It is currently Mon Jul 23, 2018 12:33 pm



Post new topic Reply to topic  [ 2 posts ] 
Author Message
 Post subject: Bekymring angående Jens Ivan Bakkes situasjon i fosterhjem
PostPosted: Mon Nov 29, 2010 11:56 am 
Offline
Rang: Storbruker
User avatar

Joined: Wed Jul 18, 2007 12:31 pm
Posts: 462
Location: Fredrikstad
Dette er bekymringsmeldingen jeg sendte barneverntjenesten Fredrikstad etter et samvær i fosterhjemmet til Jens Ivan. Barneverntjenesten påstår di aldri har fått denne bekymringsmeldingen og at denne mailadressen ikke er i bruk. Jeg undres meg da på hvorfor denne mailadressen fortsatt står oppført på nett, 3 år etter.

Quote:
From: dolly3870@hotmail.com
To: sbarnev@fredrikstad.kommune.no
Subject: Bekymring angående Jens Ivan Bakkes situasjon i fosterhjem...
Date: Sat, 13 Oct 2007 16:56:16 +0200

Hei!

Jeg har en liten sønn, Jens Ivan Bakke, født 8 januar 2006, som barnevernet nylig har overtatt omsorgen for... Jeg har 3 barn som alle skal plasseres i hvert sitt fosterhjem... 2 av dem, Jens Ivan (21 mnd) og Jorunn (11 år) ble hentet onsdag 3 oktober 2007.... dette skjedde uten dramatikk da jeg satte barna selv ut i bilen, med tanke på barnas beste i en traumatisk situasjon... Else Marit (15 år) bor fortsatt hjemme, da barnevernet ennå ikke har funnet fosterhjem til henne.... å jeg må understreke at jeg ikke er enig i nemdas vedtak, å skal anke til Tingretten så fort min nye advokat Harald Otterstad får papirene... men at jeg stoler på at barnevernet påser at mine barn har det bra til tilbakeføringen er et faktum...

Barna skulle overføres til fosterhjem som sitat fra Fylkesnemdas vedtak...
"Det vurderes som svært viktig at fosterhjemmet som skal ivareta Jens Ivan, kan samarbeide på en god måte med mor. Fosterforeldrene bør være inkluderende, rause og trygge mennesker."
Sitat slutt...

Grunnlag... at han er Dysmatur og på grund av lav fødselsvekt, 2300 g muligens sliter med Premature senskader, som vanskeligheter i matveien med mulig lukkemuskelproblem.... derfor har han hatt en utflating i høyde/vekt måling på helsestasjonen, men var nå i ferd med å spise bra igjen... og at vi bor i kommunal bolig... ja som sakt det finnes ingen reel grunn, fordi forholdet mellom mor og barn er bra! Å ingen hjelpetiltak er satt inn først...

Smokken, koseteppet og en bamse-apekatt kallt mr Monkey er nå det eneste han har rundt seg som er kjært! Å dette er for ham nå VELDIG kjært!

På første samvær mandag 8 oktober 2007, virket min sønn tvangsmatet.... han hadde sutten, koseteppet og mr Monkey med seg i hånden.... ansiktet var oppsvulmet som om han hadde grått mye.... og magen sto ut som en tromme og han gikk mye å gulpet... han var veldig aktiv, som om han hadde vont i magen sin... dette tok jeg opp med barnevernet etter samværet.... han var overlykkelig for å se meg og ble veldig lei seg når han måtte dra... han orket verken mat eller drikke... spiste kun en liten kjeks han fikk fra Barnas Hus...

På samvær onsdag 10 oktober hadde han også sutten, koseteppet og mr Monkey med seg, men nedpakket i en pose.... ansiktet var ikke så oppsvulmet lenger, men magen var like stor, og han gulpet like mye.... han var ikke fullt så aktiv som første gang.... var gladere for å se meg enn første gang og desto mer lei seg når han måtte dra... han drakk masse melk og spiste litt muffins... han koste med teppet som om det skulle være en dyrebar skatt det var lenge siden han hadde sett.... barnevernkurator Stephen Healy og fostermor Terese Antonsen fikk overlevert en utskrift av Jens Ivans blodprøver tatt august 2007, hvor legen har notert at allt er normale verdier, å at nye prøver bør tas i løpet av høsten 2007...

