It is currently Tue Mar 19, 2024 9:45 am



Post new topic Reply to topic  [ 2 posts ] 
Author Message
 Post subject: Fredrikstad tingrett dom ang Jens Ivan del 2
PostPosted: Sun Jul 20, 2008 2:35 pm 
Offline
Rang: Storbruker
User avatar

Joined: Wed Jul 18, 2007 12:31 pm
Posts: 462
Location: Fredrikstad
Fortsettelse fra del 1, som du finner her


Tingretten bemerker:

Ved overprøving av fylkesnemndas vedtak i en omsorgsovertakelse har retten full prøvelsesadgang. Etter tvistemålsloven § 482 skal retten innenfor rammen av vedkommende lov prøve alle sider av saken. Retten er ubundet av partenes anførsler og påstander. Det fremgår av Høysteretts praksis at avgjørelsen skal treffes på grunnlag av de faktiske forhold på tidspunktet for domstolsprøvelsen. Nye og endrede forhold som er inntrådt etter at fylkesnemnda traff sitt vedtak skal derfor også tas med i vurderingen, dersom de etter sitt innhold har betydning for avgjørelsen. Likeledes må tingretten vurdere barnets fremtidige omsorgssituasjon selv om slike vurderinger vil fremstå som mer usikre enn kunnskap om fortidige og nåtidige omstendigheter av betydning.

Likevel har altså Tingretten fattet en avgjørelse basert på påstander og ikke som jeg viser her, faste bevis.

Vilkårene for at barneverntjenesten kan overta omsorgen for et barn fremgår av barnevernloven § 4-12. Etter bestemmelsens første ledd bokstav a kan vedtak om omsorgsovertakelse treffes "dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling."

Om dette vilkåret heter det i lovforarbeidene - Ot. prp. nr 144 (1991-92) på side 110:

Det er forutsatt at situasjonen må være forholdsvis klart uholdbar - ikke ethvert avvik fra det man kan kalle vanlige normer eller situasjoner skal gjøre det berettiget å treffe vedtak om ansvarsovertakelse.

Du vurderte altså å ta fra meg foreldreansvaret Arnfinn Agnalt. Skam deg!

Etter barnevernloven § 4-12 annet ledd kreves det videre at omsorgsovertakelse er nødvendig sett ut fra den situasjonen barnet befinner seg i. Dette innebærer at det bare kan treffes vedtak om omsorgsovertakelse ut fra barnets aktuelle situasjon. Det skal sees bort fra fortidige hendelser som ikke vil gjenta seg, jf. Ofstad og Skar, Barnevernloven side 117 flg. I bestemmelsens annet ledd er det også pressisert at omsorgen ikke skal overtas hvis problemene kan avhjelpes ved mindre inngripende tiltak i barnevernsloven.

Det står også i barnevernloven at en omsorgsovertakelse kun skal være midlertidig og at barnevernet skal følge opp foreldrene med hjelpetiltak, slik at tilbakeføring kan finne sted så fort som mulig.

Du har ikke gjort hjemmeleksa di godt nok Arnfinn Agnalt.


Tingretten er i spørsmålet om omsorgsovertakelse kommet til samme resultat som fylkesnemnda. Dette innebærer at vilkårene i barnevernloven § 4-12 første ledd bokstav a første alternativ - at det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg Jens Ivan får, er oppfylt.

Retten finner videre at omsorgsovertakelse er nødvendig og ikke kan avhjelpes gjennom hjelpetiltak, jf. barnevernloven § 4-12 annet ledd.

Nei en ny bolig var vel for mye å hjelpe til med eller hva? Ja det koster vel for mye det. Da er det billigere å plassere gutten varig under omsorgssvikt i fosterhjem, til ca 400 000 kr ++ pr år....

Tingretten kan i det vesentlige tiltre den begrunnelse som fylkesnemnda har gitt, som også er dekkende for tingrettens vurdering av saken. Retten viser til redegjørelsen fra fylkesnemnda som er sitert innledningsvis i dommen. Her fremgår det hvilke hjelpetiltak som barneverntjenesten over mange år har satt inn for å avhjelpe de problemer som har vært i familien Bakke, men som åpenbart har vært utilstrekkelig.

Å for di som ikke husker:
Støttekontakt til begge jentene og en udugelig miljøarbeider i hjemmet, som ikke engang selv kunne redegjøre for hva hun var plassert der for.


Retten viser også til fylkesnemndas vedtak av 1. oktober 2007, hvor det fremgår følgende:

Jens Ivan er en gutt på 20 måneder pr. i dag. Det sier seg selv at han "historie" er forholdsvis kort. Fylkesnemnda finner saken likevel godt nok belyst til å kunne ha en begrunnet holdning til spørsmålene som saken reiser.

