Quote:
Svane skrev:
Tar du bilder av - og dokumenterer sår og blåmerker? Det må man gjøre ift. politi...Så hvorfor ikke bv også...
Ellers. . ...
Liv marit skrev:Ja jeg tar bilder av det. Derfor fikk jeg samvær med tilsyn av tingretten. Fordi jeg dokumenterer hvordan min sønn har det i fosterhjem.
Torsdag 8 jan hadde jeg samvær med ham igjen. Å denne gangen kom han med et stort brannsår, som dekket nesten hele ringfingren. Det er også tatt bilde av. Tilsynet får rapportere hva di vil. Jeg dokumenterer.
Det nyeste i saken min nå.Fått meg ny advokat. Hilde Jæger. Skal ha første møte med henne på fredag.
Dermed forsvinner Fredrikstad kommunes Advokat Ingvild Merete Rosnes ut av saken. På grunn av innhabilitet. Di er i slekt.
Torsdag 8 jan fikk jeg også greie på at jeg har fått en ny saksbehandler i barnevernet.
Ja di "gamle" har det med å forsvinne så fort jeg setter dem til veggs med mine skumle og vanskelige spørsmål, noe jeg gjorde med den "gamle" 21 nov 08.
Dama var nær et sammenbrudd der hun spratt opp av stolen og sprang ut i gangen å gjemte seg, for så å komme inn igjen å sette seg, til stadighet, mens jeg fortsatte å kverne mine påstander og sterke meninger.
(Fatter foresten ikke hvorfor hun var på jakt etter assistanse, da jeg satt rolig på stolen under hele møtet. Og når hun atpåtil hadde enda en barnevernpedagog der til støtte.
At jeg attpåtil så henne dypt og hatefullt inn i øynene, mens jeg fortalte henne hvor kvalmende jeg syns det er, at di etter kun 3 års utdannelse har fullmakt til å leke gud (skal si di trengte hjelp til å sveive opp haka da
),
å fikk en bekreftelse på at di kun tar fantastiske barn
, da måtte jeg virkelig spøre om barn, som har levd under omsorgssvikt, blir beskrevet av fremmede som fantastiske
å attpåtil fikk en bekreftelse på at det var enklere for fosterforeldre å kalle seg mamma og pappa (fra en barnevernpedagog som selv skryter av å være fosterhjem. kvalmende!)
å når jeg da så dem begge dypt inn i øynene å sa di ikke evner å sette seg inn i hvordan barnet virkelig har det. Da ble jeg hevet ut av kontoret.
Stakkar. Det ble vist for mye på en gang
Så nå har jeg altså fått ny saksbehandler, som forsøkte seg fra den snille siden. Ønsket meg lykke til med minsten som er på vei.
Vel.
Ugress vokser som kjent veldig godt på dritt. Dritt i denne sammenhengen er den fantastiske mengden med dopapir barnevernet har det med å produsere. At di har fortsatt å gjødle meg, får di skylde seg selv.
Di forstår ikke selv, sitat barnevernpedagog Bente Wilhelmsen: hvorfor jeg ikke har blitt mer føyelig med tiden, slik som andre foreldre blir.
Så da måtte jeg virkelig spøre om det er vanlig å føye seg etter overgriperen med tiden. Å nevnte så, at slik er ikke jeg skapt, så det kan di bare fortsette å drømme om her i gården.
Å ängående den nye saksbehandleren.
en ting har jeg lært meg om folk jeg har møtt i mitt liv.
En person som inngir et hyggelig førsteinntrykk, viser seg med tiden å være en skikkelig drittsekk. Å det har aldri slått feil. Så jeg tviler sterkt på at det denne gangen skulle vise seg å være feil.
En rev som har blitt lurt før.........
jada I AM, som dere ser, BACK
_________________
Sitat Ute til lunsj: Jeg skriver om allt som har skjedd meg, så navna må jeg jo ha med.
Guds store underverk.
Kvekens overlevelsestrategi.
***************
Bjørn Erik skrev:Svane wrote:
Tar du bilder av - og dokumenterer sår og blåmerker? Det må man gjøre ift. politi...Så hvorfor ikke bv også...
Liv Marit Bakke wrote:
Ja jeg tar bilder av det. Derfor fikk jeg samvær med tilsyn av tingretten. Fordi jeg dokumenterer hvordan min sønn har det i fosterhjem.
Liv Marit Bakke wrote:
Di forstår ikke selv, sitat barnevernpedagog Bente Wilhelmsen: hvorfor jeg ikke har blitt mer føyelig med tiden, slik som andre foreldre blir.
Den uttalelsen blir å anse som at de VET at de over tid bryter ned og knekker foreldre og barn og at det er det de er vant med.
Liv Marit Bakke wrote:
Så da måtte jeg virkelig spøre om det er vanlig å føye seg etter overgriperen med tiden. Å nevnte så, at slik er ikke jeg skapt, så det kan di bare fortsette å drømme om her i gården.
Ja, det er en almen oppfatning og konklusjon innen den virkelighetsforankrede forskningen og psykiatrien at de fleste resignerer ovenfor overgiperen etter en tid- om bare overgrepet får vedvare lenge nok "knekker" så godt som alle(99 % ?)