It is currently Tue Mar 19, 2024 9:50 am



Post new topic Reply to topic  [ 1 post ] 
Author Message
 Post subject: STEVNING OG BEGJÆRING OM MIDLERTIDIG AVGJØRELSE
PostPosted: Mon Nov 29, 2010 12:56 pm 
Offline
Rang: Storbruker
User avatar

Joined: Wed Jul 18, 2007 12:31 pm
Posts: 462
Location: Fredrikstad
STEVNING
OG
BEGJÆRING OM MIDLERTIDIG AVGJØRELSE

TIL

FREDRIKSTAD TINGRETT


SENDES VIA FYLKESNEMNDA I ØSTFOLD


Saksøker: Liv Marit Bakke,
Prosessfullmektig: Advokat Ole Tom Røed,

Saksøkt: Fredrikstad kommune v/ Barneverntjenesten
Prosessfullmektig: Kommuneadvokaten, P.b. 1405, Lykkeberg, 1602 Fredrikstad


Saken gjelder: Vedtak av 01.10.07 fra Fylkesnemnda for sosiale saker i Østfold i sak nr. 07/128

Fylkesnemnda for sosiale saker i Østfold fattet 01.10.07 vedtak (bilag 1) med følgende slutning i sak nr. 128/07:

1. Fredrikstad kommune v/ barneverntjenesten overtar omsorgen for
Jens Ivan Bakke født 080106 etter lov om barneverntjenester § 4-12,
l.ledd, a
2. Jens Ivan Bakke plasseres i fosterhjem etter lov om barneverntjenester
§ 4 -14, a. Om nødvendig kan Jens Ivan plasseres midlertidig fram til egnet fosterhjem er funnet.
3. Mor gis rett til samvær med Jens Ivan 2 timer tre ganger pr. uke i 4 uker etter plassering. Deretter gradvis nedtrapping over et halvt år til 3 timer annenhver måned, jfr lov om barneverntjenester § 4-19.

Samme dag fattet Fylkesnemnda vedtak i sak 127/07 om overtaking av omsorgen av Jens Ivans søstre Else Marit og Jorun. Han har en annen far enn jentene, og partsforholdet er derfor ulikt. Sakene ble allikevel i fylkesnemnda forent til felles behandling.

Søksmålsfristen for tingretten er 2 måneder etter at vedtaket er forkynt for parten, jfr. bvtjl. § 7-1, jfr. sosialtjenesteloven § 90 og tvml. § 476. Denne stevning og begjæring er således rettidig fremmet.
Den aktuelle situasjon
Etter at Fylkesnemndas vedtak ble fattet ble Jorun og Jens Ivan hentet av Barnevernet den 03.10 og plassert i hver sine fosterhjem. Mor medvirket til å gjennomføre vedtaket ved at hun selv plasserte dem i Barnevernets bil. Hun hadde da informert barna om hva som skulle skje slik at de var forberedt på dette. Avskjeden skjedde på en god måte ut fra forholdene.

Else Marit bor fortsatt hjemme hos sin mor, idet Fredrikstad kommune ikke klarte å plassere henne ved utløpet av 6 ukers fristen i bvtjl § 4-13.

Jens Ivan bor nå i fosterhjem i Skjeberg hos Therese Antonsen og Trond Andersen. De har en sønn på 3 ½ år. Mor er bekymret for Jens Ivans situasjon i fosterhjemmet, men har lite informasjon om forholdene der.

Liv Marit Bakke mener at hun etter Fylkesnemndas vedtak har fått mer energi. Hun ble deprimert og mer passiv av at Barneverntjenesten banet seg vei inn i hennes liv. Hun opplevde at de ikke hadde respekt for det mor mente var riktig. Satte hun spørsmål ved noe fikk hun høre at hun bare hadde å rette seg etter det Barneverntjenesten mente, og de satte derfor henne helt til side som voksenperson. Dette førte til at hun ble deprimert og passiv. Hun mener at dette ikke er tilfellet lenger og at hun nå har kommet mer tilbake til seg selv igjen.