Fylkesnemnda viser til vitnene helsesøsteren, miljøarbeideren (som vitne i sak nr. 07-127), og pedagogisk leder for Bamseby barnehage. Disse vitnene redegjorde for forhold som har blitt synlige i løpet av det siste halvåret, som nemnda vil betegne som alarmerende. Vitnene redegjorde for særlig to forhold som er alvorlige - Jens Ivans manglende språk, og stagnasjon i barnets vekstutvilkling. Vitnene beskrev gutten som liten og tynn, slapp, trolig blodfattig, blek, passiv - og som en gutt med et trist drag over ansiktet. Det ble beskrevet at Jens Ivan bare stirret når noen snakker til ham. Han viser ingen forståelse for hva som blir sagt. Han gir ikke uttrykk for egen vilje ved å peke, han bruker ikke peking kommunikativt enda.

Jens Ivan var aldri blodfattig. Blek var han, fordi han har arvet min nordiske bleke hud. Liten har han vært hele tiden. Han har fulgt den nedre del av vekst og høydekurven.

Den stagnasjonen det snakkes om, er i realiteten et helt normalt avhopp på ca 0,5 kg, som ingen hadde gjort notis av, om han hadde fulgt en linje høyere opp i vekstkurven. Før omsorgsovertakelsen, hadde han lagt på seg og var godt igang med spisingen igjen.


Fylkesnemnda registrerer at vekststagasjonen begynte i april 2007 i følge helsesøsterens journal. Dette var etter at den sakkyndige var ferdig med sin rapport. Han var følgelig ikke kjent med denne utviklingen, som også har vedvart frem til og med en ny måling fant sted hos helsesøsteren i august 2007.

Jøss! Her bekrefter dem jo selv at den sakkyndige utredningen er årsak til Jens Ivans stagnasjon.

I den perioden den sakkyndige var inne var det ikke forventet at Jens Ivan skulle ha utviklet noen form for språk. Nå som han er 20 måneder gammel, er det derimot oppsiktsvekkende at gutten ikke synes å forstå hverdagsord når det snakkes til han, og at han ikke gjør tegn til å prøve å si ord.

20 måneder gammel sa han: Gaidæmama = glad i deg mamma. Hade, hei, hællæ, ellovbabe = Hello baby, se, brum brum, nam nam mm... men han var sjenert og snakket ikke til fremmede.

Han brukte også hele kroppen og ansiktsutrykk kommunikativt i stedet for å peke. Et språk som kun di som kjenner ham godt vil forstå.

Nå, 31 mnd gammel, etter 7 mnd i fosterhjem, sier han: mama = mamma, bi = bil og abe = hade.


Observasjoner gjort på Gressvik åpen barnehage var fra en tidlig periode i vekststagnasjonen. Barnets negative utvikling var ikke blitt så tydelig enda i den perioden.

Vi gikk på åpen barnehage hele våren, fram til skoleslutt i juni. Helsesøster krevde blodprøven i april.
I august, ved neste kontroll var Jens Ivan godt igang med å spise igjen, hadde lagt på seg nesten allt det han hadde tapt, og blodprøven tatt tidligere, viste bra blodverdier og andre verdier.


Fylkesnemnda mener at Jens Ivan viser tegn på "ikke-organisk vantrivsel". Han legger ikke på seg slik han bør, og han er fra før svært liten og tynn - han har lite å gå på. Han fremstår som trist. Dette er en alvorlig tilstand. Hvis ikke forholdene som har ført til denne situasjonen blir endret, kan det får alvorlige konsekvenser for hans fysiske og psykiske utvikling.

Barnvernets heksejakt og bruken av sakkyndig, er grunnen til min sønns tilstand. Ved å plassere ham i fosterhjem, har disse forværret situasjonen.

Fylkesnemnda har merket seg at Jens Ivan utvikler seg normalt når det gjelder bl.a. motorikk. Han hører og han ser; sansene er i orden. Han går stødig, og han har begynt å springe.

Likevel påstår fostermor og barnevernet at Jens Ivan hadde nakkeskade med seg hjemmefra. Å ved hvert samvær har han kommet med nye blåmerker og skrubbsår i ansiktet, på armer, legger og knær. Hvor fostermor unskylder seg med at han ramler jo hele tiden...

Han hadde ingen blåmerker og skrubbsår før plassering.


Dette er langt på vei miljøuavhengige ferdigheter som barn tilegner seg av seg selv. Språk er en ferdighet som er betydelig mer miljøavhengig. Manglende stimulering kan føre til forsinkelser i utvikling av språk.

Ja dem måtte bruke denne ja, fordi testene sa han var fullt utviklet motorisk, noe barnevernet før fylkesnemnda påsto han ikke ville utvikle, pga min leilighet var for liten.

