It is currently Thu Mar 28, 2024 10:18 pm



Post new topic Reply to topic  [ 2 posts ] 
Author Message
 Post subject: Kapittel nr. 19: Gode Unnskyldninger
PostPosted: Mon Aug 27, 2007 6:35 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Mon Aug 21, 2006 4:18 pm
Posts: 1851
Location: Bergen
Det som jeg har gjort i dette kapittelet bør du aller helst ikke kopiere, og nå vil jeg fortelle deg hvorfor:

Ved en seinere anledning vil barnevernet bruke din kritikk mot den andre forelderen, slik at dere risikerer å bli barnløse begge to.

Den kritikken som jeg serverer her mot Per Helge, vil barnevernet kunne bruke mot ham og meg hvis de på et seinere tidspunkt skulle finne på å åpne ny sak mot ham / oss. Da vil han også bli ”diskvalifisert” og Mats vil selvfølgelig havne i fosterhjem.

Det hadde ikke ”forundra” meg det spøtt om barnevernet faktisk åpner ny sak mot oss nå, og at de selv produserer en ny ”bekymringsmelding” for å stoppe meg. Jeg anser i hvert fall risikoen for at de vil forsøke å hevne seg på meg ved å nekte Mats i å treffe meg, sin mor, som ”relativt” høy. Så vet du det.

Det føles veldig urettferdig at faren, Per Helge Aanonsen, som ikke er et hakk bedre enn meg, får all mulig hjelp slengt etter seg fra barnevernet. Mens jeg på motsatt side ble patologisert da jeg trengte hjelp til å få løftet et par tre strå fra min rygg.

For, barnevernet er faktisk fremdeles inne i bildet med sine ”hjelpetiltak” og you name it. De har vært det hele tiden. Og jeg stoler som sagt ikke fem flate øre på dem. De er troendes til litt av hvert. Og det er nettopp derfor det er så få barneverns-ofre som tør å ta bladet fra munnen, på grunn av at de frykter represalier fra barnevernet. Trusler om omsorgsovertakelse er helt vanlig fra deres side og sann mine ord: Det funker.

Svein Magnar Hansen hadde rett i at Per Helge ”muligens var på vei inn i en mer omfangsrik farsrolle”, men ellers bommet han så det synger etter. Og meningen med dette kapittelet er å ”henge ut” psykologens dårlige evner som menneskekjenner og spåmann...

Som du ser, så blåser psykologen opp all verdens småting og får mine feil til å bli en big deal. Som jeg har vist ved annen dokumentasjon, har Svein Magnar Hansen klare bånd til barnevernet og han er innforstått med at han blir betalt for å fremme deres syn på saken, ikke klientens.

Men, ethvert logisk selvstendig tenkende vesen ville ha ”notert” følgende i sine ”konklusjoner”: Jeg har intet ”påfallende” å bemerke og jeg ”vurderer” Mona Lygre, hennes to sønner og deres fedre til å ligge godt innenfor det ”normale variasjonsnivået”.

Som du ser / leser via mine ”observasjoner” så er ikke Per Helge et hakk bedre enn meg, eller verre. Men på grunn av at Per Helge ikke var den mistenkte i saken, så får ikke han tildelt en ”diagnose” av psykologen.

Tvert imot så forherliger psykologen ham, selv om vi er like gode, eller dårlige foreldre om du vil, begge to.

19 Gode Unnskyldninger

1 Den sakkyndiges vurdering. 2 Fars fremstilling av Mona. 3 En usikker psykolog. 4 Gode unnskyldninger. 5 Usikker og famlende. 6 Kritisk til kvinner. 7 Problemer. 8 Flere personligheter. 9 Mange prosjekter. 10 Et manipulerende spill. 11 Nicole Kristiansen Rosenberg. 12 Psykologiske fenomen. 13 Eridofobi. 14 Bråk. 15 Leve med henne. 16 Samlivskompetansen. 17 Svangerskap. 18 Arbeidsledighet. 19 Rus. 20 Mishandling. 21 Hevn. 22 Tullprat. 23 Urealisme. 24 Stabilitet. 25 To store konger. 26 Narsissistisk. 27 For et sirkus! 28 Urealistiske. 29 Peiskos. 30 Patologisering. 31 Susan Forward. 32 Merkur i 7. hus. 33 Legitim forskjellsbehandling. 34 Etterpå.

1 DEN SAKKYNDIGES VURDERING AV FARS FREMSTILLING AV MATS, 8.3. wrote:
I fars fremstilling av gutten vektlegger jeg følgende :

a) Jeg oppfatter Per Helge Aanonsen som ansvarsfraskrivende overfor sønnen, slik jeg også oppfattet far til Andreas.

b) Imidlertid fremtrer Aanonsen adskillig mer usikker og famlende i sin farsrolle, og mer bekymret for sin gutt's utvikling, enn det Rathke er for sin.

c) Jeg noterer meg her at Aanonsen synes å se fremtreden hos Andreas, som han ser er formet i samhandling med mor, - og som han vil unngå for sin egen sønn. Han synes også å være bekymret for noen av de strategier Mona bruker i oppdragerøyemed. På denne måten fremtrer Aanonsen noe mer realistisk i sine vurderinger.

d) Han synes likevel å fremstå som om han er i en valgprosess. Han synes å ha oppdaget gjensidige bindinger til sin sønn, - selv om han tidligere motvillig har påtatt seg farskapet. Han kan nå ikke velge sønnen bort, men ser fortsatt at det ville være bekvemt for ham om mor forandret tilpasning.

e) Med den økende samhandling som skjer mellom far og sønn, ser jeg det likevel ikke som usannsynlig at Aanonsen vil søke å gjennomføre delt omsorg for Mats, - slik han angivelig har fremført overfor mor.


2 FARS FREMSTILLING AV MONA. Få alle idiotene over på din side, og du kan bli valgt til hva som helst, Frank Dane. ”Bakgrunn for saken” får oss til å tro at de "vurderingene" som nevnes her handler om "den sakkyndiges vurdering av fars fremstilling av Mats", men det som psykologen virkelig gjør, det er å "vurdere Per Helge Aanonsens fremstilling av Mona Lygre".

I kap. 35 pkt. T), heter det: "Dersom far overtar omsorgen, vil situasjonen løse seg. Jeg vil her kommentere at jeg ikke utfyllende har undersøkt omsorgssituasjonen hos far. Imidlertid trenger ikke far "kvalifisere" seg som omsorgsperson, like lite som alle andre foreldre trenger å kvalifisere seg til å bli foreldre. Lov om Barneverntjenester inneholder bare formuleringer om hvilke grenser som finnes for å "diskvalifisere" seg som omsorgsperson. DET ER PÅ DET NÅVÆRENDE TIDSPUNKT INGEN FORHOLD SOM SKULLE DISKVALIFISERE FAR SOM OMSORGSPERSON FOR MATS." -Og det er psykologens ”konklusjonen” i den siste setningen som jeg har skrevet med store bokstaver, som jeg vil se nærmere på i dette kapitlet.

Det merkelige med denne storyen er at psykologen unnskylder og opphøyer faren for nøyaktig de samme skavankene som han finner hos moren, som han på motsatt side "diskvalifiserer".

Hvorfor gjør han det og hvor dum går det egentlig ann å bli? -Vel, jeg har i alle fall tenkt på å bevise at det ikke er noe i veien med min ”observasjonsevne”...

I dette kapitlet vil jeg bruke mmpi-testen som sammenligningsgrunnlag når jeg "fremstiller Per Helge Aanonsen" slik at du kan få se hvor ”sammenfallende” resultatet er for oss. Min ”utredning” av Per Helge har jeg delt opp i en beskrivelse av før og etter den 1ste januar 2000.

3 EN USIKKER PSYKOLOG. Fjern ikke en flis i din nestes øye før du har fjernet bjelken i ditt eget, Jesus fra Nasaret. Svein Magnar Hansen ”fremstår” som utpreget "ambivalent" og selvmotsigende når han ”beskriver” Per Helge, i pkt. b) skriver han: "Imidlertid fremtrer Aanonsen adskillig mer "usikker" og "famlende" i sin farsrolle, og mer "bekymret" for sin gutt's utvikling, enn det Rathke er for sin." Sammenlignet med pkt. a): "Jeg oppfatter Per Helge Aanonsen som ansvarsfraskrivende overfor sønnen, slik jeg også oppfattet far til Andreas." -En sakkyndig psykolog kan ikke mene BÅDE DET ENE OG DET ANDRE, spesielt ikke med tanke på at det er akkurat det samme "AMBIVALENTE" forholdet som han dømmer sine ofre for!

4 GODE UNNSKYLDNINGER. Når det gjelder unnskyldninger er verden full av store oppfinnere, BSV. –Og det er de virkelig Gode Unnskyldningene dette kapittelet handler om. Psykologen skriver: "Imidlertid fremtrer Aanonsen adskillig mer "usikker" og "famlende" i sin farsrolle, og mer "bekymret" for sin gutt's utvikling, enn det Rathke er for sin." -Han unnskylder med andre ord Per Helge for å ha vært "ansvarsfraskrivende", samtidig som han måler Per Helge opp imot Lars. Og det er dumt, det!

