppdragsgiverne. Mens jeg gikk rundt og lurte på hvordan og når han skulle "administrere samspillsobservasjonene" mellom meg og barna...

Isteden for ble jeg sittendes limt fast i den lave sofaen hans. Mens han satt på en høyere stol til høyre for meg. Bare for å "understreke" det skjeve maktforholdet. De få ordene som han har skrevet med uthevet tekst i pkt. 1, går jeg god for. Resten av historien har han satt sammen selv. Og bare det er et hav av forskjell. Jeg sier f eks aldri at "jeg har mye aggresjon" mot den og den, men at "jeg er sint på". Men fordi at psykologen har legitimitet til å gjenfortelle hva han vil, og ordlegge seg som han selv mener, så vil det selvfølgelig oppstå feil og misforståelser. Spesielt når han forsøker å fremstille seg selv som et ekko av min stemme...

4 IDYLLISERENDE TERMER. Selvros skal man lytte til. Den kommer fra hjertet, Arthur Schopenhauer. Pussig nok, så sier Lars Rathke, i kap. 11.XX at Andreas er en "livlig gutt", men psykologen fremstiller ikke Lars som "idylliserende" av den grunn. Men så ber jo psykologen ham heller ikke om å "BESKRIVE" Andreas... Legg spesielt godt merke til at han bruker en helt annen spørsmålsform når han intervjuer Lars, enn den som han brukte mot meg. Dette er høyst kritikkverdig, og han gjør akkurat det samme når han ber Per Helge om å "fremstille" Mats, i kap. 18.XX. -Dette er en virkelig ”IØYNEFALLENDE” STOR FORSKJELLSBEHANDLING. Svein Magnar Hansen forsøker med andre ord å LURE LESEREN MED VITENDE VILJE. Men dette er et smart trekk av den ”kliniske spesialisten”. -For han vet utmerket godt hvordan man manipulerer folk. For et utrent øye er det ikke lett å oppdage disse små forskjellene og heller ikke å forstå konsekvensene av dem. -Du, det var ikke mer enn 7 cm lang sprekk som skulle til for å senke Aleksander Kielland. -Dersom de sakkyndige oppdragene uforvarende skulle bli trukket inn for retten, så er det altså ingen sak for psykologen å sno seg unna ansvaret. Nettopp fordi at de er så dyktig til å vri på ordene for å få frem en annen betydning. Og nettopp denne karen har ikke blitt en "rutinert kar" for ingenting.

Og psykologen imponerer leseren ved å bruke sitt fagspråk, punkt a): "Mor beskriver etter min vurdering sin sønn med idylliserende termer. Det er lite kontinuitet mellom denne beskrivelsen, og den beskrivelsen hun gav våren 1998, - da hun forsøkte å anmelde sønnen. Det er videre lite kontinuitet til beskrivelsene hun gav vedrørende problemer hun hadde med å få gutten til å gjøre lekser, da hun snakket med skolen og barnevernvakten i 1998. Igjen ser jeg grunn til å stille spørsmål med mors dømmekraft." Da psykologen bad meg om å beskrive Andreas, så hoppet ocytoxinet i taket av glede! Jeg lesset av meg om all den kjærligheten som jeg følte i mitt hjerte for Andreas. Og så blir jeg altså her kritisert fordi at jeg "idylliserer" ham? Når det bare var snakk om at jeg kanskje bommet på betydningen av et ORD? Det var jo bare norsken min som ikke var god nok, fordi at jeg satt innhyllet i ammetåke. VAR DET VIRKELIG SÅ VANSKELIG FOR HAM Å FORKLARE MEG - AT JEG HADDE MISFORSTÅTT HANS SPØRSMÅL, OG SÅ SPØRRE MEG OPPI GJEN? -JA, FORDI AT HAN FIKK AKKURAT DET SVARET SOM HAN VAR UTE ETTER. OG BARE GJØR REGNING MED AT
HAN HAR BRUKT AKKURAT DET SAMME TRICKSET MED STORT HELL I 12 ÅR. -Kanskje psykologen også trenger en liten oppdatering? Fra Norske synonymer blå ordbok, BESKRIVE: "-se betegne, danne, framstille (frem-), karakterisere, omhandle, skildre, tegne, uttrykke."

Tidligere har jeg "beskrevet" at jeg satt på en sofa med psykologen ved min høyre side. Han satt med ca. 1 m avstand til meg, kloss oppi sin egen "pult". På kanten av pulten hadde han stablet alle saksdokumentene. Han bladde hele tiden frem og tilbake i dem, tok frem et og annet ark og la det tilbake igjen. Sånn satt han altså og koste seg. Mens han spurte og gravde i vei. Og jeg visste utmerket godt hva som stod skrevet om meg og Andreas i de saksdokumentene. De var smikkfull av negative opplysninger. Om hvor forferdelig jeg var og om hvor "rabiat" Andreas oppførte seg. Og om hvordan jeg hadde beklaget meg over Andreas. PSYKOLOGEN HADDE LEST ALT OM OSS PÅ FORHÅND. HAN VISSTE NEMLIG UTMERKET GODT HVA HAN SKULLE SE ETTER. OG DET ER NETTOPP DETTE PARTISKE FORHOLDET SOM SVERRE ASMERVIK KRITISERER. SÅ HVORFOR I HULESTE HEITESTE SKULLE JEG SITTE DER OG GJENFORTELLE PSYKOLOGEN ALT DET SOM HAN ALLEREDE VISSTE OM PÅ FORHÅND?

5 ERTING OG PLAGING. Be ikke om en lett byrde, men om en sterk rygg, Theodore Roosevelt. Til psykologen sa jeg: "Mor nevner spesielt tre gutter som erter og plager Andreas. Jeg ba mor om å fortelle hva hun mente var årsaken til dette, og hun svarte da at gutten ikke var så tøff, og at han ikke likte å bli ertet." -Psykologen tok seg ikke bryderiet med å ”notere” navnene på de tre guttene som jeg nevnte for ham, og heller ikke storyen som jeg fortalte til ham. Men, han tok seg riktig god tid til å skrive ned alt som jeg fortalte om vennene til Andreas, inklusiv navnene deres. Hm. Provokatørene slapp unna denne gangen også. Og hvorfor var ikke denne "ertingen og plagingen" relevant for saken? Rep. 9.28: "Ditt mandat er følgende: 2. Vurdere Andreas sin sosiale, emosjonelle, og kognitive utvikling." Men den "sosiale utviklingen" har da altså ingenting med Andreas sin "skolehverdag" å gjøre? Niks og nei, her er hva Svein Magnar Hansen skrev om den saken: "Jeg vil i denne sammenhengen understreke at barn jevnlig kommer i konflikt med andre barn i skolehverdagen, og holder således mulighetene åpen for at Andreas som foranledning til episodene på skolen kan ha vært i konflikt med andre barn." OG HVORFOR SKAFFET IKKE PSYKOLOGEN SEG KUNNSKAPER OM DETTE? NÅR DET ALTSÅ VAR HANS "MANDAT"?

Hvorfor undersøkte ikke psykologen "skolehverdagen" til Andreas? Når han skulle utrede Andreas’ "sosiale utvikling"? Hvorfor gikk han da i det hele tatt hen og foretok en "samtale med rektor og inspektør ved Krohnengen skole, den 09.09.99"? -Når "skolehverdagen" til Andreas egentlig ikke var så betydningsfull? ”Konklusjonen” til Svein Magnar Hansen er så selvmotsigende at man ikke trenger akademisk utdannelse for å skjønne det.

