Mona Lygre wrote:
Etter fadesen med
Taushetserklæring som knebler ytringsfriheten, skulle jeg få begynne et annet sted som ikke praktiserer taushetserklæringer. Jeg var på audiens på Eidsvåg, og skulle etter planen bli påmeldt et kurs den 5. februar. I mellomtiden har jeg ventet og ventet og ventet... og.
I går ble jeg oppringt av min saksbehandler ved NAV, hun kunne fortelle at hun hadde en dårlig nyhet til meg; at jeg likevel ikke fikk "stude"-plass hos
Back to Business.
Jeg skjønner bare ikke hva folk er så redde for. Eller jo, jeg kan på en måte forstå det, for jeg tar jo ikke fem flate øre for å sette meg ned foran pc og skrive om urettferdige ting og tang som jeg er vitne til.
Men jeg plager ikke andre folk. Jeg henger ikke over dem og skriker opp om hvor forferdelig barnevernet er i alminnelige situasjoner. Før jeg sier ifra om at jeg er bv-offer, vil jeg helst at folk skal bli kjent med meg.
Det jeg først og fremst tenkte på, det var å få meg litt arbeidstrening, for jeg har jo ikke vært i arbeid på 19 år. Og jeg er en superdust på det området. Jeg får fullstendig hjernestans. Jeg skjønte ikke engang at jeg måtte levere inn skattekort til nav.
Jeg synes om meg selv at jeg er en hyggelig person, jeg trives utmerket godt i mitt eget selskap, og folk renner ned dørene hos meg. De blir aldri ferdig å snakke i telefonen med meg heller. Jeg synes om meg selv at jeg er omtenksom, snill, følsom og dyktig på det sosiale området. Så hvorfor vil ingen ha meg da?
Kanskje jeg heller skal forsøke meg på mekaniske fag?