Dokument 30 (saksdokument Fana Barneverntjeneste)
Avisutklipp fra BT
Fratatt sin sønn – drapstruet sine foreldre
Den 35 år gamle vinnen ønsket å drepe sine foreldre etter at de fikk ansvaret for hennes lille sønn
EIRIK DAMSGAARD
eirik.damsgaars@bt.no
i Bergen forhørsrett ble kvinnen i går varetektsfengslet for fire uker, siktet for brudd på straffelovens paragraf 227 om trusler som kan fremkalle alvorlig frykt. Hun nekter å laseg frivillig innlegge på en psykriatisk institusjon.
Min eneste kommentar er at det beste ville vært om helsevesenet tok seg av dette, og ikke fengselsvesenet, sier politiadvokat Anette Vangsnes.
35- åringen erkjenner ikke straffeskyld for å ha fremsatt trusler, og skal i avhør ha sagt at dette bare var tanker hun ville lufte overfor helsepersonell.
På grunn av innholdet i samtalen valgte legen å gå til politiet. Påtalemyndigheten mener truslene er like reelle selv om de ikke ble uttalt direkte til foreldrene.
Bakgrunnen for kvinnens aggresjon er at barnevernet har plassert sønnen hennes hos barnets besteforeldre.
Grunnlaget for ønsket om fengsling er at vi frykter truslene ville bli satt ut i livet, sier politiadvokat Vangsnes.
Kvinnen ble pågrepet fredag og avhørt dagen etter. I kvinnens forklaring skal det ha gått frem at drapstankene på et tidspunkt inkluderte hvordan hun skulle skaffe seg våpen. Hun mener selv tankene var blitt så detaljerte og skremmende at hun for kort tid siden ville samtale med helsepersonell.
Til politiet skal hun ha forklart at tankene hennes tok en annen retning enn hun selv ønsket. Hun var skremt av sine egne forestillinger og ønsket hjelp. På et tidspunkt skal hun ha vært redd for at hun ikke kjente grensen mellom drapstankene og det å utføre selv handlingen.
Selv skal kvinnen være av den oppfatning at hun for tiden er frisk, men trenger psykolog. Hun har tidligere vært innlagt på psykriatisk institusjon.
Kvinnens forsvarer Jan Christian Alvheim ønsker ikke å kommentere saken.
Bakgrunn:
22.10.03 Avd. sykepleier Aida Stakston (journal utskrift Solli sykehus)
STATS/VURD:
Notat for 16 og 23 okt. pasient jobber for å få igjen omsorgen for OT. Hvis han ikke skal bo hos henne må han i fosterhjem, ikke hos hennes foreldre. Hun føler situasjonen sånn som den er, går på helsen løs. Hun mener de er for gamle og ikke i stand til å sette grenser for OT. Dessuten har hun og søsknene blitt syke av å bo der. Han utvikler seg ifølge pasient i en retning som hun ikke kan sitte å se på. Han er blitt overvektig, inaktiv og vant til å få det som han vil.
Hun føler etter hvert slik hat til foreldrene sine, at hun i perioder har lyst å drepe dem. Har undersøkt på Internett og funnet ut at det er lett å skaffe seg våpen og ammunisjon hvis hun vil. Poengterer at det fortsatt er et skritt igjen til det kommer så langt, men tanken skremmer henne.
Tenker på eventuelt å flytte for å komme langt vekk fra de. Men velger i første omgang å prøve å bli hørt gjennom sin advokat. På møte med barnevernet hadde hun uttatlet at følelsen av å ikke bli hørt å tatt på alvor i saken, har ført til at hun har fått tanker om å drepe foreldrene sine.
Pasient håper primært at OT skal flytte hjem til henne til jul, sekundært at han blir plassert i et annet fosterhjem. Det er hun villig til å kjempe for, koste hva det koste vil. Jeg understreker for pasienten at vi ikke kan uttale oss om hennes omsorgsevne som.
VURDERING:
Pasient virker adekvat, ikke psykotisk.