Men, -hvorfor? Jo, fordi at psykologen var "sikker i sin sak" på at det var jeg som var den egentlige årsaken til alle Andreas sine "plager". Punkt e): "Jeg kan ikke se at hun stiller særlige spørsmål ved hvorledes hennes oppdragelse av gutten kan ha hatt innvirkning på hans fremtreden i skolesituasjonen." Så det er jo helt opplagt at Andreas selv gikk rundt og provoserte de stakkars guttene. Fordi at jeg hadde påført ham en ”skjevutvikling”. Beviset for den påstanden avslører jeg "liksom", når han spør meg om ”årsaken” til at Andreas blir "plaget". "Jeg ba mor om å fortelle hva hun mente var årsaken til dette, og hun svarte da at gutten ikke var så tøff, og at han ikke likte å bli ertet." Og for psykologen er det innlysende at det er jeg som har "knukket" ham psykisk. Selvfølgelig slo det ham ikke å spørre meg ut om hva som kanskje kunne være ”årsaken” til at de tre plageåndene hadde fått en sånn "skjevutvikling". -Jeg har utmerket godt kjennskap til deres bakgrunn også. Men det var som sagt - ikke relevant for saken.

6 MOBBING. Den som unnviker all kamp, kommer aldri til å kjenne noen seier, Alex Johnsen. I neste kap. 11.1, heter det fra Lars Rathke: "Om problemene på skolen, fremfører far at gutten er den nest eldste i klassen, men likevel den minste av høyde. Far sier at dette har plaget gutten, og at han også har blitt plaget en del av de andre elevene på grunn av dette forholdet. Far understreker at han mener at gutten ble urettferdig behandlet på skolen." Lars er flinkere enn meg til å presisere hva han mener. Fordi at han er en mann. Det er den generelle beskrivelsen. Og noen menn er naturligvis mer følsomme enn andre. Det er helt normalt det også. Og Andreas er også følsom. Han er følsom nettopp fordi at han har bodd mesteparten av livet sitt sammen med meg. Og det har også bekymret meg. Fordi at jeg er så "nærtagende". Det kalles også for å være SÅRBAR. Jeg liker heller ikke å bli ertet, og jeg har overhode ikke den sansen for humor. "Du må jo tåle å bli ertet litt," sier folk, mens jeg trekker meg unna. MED HVILKEN RETT HAR DE LOV TIL Å BESTEMME HVA JEG SKAL TÅLE ELLER EI? Bare fordi at de selv har måtte tåle å bli HERDET av hån og latterliggjørelse i sin egen barndom? HVILKEN VERDIFULL EGENSKAP ER DET DA? KORTVERSJONEN AV DEN OPPSKRYTTE EGENSKAPEN HETER SOM FØLGER: SELVRETTFERDIG AGGRESJON.

Det er en vesentlig stor forskjell på Å LE MED, og Å BLI LEDD AV. Og jeg og Andreas ser ingen morsomheter i å gå rundt og glede oss på andre folk sin beskostning. Det er ikke vår naturlige omgangstone med hverandre, men det er akseptert som "normalt" i de aller fleste sosiale sammenhenger: I familien, i venneflokken, på arbeidsplassen og i "skole-hverdagen". Det kalles med rette for MOBBING. Selv om erting og plaging er imot skolens reglement, så blir det akseptert nettopp der. Det er bare de som blir hukket for "å ta igjen", som det blir "reagert kraftig" overfor. Fordi at det resultatet er MÅLBART.

Etter å ha blitt ertet og plaget i mange år, tok det slutt på Andreas sin tålmodighet. Mine gode råd om å "ta det onde med det gode" prellet av ham. Når han ymtet frempå, overfor plageåndene, så måtte jeg huske på å ikke "stjele" problemet hans. Dessuten så ville han ikke ha min hjelp, fordi at han syntes at det var pinlig. Han ville løse problemene sine selv, som en typisk mann, 8.25: "Det å nå sine mål er meget viktig for en Mars-boer, fordi det er en måte han kan bevise sin dyktighet på og dermed føle seg tilfreds med seg selv. Men hvis han skal føle seg tilfreds med seg selv, må han oppnå disse resultatene på egen hånd. Andre kan ikke oppnå dem for ham. Mars-boerne roser seg av å gjøre ting helt på egen hånd. Selvstyre er et symbol på effektivitet, makt og dyktighet." -Skjønner?

Nå må du også huske på at det hadde oppstått nye problemer i forhold til faren. Derfor ble det desto viktigere for ham å sette seg i respekt. Mine typiske feminine holdninger var ingen en suksess for ham. Og skolens målsetning hadde heller ingen prevantiv virkning mot den skjulte mobbingen. Derfor foreligger det ingen "komparentopplysninger" om Andreas - før jeg begynte å anerkjenne hans behov for "å ta igjen med samme mynt" mot de tre plageåndene...

7 VENNER. En venn er en som vet alt om deg og likevel liker deg, Elbert Hubbard. Jeg har gitt ifra meg private opplysninger under frivillig tvang - som ikke var beregnet på deg og dine ører. Heldigvis så har jeg svært mange gode venner. Det har også Andreas.

Det er menneskelig å ta feil. Men enslige mødre er unntatt fra den regelen. Og det er bare psykologer som har lov til å ta feil uten at det får ”konsekvenser” for dem. Og den sakkyndige psykologen går seg vill igjen når han skal "beskrive" min fortid: "Mødrene til de tre andre barna bodde tidligere i samme hus i Skuteviken, - og Mona Fresvike Lygre bodde i et tilstøtende hus." En gang til: Jeg og moren til Remi og Jimmie bodde i samme hus, mens moren til Annike bodde "i et tilstøtende hus". Mer tull: "-Hun forteller at foreldrene til Remi aldri har bodd sammen." Jeg mener bestemt at jeg sa at foreldrene til Remi bodde sammen da han var liten baby, men de har ikke bodd sammen i barnets ”oppvekst”. Fra notatene: "Guttens far ble myrdet med kniv for et år siden." Jeg fortalte at guttens far ble drept med kniv for noen år siden. Da han begynte i 1ste klasse. Enda mer: "Mona Fresvik Lygre sier at Remi er svært innesluttet, - han sier til eksempel aldri "ha det" når han går, men i følge mor får Andreas ham på glid." Rettelser: Jeg sa ikke "svært innesluttet" jeg sa "veldig innesluttet". Og der brukte jeg feilt ord igjen, da jeg skulle "beskrive" Remi. Han er nemlig ikke "innesluttet" men SJENERT. -Og det hjelper ikke akkurat så mye på folks "sjenanse" å få høre at man er det! Det er like normalt å være sjenert som å være utadvendt. Spesielt for barn og gutter. Som er verbalt underlegne jenter. Sjenanse er også et arvelig aspekt i henhold til de friske ekspertene. Og moren til Remi var også "veldig sjenert" da hun var liten, og det samme med Per Helge. De aller fleste pleier å vokse sjenansen av seg når de blir større.

Når jeg "presiserer" meg feil overfor psykologen så får det alltid følger for meg. Alt det som jeg sier kan og vil bli brukt mot meg. Og du kan begynne å lure på om jeg bare satt der i sofaen og løy.

