DEFINISJON
1. Styrken til enhver fiende (utenlandsk eller innenlandsk, politisk eller militær) er i hovedsak avhengig av personen som besitter nøkkelposisjoner innen fiendens organisasjon, det være seg som leder, taler, forfatter, organisator, regjeringsmedlemmer, overordnede ansatte i regjeringsadministrasjonen, kommandanter i det militære, stabsoffiserer, og så videre. Ethvert forsøk eller anstrengelse for å knuse/beseire fienden må derfor i stor grad konsentreres mot disse hos fienden nøkkelpersoner.
2. Slikt arbeid som blir utført uten fysisk vold, kalles for ”psykologisk krigføring”. Dersom dette arbeidet er mindre fokusert omkring forsøk på å overbevise disse personene gjennom logiske resonnement, men primært fokusert på å bevege dem i en ønsket retning gjennom trakassering, som eksempelvis ved å skremme, forvirre og villede, snakker vi om ”nerve krig”. En slik nervekrig kan utkjempes mot en hel nasjon, eller mot store grupper av folket. I dette dokumentet, derimot, skal vi kun diskutere nervekrig mot enkeltmennesker, det vil si, mot nøkkelpersoner i fiendeleiren.
NERVEKRIG MOT ENKELTPERSONER - psykologisk krigføring
Jeg vil gjøre oppmerksom på at klokken var 23.45 og den søte lille gutten lå i sin seng og sov søtt, mett og fornøyd, mens jeg la inn dette innlegget. Jeg var ellers alene i huset, da eldste datter er på ferie og yngste datter og eldste gutt er "forsvarlig" plassert i hvert sitt fosterhjem. Ingen barn er altså "involvert i konflikten".