BEHANDLING:
Pasient ønsker ingen ny behandler her mens jeg er sykemeldt. Hun har god kontakt med hjemmesykepleier i Arma, mener selv det er tilstrekkelig på nåværende tidspunkt. Tiden er ikke inne for å gå i dypere terapi. Har tatt opp problemstillingen med min veileder dr. Holme i dag. Han vil vurdere pasient i morgen og ta en stilling til hva som skal skje videre.
22.10.03 (Jounal Solli sykehus)
Den 22.10.03 har barneverntjenesten telefonsamtale med helsesøster, som OT har pratet med denne høsten. I samtalene har gutten formidlet et ønske om å bo hos sine besteforeldre. Han sier han har det godt og føler seg trygg der. Videre gir han uttrykk for å være glad i sin mor. Mor hadde mast på ham i høstferien om han ville flytte til henne. Mor har truet med at han ikke får se besteforeldrene hvis han ikke flytter til mor innen jul. videre hadde hun sagt han aldri ville få se sin mor igjen (jf dok. 21).
Den 22.10.03 fatter barneverntjenesten akuttvedtak om forbud mot flytting for en periode opptil 3 måneder (jf dok 22). Vedtaket blir godkjent av Fylkesnemnda (jf dok. 23).
Fana Barneverntjeneste
Jeg har ikke mast på at OT skal flytte hjem, jeg hadde en lang samtale med min sønn under høstferien hvor jeg formidlet at jeg hadde skaffet advokat. Her spurte jeg om han ikke ønsket å flytte hjem. Da hadde han tidligere gjentagende snakket om at han ønsket å flytte hjem og bo sammen med meg igjen den siste tid.
Jeg formidler at om han våget å fortelle barnevernskurator at han ønsket å flytte hjem til meg, ville det forhindre at de nå laget sak mot meg, hvor en dommer vil avgjøre hvor han skal bo. Dette kunne forhindre at saken om hvor han skulle bo ville ende i en (rettssak?), jeg kan ikke huske å ha benyttet ordet rettssak foran OT her.
Jeg har heller ikke truet OT med at han ikke vil få se besteforeldrene igjen om han ikke vil flyttet hjem til jeg innen jul, kun at de ikke ville ha anledning til å komme på besøk hjemme hos oss.
I samtalen om hva en rettssak faktisk kan føre med seg, fortalte jeg at i verste fall kan det innebære at han vil miste kontakten med meg.
Dette er fordi jeg ikke lenger kan befinne seg i en situasjon som ødelegger helsen min psykisk ved å fortsette samvær med OT slik det har fungert siden utskrivelsen fra Solli i februar 2003.
24.10.03 Solli anmeldelse til Politi
24.10.03 Solli anmeldelse til Politi
SOLLI
NERVESANATORIUM
Arna og Åsane Lensmannskontor
Solli, 24.10.03
Vedr. AMA, f. 27.03.68, adr. Vesthagen 20, 5268 Haukeland.
Ovennevnte har vært innlagt ved Solli Nervesanatorium og har etter utskrivelsen gått i poliklinisk behandling på poliklinikken. Hun er alenemor med en sønn på 10 år. Hennes foreldre omsorg for sønnen og dette har pasienten ikke synes om. Nå er det en barnevernsak og pasienten har fått egen advokat. Hun er svært aggressiv overfor barnevernet og svært aggressiv ovenfor egne foreldre.
Ved samtale med psykriatisk sykepleier 16.10.03 fremkom det at pasienten ønsket å skaffe seg våpen og skyte sine foreldre som en siste utveg. Hun hadde vært på Internett og funnet ut at det er enkelt å skaffe seg våpen og ammunisjon og står på at den løsningen vil hun prøve hvis hun ikke når frem i barnevernsaken.
Undertegnede fikk vite om disse påstandene 23.10.03. jeg kalte inn pasienten straks og hun har vært hos meg i dag 24.10.03. under samtalen fremstår pasienten som deprimert, men ikke alvorlig deprimert i det hun har de kongnituve funksjoner intakt. Hun er ikke psykotisk. Hun er svært aggressiv på grunn av barnevernsaken og sin egen livssituasjon. Hun er klar på at hun som siste utveg vil skaffe seg våpen og ta livet av sine foreldre. Hun er redd for den tanken selv. Hun har vært i stand til å orientere seg på Internett og vet hvordan hun skal få tak i våpen.
