En tidligere politimann (41) kan ha vært medlem av en internasjonal ring av pedofile menn.

Etter det BA erfarer fikk politiet lørdag melding fra italiensk politi om at de har identifisert en voksen mann i Milano som kan ha skaffet eks-politimannen mindreårige gutter.

16 UKER: Den tidligere politimannen ble i Bergen tingrett varetektsfengslet i nye fire uker. 41-åringen har til nå sittet 16 uker i varetekt, ti av ukene i fullstendig isolasjon.

Fengslingskjennelsen påkjærte han til Gulating lagmannsrett. Mannen nekter straffeskyld.

Eks-politimannen har vært under etterforskning siden mai 2006. Først for besittelse av barnepornografi. Men da politiet i juni i år klarte å gjenopprette slettede filer på hans datamaskin, ble han også siktet for å ha produsert barnepornografiske filmer.

6. juli i år ble han arrestert på sin nye boligadresse på Østlandet. Han arbeidet tidligere som politimann et sted i Hordaland.

Amy og ektemannen ble arrestert. De måtte skrive under et skjema som de ble fortalt var et løslatelsesskjema, men skjemaet var på norsk, og var faktisk en tilståelse, uttalte han. Påstandene ble også sitert i nyhetsbrevet the World Enterntainment News Network.

Politimannen ble i tingretten dømt til 120 dagers betinget fengsel og fikk 15000 kroner i bot for å lastet ned bilder med barnepornografisk innhold.

Men til tross for dommen ble det aldri reist avskjedssak fra politidistriktet der mannen fortsatt arbeider.

Reagerer sterkt
Redd Barna reagerer sterkt på at en domfelt i en slik type sak kan fortsette å jobbe som polititjenestemann.

- Nå er det jo sånn at polititet har en myndighet i vårt land, og skal beskytte oss andre mot kriminalitet. Vi tenker jo at det er veldig spesielt at han får fortsette, sier spesialrådgiver Elizabeth Skogrand.

Det er fagbladet politiforum som denne uka setter søkelys på om domfelte bør få fortsette å jobbe innen poltiet. Politimannen det er snakk om mistet to tjenestegrader og ble omplassert, men utfører nå samme jobb som tidligere.

Betalte Herlofsen
– Jeg spurte Sandstrøm om å få en erklæring som hjalp meg med å få utsatt en rettssak. Sandstrøm sa det var en fordel å bruke Pål Herlofsen fordi han hadde et større kontaktflate, sa Tromsdal i retten.

Etter et kort møte ba Sandstrøm Tromsdal om å møte ham tidlig en morgen hos Herlofsen ved Den Gamle Losjen i Oslo. Mens Sandstrøm satt på gangen, skal Herlofsen ha møtt Tromsdal, skrevet en erklæring og fått mellom 5.000 og 8.000 kroner.

– Fikk du kvittering, undret statsadvokat Jørn Maurud

– Jeg følte ikke det var tid og sted for å be om kvittering. Jeg har lest at noen skal ha sendt meg en faktura i etterkant, og som jeg aldri skal ha betalt, men det er bare fjås. Jeg har aldri fått en faktura fra Herlofsen, sa Tromsdal.

Interessekonflikt
Behovet for sykmelding og legeerklæring kom av at oslopolitiet ønsket å bruke Tromsdal i arbeidet med å finne tilbake utbyttet fra NOKAS-ranet. Samtidig ville imidlertid Økokrim ha finansmannen stevnet for retten.

Verken politiet eller Tromsdal var spesielt interessert i at rettssaken skulle avholdes, fortalte Tromsdal i retten.

– Jeg hadde et behov for å få rettssaken utsatt og var under sterkt press for å hjelpe politiet. En av etterforskerne i Økokrim spurte om jeg ikke bare kunne skaffe en sykmelding.

Det får dere betale, sa jeg til dem. Men jeg fikk penger av politiet til å betale, forklarte Tromsdal på spørsmål fra statsadvokat Jørn Maurud.

Fire sykmeldinger
Tromsdal endte til slutt med fire sykmeldinger, forklarte han i retten. Den første kom fra lungelegen i Sandefjord som politiet skal ha betalt 5.000 kroner for.

Nummer to skal John Sandstrøm ha stått for, og den tredje skal ha blitt ført i pennen av Pål Herlofsen.

I politiet skal imidlertid ingen ha følt at de falske erklæringene var spesielt overbevisende og valgte til slutt å sende Tromsdal til politilegen.

– Jeg fikk tips om å gjøre noe for å se syk ut. Jeg stappet i meg 20 koffeintabletter – det må utgjøre omrent 200 kaffekopper. Jeg gjorde det for å bli ferdig med alt.

Jeg tror ikke politilegen var kjøpt og betalt, men Herlofsen hadde vært hans tidligere sjef, sa Tromsdal i Oslo tingrett tirsdag.

(NTB)

Då Carl Rynning-Tønnessen på 70-talet var politiinspektør i Bergen, hadde han som standardformulering til nye juristar som kom til bergenspolitiet: «- Og husk det gutter, her ved kammeret er straffeprosessloven bare veiledende». Politivaldsakene i Bergen avdekkja til fulle at det var korrekt.

Lenge trudde vi at dette var eit bergensfenomen. Men dei som les boka Overgrepet av privatetterforskar og tidlegare journalist Tore Sandberg, om dei to justismorda på døve Fritz Moen, vil forstå at fenomenet er meir utbreidd enn vi likar å tenkja på. Politiet i Trondheim framstår endå meir avkledde enn bergenspolitiet gjorde etter politivaldsakene. Dersom Fritz Moen til slutt - og delvis etter sin død - ikkje hadde blitt frikjent og reinvaska for begge drapa, ville ingen trudd den historia Tore Sandberg fortel i boka. For norsk politi kan då ikkje oppføra seg så skandaløst?

http://www.bt.no/meninger/kommentar/kob ... 444690.ece

Dessverre så oppfører norsk politi seg så skandaløst fortsatt, spesielt i familie og barnevernsaker....