Når jeg sier at Remi er "innesluttet" så blir det automatisk tolket som om at han helt sikker er blitt "innesluttet" på grunn av at faren hans ble "myrdet". Det er klart at slike ”dramatiske hendelser” går hardt inn på en, men i dette tilfellet, så var Remi allerede såkalt "innesluttet" lenge før den tid. -Da han var tre år - var han så sjenert at han ikke ville være ute og leke med de andre barna. Men nå blir det jo bare enda verre i moralistenes øyne: Da må det jo være "noe alvorlig i veien" med moren hans også, som "ikke har evnet å bearbeide hendelsen kognitivt sammen med sønnen. Bla. bla. -tar jeg derfor som et uttrykk for mors psykiske omsorgssvikt." (Kap. 15.XX.) Vel, det er i hvert fall sånn ”spesialistene” tolker oss. Og disse feiltolkningene får katastrofale følger for oss, når de setter seg ned bak pulten sin for å utrede vår ”omsorgsevne...” FOR, DISSE ”RELIABLE UTREDNINGENE” FOREGÅR NEMLIG PÅ PULTEN OG IKKE UTE I FELTEN. Og du kan virkelig begynne å lure på hva som står stablet i skapene deres under pulten. -Derav tar jeg med gjengangeren: "-Vedrørende mors håndtering av Andreas i en butikk, og i et kjøpesenter, og i en butikk, en butikk..." -Den mye omtalte [i]”episoden” skjedde nemlig ikke [/i]”i en butikk”, men ute på gaten utenfor flere butikker.

8 SKUTEVIKSGHETTOEN. En selger ringte på, og døra ble åpnet av en liten gutt med en diger sigar i munnen. -Er foreldrene dine hjemme? -Hva tror du? BSV. I den "på spørsmål fra meg"-greien skriver psykologen "-sier mor at alle de tre vennene til Andreas har noen problemer, - hver på sin kant." Han presset meg til å fortelle om vennene våre sin ”bakgrunn”. Han ”noterte” seg selvfølgelig bare de punktene som kunne være med på å trekke ned en helhetsvurdering av meg. -I følge ham, har jeg vært i et svært dårlig selskap. Også fordi at jeg har så dårlig "dømmekraft". Det heter i pkt. f): "Jeg kan heller ikke se at hun på noe tidspunkt stiller spørsmålstegn ved om hennes egen livsførsel, - og vansker med å tilpasse seg et voksent liv, har gitt gutten skader eller dårlig forberedelse til eget voksent liv." -Mødrene til Andreas sine venner, er også mine venninner. De er også enslige mødre med den samme trusselen hengende over seg: "-Offentlige personer av ymse slag har rett til å inspisere henne, boligen og barna hennes, og vurdere hennes opptreden, men ingen later til å ha plikt til å hjelpe..." Vår fattigslige ”bakgrunn” og ”livsførsel” er dessverre så mye mer skadelig for barna våre, enn for barna i den prektige Morviken. -På menyen har vi; knivstikking til frokost, suicid a la carte, og "flere forskjellige partnere" til kvelds. Bare selgeren vet hva vi gir barna til lunch... -Men vi har avholdt Morvik-loven om bofasthet. Og barna våre henger fremdeles sammen i "tykt og tynt".

9 ENSLIGE MØDRE. Om moren oppdrar barna på trygd eller på utbyttet av lønnet arbeid, blir hun uansett gransket som om hun var en betalt statsansatt. Offentlige personer av ymse slag har rett til å inspisere henne, boligen og barna hennes, og vurdere hennes opptreden, men ingen later til å ha plikt til å hjelpe. Naboene blir oppfordret til å holde øye med henne, men ikke til å hjelpe. Fordi mødre som ikke klarer seg vil bli fratatt barna sine, er mødre livredde for å innrømme at de har problemer, Germanie Greer. Det kan godt hende at det finnes en rapport som ”beskriver” hvordan enslige mødres sosiale liv og levevilkår i Norge i dag skal være, men jeg har altså ikke snublet over den ennå. HVORFOR TRENGER VI EN OFFENTLIG ”UTREDELSE” AV ENSLIGE MØDRES LEVEFORHOLD DA, NÅR VI HAR ET SÅ GODT UTBYGD BARNEVERN?

Jeg klarer tydeligvis ikke å gjøre meg forstått blant menn; men jeg kan jo likevel skrive litt om hvordan enslige mødre har det. For det 1ste så sliter vi økonomisk. Vi er ikke bare blakk - vi er konkurs. For å være enslig mor er man nødt til å ha humoristisk sans og god fantasi. -Har du lagt merke til at en krone kan brukes på både forsiden og baksiden? Og så gjelder det å ha god helse. For vi har som sagt - ingen vikar. Og heller ingen ferier og feriepenger. Men, vi har mange gode venner. Og skyhøye telefonregninger. Det kan ta sin tid for inntrengere å bryte gjennom den lydmuren. Slik får vi de ensomme kveldene våre til å gå, lenket til hjemmet, uke for uke, år etter år.

De aller fleste av mine venninner er for øvrig enslige mødre. Vi er i samme "båt" og finner felles trøst og glede i hverandre. Vi er lykkelig på vår måte og har mye moro sammen. Og så forsøker å gjøre det beste ut av vår situasjon. Vi gjør jo så godt vi kan etter beste evne, på vår måte - med de få smulene som vi til enhver tid har til rådighet. For eksempel, når jeg er blakk, så får jeg alltid låne penger av dem. Og når jeg får overskudd av noe, så deler jeg utbyttet med de andre "jentene". Og vice versa. Vi er miljøvennlige, og bytter og låner på alt vi har. Inklusiv gamle klær og barn. Siden vi har mye sosialt samvær, blir barna våre også sterkt knyttet til hverandre. Og det er jo positivt for dem. Selv om det ikke kan erstatte barna sine fritidsinteresser og hobbyer. Men det har vi jo som sagt ikke råd til å spandere på oss.

På både utsiden og innsiden lever vi i en permanent borgerkrig med skiftende unntakstilstander. Og så går vi rundt i konstant redsel for å få barnevernet på nakken. Derfor må vi klare oss selv. Som best vi kan. Mens de naive "jentene" som uheldigvis våger seg utenfor "ghettoens" stramme grenser, og søker offentlig støtte - blir fratatt barna sine og får diagnoser. ”Personlighetsforstyrrelser” er den mest populære og for ikke å snakke om ”borderline”. Til tross for alle de vanskelighetene jeg måtte overvinne, var jeg likevel stolt over at vi hadde klart oss så godt. -Men så viste det seg jo at det bare var ren griseflaks - fordi at jeg ikke hadde blitt hukket før...

10 MINE GRATULASJONER. En fjerdedel av alle familier i verden har nå en enslig kvinne som overhode. I Nord-Amerika, Europa og Nord-Afrika er det snakk om en femtedel som stadig blir større; i Karibien, Latin-Amerika og Afrika sør for Sahara dreier det seg om cirka en tredjedel i stadig økning, Germanie Greer. I skrivende stund er det den 25. august 2001. Hele Norge sitter fjetret foran tv-skjermen. Og jeg sitter bak min ALIENS. Klokken er 15.50 og Mette-Marit Tjessem Høiby skal snart gi sitt "ja" til Kronprins Haakon.