På samvær fredag 12 oktober virket han overlykkelig over å se meg.... han var uten sutten.... og koseteppet og mr Monkey lå nedpakket i en pose.... han hadde kastet opp i bilen, å fostermor hadde ikke med fullt skift til ham... magen var fortsatt en tromme.... han virket veldig tørst og spiste litt muffins... lekte bra... men han ble kjempeleiseg når han måtte dra... når han fikk koseteppet ble han overlykkelig å ville ikke slippe det et sekund.... han gikk å strøk koseteppet som om det var lenge siden han hadde kost med det... jeg nevnte i vennlig tone for fostermor at Jens Ivan var dysmatur og dermed er vanskelig i matveien, med mulige lukkemuskelproblemer... jeg ble avspist i en krass tone at hennes egen sønn 3,5 år også var prematur og at hun aldri hadde hatt slike problemer med ham. Jeg har gitt ham en liten gul lastebil, som han ble veldig glad for og som jeg har lagt i posen slik at han får den med seg hjem

På fosterhjemsbesøk fredag 12 oktober... Stephen Healy kjører meg og min datter Else Marit... den gule lastebilen står plassert på utsiden av ingangsdøren.... Vi kommer midt i middag... 15 min før avtalt tidspunkt... Jens Ivan sitter i en "bordstol" uten sikkring helt for seg selv på enden av et stort bord... fosterfar og sønn sitter tett opp til hverandre i den andre enden av bordet mens fostermor springer til og fra kjøkkenet... jeg sier til Jens Ivan at han skal fortsette å spise maten sin, mens jeg setter meg ved siden av ham, så han ikke skal hoppe ut av stolen for å komme til meg.... da utbryter fostermor i en krass tone at "her i huset får han nok mat". Min reaksjon er at jeg titter rart på henne uten å si et ord... Jens Ivan vil plutselig til meg... men jeg sier han må sitte der til alle er ferdig å spise... da sier fostermor at det er greit at han går fra... så jeg tar ham med meg bort i soffan... han er veldig glad for å se oss...

fosterforeldrene og Stephen Healy går ut på kjøkkenet å prater lavt sammen...

etterhvert kommer deres sønn å setter seg sammen med oss... for meg er dette helt i orden, da jeg er instillt på å bli kjent med hele familien... å da spesiellt Jens Ivans nye lekekamerat.... og se hvordan hele familien inkludert min sønn fungerer sammen... Else Marit har tatt med seg den gule lastebilen inn... hun har også med seg 2 små biler, en grå og en blå, som Jens Ivan blir overlykklig for å få... fostersønn og Jens Ivan klatrer opp i soffan... fostersønn setter seg oppå Jens Ivan.... fostermor blir irritert... men på en slik måte at det oppleves at jeg så noe jeg ikke skulle se.... da legger fostersønn beslag på den gule lastebilen... kjører rundt med den på stuegulvet og lager masse lyd... fostermor blir forbannet og bestemmer seg for å ta med sønnen sin til en venninde... Fosterfar og Stephen Healy setter seg ved matbordet helt uten intresse for å bli kjent med oss...

Jeg legger merke til at det kun finnes få leker der... stuen er full av farlige pyntegjenstander... ja det virker som det er viktigere med en flott stue enn at små barn skal få lov å leke der... foruten di bilene jeg selv har sendt med Jens Ivan, har han ingen leker! Jeg legger merke til et brett fullt av småbiler, som ikke Jens Ivan rører engang.... det syns jeg var rart! Små barn rører leker... det er det som er normal oppførsel!

Jeg spør om å få se hvor Jens Ivan sover.... da fostersønn har eget rom hvor døren står åpen hele tiden.... der inne finnes det mange leker... å en enslig seng med stige og skap under.... en stige Jens kan klatre på å ramle ned fra.... en seng til ham ser jeg ikke der.... så etter en del somling viser fosterfar meg hvor Jens Ivan ligger hen... inne på deres rom, bak en lukket dør, står en sprinkelseng... å i den finnes kun mr Monkey... jeg spør hvor koseteppet hans er.... å fosterfar sier... ja den ligger kansje ute i bilen... altså har ikke Jens Ivan fått med seg koseteppet inn siden samværet fant sted tidligere på dagen.... å ingen smokk er å se.... men jeg sier ingenting...