Som sakt min sønn var sjenert. Derfor snakket han ikke så mye til andre enn meg og jentene. Han hadde rett å slett ikke behov for å ta kontakt med fremmede, fordi han fikk så mye oppmerksomhet fra meg og jentene. Han var også i ferd med å åpne seg i barnehagen jeg hadde skaffet til ham.


Et positivt tegn i saken er at Jens Ivan synes å ha profittert på at han har begynt i barnehage. Representanten fra Bamseby barnehage hadde registrert at han virket mer "med" når han kom tidlig og ble hele dagen i barnehagen, og også når han kom flere dager i strekk. Vitnet oppfordret mor til å la ham være i barnehagen mye, jo mer jo bedre for ham. Fylkesnemnda tar dette som et tegn på at Jens Ivan vil kunne hjelpes til betydelig bedre fungering hvis han blir plassert i et godt fungerende fosterhjem.

Det barnehagens representant mente her, var at Jens Ivan fikk kamerater når han var der hver dag. Men Fylkesnemnda velger å tyde det annerledes. Nemlig som et grunnlag for å ta ham.

Med andre ord! Barn er ikke trygge i barnehagen. Det beste er å ikke la di begynne der. For det er bare et middel til å avvenne barnet fra mors omsorg, slik at Fylkesnemnda får enda et grunnlag for å ta barnet.


Tingretten kan i stor grad slutte seg til fylkesnemndas vurderinger, men vil tilføye følgende:

Psykolog Knut Rønbeck har utredet saken for barneverntjenesten. Han avga rapport til Fredrikstad kommune den 16. mars 2007. I sin rapport under punktet oppsummering og vurdering, drøftet han forholdet til Liv Marit Bakkes to eldste døtre situasjon spesielt og konkluderte med at Liv Marit Bakke ikke kunne gi døtrene nødvendig omsorg. For så vidt gjelder Jens Ivan konkluderte den sakkyndige med følgende:

Jeg har i det foranstående særlig fokusert de to eldste barnas behov, og i mindre grad drøftet Jens Ivans situasjon. Som nevnt vurderer jeg det slik at man må kunne legge til grunn at han så langt er en gutt som har utviklet seg normalt under morens omsorg. Selv om moren også under mine observasjoner fremstår som noe passiv i samspillet med ham, har jeg ikke observert forhold som gir alvorlig grunn til bekymring for den omsorgen han får med unntak av de hygieniske forhold i leiligheten. Tilsvarende problemer som moren har i forhold til omsorgsutøvelsen for jentene, vil imidlertid på sikt antagelig også vise seg i forhold til Jens Ivan når han blir større og stiller andre krav til omsorg enn i dag.

Knut Rønbeck har sett Jens Ivan i til sammen 6 timer, mens han angrep meg på alle mulige måter verbalt. Under hans avhør, ble jeg sittende forknytt og gråtende med Jens Ivan inntil meg på fanget for å beskytte ham. Likevel sier Knut Rønbeck at det er ingenting i veien med min omsorg når det gjelder Jens Ivan. Mens når det gjelder jentene, som han kun traff i 5 minutter, i det di kom hjem fra skolen, nei da er jeg ingen god omsorgsperson. Betenkelig!

En annen ting er di hygieniske forhold.

Knut Rønbeck ringte alltid bare 1 time før han kom. Hadde jeg andre avtaler, måtte jeg avlyse disse straks, for hans tid var viktigere enn f.eks legetime.

Første gang Knut Rønbeck var her, hadde jeg gjort reint hele huset. Her var det skinnende rent. Ja hva rekker man å gjøre på den tiden det tar å kjøre fra Oslo til Fredrikstad, ca 10 mil og en drøy time? Jeg vasket gulvet, selv om jeg hadde vasket det tidligere på dagen, la unna play station til ungene og slike småting.

Andre gangen Knut Rønbeck var her, var også miljøarbeider Hanne F. her. Hun kom kl 11.00. Ved 12 tiden ringte Knut Rønbeck å sa han skulle komme. At miljøarbeider var her, var bare positivt for hans del. Jeg undrer meg.... en sakkyndig utredning går under taushetsplikten. Hvorfor var det så viktig for ham at miljøarbeider, som han hadde taushetsplikt overfor, var her? Miljøarbeidern ville ikke hjelpe meg å rydde litt før han kom. Hun sa: det gjør ingenting at han ser hvor rotete du har det.

Tredje gang Knut Rønbeck var her, hadde jeg vasket tak og vegger i hele stuen og også tatt av trekket på soffaen og vasket dette. Jeg hadde også ommøblert hele stuen, slik at det var skinnende reint i alle kriker å kroker. Vinduer var vasket og nye gardiner hengt opp. Når Knut Rønbeck ringte, var jeg igang med å sette på nyvasket trekk på alle putene i soffaen. Jeg hadde fortsatt to igjen, når Knut Rønbeck ringte på. Likevel er di hygieniske forhold bekymringsfulle.....