Hvorfor skulle Lars gå rundt og "bekymre" seg for ”sin gutt's utvikling" når han har var tilstede under hele Andreas sin oppvekst? Dette forholdet beskrev jeg utførlig i kap. 11, og jeg kan bekrefte at hvert eneste ord er sant: 8 fullstappede fotoalbum sier noe om den saken, pluss en hel drøss av bilder som jeg ennå ikke har fått tid til å lime inn. Og Lars er tilstede så det monner etter. Og som om det ikke er nok, så kan du ta deg en tur bort til August Rathke: Hobbyen hans er å knipse bilder, samt å ta seg tid til å lime inn de bildene som han har tatt. -Andreas, Lars og jeg, er avbildet i alle tenkelige situasjoner, i tillegg til de obligatoriske høytidene. Vi er på landet, på fisketur, og så videre, så bevismengden til fordel for Lars er bombesikker.

På dette tidspunktet i handlingen, hadde Per Helge omtrent ikke utrettet en tøddel for sin sønn. Jeg tok "2000" bilder av min lille familie da Mats var på samme alder som Andreas, og ifølge denne sakelige dokumentasjonen, så finnes det omtrent ikke et eneste bilde av Per Helge. Fordi at han ikke har vært til stede og stilt opp for ”sin gutt”. Til tross for at han i følge psykologen er så veldig ”bekymret”…

Men takke vel for at Per Helge "fremtrer atskillig mer bekymret for sin gutt's utvikling"... - han hadde jo ingen peiling på hva som foregikk hjemme hos meg, nettopp fordi at han var "ansvarsfraskrivende". -Og å sammenligne Per Helge sine nevrotiske "bekymringer" med Lars sin aktive deltakelse, er ”helt på tryne”. Svein Magnar Hansen burde ha visst bedre, og holdt seg for god til å komme med slike latterlige påstander.

5 USIKKER OG FAMLENDE. Svensken, dansken og nordmannen havnet på en øde øy. En dag de ruslet de langs stranden, fant en av dem en flaske. Han begynte å gni på den, og da kom det ut en ånd som sa at hver av dem kunne få oppfylt sitt høyeste ønske. -Å, la meg få komme tilbake til Norge, mitt kjære fedreland, sa nordmannen. Og plutselig var han borte. -Å, la meg få komme tilbake til mitt elskede danmark igjen, sa dansken. Og så forsvant han. -Å, så ensomt det ble her, sa svensken. -Jeg ønsker at vennene mine skal kommet tilbake hit! BSV.

Per Helge viser riktignok tydelige tegn på at han er en førstegangspappa, mens Lars har vært "sikker i sin farsrolle" i mer enn 10 år, og nettopp derfor så er han en erfaren pappa som ikke trenger å gå rundt å "bekymre" seg for Andreas’ "utvikling". I forrige kap. innrømmet Per Helge at han ikke har så god greie på barnestell osv. Han sier "sogar" at "han er usikker i farsrollen" og det gjør ham "usikker og famlende". -Jeg er også en erfaren mor, mens jeg "fremstår" som "ambivalent" og det som verre er, i henhold til den sakkyndige psykologen sine objektive ”observasjoner”.

Per Helge får ingen diagnose når han blir "fremstilt" som "usikker og famlende", mens jeg blir "diagnostisert" til å være i "psykisk ubalanse" når jeg viser mine "blandede" følelser. Mmpi-testen ”diagnostiserer” med andre ord "usikkerhet" som et tydelig tegn på en "personlighetsforstyrrelse", og fra kap. 24.4 skriver mmpi-testens tolk, psykologen: "Informanter med lignende profil fremtrer følelsesmessig ustabile." Men dette usikkerhetsmomentet gir oss bare en liten mistanke om at det er noe i veien med "informanten". -Det må altså være flere "sammenfallende" indikasjoner til stede for å kunne gi vedkommende en tilsvarende ”diagnose”. Men, som du skal få se, så er Per Helge mann for sin hatt og ønsker samtlige indikasjoner velkommen...

6 KRITISK TIL KVINNER. Kvinner venter på fristelsen, menn går den i møte, Catherine Spaak. Som du har lest, så kritiserer Per Helge meg nedenom og hjem, ja, det er ikke måte på hva han lirer av seg om meg, og da kan vi også si det samme om ham, slik som den påstanden jeg har fått slengt på meg, fra kap. 23.1: "Per Helge (jeg har satt inn hans navn her) har mye å si, og han er gjennomgående meget positivt innstilt til egne handlinger og evner, mens (han) er "meget" kritisk innstilt til andres handlinger og motiver. (Han) fremtrer kritisk til (kvinner) i sin alminnelighet, med iøynefallende synspunkter på (kvinners) egenskaper."
Og i likhet med meg, så "fremtrer" han "imidlertid" også slik: "Tilsier at (han) har forsøkt å fremstille seg selv i en noe spesielt positivt eller negativt lys".

7 PROBLEMER. De fleste menn får "hjernestans" etter 20 minutter i en klesbutikk, Allan og Barbara Pease. Mmpi-testens pkt. 2, stemmer også overens med Per Helge sine problemer: "Informanter med lignende profil fremfører ofte at de har en rekke problemområder i livet sitt, og at de selv ikke makter å håndtere alle disse problemene alene." I tillegg til å lesse av seg til psykologen, så beklaget han seg også over "en rekke problemområder"; - han hadde nemlig konferert med en sykepleier og sine gode venner som mente "at han burde overta omsorgen for gutten". Jeg spurte også flere ”spesialister” til råds, da jeg hadde mine vanskeligheter. Og Per Helger klagde også over flere forhold som han "selv ikke makter å håndtere". Blant annet hadde han store problemer med "å håndtere" meg, -med å mate Mats, -med å stelle ham, -med "playstation", -med "eksplosjonene", -med ”samliv”, -med "spilleregler", -med "farsrollen", m.m. -Nå, hva sier du til det, Svein Magnar?

8 FLERE PERSONLIGHETER. Den fremkomne personlighetsprofil har imidlertid flere iøynefallende trekk. Informanter med lignende profil er vanligvis energiske, overaktive, pratsomme, utadvendte, - og har generelt få hemninger. De har brede interesseområder, og har generelt mange "jern i ilden", Svein Magnar Hansen. Per Helge anklager meg for å ha "flere personligheter i seg" - og det stemmer i henhold til testens pkt. 3. Men det samme gjør seg også gjeldende for Per Helge. Han er "energisk, overaktiv, pratsom, utadvendt og har få hemninger". Han er forbausende er åpen og frittalende, også er han utpreget "hemningsløs" når han ”beskriver” meg. Det gjenstår å se om han klarer å ro seg inn igjen...

9 MANGE PROSJEKTER. Hva har du kjøpt inn til jakt og fisketuren? -Siden det bare er oss to og vi skal være borte i knapt en uke, har jeg handlet med meg tjue flasker sprit og åtte kasser eksport øl, samt tre brød. -Hva i helvete skal vi med så mye brød? 1966. Per Helge til psykologen: "Han har hatt mange prosjekter han har hatt lyst til å gå i gang med." Mmpi-testen ”beskriver” meg på den samme måten: "De har brede interesseområder, og har generelt mange "jern i ilden"." Er det virkelig så stor forskjell på "mange prosjekter" og "mange jern i ilden" da? -Per Helge håver innpå...

10 ET MANIPULERENDE SPILL. Hansen kom til verkstedet for å skifte olje på bilen. Verksmesteren kikket på Hansens bil og sa: -Hvis jeg var deg, ville jeg beholdt oljen og heller byttet bilen, BSV. Fra mmpi-testen pkt. 4 heter det: "Informanter med lignende profil har oftest lav frustrasjonstoleranse, og vil kunne fremvise mye irritasjon og fiendtlighet." -Og det samme må vi også kunne si om Per Helge. Han var passelig "irritert" på meg. Og det ser du tydelig gjengitt i journalnotatet av den 13.07.99, kap. 7.18. -Hvem var det den gang som forsøkte seg på å "kjøre et manipulerende spill" for å påvirke utfallet av barnevernet og psykologens syn på Mona Lygre? For ikke å snakke om å sanke ”sympati”?