På bakgrunn av disse opplysninger ser jeg nødsaget til å bryte min taushetsplikt til pasienten og melde saken til politiet.
Pasienten ønsker å avslutte behandlingen her ved poliklinikken. Hun skal gå til psykriatisk sykepleier i Arna. Hun er orientert om at jeg politianmelder saken.
Med hilsen
Arne Holme
Avdelingsoverlege
24.10.03 Arna hjemmesykepleie
Se Arna psykisk helse brev til AMA den 02.09.2005 Vedlagt : Innsyn i egne saksdokumenter
Dato: 24.10.2003/Dag (Berit Hevrøy Iversen)
Snakket med overlege Arne Holme, Solli i dag. Han kommer til å politianmelde utsagn og trusler hun har komet med i forhold til foreldre. Agnethe var ikke villig til å ta i mot tilbud fra Solli mer, hun vil forholde seg til psykriatisk helsetjeneste i Arna i følge overlegen. Fastlegen blir den vi i fremtiden må forholde oss til. Møte med Agnethe i dag gikk på økonomisk planlegging, jeg møter henne hjemme mandag 27 kl 14:30
24.10.03 Fylkesmann brev til Adv
Fylkesmannen i Hordaland
Justis- og forvaltningsavdelingen
Saksbehandler, innvalgstelefon
Joan Haugland 55 572022
Vår dato 24 okt 2003
Deres dato 22.09.03
Vår referanse 03/18540-754.1
Ikke off..1.§5a
Jfr. Forv.l. § 13 nr. 1
Advokatfullmektig Jan Chr. Alvheim
Strandkaien 16
5013 Bergen
SØKNAD OM FRITT RETTSRÅD: AMA
Det viser til Deres søknad om fritt rettsråd på vegne av ovennevnte i sak vedrørende barnevern.
Ved behandlingen har fylkesmannen bygget på de opplysninger som er gitt i søknaden med vedlegg.
Søknaden om fritt rettsråd er avslått, jfr. Rettslovens § 13.3. ledd.
Ved avgjørelse har fylkesmannen foretatt en samlet vurdering etter de retningslinjer som er trukket opp i justisdepartementets rundskriv G-73/96, side 52 flg.
Vi har lagt vesentlig vekt på at det etter Rettshjelpsloven § 13, 3. ledd normalt ikke ytes fri rettshjelp i barnevernsaker som denne.
Ved brev av 04.09.03 ønsker barneverntjenesten i Fana at ovennevnte stiller med advokat.
Vi viser i denne forbindelse til at offentlig rettshjelp er subsidiert i forhold til andre deknings muligheter.
Vi ber Dem søke barneverntjenesten om dekning av Deres salær.
Dette vedtak kan påklages til Justisdepartementet innen 3 uker, jfr. Lov om fri rettshjelp kapitel VI. En eventuell klage kan sendes til fylkesmannen i Hordaland.
Med hilsen
Anne Kjersti Sande e.f.
Førstekonsulent
Joan Haugland
konsulent
Med hilsen
Rune Øpsen Bødtker
Avdelingsdirektør
Eirik Lyssand
Seniorrådgiver
24.10.03 avd. overlege Arne Holme (journalutskrift Solli Sykehus
ANAMNESE:
I veiledning med Avd. sykepleier A Stakston 23/10 03 fremkommer det at pasient har sagt i påhør av representant fra barnevernet og egen advokat at hun kunne tenke seg å drepe foreldrene. Han har også sagt at hun har undersøkt på Internett om hvordan hun kan skaffe seg våpen og ammunisjon. Dette ble sagt 16/10 03. Undertegnede bestemmer straks at pasient kalles inn til vurdering og at forholdet etter all sannsynlighet må politianmeldes. Det er allerede anonymt tatt kontakt med voldsavsnittet.
SOLLI
NERVESANATORIUM
Arna og Åsane Lensmannskontor
Solli, 24.10.03
Vedr. AMA, f. 27.03.68, adr. Vesthagen 20, 5268 Haukeland.