Psykolog Rønbeck har møtt som sakkyndig vitne for tingretten. Han fastholdt hovedtrekkene i sin rapport av 16. mars 2007 og uttalte at det ikke var noen mulighet for dialog med mor for at barna skulle få det bedre. Han forklarte at mor erkjente problemene, men at hun ikke klarte å gjøre noe med situasjonen. På det tidspunk psykolog Rønbeck utarbeidet sin rapport var Jens Ivan normal i sin utvikling, men hadde stagnert. Dette var et alvorlig tegn, som ifølge Rønbeck hadde manifistert seg da den rettsoppnevnte sakkyndige utredet saken. Psykolog Rønbeck fastholdt at Liv Marit Bakke ikke satte barna i fokus og at hun bagatelliserte situasjonen. I følge den sakkyndige var det alle andre som er årsak til Liv Marit Bakkes problemer. Han forsøkte å invitere mor til en dialog uten å lykkes.

Min stefar var psykopat. *far til jentene* var også en psykopat. Barnevernet er psykopati satt i system. Når så Knut Rønbeck går til angrep på meg... hvordan få til en god dialog? Dette var Knut Rønbeck fullstendig klar over og utnyttet muligheten til å skrive en negativ rapport, rett å slett ved å opptre som psykopater gjør, selv. Her kommer det også klart frem at Knut Rønbeck og Maj Finstad sammarbeider. Dette kan ikke kalles "Fair trial"!

Tingretten har under saksforberedelsen oppnevnt psykolog Maj Finstad som sakkyndig. Bakgrunnen for det var at Liv Marit Bakke ikke lenger hadde tillit til psykolog Knut Rønbeck. Psykolog Finstad avga rapport i saken den 20. mars 2008. Videre møtte hun som sakkyndig under tingrettens behandling og utdypet sin rapport. Hun fastholdt sine konklusjoner.

Basert på Barnevernets dokumenter og Knut Rønbecks rapport.

Når det gjelder Jens Ivan konkluderte psykolog Finstad slik:

Mht. Jens Ivan er det sett at han viser klare tegn på manglende utvikling og mistrivsel. Det er også sett at han raskt kom seg etter flyttingen til fosterhjemmet. Han antas nå i hovedsak å ha de samme omsorgsbehovene som andre barn, men vil ennå trenge ekstra støtte og stimulering for å ta igjen det han har tapt i utviklingen. Det er nå ikke mulig å si om det vil vise seg andre spesielle behov. Det antas imidlertid en sårbarhet mht. relasjonsbrudd.

Hennes observasjoner av meg og Jens Ivan er gjort under et samvær av 2 timer på Barnas stasjon. Resten av utredningen av Jens Ivan er gjort i fosterhjemmet. Påstanden om at han raskt kom seg i fosterhjem er ikke realiteten. Ja selvfølgelig har han tapt masse i utviklingen ved å bli plassert hos fremmede som ikke er snill med ham.

Jens Ivan hadde sin primære tilknytning til mor. Denne er nå overført til fostermor. Siden det er opprettholdt kontakt og relasjon mellom mor og Jens Ivan, vil det kunne være mulig å tilbakeføre ham på en gradvis måte. Dette forutsetter imidlertid at det er stor trygghet for at omsorgsbetingelsene vil være gode, samt at det ikke vil kunne bli nødvendig med flere brudd.

Planen til barnevernet var å redusere samværet til 3 timer 1 gang annenhver måned. Dette ble stoppet på 2 timer hver 14 dag, hvor tingretten ber om Maj Finstads tilbakemelding på om denne avgjørelsen kan ha innvirkning på ev. tilbakeføring senere. Maj Finstad gir aldrig en tilbakemelding. Å bruker nå her i sin rapport at det likevel var for lite, fordi han da ev. må tilbakeføres gradvis.

Å så bruker hun ev. nye relasjonsbrudd som grunnlag for ikke å tilbakeføre ham.
Det er større sjans for relasjonsbrudd i et fosterhjem, da fosterhjemmet kan si opp oppdraget sitt når det måtte passe og barneverntjenesten har full myndighet til å flytte barnet til ny destinasjon når det måtte passe.


Mht. den ytre situasjonen vil det kunne anføres at mor var i en krise våren 2007 fordi hun visste at barneverntjenesten ønsket å oveta omsorgen for barna. Det var på dette tidspunkt bekymringen for gutten økte. Dette var sikkert en spesielt vanskelig tid for mor. Mors eventuelle krise må imidlertid sees i sammenheng med at det ikke hadde lykkes å oppnå endring og bedring til tross for omfattende hjelpetiltak siden høsten 2005.