11 NICOLE KRISTIANSEN ROSENBERG, PSYKOLOG. Noen mennesker lider av en nesten sykelig angst for konflikter, krangling og sterke følelser. De er eridofobe, redd for sinne. Innerst inne kan de ulme av raseri i flere dager, uten å få luft for følelsene. Nordmenn er mye sterkere preget av denne angsten for sinne enn søreuropeere, som gjerne kjefter offentlig uten å finne det flaut. I et søreuropeisk gatebilde inngår ofte mennesker som står og kjefter på hverandre eller som går ut av bilen midt i en trafikkork og skjeller ut andre bilister. Her nordpå er det langt mer alminnelig å bite sinne i seg og bevare en høflig omgangsform. Aggressive mennesker betraktes som sosiale utskudd og kriminelle. De fleste nordeuropeere liker ikke å vise sterke følelser, men mest av alt er de redde for sinne. Denne angsten for sinne er ofte irrasjonell og har derfor karakter av en fobi, en overdreven angst for en bestemt ting. Den nevrotiske angsten for sinne kalles eridofobi. Eridofobien beskrives ofte som et karaktertrekk hos angstnevrotiske mennesker, det vil si personer som lider av angst eller er svært engstelige av seg. Men eridofobien er faktisk svært utbredt og velkjent fenomen hos ganske "alminnelige" mennesker, ikke minst her i Skandinavia. Eridofobe mennesker er nærtagende hvis de utsettes for kritikk og utskjelling, men de har også lett for å få samvittighetsnag og skyldfølelse hvis de selv gjør noe som andre blir sinte eller fornærmet over. Eridofobe mennesker kan gå i dagevis og ruge over en skarp bemerkning fra en venn. De forsøker med alle midler å unngå konflikter og blir utilpass når det er bråk i vente. Mennesker med denne type personlighet unngår ofte å ha noe med vold, mord og krig å gjøre. Den eridofobe personen er hissig i det skjulte, men har store problemer med å vise følelser. Han eller hun kan gå rundt med et ulmende raseri i flere dager hvis en hendelse har vakt sinne, Illustrert Vitenskap.

12 PSYKOLOGISKE FENOMEN ÅRSAK TIL ULIKE TEMPERAMENTER. Det ble en voldsom krangel da en sak ble diskutert innstendig i menighetsrådet. Presten sa ingenting, men lyttet til de forskjelllige argumentene som ble langt frem. Men etter hvert ble gemyttene satt mer og mer i kok. Petter, en ellers så stillferdig mann, tok til orde for å sette en sambygding på plass. -Ola, no er det nok! Du er den dummeste mannen i bygda! -Så, så, brøt presten inn. -Ikke glem at jeg er til stede, 2271. Artikkelen om ERIDOFOBI fant jeg også i ILLUSTRERT VITENSKAP. Og som i tilfellet med ”videospill - en utviklende lek”, så mangler jeg også her årstall og nummer. Bildene ifølge artikkelen, er tekstet: "Nordmannen beklager. Han liker ikke å få skjenn, og slett ikke offentlig." Samt: "Søreuropeeren unnskylder seg ikke. Tvert imot. Med høye rop og ivrig gestikulering forklarer han motparten hva han mener om ham. Det er et ganske alminnelig syn i søreuropeiske land. Selv mye mindre episoder enn et biluhell setter temperamentene i kok."

13 ERIDOFOBI, ANGSTEN FOR SINNE. Generelt vil en forvente at informanter med lignende profil har vansker med å kontrollere sitt sinne og aggresjon, Svein Magnar Hansen. I forrige kap. 18.9-11, og 18.17, 18.19-22, beskrev jeg Per Helge Aanonsen og Svein Magnar Hansen sitt forhold til sinne. ”Konklusjonen” min var at de undertrykker følelsene sine og krever at jeg skal være like følelsesmessig hemmet som dem selv.

Jeg anklager dem begge to herved for å lide av ERIDOFOBI. -Inklusiv den pinglete mmpi-testen. Så når Per Helge snakker om at "han må være svært varsom med hvorledes han formulerer seg overfor Mona, for å unngå bråk", så er det han selv som har "sosiale vansker" og ikke jeg. Akkurat det samme mener jeg også om Svein Magnar Hansen. HAN STØTTER NEMLIG PER HELGE SINE SYNSPUNKTER OG GIR HANS PÅSTANDER "FAGLIG LEGITIMITET". -Jeg har ingen problemer med å tilgi Per Helge for hans store uvitenhet på dette området, men en "spesialist i klinisk psykologi", burde ha visst bedre...

14 BRÅK. En mann hadde sjekket opp ei dame, men det gikk ikke som noen av dem hadde tenkt seg. De kom opp i en verbal feide. -Hvis du var min mann, ville jeg ha tatt rottegift i kaffen din, ropte damen. -Takk for det, svarte mannen illsint. -Og hadde du vært min kone, ville jeg drukket den koppen! 1769. Per Helge var livredd for å havne opp i "bråk" med meg. Han har alle de typiske "trekkene" på eridofobi som du ser og derfor så holdt han seg unna meg.

Ifølge mmpi-testens tolk, som er psykologen, så havnet Per Helge opp i akkurat de samme "sosiale vanskene" som jeg blir beskyldt for. Fra mmpi-testens pkt. 4 heter det: "En ser derfor ofte at informanter med lignende profil ofte kommer i sosiale vansker, og i konflikter med andre." Nå dreier jo de "sosiale vanskene" min seg om så mangt, vil psykologen unnskylde seg med å si, men slik som det blir presentert her, så viser den klart til problemer i forhold til andre mennesker og da til Per Helge især. Men Per Helge har også "sosiale vansker", samt et stort "problemområde i livet sitt", nemlig: Meg.

15 LEVE MED HENNE. Telefonen ringte hos dyrlegen. -Hallo, dette er Hansen som ringer. Min kone har bestilt time hos dere i dag. Hun kommer med vår gamle katt. Vil du være så vennlig å sette en innsprøytning slik at det forferdelige dyret sovner inn for godt? -Gjerne det, herr Hansen. Men tror du katten din finner veien hjem selv? 1773. Er du helt sikkert at det er på seg selv man kjenner andre? "Informanter med lignende profil har generelt dårlig samlivskompetanse." I følge mmpi-testen er det noe i veien med meg, som gjør at jeg ikke orker å holde ut med mannfolka. Derfor må det være noe i veien med meg. -Slo det dem ikke at det kanskje kunne være noe i veien med dem, siden jeg ikke vil være med dem. -Per Helge sa at han ble "sparket ut". Kort tid etterpå, "modererer" han seg "noe": "Han sier at han kom til at han ikke kunne leve med henne." Men, da må det jo definitivt være noe i veien med ham også, siden han ikke klarer å finne veien og "fremviser" en så "dårlig samlivskompetanse".

16 SAMLIVSKOMPETANSEN. Kona var anklaget for å ha myrdet mannen sin ved å helle gift i kaffen. Hun tilsto drapet, og under det første forhøret, stilte dommeren dette spørsmålet: -Følte du aldri medlidenhet med din mann? -Jo, da han bad om å få en kopp til, 1774. Nå har Per Helge snart like mange "forstyrrelser" som jeg har. Selv om han har færre forhold bak seg, så får han dem ikke til å funke likevel. Og hva slags ”kompetanse” er det da? Hittil har han bare klaget over at jeg er så vanskelig å "leve med". Han mente at den kvinnen som han var sammen med før meg, var så mye enklere å forholde seg til. Da sa jeg til ham: Hvorfor ble du ikke værendes sammen med henne? Hvorfor er du sammen med meg da? Og hvorfor har du så mange ”problemer” med meg - NÅR DU PÅSTÅR AT DU SELV ER SÅ ENKEL Å "LEVE MED”?

Per Helge var sammen med den samme damen i 5 - 6 år. Men, det gir jo likevel ingen indikasjon på at han har en bedre "samlivskompetanse" enn det som jeg har. Nettopp fordi at det "idylliske" forholdet hans tok slutt. Dessuten så må du huske på det faktum at Per Helge er 6 år yngre enn meg, og den gangen han var sammen med henne, var disse to ungdommene bare en sjel og en skjorte! Ingen av dem hadde barn å ta hensyn til, så de kunne komme og gå når det passet dem. -Jeg hadde tross alt et barn som jeg måtte forholde meg til, som også skulle matche i dette forholdet. Den gangen, var Per Helge så nyss på fjorden rodd, og "en annen gang" så skal han selv få erfare hvor "enkelt" det er å kombinere en ny partner med barn som man har fra tidligere forhold. Så versågod, kaffen er servert!

17 SVANGERSKAP. Jentene på kontoret snakket sammen i lunsjpausen. -Har du hørt at Henriette skal gifte seg? -Hva? Jeg ante ikke at hun var gravid en gang. -Det er hun ikke heller. -Og enda gidder hun å gifte seg? 1933. "Svangerskap utenfor samliv" er også et typisk kjennetegn på en "personlighetsforstyrrelse". Svein Magnar skriver fra mmpi-testens, pkt. 5: "En vil ofte finne svangerskap utenfor samliv." -Men, dette er jo noe som bare rammer kvinner. Menn har ikke barn. Og spesielt ikke "svangerskap".

Dette forteller meg at både mmpi-testen og hele den psykologiske verden diskriminerer og undertrykker kvinner. Mens de favoriserer menn og maskuline ”trekk”: Menn får fremdeles ikke ”barn utenfor samliv” - det er det bare noe som kvinner får.

Selvfølgelig har mannfolk barn de også, det blir bare ikke gjort regning med på den samme måten. En mor er en mor, mens en far er... - eh, en som har langt viktigere "prosjekter" på gang... Psykologene er jo ikke så dum at de vil drømme om å gi mannfolk diagnoser bare fordi om de har ett og annet barn utenfor ekteskap. Det er kvinnfolkene som er lett på tråden og dumme. Og akkurat det der har jo ingenting med mannfolkene sin ”kompetanse” å bestille...