Ovennevnte har vært innlagt ved Solli Nervesanatorium og har etter utskrivelsen gått i poliklinisk behandling på poliklinikken. Hun er alenemor med en sønn på 10 år. Hennes foreldre har omsorg for sønnen og dette har pasienten ikke synes om. Nå er det en barnevernsak og pasienten har fått egen advokat. Hun er svært aggressiv overfor barnevernet og svært aggressiv ovenfor egne foreldre.
Ved samtale med psykriatisk sykepleier 16.10.03 fremkom det at pasienten ønsket å skaffe seg våpen og skyte sine foreldre som en siste utveg. Hun hadde vært på Internett og funnet ut at det er enkelt å skaffe seg våpen og ammunisjon og står på at den løsningen vil hun prøve hvis hun ikke når frem i barnevernsaken.
Undertegnede fikk vite om disse påstandene 23.10.03. Jeg kalte inn pasienten straks og hun har vært hos meg i dag 24.10.03. Under samtalen fremstår pasienten som deprimert, men ikke alvorlig deprimert i det hun har de kongnituve funksjoner intakt. Hun er ikke psykotisk. Hun er svært aggressiv på grunn av barnevernsaken og sin egen livssituasjon. Hun er klar på at hun som siste utveg vil skaffe seg våpen og ta livet av sine foreldre. Hun er redd for den tanken selv. Hun har vært i stand til å orientere seg på Internett og vet hvordan hun skal få taksi våpen.
På bakgrunn av disse opplysninger ser jeg nødsaget til å bryte min taushetsplikt til pasienten og melde saken til politiet.
Pasienten ønsker å avslutte behandlingen her ved poliklinikken. Hun skal gå til psykriatisk sykepleier i Arna. Hun er orientert om at jeg politianmelder saken.
Med hilsen
Arne Holme
Avdelingsoverlege
Bergen Tingsrett
Rettsbok
Den 27.10.2003 ble rett holdt i Bergen Tingrett
Sakser: 03-012940ENE-BBYR/Avdeling 2
Dommer: Tingrettsdommer Arne Fortun
Protokollfører: Berit Bjørnstad
Saken gjelder: Begjæring om varetektsfengsling
Den offentlige påtalemyndighet
Mot
AMA, født 27.03.1968
Til stede: AMA, aktor: p. adv. Anette Vangsnes, forsvarer: advokat Jan Chr. Alvheim,
Dommeren hadde sakens dokumenter. Det fremkom ingen innvendinger mot dommerens habilitet.
Fremstod:
Siktedes navn: AMA
Fødselsdato: 27.03.1968
Adresse: Vesthagen 29, 5268 Haukeland
Sivil status: Enslig
Yrke/stilling: Arbeidsrettet attføring, elev på BI
Forsørgelsesbyrde: Ett barn som pr i dag bor hos siktedes foreldre
Siktede ble gjort kjent med politiets siktelse av dato og forklart hva saken gjelder.
Siktede ble gjort kjent med at hun ikke plikt til å forklare seg, var villig til å avgi forklaring og fortalte:
Siktede opplyste at hun i det siste har sagt til helsepersonell at hun kan komme til å ta livet av sine foreldre. Dette sa hun fordi hun mente hun trengte hjelp. Hun har blitt skremt av sine egne tanker, og tenkte at det var feil å gå alene med dem. Hun mente ikke dette som trusler mot sine foreldre.
Siktede mener hun er frisk. Hun trenger imidlertid hjelp i form av samtaler med psykolog. Hun er av den oppfatning at hun vil bli dårligere dersom hun går med på å ta opphold på behandlingsinstitusjon. Hun mener at hun vil bli påvirket i uheldig retning av andre personer som er innlagt der og som er mye dårligere enn henne. Hun begjærer seg løslatt.
Aktor og forsvarer fik anledning til å stile spørsmål til siktede.
Diktert til protokolls og vedtatt.
Siktede ble forbeholdt politiets begjæring om varetektsfengsling og politiets begrunnelse for begjæringen.
Aktor fikk ordet og fastholdt begjæringen.