Nærmere om fylkesnemndas vedtak
Generelt er det ut fra Fylkesnemndas egne vurderinger vanskelig å se at den bygger på forhold som innebærer at nødvendighetskriteriet i loven og EMK er oppfylt. Det fremtrer mer som om vedtaket er fattet på bakgrunn av enkelte observasjoner gjort under nemndsmøtet av forhold som nemnda finner bekrefter sin negative grunnholdning overfor mor.

Nemnda har lagt avgjørende vekt på to forhold; Jens Ivans manglende språk og stagnasjon i hans vekst. Offentlig part bes i tilsvaret opplyse hvordan dette forholder seg i dag, og hvilke undersøkelser barnevernet har foretatt etter at den overtok omsorgen 3.10.

Mor setter manglende matlyst og angivelig vekttap i forbindelse med Jens Ivans allergireaksjoner i sommer. Hun mener at Jens Ivan trives godt i lag med sin mor.

Forebyggende tiltak
Mor viser til at Fylkesnemnda har lagt til grunn at Jens Ivan har utviklet seg normalt motorisk og utviklingsmessig og at han hadde godt av å gå i barnehagen. Vitnene fra Bamseby barnehage og Åpen barnehage ga positive tilbakemeldinger på hans utvikling og mors omsorg for ham ved behandlingen i Fylkesnemnda.

Hun viser også til at hun har fulgt de ernæringsmessige råd hun har fått fra helsestasjonen.

Fylkesnemndas vurdering av at Jens Ivan synes å fungere bedre jo mer han er i barnehagen, tar mor som en bekreftelse på at barnehagen må ha vært et godt fungerende forebyggende tiltak. Man tillot imidlertid ikke at dette vedvarte slik at man kunne se endringer over tid.

Det er ikke unormalt at barn i to års alder har et begrenset språk. Man har ikke sannsynliggjort at dette skulle ha sin årsak i en feilaktig eller mangelfull omsorgsutøvelse.

Det fremgår av saken at da Rønbeck hadde levert sin tilrådning, var andre tiltak blitt vurdert som nytteløse. Det siktes her bl.a. til Parents Management Training, som vanligvis ellers brukes i slike situasjoner, fordi Barneverntjenesten mente at Liv Marit Bakke ikke ville makte et slikt samarbeid. Mor stiller seg uforstående til dette. Jeg viser i denne forbindelse til saksframleggets s. 8 nederst hvor det heter følgende:

”….Saksbehandler ved Barneverntjenesten hadde møte med mor 29.03.07 og orienterte mor om den sakkyndige rapporten og sakens status. I dette møtet ble mor forelagt at hun kunne velge om det skulle settes inn sterke tiltak i hjemmet eller at det ble fremmet omsorgssak. Dette var imidlertid ikke i tråd med Barneverntjenestens konklusjon i saken. Barneverntjenesten hadde tatt beslutning om å fremme sak om omsorgsovertagelse for Fylkesnemnda. Saksbehandler var ny i saken og hadde ikke hatt anledning til å sette seg tilstrekkelig inn i den og beslutningsprosessen. Barneverntjenesten beklager dette. ”

Dette betyr at saksbehandler og Barneverntjenestens leder på dette avgjørende punkt da var uenige om behovet for omsorgsovertagelse. Det er åpenbart at denne uenigheten har vært av en betydelig karakter, noe som indikerer at situasjonen i mors hjem ikke kan ha vært så ensidig negativ som kommunens saksfremlegg ellers gir inntrykk av.

Det er dermed ikke tilstrekkelig bevist at vilkårene etter bvtjl § 4-12 er tilstede.

Familiens bolig
Barnevernet har lagt stor vekt på at mors bolig er uegnet for barna, og at det er uryddig hjemme. I mai 06 skrev Barnevernet et brev til Boligkontoret for å bistå mor med om mulig å få en mer egnet leilighet. I brev av 19.06.06 ble søknaden om bolig avslått av Boligkontoret fordi den mente at mors bolig var tilstrekkelig for hennes behov. Det er her således en faglig uenighet mellom Barneverntjenesten og Boligkontoret i Fredrikstad om dette.

Det har vært vanskelig å holde god orden i mors leilighet. Mor vil forklare seg nærmere om dette for tingretten.

