Det er nå bekreftet at barnevernet
var involvert da en dødssyk kvinne valgte å gå i døden med sin ni-årige sønn.
Helge Tamburstuen, lensmann i Nes kommune bekrefter at barnevernsvakten var orientert om den såkalte bekymringsmeldingen, men ingen fra barnevernet var med og vurderte situasjonen for gutten natt til fredag.
- Kvinnen ba ikke om hjelp, og det ble ikke vurdert som nødvendig å gripe inn. Kvinnen hadde kontakt med psykolog og hadde time hos vedkommende fredag, sier Tamburstuen.
Polititet hadde fått en innringning om "bekymring" torsdag kveld. Rundt midnatt (!) krevde de adgang til kvinnens hjem sammen med en hvitkledd herremann. De må ha vekket både kvinnen og sønnen. Vanlige mennesker sover om nettene. De romsterer ikke rundt i hjemmene til vilt fremmede.
Hvordan kvinnen må ha følt seg etter den lange og "gode" samtalen med de hyklerske hjelperne, vites ikke. Høyst sannsynlig har hun følt seg temmelig nedslått etter dette vemmelig besøket av myndighetenes representanter.
Bøllene i barnevernsvakta var også orientert om situasjonen. De bidrog dog ikke med sin "vurdering" av guttens tilstand. Og godt var det. Det må ha holdt rikelig med den gjengen som presset seg inn i kvinnens hjem ved midnattstider.
Neste morgen gikk ikke gutten på skolen. De to ble funnet i en bil, døde av kullosforgiftning.
Myndighetene betrakter borgerne i landet som sin personlige eiendom som de kan håndtere som de finner for godt. De oppsøker folk i hjemmene deres og fretter dem ut om deres "psykiske tilstand", gjerne midt på natten, uten å sjenke ofrene for inkvisisjonen en tanke.
Det er ikke alle mennesker som kan leve med at de er blitt redusert til objekter for offentlige bøller, som setter hensynet til egne trygge stillinger foran alt annet. Det å utsette en syk kvinne for en slik påkjenning hører ingen steds hjemme. Det var uverdig å utsette henne for en slik belastning, og det kan ha vært dråpen som fikk det til å flyte over for henne. Besøk av barnevern, politi og lege inngir ikke håp. Det har motsatt effekt.
Hvis de som ringte inn sin "bekymring" virkelig var så bekymret for kvinnen, hvorfor oppsøkte de henne ikke selv? Det å få besøk av venner eller slektninger hadde sannsynligvis hatt en helt annen beroligende effekt på kvinnen. Det avskyelige besøket av myndighetene gjorde henne trolig bare mer fortvilet enn hun var i utgangspunktet som følge av den alvorlige sykdommen. Hverken lege, politi eller barnevern synes å forstå de negative følgene av å forgripe seg på folks privatliv. I hjemmene må folk få lov til å føle seg trygge. Det er direkte utrygt å vite at hjemmet kan bli invadert når som helst en eller annen skrulling melder sin store og alvorlige "bekymring".
Kanskje burde politi og lege isteden oppsøke hjemmet til de som stadig melder sin "bekymring". Det kan hende de trenger behandling mer enn de som blir meldt.
Fylkeslege Schau uttaler: - Generelt vet man av erfaring og på vitenskapelig basis at det er vanskelig å vurdere faren for selvmord.
Hva er da hensikten med å oppsøke folk i hjemmene? Man ser totalt bort i fra at besøket i seg selv er skadelig og negativt.