Arild Holta wrote:
Klokka 07.48 lørdag morgen fikk politiet melding fra om ei dame som opplyser at hun møtte på et barn på rundt 3-4 år alene ved veikrysset på Eydehavn.
– Vi har overtatt barnet (...)
Klokka 07.48 lørdag morgen fikk politiet melding fra om ei dame som opplyser at hun møtte på et barn på rundt 3-4 år alene ved veikrysset på Eydehavn.
– Vi har overtatt barnet og koplet inn barnevernet, sier operasjonsleder Vidar Neset i Agder politidistrikt.
Paragrafen som blir brukt i slike tilfeller er
§ 4-6. Midlertidige vedtak i akuttsituasjoner.
Dersom et barn er uten omsorg fordi foreldrene er syke eller barnet er uten omsorg av andre grunner, skal barneverntjenesten sette i verk de hjelpetiltak som umiddelbart er nødvendige. Slike tiltak kan ikke opprettholdes mot foreldrenes vilje.
Faren er selvfølgelig tilstede for at "barnevernet" nekter å gi fra seg barna til foreldrene når det først har bemektiget seg barnet. "Barnevernet" kan kreve å iverksette full undersøkelse iht bvl § 4-3 dersom "barnevernsleder" føler seg "bekymret", og det gjør jo disse tantene stadig vekk. Da vil "barnevernet" benytte den beryktede bvl § 4-6, annet ledd, som gjør det mulig for enhver barnevernsleder eller representant for påtalemyndigheten å bemektige seg ethvert barn de hevder å være "bekymret for". (Våre påtalemyndigheter logrer med halen for skrullene i "barnevernet". De har vært på mange kurs og drukket mye kaffe sammen. Slik "bonding" mellom politi og "barnevern" er særdeles uheldig for barnas rettssikkerhet.)
Bvl § 4-6, annet ledd:
Er det fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, kan barnevernadministrasjonens leder eller påtalemyndigheten uten samtykke fra foreldrene umiddelbart treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet.
Vedtak i henhold til § 4-6, annet ledd fattes uten kontradiksjon. Enhver forstyrret person kan således få barn tvangsplassert hos "barnevernet" ved å fremsette falske anklager mot foreldrene. Barnas rettssikkerhet er totalt fraværende. Når barna først er anholdt av "barnevernets" skrullegjeng, så er veien kort til fosterpersonenes varetekt. Overalt i landet finnes lukkede hus hvor barn holdes i fangenskap etter å ha blitt tvangsfjernet i henhold til § 4-6, annet ledd. Fosterpersonene er ofte tidligere ansatte i "barnevernet". De har funnet ut at det er en særdeles attraktiv geskjeft å melde seg som "beredskapsfamilie". Lønnen er minimum 370 000 i året. Det fordrer ikke noe arbeid utover møter med "barnevernet" og pass av barnet.
La oss håpe 3-4-åringen som ble funnet vandrende alene, ikke havner i "barneverns"-gulag resten av barndommen. "Barnevernets" ansatte kommer til å kjempe med nebb og klør for å få beholde barnet. Det er meget stor etterspørsel etter små barn, som betyr en fast og sikker inntekt i 12-15 år for den rette "fosterfamilien".
Pass på deres 3-4-åringer. "Barnevernet" er på jakt etter småbarn. Dere vil ikke få barna tilbake hvis de først er "tatt hånd om" av "barnevernet". Dere må kjempe i rettssystemet i mange år, og dere vil bli anklaget for alvorlig omsorgssvikt. Bare det å la et 3-4-årig barn vandre alene, vil bli betegnet som "alvorlig omsorgssvikt", og dere vil bli stemplet som uegnede foreldre. Barna er det ingen som bryr seg om. Mennene og kvinnene som arbeider i det perverse "barnevernssystemet" er som mafiaen. De er bundet av lojalitet til hverandre. Det er svært mye penger i systemet. Det er altfor mange som tjener på det til at det noensinne vil bli avviklet.
Politiet er bundet av loven til å levere barn til slavehandlerne. Dessverre er de fleste politifolk så indoktrinert av skrullene i "barnevernet" (som de har liggende inne på politistasjonen! ("barnevernsvaktene")) at de ikke har motforestillinger. Politiet oppfatter seg selv som sosialarbeidere, ikke håndhevere av lov og rett. Derfor er politiet begynt å gå de kriminelles ærend. Politiet synes så synd på de kriminelle, men polititet har ingen empati overfor foreldre som utsettes for "barnevernets" overgrep. Når politiet tvangshenter barn fra foreldrene, blir barna gjerne utsatt for legemsfornærmelse av ustyrlige politikarer, som rufser barna i håret. Denne rufsingen er de blitt innprentet av skrullene, som også har for vane å grafse i ofrene sine. Selv kroppen skal ikke ofrene for "barnevernet" få ha i fred. De ansatte i "barnevernet" og politiet beføler både barn og foreldre. Slik krenker de integriteten til barn og foreldre.
Ofre for "barnevernet" burde i det minste slippe å bli utsatt for beføling fra "barnevern" og politi. Befølingen virker ikke det minste "beroligende", tvert imot. Det virker provoserende å få en hånd tilhørende en overgriper, lagt på hodet eller andre steder av kroppen.
Men skjer det omvendte, at en forelder eller barn, bokstavelige talt "legger hånd på", det vil si, kommer til å ta på, en ansatt i "barnevernet" eller politi, ja, da, blir det anmeldelse for legemsfornærmelse. Foreldre og barn er nemlig ikke jevnbyrdige parter med "barneverns"-skruller og politi. Sistnevnte har rett til å beføle og ta på førstnevnte, men ikke omvendt.
Nå må politifolk snart slutte sitt imbesille samarbeid med skrullene i "barnevernet". Er det rart produktiviteten går ned i politiet når politifolk prioriterer kaffedrikking med skrullegjengen? De eneste som får merke "lovens lange arm" er lovlydige borgere, som blir terrorisert av "barnevern" og deres medløpere i politiet.