Det var på dette tidspunkt bekymring for gutten startet.
Omfattende hjelpetiltak = en udugelig miljøarbeider som hjalp barnevernet å plante bevis og legge grunnlag for omsorgsovertakelse.


....

Mht. mor vurderes at hun er svært glad i alle barna, og vil det beste for dem. Det er sett at Jens Ivans utvikling synes å ha vært normal fram til ca. 15-måneders alder. Mor var bekymret for den manglende utviklingen hans. Hun forklarer den imidlertid med at han hadde en allergireaksjon. Hun skal også ha sagt til helsesøster at han spiste dårlig pga. barnevernsaken. I følge hjemmekonsulenten skal hun i barnehagen ha forklart en uro-reaksjon med at Jens Ivan visste at barnevernet ønsket å flytte han ut av hjemmet. Et barn på den alderen vil merke uro hos omsorgspersonene, men vil ikke kunne tenke slike tanker. Det viser lite innsikt i barns utvikling dersom mor mener at en drøyt 1-åring kan tenke slik.

Jens Ivan er pollenallergiker. Dette vises enda ikke på prøver, da han er for liten. Men han blir alltid forkjølet når pollensessongen er på sitt verste.

Hjemmekonsulenten er den samme som miljøarbeideren, Hanne F. Hanne F. var ikke i barnehagen før jeg var opptatt i Fylkesnemnda, i september 2007. Da var Jens Ivan snart 2 år.

Maj Finstad baserer seg på 3 hånds uttalelser gjennom Hanne F.
Hun, som er psykolog, burde vite at slik 3 håndsinformasjon forvrenges etterhvert som man gjengir opplysninger.

Min uttalelse om at på grunn av min uro, følte også Jens Ivan denne uroen, har blitt omskrevet til at Jens Ivan selv viste at han skulle flyttes ut av hjemmet. Maj Finstad, som er psykolog, burde selv vite at ikke en 2 åring klarer å tenke slik og at denne 3 hånds informasjonen følgelig måtte være feil. Likevel velger hun å ta den med i sin rapport.


Mor har i åpen barnehage søkt råd vedrørende Jens Ivans spising. Hun har også hyppig kontakt med helsesøster og fått veiledning. I følge helsesøster har mor fulgt råd, men vist liten evne til refleksjon og til å ta ansvar. Helsesøster sier også at hun aldri har sett et så uoversiktlig hjem, samt at hun hadde måttet gjøre noe dersom ikke barneverntjenesten allerede hadde iverksatt tiltak. Helsesøster beskriver at mor har vært god til å ta barnet inn til seg og gi fysisk kontakt. Det anses imidlertid at det har skortet på å snakke med og stimulere gutten. Språkutviklingen lå langt under det aldersadekvate.

Er man ikke sitt ansvar bevist ved å ta imot råd?

Normal språkutvikling

12 måneder
Barnet imiterer de første talelydene forståelig

18 måneder
Uttrykk på 2 ord brukes ("pappa kom")

20 måneder gammel sa han: Gaidæmama = glad i deg mamma. Hade, hei, hællæ, ellovbabe = Hello baby, se, brum brum, nam nam mm... men han var sjenert og snakket ikke til fremmede.
Han brukte også hele kroppen og ansiktsutrykk kommunikativt i stedet for å peke. Et språk som kun di som kjenner ham godt vil forstå.

2 år
Subjekt og verb brukes sammen. Behersker 100-250 ord og behersker setninger med 3 ord ("mamma spise mat")

2½ år
Det forventes at foreldre forstår barnet

Nå, 31 mnd gammel, etter 7 mnd i fosterhjem, sier han: mama = mamma, bi = bil og abe = hade

Det var ingenting i veien med Jens Ivans språkutvikling før omplassering. Men nå har den stagnert helt.


Selv om mors og Jens Ivans felles historie er kort, synes mor å ha vist de samme grunnleggende svakhetene i forhold til ham som til døtrene. Det ses sviktende evne til å ta barnets perspektiv og mangelfull stimulering. Det ses passivitet, fraskrivelse av ansvar og svikt mht, å ivareta struktur i hjemmet.

Samlet vurderes at Jens Ivan ennå trenger støtte og stimulering, samt er sårbar for relasjonsbrudd. Det anses ikke sannsynelig at de ytre forholdene vil sikre en bedre og mer stabil omsorgskompetanse. Det må antas at det også for mor vil komme nye vanskeligheter og belastninger i framtida. Det er mulig at mor er best til å gi omsorg til helt små barn, slik at svakhetene blir tydeligere når barna blir større og omsorgskravene endrer seg.

Det vurderes at mors grunnleggende reaksjonsmønstre og svakheter vil bestå også i forhold til Jens Ivan. Halvsøstrene hans har over tid utviklet store problemer og behov. Det anses å være risiko for at Jens Ivan vil utvikle mange av de samme problemene.