Men nå har jeg kommet til det som jeg betegner som selve "glansnummeret" i denne forbindelsen: Den 9. juni 2002, kunne Per Helge fortelle meg at han ventet barn med enda en til kvinne som han heller ikke har "opptatt samliv" med... og den begivenheten gikk for seg i beste Ricki Lake-stil.

18 ARBEIDSLEDIGHET. Hansen kom for sent på jobben og støtte på sjefen i korridoren. Sjefen ristet på hodet og sa: -For sent igjen! -Samme her, svarte Hansen, BSV. Fra Svein Magnar Hansens "vurdering" i kap. 23, pkt. 5 leser vi: "Hun har også etter min vurdering hatt vedvarende problemer med å tilpasse seg." Men i kap. 23.XX plumper jeg ut med denne interessante opplysningen: "Hun fremfører at han har vært arbeidsledig i hele den perioden hun har kjent ham." -Huffda, det var riktig slemt gjort av meg, men jeg hadde jo ingen anelse den gang, at dette her skulle komme på trykk. Dessverre, så må jeg "moderere" meg "noe": Det er ikke riktig at han ikke hadde jobb, men han hadde ingen fast ansettelse. Han hadde et par strø-jobber. Litt her og litt der. Og han forsøkte seg på forskjellige jobber, men beklaget seg alltid over ett eller annet. -Det var noe i veien med arbeidsrutinene, med lokalet, og you name it. Sånn holdt han det gående. Til han ble lei og sluttet. Han har levd på arbeidsledighetstrygd så lenge som jeg har kjent ham, og det begynner å bli noen år nå, ja. Så det spørs om ikke Per Helge også lider av noen "vedvarende problemer med å tilpasse seg..."

19 RUS. Hansen kom ikke på jobben i dag. Han ringte og fortalte at han hadde glidd på isen og forstuet ankelen. -Er det virkelig mulig? -Hva mener du? -Det er sannelig godt gjort av Hansen å få foten helt ned i whiskyglasset! 1416. Jeg aner ikke hva psykologen foretrekker, men han har i hvert fall glidd godt på noen greier...

Jeg "fyrte og festet" da jeg var ung. Da jeg ble voksen sluttet jeg med det tullet. For å få hjelp til å vende mine vonde vaner søkte jeg hjelp gjennom AA. Ved å røpe min hemmelighet, satte jeg meg selv i fare for at den opplysningen kunne bli brukt mot meg. Så det "forundra" meg ikke da psykologen gjorde et så stort nummer av mitt forhold til AA. -Jeg var jo blitt advart om dette misbruket av fortrolige opplysninger på forhånd av medlemmene i AA og det fikk de så sannelig rett i. Men slik er det med "hemingsløse" folk og psykologer som ikke eier skjønn i livet. De vil alltid misbruke fortrolige opplysninger. Tvil ikke på det.

I kap. 23.XX, avslører jeg enda en til hemmelighet: "Hun fremfører at han har hatt problemer med narkotikamisbruk, og at han har gått i AA." -Fy skamme seg, Mona! -Men tror du at jeg blir unnskyldt hvis jeg sier at det var jeg som introduserte AA for Per Helge? Eller gjør det bare saken verre?

Den sakkyndige psykologen bryr seg ikke om det, til tross for at han har tatt seg tid til å huske på å "notere" hva jeg sa. Per Helge sitt dårlige skussmål mot meg bekrefter enda en gang til at jeg må lide av "personlighetsforstyrrelser" og psykologen skriver i kap. 24: "Hun har etter min vurdering vært ukritisk til valg av partnere." Ja, jeg burde jo selvfølgelig ikke valgt et så dårlig parti som Per Helge da, men det er jo som sagt ingenting i veien med mannfolkene...

Per Helge holdt klokelig kjeft om sitt forhold til ”rus”. Og psykologen var jo heller ikke betalt for å ta Per Helge. Så derfor var slike spørsmål om "rusmiddelmisbruk" ikke relevant for Per Helge sin "omsorgsevne". Men sannheten er den, at Per Helge har vært en stabil blandings-"misbruker" i mange år. Det vil si at han har rotet med både hasj og alkohol om hverandre. Men aldri sterkere stoffer enn hasj. Det med "narkotikamisbruk" må du altså ikke misforstå, for den slurvete utformingen av denne setningen har ingen røtter i virkeligheten. Ved nærlesning ser du at logikken mangler: Jeg "fremførte" at Per Helge går i AA, på grunn av sitt alkoholmisbruk, og at han går regelmessig på møter i NA for sitt hasjmisbruk.


DIGRESJONER, 26.O8.2007: Vel… - jeg sa jo det at Per Helge rotet med diverse ”rusmidler”… ”Melding om vedtak vedk. Aanonsen Mats Henrik Lygre. Saka gjeld: midlertidig vedtak i akkuttsituasjon og samværsrett. Vedtak: Barneverntenesta i Aurland kommune har for perioden 25/08/03 – 25/10/03 gjort følgende vedtak: Mats Henrik Lygre Aanonsen, f. 12.07.98, vert midlertidig plassert i beredskapsheim… Grunngjevning: Far var no svært sliten og han ville reise til avrusningsklinikk i Sandefjord…” Dette er den såkalte Aurlands-saken da barnevernet kidnappet min sønn Mats, og denne saken vil jeg også legge ut alt om når jeg får tid til det.

Jeg sa jo det at Per Helge haler innpå... Jeg sa også det at dette er en autentisk beretning. Jeg sensurer nemlig ikke bort et eneste tøddel av det som står skrevet i den sakkyndige vurderingen. Og slik blir det. -Om meg skriver psykologen i kap. 24, pkt. 5: "Hun har også etter min vurdering hatt vedvarende problemer med å tilpasse seg. Jeg viser da først til at hun i lengre perioder har hatt et forhøyet forbruk av alkohol, selv om dette for øyeblikket synes under kontroll." Jeg hadde avsluttet fyringsprosjektet mitt da jeg traff Per Helge. Mens han var i full sving med sitt.

Per Helge sitt slappe forhold til ”rus” var medvirkende til at jeg samlet opp ergrelser overfor ham. Jeg følte også at han brukte meg som base for å gå ut på byen, slik at han slapp å bruke en formue på taxi hjem til seg selv om natten. Dagen derpå satt han ofte på kjøkkenet mitt, full i fylla-nerver og gråt. Med andre ord så oppførte han seg helt normalt i forhold til andre mannfolk på sin egen alder. Og det er ingenting som er "påfallende" med det, er det vel? Mens det tvert imot er "påfallende" at jeg ble forbanna??? Og PS: Ikke glem at jeg var gravid på dette tidspunktet.

Selv om jeg var rusfri, så heter det likevel om meg i kap. 25: "En vil ofte finne svangerskap utenfor samliv, rusmiddelproblematikk og fysisk omsorgssvikt - som episoder med mishandling." Av 4 mulige scorer har Per Helge fått inn 3 skikkelige fulltreffere. Men, -jeg leder fortsatt "spillet": 4-3. Det med hasjen er ikke så viktig i forhold til det å jule opp sine barn. Og siden jeg ikke kan renvaske meg med en negativ alko-test, så må vi gå ut ifra at jeg var dritings i gjerningsøyeblikket, siden Andreas "ofte så mamma full når han var liten".

20 MISHANDLING. Si for moro skyld at du nasker lebestiften til en venninne, noe så dumt, -så kunne du få en kolossal negativ tilbakemelding, som var mye-mye større enn bare det å ta den lebestiften, Jan Erik Kvamsdal. Jeg går ut ifra at Mats ble grundig undersøkt da han kom til Linda og Rune Joensen, og dersom de hadde funnet noen mistenkelige merker på ham, så hadde den rapporten også vært omtalt i den sakkyndige vurderingen. Men de manglende indisiene, tier psykologen klokelig ihjel. Og det samme gjelder også mine motiver om hvorfor jeg i det hele tatt henvendte meg til barnevernet. Som et eksempel på den kampen om hvem av oss som har rett eller galt, vil jeg sitere Susan Forward, etter alt jeg har gjort for deg, og jeg har lagt til mine egne ord:

"Per Helge og Svein Magnar dynget på med overdrivelser i sine forvrengning av hva plikt og ansvar egentlig betyr. De blåste disse egenskapene opp i en slik grad at de fullstendig overskygget deres egen "ansvarsfraskrivelse". Slik Per Helge og Svein Magnar framstilte det, var Mona sin plikt overfor dem altomfattende, mens deres egen plikt overfor henne sluttet der de fant det for godt - i dette tilfelle ved tanken på å være ansvarlig mot henne. I sin hyklerske hvordan-kan-du-gjøre-dette-mot-oss-holdningen tenkte de lite eller ingenting på hvordan de kunne ha gjort noe slikt mot henne eller barna, som allerede var berørt av den spenningen "ansvarsfraskrivelsen" deres hadde avstedkommet i hjemmet. HADDE DET IKKE VÆRT DEILIG OM UTPRESSERNE VAR LIKE OPPMERKSOMME PÅ VÅRE FØLELSER SOM DE VIL AT VI SKAL VÆRE PÅ DERES? Per Helge og Svein Magnar nektet å endre seg for å forhindre at forholdet gikk i oppløsning. De sa at de ikke hadde tid - og at det ikke var noen grunn til det. De hadde ikke gjort noe galt, og hvis Mona var ulykkelig, burde hun gå og bli "kurert" slik at de kunne fortsette som før."