Jeg og min datter setter oss i lekekroken å leker med Jens Ivan.... plutselig tusler han på stille bein inn på fostersønns rom.... det tar lang tid før fosterfar reagerer... han er mere opptatt av å snakke med Stephen Healy...
under besøket må jeg en tur på wc.... utenfor står Jens Ivan og ingen klarer å trøste ham... fosterfar prøver med noen tafatte forsøk å snakke til ham, men Jens Ivan gråter bare enda mer...
under besøket tar jeg meg også en tur ut på verandan for å røyke, samtidig som jeg får sett litt av omgivelsene... men jeg må fort gå inn igjen, da Jens Ivan bare gråter utrøstelig...

så kommer fostermor og fostersønn hjem... hun blir sur over at ikke Jens Ivan er blitt lakt... så snakker hun litt med Stephen og Fosterfar, før hun tar med seg sønnen sin inn for å ordne ham for kvelden... oss overser hun helt... å Jens Ivan snakker hun ikke med...

Når vi skal til å kle på oss for å gå, blir Jens Ivan utrøstelig lei seg... han klamrer seg til meg, gjør seg så liten han kan og gjemmer hodet i halsgropen min... så fort jeg prøver å levere ham til fosterforeldrene gråter han utrøstelig! jeg har bare lyst til å ta ham med meg, da jeg sitter med et inntrykk av at han ikke har det bra! men det kan jeg jo ikke... det er advokaten som må ordne opp i det....

som sakt Jens Ivan har ikke koseteppet, mr Monkey eller smokk som trøst når jeg må gå!

å jeg sitter igjen med et inntrykk av en familie som ikke inkluderer Jens Ivan, å enda mindre oss! Stephen Healy har opplyst om at Jens Ivan etterhvert skal få eget rom i kjelleren... med andre ord, enda mere ekskluderende oppførsel overfor Jens Ivan...

Dette er ikke en familie som kan samarbeide på en god måte med mor. Di er heller ikke inkluderende, rause og trygge mennesker.

Stephen Healy gidder ikke kommentere noen ting, når jeg tar dette opp med ham på vei hjem i bilen... Min datter Else Marit er veldig opprørt og stiller Stephen Healy spørsmål han ikke gidder svare henne på....

Jens Ivan kan ikke bli der han er nå! Men fram til mandag er det lite jeg kan gjøre for å forbedre min sønns situasjon... derfor ber jeg dere i barnevernvakten ta et uanmeldt besøk så fort som mulig, for å sjekke ut situasjonen til min sønn og instendig si til dem at Jens Ivan trenger smokken, koseteppet og mr Monkey til enhver tid! Merk! han er tatt brått ut av allt han kjenner og har kjært! Det er en traumatisk opplevelse for ham i seg selv, om han ikke også skal bli fratatt all "trøsten" sin også! Dette er ingenting annet enn psykisk barnemisshandling!

Jeg ber om tilbakemelding på hvordan dette gikk.

Mvh

Liv Marit Bakke

Fosterhjemmets adresse er:

Terese Antonsen og Trond Andersen
Skjeberg

_________________
Jeg fører ingen krig.
Det er det Fredrikstad kommune v barneverntjenesten som gjør.
Jeg forvarer det som er rettmessig mitt.
Det er kun jeg som har båret mine 4 barn under mitt hjerte i 9 mnd, for så å sette dem til verden.
Jeg krever å få tilbake mitt liv, som Fredrikstad kommune v barneverntjenesten urettmessig har fratatt meg.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Bekymring angående Jens Ivan Bakkes situasjon i fosterhjem
PostPosted: Mon Nov 29, 2010 12:29 pm 
Offline
Rang: Storbruker
User avatar

Joined: Wed Jul 18, 2007 12:31 pm
Posts: 462
Location: Fredrikstad
Denne bekymringsmelding ble så sendt min daværende advokat Ole Tom Røed, Holmestrand. Men bekymringen ble fortsatt ikke ilagt saken.

Quote:
From: dolly3870@hotmail.com
To: advokat.roed@online.no
Subject: Noen nye opplysninger i saken
Date: Tue, 20 Nov 2007 08:49:13 +0100


Hei!

Jeg ringte Jorunn søndag 18 nov kl 20.30... fikk beskjed i en litt krass tone av fostermor Lisbeth å være kort, da Jorunn var i ferd med å legge seg....