Halvsøstrene har lese og skrivevansker, noe di har arvet etter sin far. Jens Ivan har en annen far.
Selv om man ikke kan se bort ifra at også han kan ha arveegenskaper for lese og skrivevansker, er dette lite sannsynelig. Så påstanden om at Jens Ivan vil utvikle lese og skrivevansker er veldig lite sannsynelig.
Halvsøstrene var under PPT og fikk ekstra undervisning og oppfølging.


Det vurderes således at mors omsorgskompetanse ikke er tilstrekkelig for å sikre at Jens Ivans framtidige utvikling blir positiv.

Siden mor ikke gir noen signaler om at det er noe ved hennes omsorg som bør endres, kan det ikke antas at omsorgen kan trygges ved hjelpetiltak. En forutsetning for at hjelpetiltak kan ha effekt, er aksept av problemer, vilje til å ta ansvar og evne til endring.

Det er ingenting i veien med min omsorg foruten at vi bor i en kommunal leilighet. Jeg hadde plassert Jens Ivan i barnehage og var arbeidssøkende på det tidspunkt barnevernet og fylkesnemnda tok barna. Målet var å bedre økonomien, slik at jeg hadde en sjanse på det private marked. Selv om jeg syns Jens Ivan var for liten til å begynne der. Etter at barnevernet tok barna, har jeg vært sykemeldt, da jeg ikke har hode til å drive med regnskap når barna mine er utsatt for omsorgssvikt i fosterhjem.

10 OPPSUMMERING I FORHOLD TIL MANDATET

Mandatet dreier seg om å utrede mors omsorgsevne.

For å oppfylle mandatet. har jeg sett det nødvendig å beskrive Jens Ivans utvikling og funksjon før og etter omsorgsovertakelsen, samt mors bakgrunn og synspunkter. Det har imidlertid også vært nødvendig å anvende informasjon og vurderinger mht. hvordan mor har utøvd omsorg i forhold til sine to eldre barn.

På grunnlag av den refererte informasjon og de ovenstående vurderingene oppsummeres følgende:

Jens Ivan synes idag hovedsak å ha samme omsorgsbehov som andre barn. Han har dog også behov for ekstra stimulering og omsorg for å ta igjen det han har mistet i utviklingen. Han antas sårbar for relasjonsbrudd.

Han har altså mistet masse i utviklingen etter at han ble plassert. Å tilbakeføre ham til mor, vil ikke forårsake et nytt relasjonsbrudd, men heller gjenopprette det tapte.

Det antas at mor har en grunnleggende omsorgsevne. Mors omsorgskompetanse vurderes imidlertid å variere i forhold til hennes egne vansker og ytre situasjoner. Mors typiske reaksjonsmønstre ved belastninger er lite hensiktsmessige i forhold til omsorgsutøvelsen. Omsorgen blir mangelfull eller sviktende. Over tid medfører dette risiko for feilutvikling og problemer.

Mors manglende nyansering, refleksjon og ansvarstaking medfører at hun i liten grad kan ta imot veiledning og har lite endringspotensiale. Mor ser ikke behov for endringer. Dersom Jens Ivan skulle bo hos mor, ville det således måtte kompenseres for mors mangler å ubestemt tid.

Det er ingenting i veien med min omsorgsevne. Jeg har aldri fornektet at vi trenger et annet, bedre egnet sted å bo.

En konsekvens av denne vurderingen er at barnet trenger en annen omsorgsbase for å få den utviklingsstøtten det trenger.

Hadde barnet fått bli hjemme, hadde det fortsatt sin utvikling helt adekvat etter alder.

Tingretten finner det etter dette klart at vilkårene for omsorgsovertakelse er til stede etter barnevernloven § 4-12 første ledd bokstav a. Retten finner at det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg Jens Ivan får i hjemmet. Ut fra de sakkyndige vurderinger er det klart at Jens Ivan har behov for hjelp og støtte langt ut over det Liv Marit Bakke kan gi ham.

Liv Marit Bakke har hatt et svært konfliktfylt forhold til barneverntjenesten, fosterhjemmet og hjemmekonsulenten. Hun ønsker å kjempe mot barnevernet og viser ikke noe endringspotensiale. Hun har også opptrådt svært irrasjonelt under samvær og tatt bilder av ham for å dokumentere dårlige forhold hos fosterforeldrene. Videre har hun forlangt DNA-test fordi Jens Ivan har begynt å si mamma til fostermor. Dette viser en logisk brist i Liv Marit Bakkes tenkning.