Det er helt vanlig at "følelsesmessige utpressere" overdriver og vrenger på sannheten. For å dekke over sine egne kjempe-tabber blåser de små-feilene som jeg har gjort opp til kollosale dimensjoner. Og NÅR JEG ANKLAGER LARS OG PER HELGE FOR Å VÆRE FRAVÆRENDE OG PÅSTÅR AT DET ER SKADELIG FOR BARNA - SÅ BLIR JEG IRONISK NOK DØMT AV SVEIN MAGNAR HANSEN FOR Å UTSETTE MINE BARN FOR "PSYKISK OMSORGSSVIKT". SPØR DU MEG, SÅ ER DET LETT Å SE AT PSYKOLOGEN ER ”LANGT BAK MÅL”, OG DET ER HAN SELV SOM UTSETTER MINE BARN FOR ”PSYKISK OMSORGSSVIKT” VED Å TA I FRA BARNA DERES ELSKEDE MOR.

Ved sine "UNNLATELSESSYNDER" ”fremstår” fedrene som uskyldige små lam, mens de bedyrer sin uskyld, "men jeg har ikke gjort noe galt", for "jeg har jo ikke en gang vært til stede!" -Hvis jeg "var ulykkelig, burde jeg gå og bli "kurert" slik at de kunne fortsette som før." Paradoksalt nok, så vant fedrene frem med sine "ansvarsfraskrivelser". OG DETTE TYDELIGE SVAKHETSTREKKET BLE DE TIL OG MED UNNSKYLDT FOR - AV DEN SAKKYNDIGE PSYKOLOGEN!

Dersom fedrene ikke er med og deltar i sine sønner liv, så kan de jo logisk sett heller ikke beskyldes for noe! Min forbrytelse var at jeg satte ”grenser” for Andreas ved å legge ham i bakken, og dyttet til Mats og klapset ham på låret, etter at jeg hadde tryglet barnevernet om hjelp, men disse små filla-forseelsene klarte altså Svein Magnar Hansen og Per Helge å blåse opp til en vanvittig, kjempestor mega-forbrytelse! Det ene klapset som jeg tildelte Mats, var bare som et lite myggstikk å regne i forhold til det krateret som Per Helge var i ferd med å grave ut i Mats sitt unge sinn. Det ”psykiske” arret etter farens langvarige "ansvarsfraskrivelse" hadde fått langt verre konsekvenser for Mats, en min lille "pliktforsømmelse", bare så det er sagt. Men, HVORFOR GJØR DE ET SÅNT KJEMPESTORT NUMMER UT AV MINE FEIL - SOM DE SELV VAR DIRKETE MEDSKYLDIGE I? -OM DET SÅ IKKE VAR FOR Å DEKKE OVER DERES EGNE SYKELIGE SVAKHETER?

21 HEVN. Enkefru Hansen hadde oppdaget at det var mus i kjelleren og dro av gårde til en forretning for å kjøpe noe som kunne ta knekken på de uønskede innflytterne. -Da må det nok bli rottegift, sa ekspeditøren. -Men blir ikke det i sterkeste laget for musene da? spurte enkefru Hansen, 1469. Dersom noen mener at jeg er hevngjerrig - så får de tenke seg om hva de tenker om meg. Den som er uten skyld kan kaste den første steinen... -Og, oppførte Per Helge seg et hår bedre enn meg, kanskje? Når jeg stilte ham til ansvar for sitt barn? I retur fikk jeg denne attesten, som pussig nok stemmer nøyaktig overens med Per Helge sin hevnlystne adferd, kap. 25: "Utagering vil ofte (være) et vanlig forsvar. Informantene vil kunne oppfatte andre mennesker som selvopptatte, uærlige og opportunistiske. Dette foranlediger ofte at informantene ser seg berettiget til å utvise samme atferd selv."

Det er greit nok for meg, jeg lider jo av "selvopptatthet", og det er jo dette manuskriptet et tydelig tegn på. Men hvem var det som begynte å slenge drit om hvem? Og hvilket svar fikk jeg tilbake da jeg bønnfalte det offentlige ”hjelpeapparatet” om å få hjelp? -I det neste kapittelet vil jeg se nærmere på hevnlyst og det gleder i hvert fall jeg meg til.

Poenget mitt er det at psykologen overhørte alt det som jeg sa til ham, fordi at han ikke trengte å legge vekt på det som jeg fortalte ham. For han satt jo der med resultatet av den fantastiske mmpi-testen foran seg som han selv hadde kompet sammen. Så da hadde han jo heller ingen grunn til å tro på meg. Han mente nok det at jeg stilte i samme klasse som lystløgnere. I følge psykologen så må jeg altså ha diktet opp den historien om at Per Helge også gikk i AA og at han hadde røykt hasj "i en lengre periode".

Men det er lett å se at Per Helge hevnet seg på meg. Og bevisene for den påstanden finner du detaljert ”beskrevet” i det 7ende og 18ende kapittel.

22 TULLPRAT! -JEG var ikke full da jeg kom hjem fra festen i går, men det var du. -Jeg? -Ja, du ramla fire ganger da du bar meg opp trappa! 1845. Per Helge unnskylder seg slik: "At han ikke kan komme hjem til Mona uten at det blir bråk" og "at han hadde venta på at dette skulle skje lenge". -Mja, det var sannelig litt av en måte å vise sin "bekymring" på, spør du meg. Og så synes han virkelig at det var ok at sønnen hans var alene med dette "gale" mennesket som han påstår at jeg er... -Hvem var det han satt der og viste frem sin store "bekymring" for? -Det kunne umulig vært for Mats, og heller ikke for meg, for vi så jo ham bare et par timer en gang i uken? -Hvor "bekymret" går det ann å være da? Når jeg "fremviser mye irritasjon og fiendtlighet", så blir jeg dømt for det: Det er jeg også nå, når jeg sier at dersom Per Helge virkelig hadde vært så "bekymret for gutten sin" - så hadde ikke jeg havnet opp i den vanskelig situasjonen den gangen og nå!

Du trenger ikke å være intelligent for å forstå mitt poeng engang, det holder å ha en slik ”dårlig diagnose” som jeg fikk: -Tenk å sitte der og si til barnevernet at du er "helt sjokkert" over meg - for så plutselig å sitte der og lesse av deg til psykologen om at du er så "bekymret for gutten din"... - Når du gang på gang avviste meg da jeg bad deg om å hjelpe oss?!

Det eneste som mannfolk trenger å gjøre, det er å bli sittende fastspent på sine høye hester og ”vurdere” situasjonen på en rolig og avbalansert måte. De er så objektive og fjerne fra målet som det går ann å bli, men å stige ned fra sin høye hest for å hjelpe til, nei se det klarer de bare ikke: "Aanonsen sier imidlertid videre at hvis barnevernet innstiller på at Mona ikke kan ha omsorgen, så vil han selv ha omsorgen for Mats." -Du store alpakka! Det er altså ikke bare snakk om å hjelpe litt til, det er kun snakk om å gi hjelp dersom moren ikke får ha barnet. Sjekk opp igjen KAMELEN, se kap. 6.27: Å løfte et strå klarer de ikke, men å ta hele kamelen - ja - se det er en helt annen sak. For da er det ikke snakk om å sløse bort verdifulle muskelkrefter. Mannfolk er effektive og rasjonelle - de forsyner seg bare en gang av middagsgrytene på kjøkkenet - for de gidder ikke å gå to ganger - derfor lesser de oppå alt de kan av kjøttkaker og poteter oppå tallerkenen til sausen renner over kanten...

Jeg forsyner meg flere ganger, og når man har barn, så må man bare gjøre det sånn på den måten. Denne jevne tikkingen frem og tilbake hit og dit, sørger for at kroppen min er i bevegelse hele tiden. Derfor lever kvinner generelt sett lengre enn menn. Når mannfolk skal gjøre noe, så skal det gjøres - en lang tur i uken over de 7 fjell holder for dem - men det gjør ikke hjertet...

Den maskuline holdningen overfor oss kvinner er så jævla feig at jeg blir ”helt rabiat”. Men det behager mannfolk at jeg blir "gal", fordi at jeg ikke har lov til å "utagere" for å forsvare meg mot deres utpressing. Kvinner skal nemlig være pliktoppfyllende, legge seg flate og være hyggelige og ”ikke lage noe bråk overfor menn i sin alminnelighet", uansett hvor "uærlig og opportunistisk" de måtte oppføre seg eller hvilket tullprat de finner på å lekse av seg.