"-Hun fremtrer ikke psykotisk" skriver psykologen om meg - men jeg gjør det nok nå i hans øyne... Jeg vil benytte anledningen til å takke hele Norge for å ha tatt så godt imot Mette-Marit. Og jeg vil berømme kongefamilien for at de aksepterte Mette-Marit. -En enslig mor. Et gudsord fra landet... Eh, vel, det stemmer jo ikke helt da. Fordommene haglet. For, jeg er for gammel til å vite hva "house" er for noe. Jeg har ikke fått det forklart for meg ennå. Og så har hun brukt narkotika. Men jeg vet hva det er. Jeg "prøvesmakte" hasj med noen venner 1 gang, da jeg var 19 år. Siden den gangen har jeg med hånden på hjertet, aldri touchet det stoffet o.l. Ikke sammen med Erik engang. -Ryktene svirrer: Jeg har nettopp blitt informert om at Mette-Marit satt hjemme og leste kjærlighetsromaner mens venninnene studerte. Denne tvilsomme CV-en er jo ikke akkurat vårt kongehus verdig, selv om europeiske medlemmer fester til de spyr aldri så mye. -Men akkurat HVA METTE-MARIT HAR GJORT TIDLIGERE I SITT UNGE LIV - KUNNE LIKEVEL IKKE SI NOE OM HVA HUN KOM TIL Å GJØRE I FRAMTIDEN.

Mette-Marit kommer helt sikkert til å bli en flott dronning hun også, i likehet med Dronning Sonja. Både Kongen og Dronningen har vist styrke ved å godkjenne Mette-Marit som sin svigerdatter. De har vært med på å gi enslige mødre et ansikt utad. -Selv om det kanskje ikke var meningen. Andelen enslige mødre og fedreløse barn er også stigende her til lands, og med dette historiske bryllupet, signaliserer våre kongelige overhoder ansvarsfulle holdninger til den kommende generasjonen. Som naturligvis vil være mye mer sammensatt og mangfoldig enn tidligere generasjoners enfoldighet: I ATTENHUNDREDE OG DEN TID VAR NEMLIG IKKE NORSKE BARN FOR BORTADOPSJON EN MANGELVARE... -De er det nå, fordi at den nye moralkodeksen har gjort det mulig for mødre som har havnet i "uløkka" å beholde barnet sitt selv.

"Gift deg jente," sa min mor til meg "-får du ikke rikdom - så får du visdom". Med dette kongelige bryllupet har moderskapet fått seg en "iøynefallende ansiktsløftning". Og jeg ønsker for ettertiden at forholdene for enslige mødre bedrer seg betraktelig og at vi blir vist den respekten som vi fortjener. Slik at vi ikke ender opp som våre svenske medsøstre... -Men før jeg trekker i den tråden, slipper jeg til en annen symbolsk kvinne-skjebne:

11 ÆRESDRAP PÅ KVINNER OG JENTER. Såkalte æresdrap på kvinner og jenter blir stadig vanligere rundt om i verden, sier en FN-etterforsker. "En framstående pakistansk jurist og menneskerettighetsaktivist, Asma Jahangir, som er FNs rapportør når det gjelder summariske og vilkårlige henrettelser, oppfordrer regjeringer til å straffeforfølge de som står bak æresdrapene. Som regel er det kvinnenes slektninger som står bak. - Vi oppdager at dette skjer i flere og flere land. Dette er kjønnsbasert kriminalitet. KVINNER BLIR DREPT FORDI DE ANGIVELIG HAR ØDELAGT FAMILIENS ÆRE VED Å BRYTE EN MORALKODEKS, sa Jahangir fredag, da årsrapporten ble lagt fram for FNs menneskerettkommisjon i Geneve, Bergens Tidende, søndag 9. april -00.

12 FAMILIEÆRE. De fleste som tar livet av kvinner og jenter i æresdrap er mannlige familiemedlemmer, som slipper unna uten straff, eller som får lave straffer fordi det vises forståelse for at de drepte for å forsvare sin misforståtte oppfatning av "familieære." På ordre fra de skriftlærde ble en 18 år gammel jente pisket ihjel i Batsail, Bangladesh, FOR UMORALSK OPPFØRSEL. I Egypt gikk en far gjennom gatene og viste frem datterens avskårede hode mens han ropte "jeg hevnet min ære," Bergens Tidende, søndag 9. april -00.

13 ENSLIGE MØDRE DØR TIDLIGERE. Da Samantha Perkins rømte, forlot hun to sønner på åtte og ni alene i huset. Hun kom så langt som til et overnattingssted ved kysten før hun ringte politiet og bekjente hva hun hadde gjort. Hun ble ikke anmeldt for verken omsorgssvikt eller rømning, da de to små guttene hennes åpenbart var tatt godt vare på helt til den dagen hun flyktet fra sin egen sorg over at begge foreldrene var døde, og at ekteskapet - etter prøving og feiling - hadde raknet, Germanie Greer. Pussig nok, så sto denne artikkelen på akkurat den samme side i BT 9. april: "Enslige mødre har 70 prosent større utsikt til å dø for tidlig enn mødre som bor sammen med en partner, viser svensk forskning: Forskningen ble referert i lørdagens utgave av det britiske medisinske tidskriftet Lancet. Sifrene er urovekkende på grunn av det stadig høyere antall enslige mødre i i-landene. Bare i Sverige er 20 prosent av familiene ledet av enslige, de fleste av dem kvinner. Forskerne ved universitetet i Umeå undersøkte dødeligheten hos over 90.000 enslige mødre og 620.000 mødre som lever med partner. De fant at de enslige mødrene slet med et stort utvalg av sosiale, psykologiske og økonomiske problemer som forsterket risikoen for stress, depresjon og dårlig helse. Det var seks ganger så sannsynlig at enslige mødre mottok sosiale ytelser og dobbelt så sannsynlig at de fikk arbeidsledighetstrygd som mødre med partnere. I 1995 hadde halvparten av de enslige mødrene økonomiske problemer, men bare 20 prosent av mødrene med partnere. Dessuten var det mer sannsynlig at de enslige mødrene jobbet heltid og gjennomsnittlig flere timer per dag. Risikoen for selvmord er fire ganger så høy, mens risikoen for å bli drept på grunn av mishandling eller en alkoholrelatert årsak var fem ganger så høy. Forskningsrapporten gjør det klart likevel at et ekteskap i seg selv ikke er noen garanti for et emosjonelt sunt hjemmemiljø. Faktisk kan det være at kvinner som går ut av ulykkelige ekteskap og blir enslige mødre, forbedrer sine utsikter."

14 STIGENDE STATISTIKK. Hvor de enn befinner seg representerer den farløse familien den fattigste delen av samfunnet. I USA, verdens rikeste nasjon, utgjør aleneforelderfamiliens inntekt en tredjedel av parfamiliens, Germanie Greer. Selvfølgelig sier den svenske rapporten ingenting om hva som hadde skjedd med kvinnene, dersom de hadde blitt værende i de ulykkelige ekteskapene. Nettopp fordi at de ikke ble værende der. Men, ut ifra den sakkyndige psykologen sine vurderinger, så er det innlysende at alle disse svenske kvinnene som "fremviser” slik ”dårlig samlivskompetanse," må lide av ”personlighetsforstyrrelser!”