Ja tenk at jeg også våger å kritisere fostermor. Dette fosterhjemmet var ikke godkjent før plassering. Det var fostermor, som krevde innkallelse til Konfliktrådet. Der kom det fram at fostermor har 10 års erfaring med fosterhjem. I tingretten sa hun Jens Ivan er hennes første fosterbarn. Fostermor har altså enten selv vokst opp i fosterhjem, eller hennes foreldre har vært fosterhjem for noen. Da burde hun også vite, at fosterforeldre ikke skal erstatte biologisk familie, og at det er hennes oppgave som fostermor og voksen person å lære Jens Ivan at hun ikke er hans mamma.

Tingretten ser at Liv Marit Bakke i dag ikke er i stand til å ta i mot råd og veiledning og hun fortsetter å kjempe mot barnevernet. Jens Ivan har på sin side vist en svært god utvikling i fosterhjemmet. Han har nå gode og trygge relasjoner og får struktur og grensesetting. Fosterforeldrene er gode omsorgsrollefigurer for Jens Ivan. Fortsatt ligger han språkmessig noe tilbake i utviklingen, men viser framgang.

Jens Ivan har ikke utviklet seg i fosterhjemmet. Han har gått tilbake i sin utvikling språkmessig. Å hvis Jens Ivan må fortsette å bo der, utvikler han seg til å bli noe som på godt norsk kalles en skikkelig drittunge, slik barnet til fosterforeldrene allerede er.

Tingretten ser at Liv Marit Bakke er glad i Jens Ivan og at tilknytningen mellom Bakke og Jens Ivan har vært gjensidig og god.

Likevel velger tingretten å opprettholde overgrepet. Skam dere!

Retten finner det klart at Liv Marit Bakke svikter i utøvelsen av sine foreldrefunksjoner med hensyn til orden og struktur. Hun har over lang tid ikke utvist nødvendige og grunnleggende ferdigheter i hvordan hun utøver sin foreldrerolle i praksis. Hun har ingen gode rutiner m.h.t. måltider, rene klær, rengjøring, leggetider m.v. Jens Ivan får derfor ikke det nødvendige han trenger for sin alder og utvikling hos Liv Marit Bakke. Det vises i den forbindelse også til det som er sitert fra psykolog Rønbecks rapport på side 5 foran i dommen som underbygger dette standpunkt.

Jens Ivan har fått sunn mat, stell og omsorg, reine klær, å leggetider har det aldri vært problemer med. Jens Ivan var også godt kjent med sengen, slik Bamseby barnehage fort fant ut. At leiligheten er så nedslitt at det ikke engang synes, når jeg har gjort reint, har ingenting med min omsorgsevne å gjøre, men derimot med teknisk etats manglende vilje til å pusse opp sine leiligheter.

På samme måte som fylkesnemnda finner tingretten at vilkårene for å overta omsorgen for Jens Ivan er til stede, jf. barnevernloven § 4-12 første ledd bokstav a. En omsorgsovertakelse vil være til Jens Ivans beste, jf. barnevernloven § 4-1. Punkt 1 i fylkesnemndas vedtak stadfestes. Det har over lang tid vært forsøkt med hjelpetiltak i hjemmet, herunder har det over tid vært benyttet hjemmekonsulent i betydelig utstrekning, uten at dette har bedret situasjonen. Retten finner derfor at hjelpetiltak ikke kan avhjelpe en omsorgsovetakelse i denne saken.

Hjelpetiltak som har vært satt inn i hjemmet. En støttekontakt til hver av jentene og en hjemmekonsulent/miljøarbeider.

Støttekontaktene fungerte veldig bra, og begge disse var mine vittner i Tingretten.

Hjemmekonsulenten/miljøarbeideren fant etterhvert ut at her ikke nyttet å få til et system og at her heller ikke ble seende rent ut, selv om vi prøvde. Hun ga derfor opp.

Det hjelpetiltaket jeg skulle ha hatt, bedre sted å bo, har barnevernet motarbeidet hele veien.

Nå når far til jentene er død, har di satt inn overformynderiet, for å prøve å hindre meg i å bostette meg i huset mine døttre har arvet, slik at di fortsatt kan bruke mot meg at jeg ikke evner å gjøre noe med tilværelsen selv. Dette kan du lese mer om her.


Plassering i fosterhjem, slik som bestemt av fylkesnemnda, bør fotsette.

Når det gjelder samvær mellom Liv Marit Bakke og Jens Ivan er dette av fylkesnemnda fastsatt til to timer tre ganger pr. uke i fire uker etter plassering. Deretter skulle det skje en gradvis nedtrapping over et halvt år til tre timer annen hver måned. Barnevernloven § 4-19 regulerer samværet. Tingretten viser til at det er etablert god kontakt mellom Liv Marit Bakke og Jens Ivan. Denne kontakten bør etter rettens vurdering fortsette. Jens Ivan er også knyttet til sine to søstre, en kontakt som bør fortsette. Retten fastsetter samvær mellom Liv Marit Bakke og Jens Ivan til to timer en gang i måneden. Samvær bør fortrinnsvis finne sted som i dag ved Barnas stasjon i Fredrikstad. Noe samvær i Liv Marit Bakkes hjem bør ikke skje. Dette er fastsettelse av minimumssamvær, som barneverntjenesten kan regulere.