Forsvareren fikk ordet og ba om at siktede løslates.
Det ble avsagt slik kjennelse:
AMA, født 27.03.1968, ble pågrepet av politiet 24.10.03 siktede for overtredelse av strl § 227. Hordaland politidistrikt – Bergen har påtegning av 27.10.2003 begjært kjennelse for varetektsfengsling av siktede for et tidsrom inntil 4 uker.
Retten finner at siktede med skjellig grunn kan mistenkes for straffbar handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, nemlig for overtredelse av strl. § 227 som beskrevet i siktelsen. Retten har ved denne vurdering lagt særlig vekt på at siktede har uttalt at hun vil drepe sine foreldre. Selv om uttalelsene har skjedd til helsepersonell i noe som siktede har oppfattet som en behandlingssituasjon, er det ikke til hinder for at det er skjellig grunn til å konstantere forsett.
Retten finner videre at vilkårene for varetektsfengsling er til stede etter straffeprosessloven § 184 jf. § 185 jf. § 171 nr. 3, idet fengsling antas påkrevd for å hindre at siktede på ny begår en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn fengsling i 6 måneder. Retten har ved vurderingen lagt særlig vekt på at siktede synes å være i psykisk ustabil tilstand. Det vises bl.a. til vurdering som er gjort av overlegen inntatt i dok. 02.02, og det siktede selv har gitt uttrykk for ved avhør i dok. 05. Siktede har ikke vært villig til å legge seg frivillig inn på behandlingsinstitusjon og på den måten fått stabilisert sin tilstand.
Fengslingsalternativer etter straffeprosessloven § 188 vil etter rettens oppfatning ikke være tilstrekkelig på grunn av faren for nye straffbare handlinger.
Retten mener at varetektsfengsling for 4 uker ikke vil være et uforholdsmessig inngrep sett på bakgrunn av gjentagelsesfaren. Fengsling anses av samme grunn tilstrekkelig begrunnet, jf. Straffeprosessloven § 170 a.
Begjæringen om fengsling i inntil 4 uker tas derfor til følge. Retten tar det for gitt at siktede løslates dersom hun skulle komme til å benytte seg av tilbud om frivillig institusjonsopphold.
Slutning:
AMA, født 27.03.1968, skal holdes i varetektsfengsling inntil annet blir bestemt av påtalemyndigheten eller retten, men ikke ut over 20.11.2003 kl 15:00
Kjennelsen ble lest opp for siktede, som ble gjort kjent med reglene for kjærmål, frist og fremgangsmåte.
Siktede tok betenkningstid.
Rettsmøtet varte fra kl. 13:45 til kl. 14:50
Retten hevet
Arne Fortun
Gulating lagmannsrett
Kjennelse
Avsagt 29.10.2003
Saksnr: 03-013391KST-GULA/gula_avd1
Dommere:
Lagdommer Lars Frønsdal
Lagdommer Ivar Drevland
Lagdommer Margareth Christophersen
Hordaland politidistrikt – Bergen Politiadvokat Anette Vangsnes
Mot
AMA Advokatfullmektig Jan Chr. Alvheim
AMA, født 27.03.1968, er siktet for overtredelse av straffeparagrafloven § 227, 1. ledd. Straffalternativ. Ved Bergen tingsretts kjennelse av 27.10.2003 ble hun i medhold av straffeprosessloven § 184 jfr. § 185 jfr. § 171 nr. 3 varetektsfengslet til senest 20.11.2003 kl 15.00.
Siktede tok betenkningstid men har medundertegnet skriv av 28.10.2003 fra forsvarer hvor siktelsen påkjæres til lagmannsrett. Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet men har ikke latt høre fra seg.
Siktede gjør gjeldende at det ikke foreligger skjellig grunn til mistanke. Således omfattes hennes handling ikke av det objektive gjerningsforhold i strl. § 227. Heller ikke er vilkåret om subjektiv skuld i form av forsett oppfylt. Det gjelder både i forhold til selve fremsettelsen av uttalelsen som hevdes å være en trussel etter strl, § 227, og i forhold til å skape frykt hos helsepersonell eller foreldre.