Dette var dårlige nyheter for meg. Og prognoser. Den svenske undersøkelsen taler ikke til min fordel. Dersom de svenske forholdene er tilsvarende lik de norske, så bør jo myndighetene si seg vel fornøyd med resultatet. Jeg er eksemplets makt. Men, hva er poenget med å hyle så høyt opp for "æresdrapene" i andre land, da? Når norske myndigheter fordømmer min livsførsel som umoralsk, mens de samtidig driver denne effektive "sjøldauingspolitikken": "Sum grunnlag for innteks- og formuesskatt: 87.505." Det stod i hvert fall det i selvangivelsen min for 1999. Myndighetene gav blaffen i om jeg bodde i et telt med rotter som nærmeste naboer. Med to sultne unger som skulle ha mat. Mens fedrene "trakk seg stadig dypere inn i sin egen virtuelle verden". Heldigvis så sier den svenske statistikken ingenting om eks-mennene. Men en ting er i hvert fall helt sikkert: Enslige mødre er like utryddelsestruet som rotter. -OG DET ENESTE SOM MYNDIGHETENE KLARER Å HOLDE LIV I - DET ER DEN STADIG STIGENDE STATISTIKKEN.

15 ENDELIG REAGERER VERDEN. Vi spør alltid om det finnes liv etter døden. Vi burde heller spørre: Finnes det et liv etter fødselen? Samuel Beckett. Som om ikke det var nok, sto det enda en til oppsiktsvekkende artikkel på den samme siden. Ledsaget av et stort bilde av sultende mennesker: "Sultkatastrofen har omsider nådd tv-skjermene rundt om i Europa. Og først når den direkte nøden flimrer over de samme tv-skjermene, kommer Europa til unnsetning, konstaterte Etiopias utenriksminister Seyoum Mesfin sist uke: "Sultkatastrofen i Afrika har vært reell i tre år. For det har ikke regnet på tre år."

16 HJELPEN KOMMER FOR SENT. Hovedårsaken til katastrofen i Etiopia er tørke, og de kommende uker frykter man masse-dødsfall. Hundretusener av tonn med matvarehjelp er etter sigende på vei til regionen, men behovet her og nå kan ikke oppfylles. -Det svirrer med tall og prognoser; men sikkert er det at BARNA i Ogaden allerede dør av underernæring og ettersykdommer som meslinger og tuberkulose. Og like sikkert er det at de nest svakeste - de gamle og de gravide kvinnene - vil følge etter.

17 SVIENDE KRITIKK. Organismens mest effektive tilpasning til omgivelsene består i å dø, Sigmund Freud. Jeg blir alltid "oppbrakt" av å lese om mennesker i nød. Derfor leter jeg frem en konto, sånn at jeg kan få gitt mitt lille bidrag til de sultende barna og deres mødrene. Jeg klarer ikke å forholde meg rolig og "objektiv" til slik nød. Jeg klarer ikke å sitte rolig i godstolen min, mens jeg "vurderer" situasjonen på en rasjonell, logisk måte; -landet er overbefolket, det bor altfor mange mennesker der, jorden klarer ikke å fø på dem, -det må de da skjønne. Bruker de p-piller i ørene? Borr en veldig dyp brønn til dem. -Og hvis de bare kunne sluttet å krige med hverandre. Og fått en slutt på den "bandittvirksomheten" - ja, da først skal jeg gå inn for å støtte dem?

Jeg reagerer med følsomhet, men det altså også et uønsket trekk i hehold til mmpi-testen. Men, HVORFOR MÅTTE EUROPA FÅ ET SJOKK FOR Å BLI VEKKET TIL HANDLING? Mitt utsagn kan oppfattes som sviende kritikk til hjelpeorganisasjonene, og på sett og vis så er det også det. Men, det er ikke først og fremst dem jeg vil kjefte på. Det er "menn i sin alminnelighet". Som er handlingslammet frem til det oppstår en virkelig målbar krise. Menn er altfor objektive på bekostning av kvinnelig følsomhet. Kvinnene i Afrika var klar over at barna deres kom til å dø av sult, og at de selv var i ferd med å stryke med - lenge før den vestlige maskuline rom-følelsen oppfattet omfanget av katastrofen. -Og i Bangladesh, Storbritannia, Brasil, Equador, Egypt, India, Israel, Italia, Jordan, Pakistan, Marokko, Sverige, Tyrkia og Uganda dør kvinner på grunn av sin umoralsk oppførsel. Og i Sverige dør enslige mødre av utmattelse... - NÅR DET ER BLITT ”OBSERVERT” AT KVINNENE ER DØDE - DA FØRST KOMMER HJELPEN...

18 DISKRESJON LOVES OG ØNSKES. Etter krigen har Norge gjennomløpt en velstandsutvikling som har påført oss en ufattelig selvtilfredshet. Vi er blitt Moralske Verdensherskere, Trond Berg Eriksen. Det norsk barnevern er ikke annerledes enn moralistene i Bangladesh, Storbritannia, Brasil osv. Norske mødre blir moralsk forfulgt på grunn av "fremvisning av dårlig samlivskompetanse" og "med fare for gjentakelse". Enslige mødre bryter en "moralkodeks". De vil nekte for det, men slik er holdningen i de indre gemakker. –Myndighetene våre kriminaliserer fremdeles kvinner - bare på en litt mer DISKRE måte enn før. Og kvinnehetsen foregår like fullt, i det skjulte, bak lukkede dører, som for eksempel i "unntatt fra offentligheten". Kvinnehaterne finner alltid sin spesielle nisje, hvor de kan praktisere sin sykelige legning uforstyrret. Som de skjuler godt bak sine imponerende titler. Diskriminering av kvinner foregår på alle nivåer i vårt prektige velstandssamfunn: Det er nok å nevne de typiske kvinne-yrkene som ikke lønnes i forhold til innsatsen. Mens typiske maskuline yrker FAVORISERES og belønnes dobbelt opp. Hvis en kvinne ønsker en rimelig fortjeneste etter sin innsats, så er hun faktisk nødt til å velge et typisk mannsdominert yrke, og selv da vil hun bli diskriminert.

19 MASOCHISTER. Å være kvinne er en fordel for morsoppgaven, men det er ikke nok. Den biologiske familien bestående av mor og barn, er sårbar; den trenger beskyttelse og støtte. Mødre trenger underhold, fysisk mentalt og moralsk. I vestlige samfunn er det morens mann eller partner som er forventet å sørge for underhold, men bare hvis han selv velger det, Germanie Greer. Krisesentrene vet resten. Det som de ennå ikke vet, er at alle disse såkalte mishandlede kvinnene (frivillig tvang) også lider av ”personlighetsforstyrrelser”: "I moderne psykiatri forekommer begrepet masochistisk personlighetsforstyrrelser." Kilde, Henry Egidius, Psykologisk leksikon. Se også kap. 24.XX.! Nå har det til og med blitt så gale, at kvinner som blir voldtatt bare må glemme å anmelde forbrytelsen. Dersom den mistenkte blir frikjent, så går han til erstatningssøksmål mot henne, for - ÆREKRENKELSE. La meg si det slik; vegger kan ikke snakke og det kan heller ikke hunder. Jeg kan nemlig ikke legg frem tekniske bevis for at Svein Magnar Hansen virkelig sa til meg at "dersom du hadde vært en hest - så hadde du blitt skutt". En kvinne som mangler synlige fysiske skader og TILSKUERE, kan heller ikke bevise at hun har blitt voldtatt. Men: LOVEN TILLATER AT MAN TAR BARNA FRA KVINNEN NÅR DET FORELIGGER ET GRUNNLAG TIL Å TRO, MENS DET SAMME GRUNNLAGET IKKE HAR GYLDIGHET DERSOM ANKLAGEN RETTES MOT EN MANN.