Mor forteller at hun også i høst har søkt om ny bolig, og vedlegger som bilag 2 avslag fra Boligkontoret som vedtak 218/07. Det vises her til at det er besluttet å oppgradere leiligheten til en ”fullverdig bolig” i 2008. Mor har opplevd det nytteløst å påklage vedtaket. Vedtaket indikerer imidlertid at boligen ikke er bra, jfr. uttrykket ”fullverdig bolig”. Mor opplever at kommunenes manglende evne til å bistå henne med en mer egnet bolig har vært en vesentlig medvirkende årsak til at hun nå er fratatt barna.

Mor har ikke lønn eller egne trygdeytelser, og har levd av barnetrygd og den overgangsstønad hun har hatt som enslig forsørger. På dette grunnlag har det ikke vært mulig for henne å få lån til en bedre egnet bolig. Hun er helt avhengig av kommunens bistand til dette.

Når hun nå opplever at kommunen nekter henne den hjelpen som er helt nødvendig for at hun i Barneverntjenestens øyne kan gi barna en tilfredsstillende boligsituasjon, innebærer dette at rent økonomiske grunner brukes som et hovedargument for å frata henne omsorgen for barna slik Liv Marit Bakke ser det selv.

Den sakkyndiges vurdering
Tilrådningen fra psykolog Knut Rønbeck som ble engasjert for kommunen i 2006 har hatt stor betydning for vedtaket. Hans rapport forelå 16.03.07.

Den sakkyndige vurderingen er negativ for mor. Han vurderer at mor ikke klarer å dekke noen av de eldste barnas omsorgsbehov og heller ikke kan gi dem den omsorgsstøtten de trenger for en god utvikling. Han har en mer positiv vurdering av Jens Ivan. Mor vil forklare følgende om det første møtet med Rønbeck:

Da Rønbeck kom hjem til henne hadde Jens Ivan pollenallergi. Han får sterkere plager når han blir stresset og mor hadde grudd seg mye for den besøket. Dette innebar at Jens Ivan var sutrete og ute av seg når Rønbeck kom.

Mor oppfattet Rønbeck som lite søkende, og mer opptatt av å få bekreftet sine egne oppfatninger om mors situasjon enn å høre på mors egne tanker. Hun oppfattet ikke at han reelt ønsket å høre hennes egne refleksjoner om omsorgssituasjonen og de anførsler Barnevernet har gitt til denne, men stilte spørsmål slik at hun oppfattet det som et forhør. Dette utartet slik at både Jens Ivan og mor gråt under store deler av Rønbecks hjemmebesøk. Mor er fortvilet og lei seg over at hun ikke klarte å være sterkere i denne situasjonen, men forteller at den sakkyndige opptrådte på en slik måte at hun ikke maktet å gi sin egen historie og sine egne forklaringer til de punktene som hun mente det var viktig å få belyst.
Rønbeck medgir selv i sin rapport at han ikke maktet å komme i dialog med mor om barnas situasjon.

Den sakkyndige vurdering av Jens Ivans situasjon er annerledes enn hva han gjorde i forhold til hans storesøstre. I rapporten fremgår at han ikke har observert..
…forhold som gir alvorlig grunn til bekymring for den omsorgen han nå får med unntak av de hygieniske forholdene i leiligheten.
Han skriver videre
at man må kunne legge til grunn at Jens Ivan så langt er en gutt som har utviklet seg normalt under morens omsorg.
Han anfører i tillegg at Jens Ivan ikke kan sees å ah særlige omsorgsbehov.


Krav om ny sakkyndig
Mor har ut fra sine møter med Rønbeck ikke tillit til hans uhildethet.
Det begjæres derfor oppnevnt en ny sakkyndig for tingretten. Denne sakkyndige må få anledning til å arbeide med saken slik at mor gis tidsmessig anledning til å forklare for den sakkyndige hvordan hun har opplevd omsorgssituasjonen og hvordan hun oppfatter at barna har hatt det og hva de har behov for. Mor mener den sakkyndige ikke ga henne rom for sine vurderinger og oppfatninger. Hun følte at han hadde dømt henne før hun kom til ordet.

Hun vil føle seg særdeles ubekvem om tingretten skulle engasjere Rønbeck som hun ikke har tillit til. Etter denne sides oppfatning ville dette være i strid med EMKs krav til ”fair trial”.