Det foreligger ikke gjentagelsesfare. Hendelsen viser at hun tar kontakt med medisinsk støtteapparat når hun får slik tanker. Det ville hun ikke gjort dersom hun ønsket å gjøre alvor av tankene.
Uansett er fengsling et uforholdmessig inngrep i denne saken. Fengslingen er dessuten unødvendig. Hun har oppsøkt helsepersonell for å snakke om vonde tanker, men er møtt med pågripelse og plassering på glattcelle. Hun er for frisk til å bli tvangsinnlagt og vil ut av egen erfaring heller ikke samtykke til en slik innleggelse. Hun ønsker samtale med psykolog og positiv dialog med helsevesenet. Varetekt vil ikke kunne gi henne noe, men tvert om forverre hennes situasjon.
Lagmannsretten finner innledningsvis grunn til å bemerke at det alminnelige vilkår for fengsling er at det foreligger skjellig grunn til mistanke for en handling som kan medføre høyere straff en 6 måneders fengsel. I ”skjellig grunn til mistanke” ligger at det i relasjon til så vel de objektive som subjektive vilkår for straff skal finnes mer sannsynlig at vilkårene foreligger enn at de ikke gjør det. Dette er en lav terskel i forhold til faktisk å kunne finnes skyldig til straff.
Det er på det rene at srl. § 227 vil kunne overtres selv om trusselen er fremsatt overfor den det straffbare foretagende skal gå ut over. Lagmannsretten er enig med tingsretten i at det forelegger skjellig grunn til mistenke siktede forovertredelse av strl. §227, 1 ledd, 1. straffalternativ slik som nærmere angitt i politiets siktelse av 27.10.2003. Lagmannsretten er etter omstendighetene – særlig vektlagt avdelingslege Arne Holmes reaksjon på siktedes adferd både i relasjon til Holme selv og dessutten annet helsepersonell – også enig med tingretten at det foreligger slik gjentagelsesfare som loven krever. Pr. nå anses således gjentagelsesfaren i forhold til straffbare handlinger både av det slag hun mistenkes for å ha begått og dessuten i forhold til en slik handling trusselen innholdt, å være slik at det er sterk fare for gjentagelse.
Lagmannsretten finner også den lengste tid for varetekt som er bestemt av tingretten, å være forsvarlig. Det legges til grunn at politiet i dette tilfelle hvor siktede åpenbart er i psykisk ubalanse, kontinuerlig arbeider med annen plassering av siktede enn standard varetektsfengsel.
Etter dette blir kjæremålet å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning
Kjæremålet forkastes.
Lars Frønsdal Ivar Drevland Margareth Christophersen
Rett utskrift
Anne Lill P. Nøttveit.
vikar
Hordaland politidistrikt
Pb 285 Sentrum
5804 BERGEN
Telefon 55556300
Telefaks 55556550
8275774 29656/03-35/LKS004
12.12.03 Solli brev til Hordaland politidistrikt
Solli nervesanatorium
Pasient: Mehn-Andersen, Agnethe Født: 27.03.68 40639
Adresse: Vesthagen 20 Tlf: 55 399275
Poststed: 5268 HAUKELAND
Diagnose:
LEGEATTEST.
Denne legeattest er avgitt etter oppfordring fra Hordaland Politidistrikt, Fana Politistasjon ved politibetjent Anna-Helene Spilsberg Steffensen. Attesten skal brukes i straffesak mot pasienten.
Pasienten var første gang i kontakt med Solli fra 30.01.91 til 02.07.91. Hum var den gang i kontakt med Solli fra 30.01.91 til 02.07.91. Hun var den gang henvist fra undgomspsykriatiske avdeling i Vordingborg, Danmark. Hun ble innlagt på mentalsykehus i Danmark på grunn av paranoide og psykotiske forestillinger.
Ved kontakt ved Poliklinikken 30/1 91 frembød hun ingen tegn til psykose. Hun virket trist og nedstemt og gråt en del under samtalen. Samtalebehandling hos psykolog ble avsluttet 02.07.91. Man ville da motivere henne for kontakt med Ungdomsteamet, idet det fremkom at hun satt oppe om natten og røyke hasj i sitt hjem.