20 LANG VENTETID. Rettssikkerhet har som kjent sin pris, Sverre Asmervik. I BT, fredag den 7. april -00 fant jeg enda en til interessant artikkel. Jeg utelater navn, og trekker ut de setningene som er relevant for å presisere hva som skjer når "hjelpen kommer for sent": "Styrman-nen prøvde å beroliga fortvila passasjerar om at helikopteret var undervegs. Og Sea King maskinen kom, men det tok 41 minutter å få den opp frå bakken. -Kravet er at maskinen skal vera operativt i løpet av ein time. Eit offentleg utval (NOU 97/3) vurderte beredskapen alt i 1997, og konkluderte med at redningshelikopter bør vera klar i løpet av 15 minutter etter at alarmen har gått. Likevel har ingenting skjedd for å forbetra beredskapen. En forbetring frå ein time til 15 minutter kostar 70 millionar. - Helikopter beredskapen bør heilt klart betras, og ved Hovedredningssentralen har me gitt vår fulle tilsluttning til kravet om vaktordningar som gjer det muleg å rykkja ut i løpet av eit kvarter. Innsatsen i første timen er ofte avgjerande for kor mange liv som kan bergast. Hadde helikopteret kome raskare til havaristaden, kunne kanskje fleire blitt redda."

21 BARNEVERNET KOMMER FOR SENT. Etter hvert som storfamilien har smuldret opp under urbaniseringspresset, under økende mangel på jord og andre økonomiske forandringer, har menn, som ikke lenger blir tvunget av de eldste til å leve som ektemenn og fedre, styrt unna kvinner og barn, Germanie Greer. Heltene våre sier "slutt å mas". Men, når krisen er reell, da først kommer de styrtendes til med hjelpen sin. Jeg ropte om hjelp lenge før den 12. mars 1998, til den uunngåelige krisen som var under utvikling. Barnevernet og de gode hjelperne satt på hver sin gren og nikket hverandre. Mens fedrene brant røkelse i det fjerne.

Tiden gikk. Heldigvis "våknet" Lars Rathke. Men jeg hadde en søvnig fyr igjen: Per Helge. Etter 5 måneders ventetid fikk jeg litt hjelp. En trille-dame til Mats. Jeg ble også forespurt om jeg var interessert i et weekend-hjem for ham. Men jeg synes at han var for liten til det. En barnehageplass derimot, kunne vært en glimrende løsning. Selv om det var Per Helge sitt engasjement som jeg i all hovedsak etterlyste.

I mellomtiden fortsatte "bekymringsmeldingene" vedrørende Andreas å rase inn. Ekspertene bare satt og så på meg som passive tilskuere - mens jeg sakte men sikkert gikk til grunne. Katastrofen min hadde vært reell i 11 måneder. Men ingenting ble gjort for å forbedre ”beredskapen. Innsatsen i den første tiden er ofte avgjørende for hvor mange liv som kan berges. Hadde hjelpen kommet raskere" til meg, kunne kanskje vi blitt reddet. Havariet mitt utløste i hvert fall en heldig krise - for barnevernet. De fikk muligheten til å demonstrere hva de var god for - og forbedringen deres, på "54.405 tusen kroner" - var bare som et lite musepiss i havet...



22 EN TING, ELLER DINGS. Det er umulig å slå en uvitende mann i diskusjon, William G. Mcadao. Hendelsesforløpet "i en butikk" har psykologen forkortet ned til fire linjer i den sakkyndige vurderingen. Han unngår bevisst å håndtere denne ”episoden” og lignende, fordi at det dreier seg om FØLELSER. Og dette gjør han, nettopp fordi at han selv ikke har EMPATI for andre mennesker. Dessuten så er han en ekte mann. Derfor klarer han ikke forholde seg seg til kvinnelige følelser. "Jeg bare OBSERVERER jeg", sa han til meg. Og det ser vi også av det ARROGANTE og OVERFLADISKE innholdet som han presenterer i denne sakkyndige vurderingen. Men hvordan kan man få et innblikk i et annet menneskets liv og levnet når man ikke engasjerer seg, men stenger sine egne følelser ute? Hvordan skal da selv en ”klinisk spesialist” kunne bli kjent med vedkommendes personlighet og indre motivasjoner? Når psykologen forholdt seg like ”OBJEKTIVT” til meg som om jeg var en TING, eller DINGS, eller en MOTOR? Eller en BÅT, eller et hvilket som helst annet forbipasserende tog for den saks skyld. -Svein Magnar Hansen unngår bevisst å bli følelsesmessig involvert, og jo lengre han praktiserer denne ”ukritiske” formen for ”objektivitet”, dess mer følelsesmessig avstumpet blir han. Og denne "rutinerte karen" har altså kjørt på med sine ”objektive” saker i ekspressfart, i 12 år? Vel, det blir til sammen 14 år nå i august 2001.

23 HØYFORRÆDERI ER ET SPØRSMÅL OM DATOEN. Psykologer har mer erfaring, og derfor er de satt til å være dommer. "Enslige mødre er umodne, de forstår ikke sitt eget beste." "Vi vet hva som er best for deg." På denne måten forsvarer psykologer seg som har en maktposisjon og som utnytter makten. Innebygd i dette ligger også opplevelsen av at den man utøver makt over, er dummere, udugligere og mer lavstående, omskrevet av Mona Lygre (Thomas Gordon). For å undersøke om min teori stemmer, vedrørende psykologen sin "objektive" fremgangsmåte, må vi gå tilbake og se på datoene for "informasjonsinnhenting", 8.3: Den 26. JULI var jeg til den 1ste "samtalen" hos ham. Etter den 2dre "samtalen" den 27. JULI, insisterte han på å komme hjem til meg. For å bli kjent med adressen min, foreslo han å kjøre meg hjem, og samtidig stikke innom en tur og se hvordan vi hadde det. Fra hans kontor tok vi heisen ned til SAS-hotellets garasje, hvor han stolt dro ut den "overvektige" sleden sin. Han var hjemme hos meg i ca. 15 min. før han hastet videre. Og det var altså det "hjemmebesøket". Dagen etter, den 28. JULI, "administrerte" han mmpi-testen på meg.

I hele august har han ikke ”notert” noen bevegelser på kalenderen. -Tok han seg en liten ferie kanskje? Eller satt han ved pulten sin og studerte resultatet av "den fremkomne personlighetsprofilen" fra mmpi-testen som jeg avla den 28. JULI? Det stemmer nok skal du se J.G. 8.25: "Menn er mer interessert i "gjenstander" og "ting" enn i mennesker og følelser. Selv på Jorden i dag, mens kvinner fantaserer om romantikk, så fantaserer menn om kraftige biler, raske datamaskiner, mekanismer, dingser og en ny og bedre teknologi. Menn er opptatt av "ting" som kan hjelpe dem til å uttrykke makt gjennom å skape resultater og nå sine mål." Og det var gjennom den overdrevne instrumenteringen på broen, han fant ut at jeg var "dummere, udugligere og mer lavstående". -Derfor kunne han ved den senere utredningen forholde seg like ”OBJEKTIVT” til meg som om jeg var en ting eller dings. På bakgrunn av opplysningene fra "datagrunnlaget", dvs. mmpi-testen, dannet han sine "konklusjoner". Og det var dette "grunnlaget" som var retningsbestemmende for "gjennomføring av sakkyndighetsarbeidet".