Jeg spurte Jorunn om hun ble sliten etter en hel helg med samvær... å det svarte hun bekreftende på... hun fortalte litt om hvordan samværet med Jens Ivan hadde vært.... at denne fostergutten er veldig slem med Jens Ivan.... så fortalte hun om samværet med far.... Lisbeth hadde vært med hele tiden.... men Jorunn opplevde samværet som veldig kjedelig, da Lisbeth og far kun var opptatt med å snakke med hverandre....

Far er manipulerende og liker å ha full kontroll over andre.... i Fylkesnemda bekreftet han at det er han som har ringt inn di to bekymringsmeldingene som har gjeldt dette huset.... den første høsten 2000 hvor jeg ble fulgt opp i 3 mnd... saken ble henlagt da her ikke fantes grunn til bekymring.... og den andre sommeren 2005, denne ble henlagt før utredning pga mulig hevnaksjon fra far....

Når da Berit Langvik fikk en bekymringsmelding på far, så startet hun istedet en sak på meg... fordi jeg var høygravid uten far til barnet.... hvor hun åpnet disse henlagte bekymringsmeldingene på grunnlag av at tidligere saksbehandlere hadde gjort en for dårlig jobb.... (dette har jeg lest i et av rapportene som ble sendt fylkesnemda)....


Jeg sender deg denne bekymringsmeldingen barnevernet v Marit Høntorp påstår hun ikke finner.... og som da ingen har brydd seg med å gjøre noe med, selv om di også har fått denne muntlig flere ganger.... jeg var veldig opprørt når jeg skrev denne bekymringen....

Mvh Liv Marit Bakke


--------------------------------------------------------------------------------
From: dolly3870@hotmail.com
To: sbarnev@fredrikstad.kommune.no
Subject: Bekymring angående Jens Ivan Bakkes situasjon i fosterhjem...
Date: Sat, 13 Oct 2007 16:56:16 +0200

Hei!

Jeg har en liten sønn, Jens Ivan Bakke, født 8 januar 2006, som barnevernet nylig har overtatt omsorgen for... Jeg har 3 barn som alle skal plasseres i hvert sitt fosterhjem... 2 av dem, Jens Ivan (21 mnd) og Jorunn (11 år) ble hentet onsdag 3 oktober 2007.... dette skjedde uten dramatikk da jeg satte barna selv ut i bilen, med tanke på barnas beste i en traumatisk situasjon... Else Marit (15 år) bor fortsatt hjemme, da barnevernet ennå ikke har funnet fosterhjem til henne.... å jeg må understreke at jeg ikke er enig i nemdas vedtak, å skal anke til Tingretten så fort min nye advokat Harald Otterstad får papirene... men at jeg stoler på at barnevernet påser at mine barn har det bra til tilbakeføringen er et faktum...

Barna skulle overføres til fosterhjem som sitat fra Fylkesnemdas vedtak...
"Det vurderes som svært viktig at fosterhjemmet som skal ivareta Jens Ivan, kan samarbeide på en god måte med mor. Fosterforeldrene bør være inkluderende, rause og trygge mennesker."
Sitat slutt...

Grunnlag... at han er Dysmatur og på grund av lav fødselsvekt, 2300 g muligens sliter med Premature senskader, som vanskeligheter i matveien med mulig lukkemuskelproblem.... derfor har han hatt en utflating i høyde/vekt måling på helsestasjonen, men var nå i ferd med å spise bra igjen... og at vi bor i kommunal bolig... ja som sakt det finnes ingen reel grunn, fordi forholdet mellom mor og barn er bra! Å ingen hjelpetiltak er satt inn først...

Smokken, koseteppet og en bamse-apekatt kallt mr Monkey er nå det eneste han har rundt seg som er kjært! Å dette er for ham nå VELDIG kjært!

På første samvær mandag 8 oktober 2007, virket min sønn tvangsmatet.... han hadde sutten, koseteppet og mr Monkey med seg i hånden.... ansiktet var oppsvulmet som om han hadde grått mye.... og magen sto ut som en tromme og han gikk mye å gulpet... han var veldig aktiv, som om han hadde vont i magen sin... dette tok jeg opp med barnevernet etter samværet.... han var overlykkelig for å se meg og ble veldig lei seg når han måtte dra... han orket verken mat eller drikke... spiste kun en liten kjeks han fikk fra Barnas Hus...