23 UREALISME. Gamle Hansen ble lei seg da den gamle bestemorsklokka sluttet å gå. Han bestemte seg for å ta den med til reparasjon og tok klokka over skulderen. Da Hansen rundet et gatehjørne gikk en ung mann rett inn i gulvuret og deiste i bakken. Forfjamset sa han: -Kan du ikke bruke armbåndsur sånn som alle oss andre da? 2206. Per Helge sier "imidlertid også at han har vært lite rede til å ta fatt på et farskap", mens han selv kritiserte meg for den måten jeg oppdrar mine barn på. "Han sier at han ville oppdra gutten annerledes." Og så sier han "at han kunne gitt gutten mer stabilitet enn mor kan". -Her utlignet Per Helge igjen. For dette er en uttalelse som diagnostiserer ham til å ha "urealistiske høye selvvurderinger". Det vil si at man tror og gir uttrykk for seg selv som om at man er så mye bedre enn det som man egentlig er. ”Samtalen” med Per Helge avslører at han skryter av seg selv, og han ”fremstiller” seg selv som en mye bedre og mer kompetent forelder enn både meg og Lars Rathke til sammen. Selv om han ikke har høstet noen praktiske erfaringer på det området ennå! Det forholdet innrømmer han jo også: "Han sier videre at Mona kan mer med stell av barn, enn det han selv kan." Men det ligger en tydelig "ambivalens" i denne "moderasjonen", som også er et tydelig tegn på en "personlighetsforstyrrelse".

24 STABILITET. Er det sant at du er byens modigste mann? -Jeg er redd for det, ja, BSV. Per Helge: "Aanonsen sier imidlertid også at han har vært lite rede til å ta fatt på et farskap. Han har nå erkjent at han er far til Mats." -Han klarte altså ikke å slippe unna bidragsgjelden, så da høres det jo helt logisk at han har diskutert med sine gode venner "om at han burde overta omsorgen for gutten" sin. -For da slapp han nemlig å opparbeide seg desto mer gjeld. Men det var jo hyggelig å høre at han omsider var villig til å gi sin sønn audiens.

Men da han så uventet fikk kniven på strupen, gjorde han plutselig helomvending og sa: "Han sier at han har sett at gutten er glad i ham, og han sier at han forstår hvor viktig det er at han tar seg av sønnen." -Wow! Det var godt sagt! Eller hva? -DEN ALLER FØRSTE GANGEN PER HELGE HADDE MATS MED SEG PÅ OVERNATTING VAR FRA FREDAG DEN 25. JUNI TIL LØR. 26 JUNI 1999. -OG DA FYLTE MATS 1 ÅR OM 16 DAGER...

Den gode nyheten er den at fra denne dag av, stilte Per Helge regelmessig opp for Mats. Det vil si annenhver helg. -Og til og med 2 ganger i uken?! -Uten å kreve at jeg skulle "finne igjen min balanse", eller å være redd for "å havne i bråk" med meg?

25 TO STORE KONGER. Hallo, er det godtebutikken? -Ja. -Har dere kongen av Danmark på boks? -Ja. -Men så se og slipp ham ut da! BSV. Per Helge igjen: "Han sier også, - som han har fremført til barnevernet, at han er meget usikker på Mona sin mentale balanse. Han bruker uttrykket "aggressjonspsykose" for å beskrive hvorledes hun kan oppføre seg. Aanonsen sier for øvrig at han er bekymret for at Mats skal ha samme utvikling som Andreas. Han sier at han ville oppdra gutten annerledes. Aanonsen sier at han kunne gitt gutten mer stabilitet enn mor kan. Han sier at det beste ville likevel vært om Mona fant igjen balansen sin, og kunne fortsatt ha omsorgen." -Det var litt "ambivalens" der også...

Men skitt på det, Per Helge var liksom så mye mer "sikker i sin sak" da han uttalte seg om meg. Han var i hvert fall ikke nådig da han kritiserte min oppdragelse av Andreas. Og Svein Magnar var skjønt enig i det.
Vel, nå inviterte jo heller aldri Per Helge til noe nærmere vennskap med Andreas. De to har aldri funnet på noe i sammen. Ingen fotballspilling, eller en tur på kino, eller noe i den duren. Per Helge snakket knapt nok til Andreas. Men han var veldig flink til å skjenne på ham... Dersom jeg ikke hadde blitt gravid med Per Helge, så hadde jeg "sparket ham ut" for lengst. Nettopp på grunn av den ufordragelige måten han oppførte seg på overfor Andreas. Så jeg kan ikke si om Per Helge at han har unge-tekke, for det var et nærmest totalt fraværende ”trekk” hos ham. Og akkurat det "presiserte" Andreas også for ham. Og det tålte Per Helge heller ikke å høre. Så du snakker meg om "to tannhjul som gikk imot hverandre"... -Det går det også tydelig frem av "samtalen" den 07.09.99.

Den måten som Per Helge uttrykker seg på vedrørende meg og Andreas, gir meg assosiasjoner til dyreriket. For eksempel, så dreper den nye hann-løven alle løveungene i den flokken som han overtar. Fordi at den nye "kongen" bare aksepterer sitt eget avkom. Den snille huspuse-katten Mons gjør også det samme, og akkurat det samme gjør hann-bjørner, pluss mange flere andre hann-dyr i dyreverdenen. -Inklusiv Per Helge Aanonsen. Ved å kritisere Andreas nord og ned, opphøyet han sitt eget avkom, som han "idylliserte" over all forstand. -Og så innbilte han seg det, at hans egen unge skulle bli så mye-mye bedre enn det avkommet som jeg hadde fra før av. Og hans egen unge skal liksom få en så mye bedre dannelse, enn den hersens bortskjemte drittungen min. Vel-vel, sier jeg bare, velkommen etter Per Helge, du har bare så nyss på fjorden rodd! Men jeg hadde jo egentlig ikke så lyst til å ta motet ifra ham, for han visste ennå ikke hvor slitsomt det er å oppdra barn. Men se det, å sitte der hos psykologen og kritisere meg for min barneoppdragelse og Andreas for hans oppførsel, ja, se det var jo ingen sak.

DIGRESJONER, 26.08.2007: BTO: ”Vedtak, 25.08.2003: Far var no svært sliten og han ville reise til avrusningsklinikk i Sandefjord. Far fortell at han i sommar har hatt vansker med eit stort bruk av roande tablettar, og at han no ikkje orkar meir, han treng hjelp…” Per Helge fikk ”omfattende støttetiltak”, fra samme vedtak heter det: ”Barneverntenesta har vore kjend med at far har hatt eit rusproblem, og har vore inne i saka med hjelpetiltak og oppfølgjing.” I tillegg gav jeg ham avlastning annen hver helg. Men, han hadde unnlatt å orientere meg om at han fikk ”hjelpetiltak” fra barnevernet. Da jeg trengte hjelp, var det ingen som hjalp meg.

Til din orientering, så har ikke Per Helge rusproblemer i dag.

Videre fra min Selvpåførte Tvangsbiografi heter det:

Og så sitter altså psykolog Svein Magnar Hansen der på toppen av det hele, som attpåtil er "spesialist i klinisk psykologi", og bruker Per Helge sine skrekkvisjoner - som mal for min "kompetanse"!? Av forståelige grunner, så er altså psykologen mer enn velvillig innstilt til å tro på Per Helge sitt vitnesbyrd. -Psykologen hadde jo allerede utredet meg via "datagrunnlaget" som han "administrerte" på meg for mer enn 2 måneder siden, så han jo bare etter det som han etter…

Til og med hann-bavianene er mer humane enn disse to sørgelige eksemplarene av homo sapiens sapiens. I baviansamfunnet går de unge, posisjonsløse hannene hen og tilbyr seg å sitte barnevakt for bavianmødrene. Bavianmødrene foretrekker slike omsorgsfulle kvaliteter og de unge bavian-hannene får sex i bytte for sine tjenester. På denne måten sikrer de seg sitt eget avkom med deres egne gener. I den "siviliserte" homo sapiens sapiens flokken er det helt annerledes; - hunnene er tvunget til å beskytte sitt eget avkom som en rasende binne overfor hanner av sin egen art! -Og dette "narsissistiske" og animalske ”trekket” hos Per Helge, bifaller altså Svein Magnar Hansen, ved å ”beskrive” ham som "noe mer realistisk i sine vurderinger"?! Makan til frekkhet…

Nå skjønner du sikkert også bedre hvorfor jeg ikke ville sitte der og holde Per Helge i hånden.

