Faren til den to år gamle gutten fra Eidsvoll som fikk i seg amfetamin, er siktet for uaktsomhet.
Barnevernet er kontaktet og det gjenstår å se om gutten skal tilbake til foreldrene. – Jeg ser ikke for seg at noen fremstilles for fengsling i saken. Barnevernet får gjøre den nødvendige vurderingen, sier sier politiadvokat ved Romerike politidistrikt Tom Inge Danielson.
Assisterende avdelingsoverlege ved Akershus universitetssykehus, Hans Olav Fjærli, opplyser at det ikke var kritisk da gutten ble hentet inn, men at han var svært utagerende.
Kommentar: Utagerende adferd kan være mer enn tilstrekkelig for å frata et barn hans foreldre, så her er nok toget kjørt for guttungen. Han må fint belage seg på å tilbringe resten av barndommen i fosterfengsel, selv om faren ikke er varetektsfengslet og således i stand til å ta seg av sønnen. Når "barnevernet" kobles inn, noe politiet gjør rutinemessig i straffesaker hvor barn er involvert, ender det uvilkårlig med at barna tvangsfjernes fra foreldrene selv om straffesaken mot foreldrene henlegges. "Barnevernet" trenger ikke bevis for å frata foreldrene barna; Det holder lenge med den berømte "magefølelsen" til de ansatte i "barnevernet". Hvis magefølelsen eller intuisjonen forteller dem at mannen er skyldig, så blir barnet fjernet - bevis er ikke nødvendig.
Det skulle ikke være holdbart å tvangsfjerne barn på grunnlag av magefølelse og føleri, men slik fungerer det såkalte "barnevernet". Det er trist for barnet at politiet varslet "barnevernet". Politiet tror muligens at gutten blir godt ivaretatt av kvinnene i "barnevernet", men det er en grov feilvurdering. Det er så altfor mange barn som lider etter å ha blitt overført til "barnevernets" varetekt. Det er en trist skjebne, og politiet burde ikke gi "barnevernet" anledning til å fengsle små barn. Fosterinstitusjonene er i praksis private fengsler hvor barna holdes som fanger uten mulighet for kontakt med foreldrene.
Det er forøvrig dårlig kontroll med fosterfengslene, og barn har betydelig høyere risiko for å bli mishandlet hos de fremmede fosterpersonene som tar til seg barna av profitthensyn.
Jeg synes det er uansvarlig av politiadvokat Tom Inge Danielson å overtale beslutningen om hvorvidt barnet skal tilbakeføres faren til idiotkvinnene i "barnevernet". Hva vet vel disse idiotene om farskjærlighet og barns behov? Ingen verdens ting. De ansatte i "barnevernet" er så hjernevasket av sin perverse ideologi at de gladelig lar barn vansmekte. Kvinnene som har sitt virke i det såkalte "barnevernet" er som oftest så avstumpete og kyniske at de absolutt ikke burde ha noe med barn å gjøre. Det er skummelt at en politiadvokat sender et forsvarsløst lite barn til forkvaklede barnemishandlere. Man kan lure på hva denne politiadvokaten egentlig tenker eller om han tenker overhodet. Mannlige politiadvokater synes å ha en særdeles innskrenket syn på foreldrerett. Det er hensynet til kvinnene i "barnevernet" som går foran alt. Politiadvokater og "barneverns"-kvinner er oppskriften på djevelskap. Kvinnene i "barnevernet" har ikke nødvendigvis gode omsorgsevner fordi de har digre puppestell, herr politiadvokat Danielson.
Mannlige politiadvokater som innynder seg hos de umoralske "barneverns"-kvinnene har nesten alltid vikariende motiver. Disse seksuelle overgrepssakene er en karrierestige for sleipe mannlige politiadvokater. Små barn fratas foreldrene fordi politiadvokaten vil gjøre karriere. Knut Storberget er jo besatt av såkalt "vold i nære relasjoner", og det har sleipingene blant politiadvokatene fått med seg. De sjekker psykologkvinnner og innleder diverse "forskningsprosjekter", alt finansiert av offentlige midler.