På samvær onsdag 10 oktober hadde han også sutten, koseteppet og mr Monkey med seg, men nedpakket i en pose.... ansiktet var ikke så oppsvulmet lenger, men magen var like stor, og han gulpet like mye.... han var ikke fullt så aktiv som første gang.... var gladere for å se meg enn første gang og desto mer lei seg når han måtte dra... han drakk masse melk og spiste litt muffins... han koste med teppet som om det skulle være en dyrebar skatt det var lenge siden han hadde sett.... barnevernkurator Stephen Healy og fostermor Terese Antonsen fikk overlevert en utskrift av Jens Ivans blodprøver tatt august 2007, hvor legen har notert at allt er normale verdier, å at nye prøver bør tas i løpet av høsten 2007...

På samvær fredag 12 oktober virket han overlykkelig over å se meg.... han var uten sutten.... og koseteppet og mr Monkey lå nedpakket i en pose.... han hadde kastet opp i bilen, å fostermor hadde ikke med fullt skift til ham... magen var fortsatt en tromme.... han virket veldig tørst og spiste litt muffins... lekte bra... men han ble kjempeleiseg når han måtte dra... når han fikk koseteppet ble han overlykkelig å ville ikke slippe det et sekund.... han gikk å strøk koseteppet som om det var lenge siden han hadde kost med det... jeg nevnte i vennlig tone for fostermor at Jens Ivan var dysmatur og dermed er vanskelig i matveien, med mulige lukkemuskelproblemer... jeg ble avspist i en krass tone at hennes egen sønn 3,5 år også var prematur og at hun aldri hadde hatt slike problemer med ham. Jeg har gitt ham en liten gul lastebil, som han ble veldig glad for og som jeg har lagt i posen slik at han får den med seg hjem

På fosterhjemsbesøk fredag 12 oktober... Stephen Healy kjører meg og min datter Else Marit... den gule lastebilen står plassert på utsiden av ingangsdøren.... Vi kommer midt i middag... 15 min før avtalt tidspunkt... Jens Ivan sitter i en "bordstol" uten sikkring helt for seg selv på enden av et stort bord... fosterfar og sønn sitter tett opp til hverandre i den andre enden av bordet mens fostermor springer til og fra kjøkkenet... jeg sier til Jens Ivan at han skal fortsette å spise maten sin, mens jeg setter meg ved siden av ham, så han ikke skal hoppe ut av stolen for å komme til meg.... da utbryter fostermor i en krass tone at "her i huset får han nok mat". Min reaksjon er at jeg titter rart på henne uten å si et ord... Jens Ivan vil plutselig til meg... men jeg sier han må sitte der til alle er ferdig å spise... da sier fostermor at det er greit at han går fra... så jeg tar ham med meg bort i soffan... han er veldig glad for å se oss...

fosterforeldrene og Stephen Healy går ut på kjøkkenet å prater lavt sammen...

etterhvert kommer deres sønn å setter seg sammen med oss... for meg er dette helt i orden, da jeg er instillt på å bli kjent med hele familien... å da spesiellt Jens Ivans nye lekekamerat.... og se hvordan hele familien inkludert min sønn fungerer sammen... Else Marit har tatt med seg den gule lastebilen inn... hun har også med seg 2 små biler, en grå og en blå, som Jens Ivan blir overlykklig for å få... fostersønn og Jens Ivan klatrer opp i soffan... fostersønn setter seg oppå Jens Ivan.... fostermor blir irritert... men på en slik måte at det oppleves at jeg så noe jeg ikke skulle se.... da legger fostersønn beslag på den gule lastebilen... kjører rundt med den på stuegulvet og lager masse lyd... fostermor blir forbannet og bestemmer seg for å ta med sønnen sin til en venninde... Fosterfar og Stephen Healy setter seg ved matbordet helt uten intresse for å bli kjent med oss...

Jeg legger merke til at det kun finnes få leker der... stuen er full av farlige pyntegjenstander... ja det virker som det er viktigere med en flott stue enn at små barn skal få lov å leke der... foruten di bilene jeg selv har sendt med Jens Ivan, har han ingen leker! Jeg legger merke til et brett fullt av småbiler, som ikke Jens Ivan rører engang.... det syns jeg var rart! Små barn rører leker... det er det som er normal oppførsel!