Svein Magnar Hansen lot seg altså forføre av de såkalte "tekniske bevisene" fra mmpi-testen, og leitet seg bakover i saksdokumentene mens han påvirket aktørene bevisst, for å få deres utsagn til å stemme overens med resultatet fra mmpi-testen -Der blomstrer superlativene og jeg er altså; energisk, overaktiv, pratsom, utadvendt, hemningsløs, mens jeg har liten interesse for nødvendige detaljer. Jeg er følelsesmessig ustabil, oppstemt, euforisk, og har store raseriutbrudd. Og så har jeg lav frustrasjonstoleranse, er irritert, og aggressiv. I tillegg kommer jeg i sosiale vansker, har dårlig samlivskompetanse, og får svangerskap utenfor samliv. Med rusmiddelproblematikk, fysisk omsorgssvikt, mishandling, og utagering. Videre er jeg selvopptatt, uærlig, opportunistisk, mens jeg har urealistisk høye selvvurderinger. Og den dårlig impulskontrollen, med narsissistiske personlighetstrekk gir meg en dårlig prognose for endring. -Derfor har han ikke "vektlagt" noe av det som jeg sa. SVEIN MAGNAR HANSEN TRODDE IKKE PÅ MEG. HAN VAR OVERBEVIST OM AT MONA LYVER. SELV OM ”TESTMATERIALET” HANS FORTALTE AT JEG HADDE ”BESVART SPØRSMÅLENE PÅ EN ÅPEN OG ÆRLIG MÅTE”.

Dernest fikk han Per Helge på besøk til seg den 7. SEPTEMBER. -Og Per Helge helte enda mer bensin på bålet: "Mona er en særegen person" og "han bruker uttrykket "aggresjonspsykose" for å beskrive hvorledes hun kan oppføre seg". I journalnotatene "beskriver" Per Helge meg slik, 7.6: "Han sier at han tror Mona er gal. Han lurer på om hun er schizofren eller om hun har en personlighetsspaltning." -Per Helge sine presisjoner bekreftet bare Svein Magnar Hansen sin mistanke om at det måtte være noe alldeles riv ruskende gale med meg.

Når han så hadde fått alle de tekniske bevisene i boks, i ”disposisjonen”, stakk han innom meg igjen, dagen etterpå den 8. AUGUST, for å forsikre seg om at deres ”observasjoner” skulle kunne holde mål. Samtidig håpte han jo på å få en sjanse til å se meg ”utagere” live – in action. Og ut ifra hans misbilligende syn på meg så returnerte han jo likevel ikke tomhendt selv om det ikke skjedde.

Den 9. AUGUST gikk det skikkelig fort unna, for da hadde han to avtaler. Med Lars Rathke og ledelsen ved Krohnengen skole. Lars bekreftet også psykologens mistanker: "Mona er snål." Og "noen av de rådene Mona har gitt sønnen, har vært "helt bak mål". Fra ”samtalene” ved skolen heter det: "Mor involverte gutten i egne problemer" og "rektor sier også at hun synes det var vanskelig å få en dialog med mor". BINGO. PSYKOLOGEN HADDE FÅTT DET SOM HAN VAR UTE ETTER. HAN SÅ SEG IKKE OM ETTER NOE ANNET HELLER. FOR DE UTSAGNENE SOM HAN HADDE FÅTT STEMTE OVERENS MED FUNNENE I "DEN FREMKOMNE PERSONLIGHETSPROFILEN".

24 EN SADISTISK TORTURIST. Når den sårede mannen hengir seg til de krenkede følelsene sine før han objektivt analyserer hva som er skjedd, hvorfor det skjedde og hva han kan gjøre med det, vil han ha en tendens til å overreagere med mindreverdighetsfølelse. Denne overreaksjonen er ikke så ille, bortsett fra at menn gjerne omsetter den i handling. Den mest negative formen for å omsette en krenket følelse i handling, er hevn. Når mannen blir såret, får han som regel trang til å slippe løs fra det ved å overføre det på en annen. Dette er en meget viktig del av den mannlige psyken. Vold er i alminnelighet den mannlige psykes tvangshandling for å frigjøre seg fra smerte og føle seg bedre. Å knuse noe eller noen er en tilbakeholdt eller underbevisst måte å si at "dette har du gjort mot meg" på. Når menn lærer å kommunisere mer effektivt, vil denne tendensen gradvis minke. På en primitiv måte kan en mann som er besatt av krenkelsen sin, oppleve denne smerten objektivt og frigjøre seg fra den ved å overføre den på andre. Det betyr at han ser, hører eller føler smerten hos en annen, og den reflekterer hans egen, John Gray, M&V og parforholdets muligheter.

Svein Magnar Hansen og Per Helge fant tonen. Psykologen "beskriver" Per Helge som "usikker og famlende" og ville forsøke å hjelpe ham med å gi meg en LÆREPENGE. Selv om han samtidig betegner Per Helge som "ansvarsfraskrivende". Men det teller ikke Per Helge at han også har "barn utenfor samliv" og "rusmiddelproblemer" (-du er ikke halvveis ennå!). Det er nemlig jeg som er den mistenkte i saken. Dessuten så kan jeg ikke snakke norsk. I dette landet har jeg ikke lov til å bruke superlativer når jeg vil gi uttrykk for min kjærlighet til Andreas og dessuten så har jeg har heller ikke lov til å kritisere ham. Hva har jeg lov til da?

Det er bare laverestående folk i "psykisk ubalanse" som kan si noe så dumt som; "JEG VIL STILLE SPØRSMÅL VED DEN SAKKYNDIGE PSYKOLOGEN SIN DØMMEKRAFT." Vel, de friske kollegene hans sier i hvert fall at EMPATI kan avlæres. Og innholdet i den sakkyndige vurderingen avslører at forskerne har rett i det. I kap. 3.14 nevnte jeg at jeg var på et foredrag hvor Arne Johan Vetlesen fortalte om empati. Og der satt jeg klar med blyant og papir. Han forklarte mekanismene bak en menneskelig drapsmaskin. Og en TORTURIST beskriver han slik: EN SOM VET HVA SOM SÅRER MEST - OG SOM HAR EVNEN TIL Å SETTE SEG SELV TIL SIDE. Slik skaper torturisten avstand mellom seg selv og offeret. Den samme vellykkede "objektive" designen sto for øvrig bak det ”vellykkede” HOLOCAUST. Den samme ”objektiviteten” tok livet av ufattelige 6 millioner mennesker! Det kunne skje, fordi at ofrene ubønnhørlig ble fratatt sin identitet og alle sine personlige eiendeler - for slik å fremstå som anonyme. På denne måten skapte torturisten skam og ydmykelse hos offeret. Med den store avstanden mellom dem, kunne torturisten forholde seg til offeret som et teknisk anliggende. Og denne nådeløse objektive håndteringen av ofrene medførte ingen spørsmål om u-moral og heller ikke noe samvittighetsnag for torturisten. Når så torturisten drepte sitt første offer, krysset han en grense som tilslutt ble en automatisk rutine. Derfor var det så enkelt å ta livet av så ufattelig mange mennesker. -Og barnevernet med deres psykologer i spissen - praktiserer for øvrig nøyaktig den samme gamle metoden, som du ser…

25 IØYNEFALLENDE SYNSPUNKTER. Likestilling for kvinnen var et kolossalt tilbakeskritt, Anita Ekberg. Jeg sa riktignok noe sånt som dette her: "Mona Fresvik Lygre sier i denne sammenhengen at alle de mennene som har vært i hennes liv har vært oppdratt av mødrene sine, og har hatt fjerne fedre. Videre sier hun at hun er begynt å tvile på at det finnes en helhetlig mann, som både har en feminin og en maskulin side. Hun fremfører at sønner som blir oppdratt av mor blir svært "macho". Hun sier at slike sønner vil hun ikke ha selv. Hun fremfører at barna er alt for lite med fedrene sine, og at fedrene tillater seg å være "julenissepappaer." -Hvorfor har ikke jeg lov til å si det som jeg mener, uten at det dermed er et kjennetegn på en "personlighetsforstyrrelse?"

