6.7.7. Bekymringsmelding m.m.
OSLO POLITIDISTRIKT
VEILEDNING FOR «MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN OM ENKELTHENDELSE»,
«BEKYMRINGSMELDING» OG UNDERRETNING
Dette er en melding politiet, som offentlig myndighet, sender til barneverntjenesten.
Meldingen sendes av eget initiativ iht. Lov om barneverntjenester § 6-4, 2 ledd 1 pkt m.fl.

• Meldinger skal i utgangspunktet kun omhandle et barn, (0–18 år).
Andre enn den/de det gjelder skal ikke navngis.
• Tilstreb å skrive selve innholdet i anonymisert form (f.eks. mor, gutt f. 89...).
• Unngå å bruke annenhånds-opplysninger (f.eks. om barnets skolesituasjon,
opplysninger fra nabo) med mindre det er avklart med informant.
• Beskriv konkret, gjerne med eksempler, det som gjør deg som politiansatt bekymret.
• Ikke upresis informasjon/formulering, som for eksempel: «Far har nok slått jenta før…».
• Ikke muntlig sjargong, som f.eks.: «Den unge, lovende poden…».
• Avstå fra å komme med vurderinger/diagnoser du ikke har kompetanse til å stille,
for eksempel ikke: «Mor virket psykiatrisk/virket noe psykotisk». Beskriv/eksemplifiser
heller mors atferd eller utsagn.
• Utvis forsiktighet mht. personlige vurderinger, og unngå synsinger og meninger.
• Knytt gjerne barnets alder opp mot opplysningene/bekymringene.
• Sjekk om andre avsnitt har opplysninger som er aktuelle.
• Det er ikke din oppgave å vurdere evt. aktuelle barneverntiltak.
Kontakt evt. barnevernkonsulenten på politistasjonen for tilbakemelding på meldingen før utsending.

Kommentar: I politiets veiledning om bekymringsmeldinger står det at melderen skal avstå fra å komme med vurderinger eller diagnoser som han/hun ikke har kompetanse til å stille, for eksempel: "Mor virket psykisk ustabil". Beskriv eller eksempliser heller mors adferd eller utsagn.

Det er en vanlig praksis blant barnevernerne å komme med vurderinger av foreldrenes psykiske helse, selv om de ikke er kompetente til å stille slike diagnoser. Derfor er barnevernsjournalene fulle av betraktninger som: "Vi stiller spørsmål ved mors psykiske helse"; "Mor virket psykisk ustabil"; "Vi tenker at mor fremdeles er meget psykisk ustabil og ute av stand til å ta seg av barna".

Politiet fraråder slike vurderinger, men barnevernet har ikke samme skepsis. Resultatet er at tusenvis av foreldre blir feilaktig stemplet som psykisk ustabile i offentlige journaler.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Overrasker ikke meg at til og med politiet er observant på barnevernets tilbøyeligheter til å stille diagnoser. At at politiet kommer denne typen bemerkninger, kan komme av at de kunne ha blitt bedt (av barnevernet) om å undersøke altfor mange saker, hvor det ikke ble funnet straffbare forhold. Politiet vil helst ikke kaste bort tid på grave inn i familienes private anliggender på samme måte som barnevernet, vil jeg tro.

Politiet stiller mer enn gjerne opp når barnevernerne ber dem om det.

Derimot har politiet sjelden ressurser til å etterforske kriminalitet som innbrudd og tyverier. Det er nok en sammenheng mellom politiets knappe ressurser og barnevernets inntog på politistasjonene. Barnevernet snylter på politiets ressurser og fører til at politiet må kaste bort tiden på tåpelige utrykninger fordi barnevernet på liv og død skal inn og kikke i hjemmene. Barnevernerne ynder å true foreldre med politiet. "Får vi ikke komme inn, så ringer vi politiet!"

Politiet ville nok skrevet en mer nøytral rapport enn barnevernerne. Slabbedaskene i barnevernet er opptatt av å gjøre arbeidet sitt mest mulig omfattende og tidkrevende, for i motsetning til politiet har de ingen nyttig funksjon.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

At det står i instruksen hvordan de skal observere, er ikke ensbetydende med at det blir gjort psykiatriske betraktninger, men for å forhindre AT DET blir gjort. Altså faktisk en sikkerhet for at synsing forblir på et minimum i motsatsen til barnevernet som mer enn gjerne gjør slike brølere!

Nå er det vel også slik at selv om de har nesten lik lengde på utdannelsen, legger politiopplæringen større vekt på psykologibiten. Ikke dermed sagt at det blir noe bedre av det, men det er vesensviktig i oppklaring av kriminelle forhold å få sannheten farm. Barnevernet bryr seg som kjent ikke med det. Der er det bare om å gjøre å få rett!

Politiet har ikke valg om de vil møte når barnevernet kaller. De må erklære seg inhabile for at de ikke fysisk må være med på en aksjon, (ikke sant, Mona?) I en storby er det svært vanskelig, mens det byr på problemer i Lillevik med 1500 innbyggere og to politimenn, som kanskje er født der!

_________________

Nei, de kan nekte å utføre ordre, men da under henvisning til at det de beordres til å gjøre, bryter loven, f.eks menneskerettighetene. Problemet her vil være hvis det bare er noe relativt "ufarlig" de settes til å utføre. Derimot når de beordres til å ta et barn fra hjemmet, og bedømmer at tvangsfjerningen ikke er begrunnet i overgrep i familien, burde de nok svært ofte nekte, med henvisning både til barnets og foreldrenes rett til familieliv og til mangelen på evidens, eller falsk evidens.
  
Vil man følge menneskerettighetene, må man påta seg litt brudulje selv.
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Politiet velger selv hvordan de vil prioritere sine ressurser. Mange anmeldelser av tyverier blir ikke etterforsket fordi politiet prioriterer andre "viktigere" saker.

Barnevernet får politiet til å rykke ut ved å påstå at foreldrene er suicidale (noe de ikke har kompetanse til å vurdere) uten at dette har rot i virkeligheten. I virkeligheten dreier det seg om ren trakassering av foreldre for å få dem til å akseptere "hjelpetiltak" mot sin vilje.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)