BT er kjent med at det var én avgjørende sak som manglet: Den nå så kjente Sotra-saken fra 1999. Årsaken til at saken ikke kom med i søket, var at den var blitt skjermet for innsyn – av politiet selv.

Les også: Ekspertene tok feil

Kontroversiell politimann
– På den tiden var det ganske vanlig å skjerme sedelighetssaker. Jeg kommer fremdeles ikke inn i dokumentene i denne saken. Sakene ble skjermet for å hindre lekkasjer, sier Harald Bilberg, som var politiadvokat på saken i 1999.

BT er også kjent med at saken ble skjermet av hensyn til den profilerte politimannen.

Les også: Pornoselskap kjøpte Lommemannen.no

– Det er ikke til å legge skjul på at den aktuelle politimannen var en kontroversiell person i distriktet. Vi visste at det kunne pirre internnysgjerrigheten, at en profilert politimanns bror var tatt i en så alvorlig sak, sier en kilde.

Var støttekontakt
Gjennom media har det vorte kjend at den sikta bergensaren mellom anna skal ha jobba som støttekontakt for born.

- Me har gått igjennom data-arkiva våre for å få opplysningar, men me vil av prinsippielle årsaker ikkje gå ut med desse opplysningane, og me rettar oss sjølvsagt etter det politiet ber oss om, seier Rastad.

Fredag kom det fram at 55-åringen som nå er siktet for 11 overgrep i den såkalte Lommemann-saken, og som har DNA-match med funn i fem av sakene, er bror av en fremtredende tidligere politimann i Hordaland politidistrikt.

Broren ønsket i går ikke å snakke med NRKHordaland.no, og har også avvist journalister som har troppet opp utenfor hjemmet hans. Men overfor Bergens Tidende gir den tidligere politimannen uttrykk for både sjokk og vantro over gårsdagens pågripelse.

- Uvesentlig at jeg var politi
- Jeg kunne aldri drømt om at det dreide seg om min bror, sier han til avisen.

Mannen, som ikke lenger jobber i politiet, er svært tilbakeholden med uttalelser i saken, og sier han ikke husker hvilke saker han jobbet med som hadde tilknytning til sakskomplekset rundt Lommemannen. Han ønsker derfor minst mulig oppmerksomhet rundt sin egen person.

- Denne saken er en tragedie for mange. Det er min bror som har gjort noe galt, ikke jeg. At jeg en gang jobbet som politimann, er uvesentlig, sier han til BT.

Forhørte seg om ransaking
Broren var også involvert da den siktede 55-åringen i 1999 ble pågrepet og siktet for å ha befølt en ung gutt i en svømmehall på Sotra utenfor Bergen. P

olitimannen troppet opp under ransakelse av 55-åringens hjem, etter å ha blitt varslet av et familiemedlem. Politimannen forhørte seg da om saken, men skal etter det avisen kjenner til ha oppført seg svært profesjonelt.

Broren til den lommemann-siktede er omtalt som en profilert tidligere politimann i Bergen. Han hadde en lederstilling i politiet da broren ble pågrepet i forbindelse med en overgrepssak på Sotra i 1999. Da politiet ransaket huset til broren, kom han til stedet fordi svigerinnen hadde ringt og bedt ham om det.

Skjermet innsyn
Flere polititjenestemenn i Bergen som hadde med saken å gjøre i 1999, har uttalt at broren opptrådte helt korrekt i saken.

Ifølge Bergens Tidende førte det nære slektskapet mellom siktede og politimannen til at informasjon om saken ble skjermet for innsyn. Dette kan ha bidratt til å forsinke oppklaringen av saken med halvannet år.

Rystet av praksisen
Registrene inneholder informasjon om over 30 000 innsatte og deres pårørende. Registrene er åpent tilgjengelig for alle fengselsansatte.

Datatilsynet mener registrene innebærer brudd både på personopplysningsloven og menneskerettighetene.

Høyres justispolitiske talskvinne Elisabeth Aspaker støtter opp om dette. Hun mener fengslenes praksis er rystende.

- Det kan ikke være sånn at om man er straffedømt så skal man dermed ikke ha krav på beskyttelse av norsk lov, sier Aspaker.

4000 ansatte har tilgang
Over 4000 ansatte har fri tilgang til registeret. Også familie og venner av de innsatte blir utlevert.

- Det kan være opplysninger som kan være interessante for mange. For eksempel om kjendiser, eller om lovbrudd som har fått stor pressedekning, sier seniorrådgiver i Datatilsynet, Cecilie Rønnevik til NRK.

- Da Lommemannen ble fengslet var det sikkert interessant for mange å gå inn i registret og se hva han het, sier Rønnevik.

Hemmelige opplysninger
Les: Slakter personvern i fengsel

- Det er brudd på personopplysningsloven og brudd på menneskerettighetene, sier seniorrådgiver i Datatilsynet, Cecilie Rønnevik.

I tillegg til det offisielle registeret holder fengslene seg med helt hemmelige datasystemer. I en mappe på fellesområdet som alle fengselsansatte i hele landet har tilgang til lagres samtlige saksdokumenter om den innsatte.

Dette er enda mer detaljert og ømfintlig informasjon enn i det offisielle registeret.

Her finnes psykiatriske vurderinger, opplysninger om helse, rulleblad, oppvekst, forhold til familie, venner og nettverk og personlig problematikk.

Dataene slettes aldri
Disse dataene slettes aldri, ikke en gang etter soning, og registeret omfatter trolig flere titalls tusen personer.