Og jeg har ikke forandret mening om den saken ennå: Mannfolk som har hengt for lenge fast i mamma sin skjørte-kant, oppfører seg veldig sjefete overfor meg. I det ene øyeblikket feier de over meg med sin påtatte mandighet - mens i det neste øyeblikket synker de sammen som en sekk poteter. -Og så begynner han å be meg om å gjøre tjenester for ham. "-Å, kan ikkje du lage middag? Det smaker så godt når du lager den. -Jeg ligger så godt i sofaen akkurat nå..." -Da "spyr" jeg; -Good bye - and get lost! Det eneste jeg serverer ham da er "en kald fot i ræven". Jeg er en kvinne og ikke mamma-en deres. Dersom han ikke vil stå til tjeneste for meg og ikke er villig til å støtte meg følelsesmessig - så trenger jeg ham heller ikke. For da blir han bare en ekstra belastning. Jeg har allerede små-barn i huset som trenger min omsorg, så derfor er jeg absolutt ikke interessert i å tilfredsstille og forsørge en voksen mann i tillegg! Verken på den ene eller andre måten.

For å presisere hva jeg mener, trenger jeg støtte av menn som har forstått problemet mitt, som for eksempel John Gray, fra stevnemøteboken: "På stevnemøte er mannen der for kvinnen uansett hvordan han føler seg. Hvis han har behov for å være nedfor, bør han være det hjemme hos seg selv eller sammen med venner. Det finnes ingen mer effektiv måte å drepe romantikken på enn at en mann forteller kvinnen om alle sine problemer. I løpet av et øyeblikk vil hun føle ansvar for ham og innta en moderlig holdning. I den fjerde fasen (beskrevet i kap. 9.22) kan han selvfølgelig legge fra seg ansvarsbevisstheten for en stund og vise mer av sin sårbare side, men definitivt ikke før paret gjennom flere måneder klart har fått erfare at han kan ta ansvar både for seg selv og for henne. Dette kan kanskje begynne å virke litt urettferdig, som om mannen forventes å være "skjerpet" og kvinnen ikke trenger å være det. Sannheten er at mannen elsker at en kvinne gir slipp på sin trang til å ta ansvar, fordi det er da hennes mottakelige og imøtekommende femininitet kan bli tent". -Var det så vanskelig å forstå, da?

Og så har jeg altså lagt merke til at de mannfolkene som har vokst opp i et nært forhold til sin far, blir mye roligere og tryggere på seg selv og sin egen mandighet. De har ikke det samme behov for å demonstrere sin maskulinitet, nettopp fordi at han har fått bekreftet den gjennom sin far. Og derfor ønsker jeg at guttene mine skal få være mest mulig sammen med sine fedre. Flere spørsmål?

Men denne kritikken tålte jo ikke den sakkyndige psykologen å høre fra meg, for han har antageligvis også vokst opp i et sterkt kvinnedominert fellesskap. I kap. 22.5 siterer jeg nemlig to andre psykologer som har funnet ut at psykologer i større grad enn andre, har mistet sin far under oppveksten. -So what? Er jeg dum, eller er jeg bare DUM?

26 ET VOKSENT LIV. Som Debbi Taylor forklarer i "My Children My Gold" er fenomenet ikke så mye "en økning av antall alenemødre, som en verdensomfattende nedgang i ansvarlig farskap", Germanie Greer. Svein Magnar Hansen viste med all tydelighet at han ikke likte at jeg kalte mamma-dalter for skrøpelige ”macho-menn”. Men, hvorfor skaffet han seg ikke flere opplysninger? Følte han seg truffet? Han har i hvert fall "flere utfall” mot meg, se punkt b), e) og f). "Opportunister"; er en som forstår seg på å utnytte omstendighetene." Pussig nok så har kvinner ingen problemer med å kreve at fedre tar mer ansvar for barna sine. Det har altså menn. De krever mer fritid. Mens statistikken viser at det hovedsakelig er barn av enslige mødre som "faller utenfor" systemet. Men det er ikke mødrene deres som står bak og skaper den stadig stigende voldstendensen blant ungdom - men FEDRE SOM IKKE TAR ANSVAR for avkommet sitt. Den negative samfunnsutviklingen viser at menns dominans ikke er en suksess. -Kvinner er ikke interessert i å ta jobben ifra dem, men vi krever større innflytelse i samfunnet for å rette opp igjen den sosiale balansen. Derfor er det et MINSTEKRAV at menn setter av tid til å lytte til kvinner - slik at vi kan få satt i gang en ny "arbeids-innstruks". Som også tar kvinner og barns interesser på

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!

Derfor er det et MINSTEKRAV at menn setter av tid til å lytte til kvinner - slik at vi kan få satt i gang en ny "arbeids-innstruks". Som også tar kvinner og barns interesser på ALVOR. Det kaller jeg for å være voksen. Jeg har et forslag til å begynne med: Vi kan organisere en "pappadag på jobben", hvor for eksempel barna får lov til å være med pappa på jobb. Jeg vet at det var en tåpelig ide, men den vil tiltrekke seg enda bedre ideer etter hvert. Er det noen flere spørsmål vedrørende mine "iøynefallende synspunkter", så spytt ut.

27 SOLSTRÅLEN. Jeg er mitt livs solskinn - og å ha deg i det bildet - gjør det bare enda mer strålende, Wayne W. Dyer. Det ble ikke så mye snakk om Andreas og hva som er til det beste for ham. Men, det kommer altså mer. Det som jeg foreløpig har konstatert er at i følge psykologen så fortjener ikke Andreas å ha en så dårlig mor meg. Han hadde altså klart seg mye bedre uten meg. -DESSUTEN SÅ ER DET STRAFFBART Å VÆRE FOR OPPHENGT I BARNA SINE OG "IDYLLISERE" DEM...

28 RINGER DU TIL LEGEN NÅR DU ER FRISK? Når jeg hører noen sukke at "livet er hardt," fristes jeg alltid til å spørre: Sammenlignet med hva?, Sydney Harris. Jeg ringer ikke til legen og får en time for å fortelle hvor frisk jeg er! -Jeg oppsøkte barnevernet for å be dem om å hjelpe meg med å få de ”ansvarsfraskrivende fedrene” til mine sønner inn på banen. Både til fordel for mine barn og for å lette litt på mine egne sorger. Jeg tok ikke kontakt med dem for å fortelle dem om alle de sidene ved min oppdragelsesfunksjon som allerede fungerte greit. Altså, så er det en helt fundamental forståelse som er fullstendig fraværende både hos den sakkyndige psykologen og barnevernet. Derfor blir min konklusjon slik: "Når den sakkyndige psykologen beskriver morens "mulige" problemer, så skyldes disse i hovedsak av en fjern og fraværende sosialintelligens." Den sakkyndige psykologen har for øvrig en upåklagelig arbeidskapasitet. Han har satt seg godt inn i arbeidsrutinene. Han er rasjonell, effektiv og dyktig, og yter alltid sitt aller beste. Sadistiske torturister gjør alltid det.

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!