Ny kontakt, innleggelse 13.08.02. bakgrunnen for innleggelsen her var økonomiske problemer og en fortvilet situasjon med konflikt med foreldrene. Pasienten har følelse av at foreldrene vil ta ansvar for hennes sønn, og at sønnen ikke vil tilbake til pasienten. Helgen før innleggelsen kuttet pasienten seg i suicidal hensikt. Hun ble sent til legevakten og sydd, og innlagt Soli av sin faste psykolog, Rigmor Dyrkorn.
Ved innleggelsen fungerte hun normalt kognitivt, men var klart preget av depressiv sinnstilstand. Hennes fremstilling var noe kaotisk og hun var lett trettbar, men det fremkom ikke tegn til psykose under samtalen.
Pasienten var vegrende til antidepressiva medisin, men den 23.08.02 ble det startet med et moderne antidepressiva. 07.10.02 er det gjort notat av Dr. Arild Sæterdal i journalen. Pasienten er da blitt vurdert som psykotisk, hallusinert for syn og hørsel. Hun mener andre kan lese tankene hennes og at hun selv kan benytte seg av telepatisk kommunikasjon. Det ble startet med antipsykotisk medikasjon. I samtale 08.10.02 med psykolog Jorunn Axelsen angir pasienten at hun totalt har vært psykotisk 7 ganger i sitt liv.
16.01.03 ble pasienten henvist til Fana Poliklinikk. 13.02.03 undersøkte undertegnede pasienten, da det ble meldt fra sykepleier ved poliklinikken at pasienten var alvorlig deprimert. Jeg vurderte pasienten til å være dypt deprimert, ikke psykotisk og i behov for ny medikamentell behandling.
Pasienten kom seg gradvis på medikasjon og depresjonen forsvant, men konflikt med foreldrene i forhold til omsorg for sønnen, gjensto. Det ble gjort en del veiledning i forhold til barnevernet hvor pasienten deltok, og pasienten ønsket avslutte behandling hos oss i oktober 2003 selv om hun var deprimert.
Hun fremsatte da draptruslene mot foreldrene. Hun var da ikke psykotisk, men moderat til alvorlig deprimert. Hun var lite tilgjengelig for resonnering omkring problemstillingen om å drepe foreldrene og min vurdering var at forholdet var så alvorlig at tiltak var nødvendig for å ivareta sikkerheten til foreldrene.
Diagnose: Tilbakevendende depressiv lidelse med psykotiske symptomer. Aktuell episode uten psykotiske symptomer.
Med vennlig hilsen
Arne Holme.
Avd. overlege
Solli nervesanatorium
5227 Nesttun
poliklinikk
PÅTEGNINGSARK
AMA, F. 27.03.1968 – FORSLAG OM HENLEGGELSE
Sendes med vedlegg Hordaland statsadvokatembeter, Postboks 263 sentrum, 5804 BERGEN, med forslag om henleggelse, jfr. Påtaleinstruksens § 17 – 1, av straffesak mot:
AMA, f. 270368 40639
Vesthagen 20, 5268 HAUKELAND
Det vises til siktelse av 27. oktober 2003, jfr.dok.08.
Politiet foreslår at saken henlegges på grunn av bevises stilling.
Politiet mottok 24. oktober 2003 en anmeldelse fra Solli nervesanatoriet idet det ved en samtale mellom psykriatisk sykepleier og siktede den 16 oktober 2003 skulle ha fremkommet at siktede ønsket å skaffe seg våpen og ammunisjon og skyte sine foreldre, ifr. Dok. 02,02.
Siktede ble på denne bakgrunn pågrepet 24. oktober 2003, og varetektfengslet for 4 uker 27. oktober 2003, jfr. Dok. 03 og 09,01. i perioden 4. til 7. november 2003 var hun innlagt ved Bergen Psykriatiske Universitetssykehus, i fr. dok. 05,12.