Sakens rettslige side
Det vises til ordlyden i bvtjl § 4-12 a samt dens annet ledd. Forutsatt at vilkårene etter bvtjl § 4-12 første ledd er til stede, skal en omsorgsovertakelse i tillegg alltid være til barnets beste, jfr bvtjl § 4-1. Den skal også være nødvendig, jfr 4-12 annet ledd og EMK art. 8 nr 2. Samværet reguleres av bvtjl § 4-19, 2. ledd hvor bvtjl § 4-1 er styrende for avgjørelsen sammen med EMKs art 8 nr 2.

Saksøker mener at fylkesnemnda har tatt feil i sitt skjønn hva gjelder hva som er til Jens Ivans beste. Forholdet til bestemmelsens annet ledd og EMK art 8 nr 2 kan ikke sees vurdert seriøst.

Dersom fylkesnemnda bygger på den sakkyndiges vurdering av Jens Ivans situasjon, kan vilkårene etter § 4-12 a ikke være oppfylt i saken. Vedtaket må i så fall da henføres under § 4-12 d som ikke kan sees å ha blitt vurdert. Denne bestemmelsen bygger på en framtidsvurdering, og har en strengere bevisbyrde.

Fylkesnemndas vedtak må derfor oppheves.

For det tilfellet at omsorgsovertakelsen opprettholdes, vil det bli hevdet at samværsordningen er i strid med lovens grunnsyn.

Omsorgsovertakelse er etter EMDs praksis et midlertidig inngrep, og man vil først etter noen tid (2-3 år) ha klarlagt varigheten av omsorgsovertakelsen. Det samværet som fylkesnemnda har fastsatt bryter med dette prinsippet, idet det hindrer opprettholdelsen av en trygg relasjon mellom Jens Ivan og hans mor. Det er derfor i strid med barnets beste og retten til familieliv nedfelt i EMKs artikkel 8 og det nødvendighetsprinsipp som der er innbakt.

Et samvær bør i tilfelle som det foreliggende normalt fastsettes med sikte på tilbakeføring når mor har fått en mer egnet bolig. Det bør da fastsettes hyppige samvær også videre framover.

Fylkesnemndas avtrapping av samværet ned mot 3 timer hver annen måned strider mot prinsippet om midlertidighet og barnets beste. Det vil bli anført at samværsordningen bør bygge på ukentlige samvær av noe varighet fastsatt etter rettens skjønn.

Foregrepet Tvangskraft
Det kreves foregrepet tvangskraft for tingrettens dom, jfr tvml § 148, idet det anføres som en særlig omstendighet at kontakten mellom mor og Jens Ivan ellers vil bli påført ubotelig skade.


II Midlertidig avgjørelse

Med sitt nedtrappings-samvær har Fylkesnemnda forskuttert en situasjon der Jens Ivan skal ha sine sin oppvekst utenfor mors hjem. Dette er det ikke bevismessig dekning for.

Vedtak om omsorgsovertagelse av barn er etter sin art et midlertidig tiltak, jfr. fast praksis fra EMD. Det skal derfor fastsettes samvær ut fra nåsituasjonen. Nåsituasjonen er slik at mor meget vel kan tenkes å få omsorgen tilbake for Jens Ivan, jfr den sakkyndiges vurdering av Jens Ivans utvikling.

Det vil da være særdeles uheldig at samværet mellom mor og Jens Ivan fastsettes til så sjeldent som Fylkesnemnda gjør med 3 timer annen hver måned. Dette vil innebære at mor gradvis vil bli en fremmed for Jens Ivan og det vil ikke være mulig å opprettholde en mor - barn relasjon på noen fornuftig måte med slik samvær. Mor mener at dersom Jens Ivan ikke kan bo hjemme for tiden, er den samværsordningen som ble fastsatt for den første perioden - med tre ganger i uken - en fornuftig ordning. Avtrappingen ned mot en gang hver annen måned er ikke en ordning i tråd med Jens Ivans behov.

På dette grunnlag begjæres derfor at retten avsier kjennelse for en midlertidig avgjørelse om at samværet skal opprettholdes med 2 timer tre ganger/uke inntil det foreligger dom i saken, jfr tvflbl Kap 15.