26 NARSISSISTISK. Bare du visste hvor forferdelig det er å sitte hjemme hver kveld, sukket hustruen. -Det vet jeg jo, svarte ektemannen. -Det er derfor jeg går ut! 1800. I likhet med Lars, krever Per Helge "at han har ønsket tid til seg selv." -Nei du sier ikke det? Det er jo akkurat det alle travle småbarnsforeldre ønsker seg! Men når man har gått rundt alene og sullet i 30 år med bare ansvar for seg selv, så høres Per Helge sitt "ønske" litt for "påfallende" ut for meg. Likevel betrakter psykologen denne mannen som "noe mer realistisk i sine vurderinger"? At enslige mødre trenger "tid til seg selv" er det ingen som ofrer en eneste tanke. I hvert fall ikke psykologer. Enten så må hun klare å ta seg av alt ansvaret selv, eller så er det noe i veien med henne. "-Å løfte et strå" er helt utenkelig. Men hvordan skulle Per Helge kunne være i stand til å gi Mats "mer stabilitet enn mor kan" når han bare gikk rundt og tenkte på sine egne behov og ditto fritidssysler? Hvis ikke det er tydelige tegn på et "narsissistisk personlighetstrekk" så vet ikke jeg hva det skulle være.

Men det vet altså den godeste psykologen vår alt om - for de der ”trekkene” er det nemlig jeg som lider av, og ikke Per Helge!?

27 FOR ET SIRKUS! En mann kommer til sirkusdirektøren og sier: -Du søkte etter en dyretemmer til noen ville løver. Hvis jobben fortsatt er ledig, vil jeg gjerne ha den. -Dessverre, svarer dirketøren, - en annen fikk jobben for fem minutter siden. Men kom igjen i morgen tidlig! BSV.

Per Helge sier: "Han sier at han kunne gitt gutten mer stabilitet enn mor kan." Og hva mener han med det? Og hva tror psykologen? Med tanke på mitt ville sirkusliv og mine "omskiftelige bosteder"? Og hvordan gikk det med Per Helge og Mats? Jo, nå skal du høre: Først flyttet de inn til hans mor og far, så flyttet de ut på deres hytte på Sotra og bodde der i noen måneder. Så flyttet de på hytten til Per Helge og bodde der en stund før vinteren satte inn. Da flyttet de opp igjen til bestemor og bestefaren. Våren -01 flyttet de ned i hytten til Per Helge igjen. I slutten av august flyttet de til Sogn, fordi at Per Helge begynte på skole der. Nå pendler de frem og tilbake annen hver helg. Og Mats bor - litt her og litt der... Hvor har det blitt av all den såkalte "stabiliteten" som han snakket så varmt om?

Per Helge disponerer også en flytte-bil. Det har ikke jeg. Jeg holder meg for det meste i heimen. Mens de to farter hit og dit. Og han elsker å besøke slekt og venner - hit og dit. For et sirkus det er, sier jeg bare!

28 UREALISTISKE HØYE SELVVURDERINGER -II. Hos informanter med lignende personlighetsprofil vil en ofte finne urealistiske høye selvvurderinger, Svein Magnar Hansen. -Dette er riktignok min diagnose, men Per Helge har akkurat de samme ”trekkene” som stiller ham i den samme kategorien. Selv om han "modererte" seg ved å si at jeg er bedre enn ham til å vaske og stelle Mats, så fremstiller han likevel seg selv som en mye bedre forelder enn meg. Men stakkars Per Helge mener psykologen, han er jo fremdeles bare litt "usikker og famlende", og det er jo en utmerket unnskyldning!

Per Helge blir også unnskyldt for at han sitter der og skryter av seg selv på bekostning av meg. Det spiller for øvrig heller ingen rolle om han skjeller meg ut etter notene.

29 PEISKOS. Min mann og jeg hadde en deilig kveld hjemme i går. Vi slappet av foran peisen og spilte Tsjajkovskij. -Så hyggelig. Hvem vant? BSV. Psykologen valgte å overhøre knitringen i bakgrunnen, og i kap. 15.1, punkt f) leser du følgende: "Han synes ved det siste tilfelle ikke å kunne se hvilken provokasjon det har vært å kalle en voksen omsorgsperson for et "fittehull". Selv om grensesettingen i dette siste tilfellet åpenbart har vært uheldig, er det samtidig min vurdering at gutten har hatt en svært provoserende atferd." Fortoner det seg så mye mer annerledes når Per Helge kaller meg for "schizofren" og "gal" og det som verre er? Hva er forskjellen?

Per Helge skjelte meg ut privat også når han slapp opp for sakelige argumenter, og da mente han at jeg var ”syk i hodet" og så videre. Fra samme punkt skriver psykologen: "Jeg ser også Andreas sin fremstilling som en underbygging av at gutten viser liten selvkontroll i kritiske situasjoner. Jeg tenker da på hans omfattende bruk av bannord, og hans beskrivelser av situasjonene på skolen, - og i hans beskrivelse av situasjonen på flyet hjem fra Kreta denne sommeren." Hva forteller psykologen oss om Per Helge sin "selvkontroll"? Med tanke "på hans omfattende bruk av bannord og hans beskrivelser av situasjonen hjemme hos mor"? Spiller det liksom ingen rolle? Er det et for dårlig sammenligningsgrunnlag? Eller er det kanskje ikke like "provoserende" for meg å bli skjelt ut etter notene av Per Helge, og Svein Magnar, og ledelsen ved Krohnengen skole, som da Andreas skjelte ut ledelsen ved Krohnengen skole og Tove Grøtte? Mener du fremdeles at det bare er jeg som er "forstyrret"?

-Jeg finner meg ikke i disse unotene, og jeg gir ikke etter for den FØLELSESMESSIGE UTPRESSINGEN som Per Helge og Svein Magnar Hansen utsetter meg for, og det er en av grunnene til at jeg sitter her og skriver på dette manuskriptet.

30 PATOLOGISERING. Noen utpressere sier at vi motsier dem bare fordi vi er syke eller gale. I terapien kalles dette patologisering, og selv om jeg hater å bruke psykologiske terminologi, beskriver ordet "patologisering" denne virksomheten på en prikk. "Patologi" kommer av det greske ordet "pathos", som betegner lidelse eller dype følelser, men i dag konnoterer ordet "sykdom". Patologisering er en måte å få oss til å virke "syke" på når vi ikke gir etter for utpresserne. De beskylder oss for å være nevrotiske, forskrudde og hysteriske. Det aller mest knusende er at de ødelegger tilliten i forholdet ved å ramse opp alle ulykkelige episoder vi har opplevd med dem og slenge dem tilbake i ansiktet på oss for å bevise at vi selv var skyld i alt som skjedde fordi vi er slike følelsesmessige krøplinger. Fordi det å bli patologisert av en utpresser kan virke helt ødeleggende på selvtilliten og selvbildet, er det et spesielt giftig - og effektivt - våpen, Susan Forward.

31 SUSAN FORWARD, ETTER ALT JEG HAR GJORT FOR DEG. Emosjonell utpressing er noe de fleste av oss er blitt utsatt for på et eller annet tidspunkt. Det kan være fra våre foreldre eller våre partnere, sjefer eller medarbeidere, venner eller kjærester - mennesker som står oss når og som kjenner våre svakheter og hemmeligheter og truer med å straffe oss hvis vi ikke gjør som de vil. I "etter alt jeg har gjort for deg" analyserer Susan Forward hva som skjer i ulike forhold som er preget av emosjonell utpressing, i liten eller stor grad. Gjennom konkrete eksempler viser hun hva som kjennetegner forholdene, og gjør den som utsettes for emosjonell utpressing i stand til å kjenne igjen metodene og slå tilbake. På en klar og direkte måte skisserer Forward de konkrete skrittene man kan ta for å bryte utpressingssirkelen for godt og dermed redde et forhold man ellers setter pris på.

-Tiden er på min side og jobber for meg: Jeg skulle akkurat begynne på punkt 24 da jeg fikk denne etterlengtede boken i posten. Jeg fikk fullstendig haka-slepp og slukte den på to dager. Det var en sann velsignelse. Det samme kommer du også til å forstå, av de få sitatene som jeg presenterer.

Du kommer også til å forstå at det ikke feiler meg noe annet enn at jeg har latt meg presse av andre folk, fordi at jeg i likhet med deg, også har mine "ømme punkter". Det er helt normalt og menneskelig, og noe som vi alle samme lider av. I mellom tiden har Per Helge utlignet, så stillingen er uavgjort: 4-4. Hvis jeg er "gal" så lider han også av en eller annen form for "galskap". Og dersom jeg lider av "personlighetsforstyrrelser" - så har Per Helge fått full pott der også. Men spør du meg, så er vi like friske begge to. Det står langt verre til med psykologen.

Videre sier Susan Forward: "Utpressere lærer seg fort hvor langt de kan gå ved å legge merke til hvor langt vi lar dem gå. Vi tror kanskje vi kan få en annen persons problematiske oppførsel til å forsvinne ved å overse den eller ikke lage noe nummer av den, men meldingen vi sender når vi ikke er oppriktige om hva som er akseptabelt, er: "DET GIKK. GJØR DET EN GANG TIL."

Og Per Helge straffet meg med sin taushet. Og det var absolutt det aller verste han kunne gjøre mot meg. Og når han langt om lenge åpnet kjeften sin, så var det for å "patologisere" meg. Det holdt nes

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!