Jeg spør om å få se hvor Jens Ivan sover.... da fostersønn har eget rom hvor døren står åpen hele tiden.... der inne finnes det mange leker... å en enslig seng med stige og skap under.... en stige Jens kan klatre på å ramle ned fra.... en seng til ham ser jeg ikke der.... så etter en del somling viser fosterfar meg hvor Jens Ivan ligger hen... inne på deres rom, bak en lukket dør, står en sprinkelseng... å i den finnes kun mr Monkey... jeg spør hvor koseteppet hans er.... å fosterfar sier... ja den ligger kansje ute i bilen... altså har ikke Jens Ivan fått med seg koseteppet inn siden samværet fant sted tidligere på dagen.... å ingen smokk er å se.... men jeg sier ingenting...

Jeg og min datter setter oss i lekekroken å leker med Jens Ivan.... plutselig tusler han på stille bein inn på fostersønns rom.... det tar lang tid før fosterfar reagerer... han er mere opptatt av å snakke med Stephen Healy...
under besøket må jeg en tur på wc.... utenfor står Jens Ivan og ingen klarer å trøste ham... fosterfar prøver med noen tafatte forsøk å snakke til ham, men Jens Ivan gråter bare enda mer...
under besøket tar jeg meg også en tur ut på verandan for å røyke, samtidig som jeg får sett litt av omgivelsene... men jeg må fort gå inn igjen, da Jens Ivan bare gråter utrøstelig...

så kommer fostermor og fostersønn hjem... hun blir sur over at ikke Jens Ivan er blitt lakt... så snakker hun litt med Stephen og Fosterfar, før hun tar med seg sønnen sin inn for å ordne ham for kvelden... oss overser hun helt... å Jens Ivan snakker hun ikke med...

Når vi skal til å kle på oss for å gå, blir Jens Ivan utrøstelig lei seg... han klamrer seg til meg, gjør seg så liten han kan og gjemmer hodet i halsgropen min... så fort jeg prøver å levere ham til fosterforeldrene gråter han utrøstelig! jeg har bare lyst til å ta ham med meg, da jeg sitter med et inntrykk av at han ikke har det bra! men det kan jeg jo ikke... det er advokaten som må ordne opp i det....

som sakt Jens Ivan har ikke koseteppet, mr Monkey eller smokk som trøst når jeg må gå!

å jeg sitter igjen med et inntrykk av en familie som ikke inkluderer Jens Ivan, å enda mindre oss! Stephen Healy har opplyst om at Jens Ivan etterhvert skal få eget rom i kjelleren... med andre ord, enda mere ekskluderende oppførsel overfor Jens Ivan...

Dette er ikke en familie som kan samarbeide på en god måte med mor. Di er heller ikke inkluderende, rause og trygge mennesker.

Stephen Healy gidder ikke kommentere noen ting, når jeg tar dette opp med ham på vei hjem i bilen... Min datter Else Marit er veldig opprørt og stiller Stephen Healy spørsmål han ikke gidder svare henne på....

Jens Ivan kan ikke bli der han er nå! Men fram til mandag er det lite jeg kan gjøre for å forbedre min sønns situasjon... derfor ber jeg dere i barnevernvakten ta et uanmeldt besøk så fort som mulig, for å sjekke ut situasjonen til min sønn og instendig si til dem at Jens Ivan trenger smokken, koseteppet og mr Monkey til enhver tid! Merk! han er tatt brått ut av allt han kjenner og har kjært! Det er en traumatisk opplevelse for ham i seg selv, om han ikke også skal bli fratatt all "trøsten" sin også! Dette er ingenting annet enn psykisk barnemisshandling!

Jeg ber om tilbakemelding på hvordan dette gikk.

Mvh

Liv Marit Bakke

_________________
Jeg fører ingen krig.
Det er det Fredrikstad kommune v barneverntjenesten som gjør.
Jeg forvarer det som er rettmessig mitt.
Det er kun jeg som har båret mine 4 barn under mitt hjerte i 9 mnd, for så å sette dem til verden.
Jeg krever å få tilbake mitt liv, som Fredrikstad kommune v barneverntjenesten urettmessig har fratatt meg.


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 2 posts ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 1 guest


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]