I Tingretten kom det fram at den gode kontakten er blitt skadet. Retten bestemmer her altså at den gode kontakten skal bli ytterligere skadet, ved å halvere allerede for lite samvær.

Den gode kontakten med søstrene skal også fortsette. Jens Ivan har ikke sett Jorunn siden 11 mai 2008. Fostermor til Jens Ivan hindrer samvær. Else Marit har heller ikke fått egne samvær. Barneverntjenesten vil ikke legge samværene til den lørdagen jeg har Jorunn i 6 timer.
I stedet skal jeg ha samvær med Jens Ivan på torsdagen føre, fra 10 - 12. Til høsten begynner Else Marit på skolen. En torsdag i måneden er hun da tvunget til å ta fri fra skolen, for å få treffe sin lillebror når jeg har samvær.

Fostermor har også bestemt at Jens Ivan ikke har en biologisk far. "Det står jo i papirene". Så Jens Ivan får heller ikke lov å treffe sin biologiske far.

Å fostermor har fått ønsket sitt oppfylt ved at ikke samvær skal skje i hjemmet.


På bakgrunn av de uheldige episoder som Liv Marit Bakke har gjort seg skyldig i under samvær, jf. uttalelser om og avkledning og fotografering av Jens Ivan, finner tingretten at barneverntjenesten kan iverksette tilsyn under samværene.

Jeg har hele tiden hatt samvær med Jens Ivan på Barnas stasjon i Fredrikstad. Selv om jeg ikke har hatt tilsyn, så har det vært folk rundt oss der hele tiden.

Leder for Barnas stasjon, som tidligere har jobbet i barneverntjenesten, stillte som vittne for meg i tingretten.

Likevel skal jeg altså ha kledd av Jens Ivan og tatt bilder av ham. Nei jeg har skiftet bleier på ham, og tatt familiebilder med klærne på.

I følge fostermor, skal det ligge nakenbilder på nett. Om noen kommer over slike bilder, vær vennlig å rapporter dette til meg straks, da det må være fostermor selv som har lagt disse ut.

Barneverntjenesten benytter nå tilbudet fra tingretten om å føre tilsyn ved samvær. Dette er en barnevernpedagog fra barneverntjenesten.


Dommen er enstemmig.

DOMSSLUTNING:

1. Fylkesnemndas vedtak punkt 1 og 2 stadfestes.

2. Liv Marit Bakke gis rett til samvær med Jens Ivan Bakke to timer en gang pr. måned, fortrinnsvis på Barnas stasjon i Fredrikstad. Barneverntjenesten kan føre tilsyn med samværene, dersom den finner behov for det.

****

Dommen ble avsagt uten at partene var til stede. Dommen sendes til forkynning for partene ved prosessfullmektigene. Kopi av dommen sendes også til den sakkyndige, psykolog Maj Finstad.

Retten hevet

Arnfinn Agnalt
Ragnhild Målfrid Østebøvik Kvam
Thore Freddy Granlien

Anken til lagmannsretten, inkludert klage på samvær er lagt inn til tingretten innen tidsfristen.

_________________
Jeg fører ingen krig.
Det er det Fredrikstad kommune v barneverntjenesten som gjør.
Jeg forvarer det som er rettmessig mitt.
Det er kun jeg som har båret mine 4 barn under mitt hjerte i 9 mnd, for så å sette dem til verden.
Jeg krever å få tilbake mitt liv, som Fredrikstad kommune v barneverntjenesten urettmessig har fratatt meg.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Fredrikstad tingrett dom ang Jens Ivan del 2
PostPosted: Sun Mar 29, 2009 1:43 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 9:48 am
Posts: 3979
Location: Sosialdiktaturet Norge
Liv Marit Bakke wrote:
Dommen ble avsagt uten at partene var til stede. Dommen sendes til forkynning for partene ved prosessfullmektigene. Kopi av dommen sendes også til den sakkyndige, psykolog Maj Finstad.

Retten hevet

Arnfinn Agnalt
Ragnhild Målfrid Østebøvik Kvam
Thore Freddy Granlien

Anken til lagmannsretten, inkludert klage på samvær er lagt inn til tingretten innen tidsfristen.


Er det vanlig at dommen avsies uten at partene er tilstede?

Hvor mange dager fra siste dag i retten gikk det til du fikk dommen forkynt?

Ble saken avvist av lagmannsretten?

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 2 posts ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 3 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]