Last edited by Mona Lygre on Sat Nov 01, 2008 9:56 pm, edited 1 time in total.

Top
 Profile  
 
 Post subject: Fortsettelsen følger her:
PostPosted: Mon Aug 27, 2007 7:51 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Mon Aug 21, 2006 4:18 pm
Posts: 1851
Location: Bergen
Og Per Helge straffet meg med sin taushet. Og det var absolutt det aller verste han kunne gjøre mot meg. Og når han langt om lenge åpnet kjeften sin, så var det for å "patologisere" meg. Det holdt nesten på til å klikke for meg.

Men det er faktisk ingen som kan anklage meg for å være "umulig å kommunisere” med. -Verken Per Helge eller Laila Pettersen kan det, fordi at jeg har ingen problematiske aspekter til Merkur. Det problemet er det de selv som har. Per Helges Merkur presenterte jeg for øvrig i kap. 18.23, og Laila Pettersen sin spenningsfylte Merkur taler for seg selv i kap. 12. Og her kan du få se på min ”greie”:

32 MERKUR I 7. HUS. Merkurs naturlige nysgjerrighet og vitebegjær blir i 7. hus vendt mot andre. De med Merkur her har stor glede av å kommunisere med forskjellige typer mennesker. De lytter interessert til hva andre har å si, og har like stor glede av å legge fram sine egne synspunkter. En 7. hus-Merkur gir diplomatiske kvaliteter, man kan mekle, glatte over uoverensstemmelser og finne løsninger på konflikter. Siden dette er huset for partnerskap, er en med Merkur her interessert i partnere og venner som er mentalt stimulerende, folk de kan diskutere med og utveksle ideer med. Problemer som oppstår i et partnerskap kan som regel løses hvis de blir analysert og diskutert. 7. hus-planeter er beryktet for å bli projisert, ikke engang Merkur er immun. Da tiltrekker man en person som kan tenke og snakke for en og ta avgjørelser for en - neppe en god oppskrift for vekst og utvikling, Lise Fredriksen.

Så vet du det. Og den største feilen min oppstår når jeg overlater til andre folk å snakke for meg. -Og det har du sett flere eksempler på i den sakkyndige vurderingen. Når psykologen liksom skal sitere meg, så går det shit. Og når de barnevernsansatte skal sitere og skrive om meg og om hva jeg liksom skulle ha sagt i sine journalnotater, så går det også i ball for dem óg…

33 LEGITIM FORSKJELLSBEHANDLING. Dersom far overtar omsorgen, vil situasjonen løse seg. Jeg vil her kommentere at jeg ikke utfyllende har undersøkt omsorgssituasjonen hos far. Imidlertid trenger ikke far "kvalifisere" seg som omsorgsperson, like lite som alle andre foreldre trenger å kvalifisere seg til å bli foreldre. Lov om Barneverntjenester inneholder bare formuleringer om hvilke grenser som finnes for å "diskvalifisere" seg som omsorgsperson. Det er på det nåværende tidspunkt ingen forhold som skulle diskvalifisere far som omsorgsperson for Mats, Svein Magnar Hansen.

Jeg er imponert. Over loven. Men den er unnskyldt den også, fordi at den ikke har noen hjerne som kan tenke for oss. Det står bare side opp og side ned med paragrafer der - og ingenting om "følelsesmessige utpressere".

Jeg ser ingen sammenheng i den sakkyndige psykologens ”konklusjoner”. Men det er lett å se at han driver med en notorisk forskjellsbehandling og kvinneundertrykkelse på det groveste MED LOVEN I HÅNDEN. -Jeg forstår ikke hans premiss og resonnement. Gjør du?

Her går jeg altså hen og ber barnevernet om å hjelpe meg for å få fedrene til å være med på å stille mer opp for sine barn, og så ender jeg selv opp med å bli "diskvalifisert"? Først etter at jeg hadde bevist at jeg mente alvor, ved å "ta hardt i" mine barn, lenge etter at jeg hadde bedt om hjelp, da først kom de uskyldige mannfolkene styrtenes til med sin hjelpende hånd. -Som vi ser, så er det altså ingen tvil om at BARNEVERNLOVEN FAVORISERER, BESKYTTER OG UNNSKYLDER SAMTLIGE "ANSVARSFRASKRIVENDE, USIKRE OG FAMLENDE FEDRE" SOM GÅR I TO SKO I DETTE VÆRBITTE LANDET. Slik tolker i hvert fall Elisabeth Paus lovens lange arm.

Poenget er likevel det, at Per Helge ikke har fått sine svakheter bekreftet gjennom en test. Og det er diskriminerende. Bare fordi at jeg er kvinne, har man altså lov til å trekke ned buksene på meg og grave uten å spørre først. Mens menn blir unnskyldt for sine opplagte svakheter, så blir kvinner tvert imot fordømt og dømt for dem. Dersom vi skal snakke om rettferdighet, og likestilling mellom kjønnene, så skulle også fedrene vært underlagt en grundig undersøkelse på grunnlag av de grove beskyldningene de fremsetter mot meg. Inkludert mmpi-testing. Men loven er av en helt annen oppfattning: Den begunstiger "ansvarsfraskrivende" fedre fordi at vi lever i et moderne samfunn som utelukkende favoriserer maskuline ”trekk”. Og det er min sak et tydelig eksempel på. Denne tydelige forskjellsbehandlingen forfølger jeg for øvrig også gjennom flere av de påfølgende kapitlene.

Et annet viktig moment er at psykologen ikke dobbeltsjekker de ”fremkomne” opplysningene som Per Helge gir om meg. Og de opplysningene som jeg kommer med bare blåser psykologen en lang marsj i. Han unnskylder sin pliktforsømmelse med å gi meg en orientering om barnevernloven. På dette grunnlaget ”vurderer” psykologen Per Helge til å være "noe mer realistisk i sine vurderinger" mens han tildeler meg denne dritten: "Hos informanter med lignende personlighetsprofil vil en ofte finne urealistiske høye selvvurderinger."

Jeg kan for øvrig ikke se at det står noe som helst nevnt i Svein Magnar Hansens ”mandat” om han har fått i oppdrag om å ”vurdere” Per Helges ”omsorgsevne”, men han gjør det jo likevel, side opp og side ned… Men, kanskje det er jeg som har misforstått noe, at psykologens "vurdering av Per Helge Aanonsen" er det som går under punkt 5. A.: "Vil barnas omsorgssituasjon være tilfredsstillende ved bruk av hjelpetiltak, i så fall, hvilke type hjelpetiltak." ??? Anyway, psykologen fortsetter i hvert fall med sin lovprisning av Per Helge i kap. 36, En Barnefordelingssak.

34 ETTERPÅ. Per kommer sjanglende inn på puben, tydelig påvirket. -Gi meg en whisky, kommanderte han. -Jeg har hatt en helsikes krangel med kona og trenger en styrkedrikk. -Hvem fikk det siste ordet? spør bartenderen lurt. -Jeg!, svarer Per stolt og slår seg på bringen - jeg sa: Så kjøp den pelskåpen da! 2014. -Det gikk ikke helt slik som jeg hadde tenkt meg det, men pappaene fikk likevel noen uventede "prosjekter" som de kan bryne tålmodigheten og forstanden sin på. Og for Per Helge sin del viste våre problemer seg bare å være forkledde velsignelser… Men jeg må si som sant er, at det var han som ”fant igjen sin balanse” og ikke jeg…

Det første som han "fant igjen", det var den lekende, barnslige siden ved seg selv. Og han har i hvert fall funnet frem til unge-tekket på sitt eget barn. Og så mener han noe helt annet om bordskikken til Mats i dag. -Og han lærte fort at barn ikke sovner "innen to minutter bare han stryker Mats rolig over ryggen". Men det var en lettelse for dem begge da de flyttet til Sogn, for nå har "døgnrytmen" deres endelig forandret seg til det bedre... "Fingerkontrollen" til Andreas irriterer ham ikke lenger, og han lar Mats gladelig more seg med "barne-tv" og lignende, for da senker roen seg i huset! Så nå setter han virkelig stor pris på den trofaste barnevakten. Spesielt også nå som han vet at det ikke er "skadelig" for barn å se for mye på tv... Og så har han også sluttet med å "patologisere" meg for den minste lille ting - MEN HVORDAN I HULESTE HEITESTE KLARTE VI Å FINNE DET UT AV MED HVERANDRE - UTEN HJELP AV "KLINISKE SPESIALISTER"?

Som jeg nevte i kap. 18, så er vi bestevenner nå. Og vi har snakket mye sammen om det som skjedde den gang. Per Helge var klok nok til å innrømme sin skyld og medvirkning til det som skjedde med oss og han også bedt meg om unnskyldning for alt det dumme som han har gjort mot meg. Og jeg har tilgitt ham for det. Men helt ferdig er vi ennå ikke med fortiden. Det gjenstår likevel en hel del arbeid når dette manuskriptet blir publisert. Og jeg er sikker på at vi også denne gangen kommer til å klare oss uten hjelp av de ”kliniske spesialistene”.

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 2 posts ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 5 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]