Forslaget til henleggelse begrunnes i tvil mht om siktede har handlet forsettelig. Etter en totalvurdering av forholdet synes det som om siktede har hatt tanker om å ta livet av sine foreldre, og at hun har oppsøkt personalet bl.a. ved barnevernet og ved Solli nervesanatorium for å få hjelp i det hun var engstelig for hva hun var i stand til å gjøre, jfr. Avhør av siktede i dok. 05,01.
Denne forklaring støttes for så vidt av at siktede ikke har fremsatt trusler overfor sine foreldre direkte jfr. Dok. 06,02 og 06,03.
Hordaland politidistrikt, 21.07.2004
Laila Karin Skeide
politiadvokat
10.11.03 Solli sykehus ved Dr. Arne Holme brev til BUP Fana
Se BUP Fana brev til AMA den 13.09.2005 Vedlagt : Innsyn i egne saksdokumenter
Jeg henviser overnevnte pasient på nytt til Barne og ungdomspykriatisk poliklinikk.
Sign. Arne Holme
Avdelings overlege
Solli nervesanatorium
5227 Nesttun
Poliklinikk
Sak nr 103/002
Mottatt
21 november 2003
Haukeland sykehus
Bup Fana
24.11.03 Solli brev til BVT
Bilag 3
Solli nervesanatorium
Fana Barneverntjenesten
V/Inger O. Liavaag
V/Grethe Kvåle
Postboks 85 Nesttun
NESTTUN 24.11.03
Pasient: Mehn-Andersen, Agnethe Født: 27.03.68 40639
Adresse: Vesthagen 20 Tlf: 55 399275
Poststed: 5268 HAUKELAND
Diagnose:
Jeg viser til deres anmodning om opplysninger i barnevernsak datert 29.10.03 ad. OT Mehn-Andersen f. 16.03.92 og mor, AMA.
Hvem var innsøkende instans, og hva var bakgrunnen for søknaden?
Innsøkende innstans var ungdomspykriatisk Avdeling, Amtshospitalet i Vordingborg, Danmark. Henvisende lege er 1 reservelege Mogens Fogh. Første kontakt var 30.01.91. bakgrunnen for innleggelsen var at hun i Danmark hadde fått paranoide psykotiske forestillinger. Disse var ikke til stede ved første kontakt ved Solli. Pasienten har vært behandlet med Cisordinol, antipsykotisk medikasjon.
Hvor lenge har mor hatt psykiske problemer?
Pasienten var 1. gang innsøkt her den 30.01.91, avsluttet 02.07.91. er så tilbake 13.08.02 og avsluttet her i midten av oktober 2003. har fått diagnosen: tilbakevendende depressiv lidelse, aktuell episode alvorlig med psykotiske symptomer.
Når og hvor lenge var barnets mor i behandling?
Det vises til tidligere svar.
Møtte mor til avtalte timer?
Ja.
Hva slags diagnose har hun og hvilken behandling fikk hun?
Diagnose som tidligere referert. Hun har fått medikamentell behandling og samtaler.
Har barnets mor rusproblemer, og hva er hennes primærproblem?
Det har ikke vært registret noe behandlingstrengende rusproblem hos pasienten hos oss. Hennes primærproblem er tilbakevendende depressiv tilstand.
Hvordan kan hennes problemer påvirke henne i forhold til å ha omsorgen for et lite barn?
Av prinsipielle grunner uttaler ikke poliklinikken seg om pasienters omsorgsevne i forhold til barn. Dersom dette skal kartlegges må barnevernet gjøre en egen spesialundersøkelse på dette. vi på poliklinikken her har ikke kompetanse til å gi grundig, faglig vurdering av dette.
Sluttet mor i behandling etter eget ønske eller etter anbefaling fra Solli?
Ved avslutning var pasienten oppfattet som alvorlig syk, men hun oppfylte ikke kriteriene for tvangsinnleggelse og en fant grunn til å varsle politiet om ting hun ytret i denne anledning. Jeg er kjent med at pasienten etter dette er blitt innlagt på Sandviken sykehus.
Med hilsen
Arne Holme
Avdeling overlege
Board index » DET SÅKALTE BARNEVERNETS HJELPERE » >> Institusjoner som støtter barnefjernsinstitusjonen » >> Politiets og rettsvesenets utidige støtte
