Hva gjør man med avkom som driver med hasj?
Denne gangen er jeg enig med Arild, og jeg forstår deg ikke helt, Agrippa. Du høres ut som en barneverner som resonnerer: Er det noe krøll med de unge, så "diagnostiseres" det partout som foreldrenes skyld.
I et fornuftig, realistisk samfunn er nettopp denne morens handlemåte en meget fornuftig ting å gjøre. Hvis noen først begynner med narkotika, kan de være ustoppelige, og foreldrene er de siste de vil høre på. Det å prøve å gi en slik ungdom som er begynt på skråplanet, et sjokk ved å la dem smake politi og arrest, som de ikke kan avfeie slik som de avfeier foreldrene, er en fornuftig oppdragelsesmetode som hjelper mange.
Det tragiske er at vi ikke lever i et samfunn som har en fornuftig holdning til foreldres oppdragelse av barn. Dessverre er vårt politi ofte ikke å stole på lenger, men opptrer som en forlenget arm av psykobabbel-gjengen, som underminerer foreldrenes oppdragelse istedenfor å støtte den. Man kunne jo håpe på at politiet i det tilfelle det gjaldt, var voksent nok til å støtte moren, også mot eventuell barneverns-pågang. Jeg er enig i at det i dagens situasjon er farefullt å sende avkommet til politiet, men hva skal hun gjøre? Skal hun sitte passivt å se ham forsvinne inn i virkelig narkomani? Vil
det være noen beskyttelse mot barnevernet?
En mor som handler resolutt slik hun gjorde, hvordan kan du si – og hvordan i all verden kan du gå ut fra – at hun har vært fraværende fra sitt barn og latt ham gå for lut og kaldt vann? Hva med alle de tusener av foreldre som sliter døgnet rundt for å hjelpe og redde sine barn som er kommet ut på denne sklibanen av stoffmisbruk og alt det trekker med seg?
Barn er da på ingen måte et mekanisk produkt av foreldrenes oppdragelse, og på samme måte som noen barn kan ha ufornuftige foreldre, kan noen – faktisk særdeles mange – foreldre ha høyst ufornuftige barn, ville og ustyrlige barn. Særdeles mange er eventyrlystne og søker spenning og drama og "voksent" liv. (At voksent liv er langt kjedeligere, vet ikke de.) Det er derfor man ikke kan la barn bare "utvikle seg fritt", men må oppdra de fleste av dem. Noen er riktignok lette, rolige, hører etter, er jevnt over fornøyd. Andre er urolige, ugreie, oppsetsige motskaft, aktive og masete hinsides vett og forstand, og sliter foreldrene ut. Det er stor forskjell i temperament fra barn til barn, og en uhorvelig mengde barn gjør opprør mot foreldrene eller gjør idiotiske ting som også kan føre dem farlig ut, og som foreldrene sliter med å verge dem mot konsekvensene av.
Jeg undres om du har sett på noen av artiklene i denne mappen:
Rus og kriminalitet - er det foreldrenes skyld?
Nei, man kan ikke trekke noen konklusjon om at det er foreldrenes måte å oppdra barna på som er årsaken til at de begynner å ruse seg. Årsakene er sammensatte. Ofte er det i skolen det svikter. (Samlemappe)
*
Marianne
*