Kravet gjelder et forvaltningsvedtak som innskrenker saksøkerens rett til samvær med sitt barn. Sikringsgrunn foreligger etter § 15-2 idet fortsatt hyppig samvær er nødvendig for å forebygge relasjonsskade mellom mor og barn. Jeg kan ikke se at det er et åpenbart misforhold mellom de interesser barnevernet har i å trappe ned samværet og mors interesse av at samværet opprettholdes inntil dom faller. Kravet er sannsynliggjort i stevningen, jfr § 15-6.

Det er derfor adgang til å avsi kjennelse for slik midlertidig avgjørelse som
Innebærer at den avtrappingen av samværet som Fylkesnemnda har fastsatt i slutningens pkt 3 ikke skal finne sted. Slik kjennelse vil være til Jens Ivans beste, og vil sikre at mor og Jens Ivan får samvær tre ganger/uken a 2 timer inntil dom er avsagt av Tingretten.


III Vitneførsel
Mor vil føre følgende vitner i saken ved overprøvingen i tingretten:

1. Mors fastlege Jens Espeland eller hans vikar Hans Petter Roos,
2. Jeanette Skaar, mor venninne. Kan uttale seg om barnas situasjon i mors
3. Representant for A-etat
4. Repr fra Åpen barnehage
5. Repr fra Bamseby barnehage

Det tas forbehold om ytterligere anførsler og bevis.


IV Prosessualia
Saksøker ber om at retten oppnevner en egen sakkyndig for rettens behandling av saken. Valg av sakkyndig og fastsetting av mandat bes gjort i samråd med partene.

Retten skal normalt oppnevne to meddommere, jfr sosialtjenesteloven § 9-10 annet ledd. Dersom det oppnevnes en sakkyndig, er saksøker av den oppfatning at meddommerne trekkes fra det alminnelige utvalg.

Retten skal påskynde saken mest mulig, jfr tvml § 478. Saker etter kapittel 33 skal prioriteres. Denne sak haster meget, da det gjelder et vedtak av betydelig inngripende karakter fra det offentliges side. Jeg ber derfor om at hovedforhandling berammes umiddelbart og så snart som mulig, uten at tilsvar avventes.

Saken er undergitt fri sakførsel uten behovsprøving og er gebyrfri, jfr rettshjelploven § 19 nr 2 og rettsgebyrloven § 10 nr 12. Hovedregelen er at staten dekker sakens omkostninger – jfr tvml § 483, og at kommunen dekker sine egne utgifter jfr. sosialtjenesteloven § 9-10 femte ledd

Jeg ber om rettens oppnevning.

Jeg bistår også Liv Marit Bakke i sak vedrørende Else Marit og Jorun Bakke hvor stevning også sendes i dag. Retten bør vurdere i hvilken grad det er adgang til å forene disse to saker til felles behandling.

Det antas at det bør settes av 3 dager til behandling av saken i retten.


På bakgrunn av ovenstående fremmes følgende ærbødige


P Å S T A N D

I hovedsaken :

1. Fylkesnemndas vedtak i sak 07/128 oppheves.

2. Liv Marit Bakke/det offentlige tilkjennes sakens omkostninger.

3. Dommen gis foregrepet tvangskraft.


I sak om Midlertidig avgjørelse etter tvflbl kap 15

1. Inntil tingrettens dom foreligger skal mor og Jens Ivan ha samvær to timer tre ganger i uken.



Denne stevning og begjæring sendes retten i 3 eksemplarer, og to eksemplarer sendes direkte til Kommuneadvokaten i Fredrikstad.


Holmestrand, den 20. november 2007

Ole Tom Røed

_________________
Jeg fører ingen krig.
Det er det Fredrikstad kommune v barneverntjenesten som gjør.
Jeg forvarer det som er rettmessig mitt.
Det er kun jeg som har båret mine 4 barn under mitt hjerte i 9 mnd, for så å sette dem til verden.
Jeg krever å få tilbake mitt liv, som Fredrikstad kommune v barneverntjenesten urettmessig har fratatt meg.


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 1 post ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 5 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]