It is currently Wed Jun 20, 2018 4:33 am



Post new topic Reply to topic  [ 9 posts ] 
Author Message
 Post subject: Sverre Asmervik: Hva er det med (noen) sakkyndige?
PostPosted: Sat Jul 30, 2016 8:15 am 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 8:48 am
Posts: 6520
Location: Oslo
  

Sverre Asmervik:
Hva er det med (noen) sakkyndige?
Advokaten – Advokatbladet, 18 mai 2015


"I denne artikkelen vil jeg ta for meg en sakkyndig rapport i en sak jeg kjenner godt, fordi jeg som psykolog var fagkyndig medlem i fylkesnemnda. Dernest vil jeg så vidt streife innom en annen sakkyndig rapport. De dreier seg begge om hvorvidt barnevernet skal overta omsorgen for barn. Det interessante er å se nærmere på de premisser som legges til grunn, idet begge psykologene (i to helt ulike saker) konkluderer med at foreldrene ikke holder mål, og at barna derfor bør vokse opp i fosterhjem. Før det kan legges noen som helst vekt på sakkyndige rapporter i barnevernsaker, skal de som kjent godkjennes av Barnesakkyndig kommisjon (BSK), som intet hadde å bemerke til noen av dem. Jeg vil neppe være alene om å finne den motstandsløse aksepten like oppsiktsvekkende som bekymringsfull."


Lang og grundig eksponering av sakkyndiges virksomhet i barnevernssaker. Det er meget bra at Asmervik også nevner Barnesakkyndig kommisjon (BSK), som forlengst burde vært flombelyst.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Sverre Asmervik: Hva er det med (noen) sakkyndige?
PostPosted: Sat Jul 30, 2016 5:06 pm 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Fri May 29, 2015 2:49 pm
Posts: 840
I vår sak mente den sakkyndiges fagforening som er klageorgan at rapporten gav inntrykk av moralisering og manglende objektivitet. Jeg påpekte dette overfor BK, som ikke hadde reagert på den manglende objektiviteten i rapporten. Jeg spurte i ettertid om BK ville se gjennom rapporten på nytt, ettersom objektivitet er et grunnleggende krav til dokumenter av denne type. Jeg fikk et generelt og ikke altfor imøtekommende svar tilbake. Men jeg vil samtidig tilføye at BK forøvrig hadde kommet med relevant kritikk som riktignok ikke ble lyttet til.

Mitt inntrykk er at kvaliteten på rapporter er dårlig, og at BK som selv består av sakkyndige ikke har den nødvendige distansen til å avsløre og slå ned på dette. Dersom de selv er del av en kultur hvor det synses om omsorgsevne, er det vanskelig for dem å reagere når det synses i rapportene de gjennomgår.

Både Fylkeslege og kommuneadministrasjon stiller seg dessuten likegyldig til at elendige sakkyndige rapporter brukes som grunnlag for å fjerne barn fra familier. Man skulle jo tro at disse instansene var svært opptatt av kvaliteten i alle ledd i en barnevernssak. Tvert imot blir alle parter enda mer fiendtlig innstilt når man som far avslører og eksponerer at den sakkyndiges arbeid er ubrukelig .

Tilbake til Asmerviks artikkel: Asmervik er kritisk til vurderingene de to psykologene han beskriver har gjort. Men Asmervik later ikke til å være negativ til at en psykolog i det hele tatt sitter i en stue og mener noe om alt som foregår der.

I siste instans mener Asmervik antagelig at foreldre bør være "flinke" for å ha barn, og at dette kan vurderes av psykologer med notisblokk i sofahjørnet, - bare ikke av psykologer av den typen han kritiserer i sin artikkel.

Asmervik treffer godt med kritikken sin. Men han går etter min mening likevel ikke helt til kjernen av problemet.

I fremtidens barnevern er foreldrenes viktigste egenskap at de er foreldre. Dette er noe man først og fremst er, og ikke noe man gjør. Og ingen domstol vil finne på å annulere dette foreldreskapet med mindre det fremgår helt andre forhold enn det som er så vidløftig at det må finmåles av en godt betalt observatør fra et hjørne i stuen.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Sverre Asmervik: Hva er det med (noen) sakkyndige?
PostPosted: Sat Jul 30, 2016 10:01 pm 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Wed May 05, 2010 12:41 am
Posts: 698
Vil peke på dette sitatet fra Asmerviks innlegg:

"For nå og da legger sakkyndige inn premisser som ikke fins andre steder enn i eget hode: «Et annet problem er egosentrisitet, et karaktertrekk hos mange psykisk utviklingshemmede, som gjør at de ofte prioriterer egne behov fremfor barnets.» Kan det være tvil om at hen med «psykisk utviklingshemmede» sikter til foreldrene? Realiteten er at ingen av dem har den diagnosen. Men det kan jo ikke leseren vite, denne vil ta det for gitt at begge foreldrene er psykisk utviklingshemmet."

Sakkyndige skapte her inntrykk av at foreldrene er psykisk utviklingshemmede. Selv om ingen av foreldrene har noen slik diagnose.

Og ingen reagerer. Heller ikke Barnesakkyndig kommisjon.

Jeg tenker at det i begynnelsen av en sakkyndig vurdering burde ha vært listet opp viktige faktaopplysninger om de berørte barn og foreldre.

Samtidig, at det må stilles krav til at sakkyndiges "observasjoner" på logisk vis skal munne ut i, og stemme med, sakkyndiges konklusjon. Her henger det ikke på greip.

Det ser ut som om all informasjon, rapporter og utredninger i barnevernsaker, har en ullenhet og uklarhet ved seg, fordi det er listet opp en hel rekke motstridende opplysninger og vurderinger. (Det skal antakelig gi vurderingene en skinn av objektivitet og nøytralitet, man har listet opp positive og negative momenter, og allmennheten skal da anta at det må ligge grundige faglige vurderinger bak konklusjonen. Snakk om bedrag!)

Slik at det kommunale barnevernet fritt kan velge ut de foretrukne sitater for å underbygge den konklusjonen som passer barnevernet best. Det ser ut til å være hovedhensikten med saksbehandlingen, å gi kommunen et beslutningsgrunnlag som kan (mis)brukes og tøyes til å underbygge det "barnets beste" kommunen til enhver tid foretrekker.

Det finnes ingen rettssikkerhet for barn og foreldre i barnevernsaker.

Bare ufattelige mengder med verdiløse papirer og vurderinger. Som ikke bygger på faktiske og dokumenterbare forhold. Som er mer villedende enn klargjørende. Det er vel slik de vil ha det.

Jeg tenker, det ville være en stor fordel om papirmengden i barnevernsaker ble redusert, og at det blir stilt krav til at alle barnevernets "skjønnsvurderinger" må bygge på dokumenterte forhold. Fordreiningene, ryktene og løgnene må ut av sakspapirene.

Det er vel ønsketenkning.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Sverre Asmervik: Hva er det med (noen) sakkyndige?
PostPosted: Sun Jul 31, 2016 5:11 am 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Fri May 29, 2015 2:49 pm
Posts: 840
mater familias wrote:

Jeg tenker, det ville være en stor fordel om papirmengden i barnevernsaker ble redusert, og at det blir stilt krav til at alle barnevernets "skjønnsvurderinger" må bygge på dokumenterte forhold. Fordreiningene, ryktene og løgnene må ut av sakspapirene.

Det er vel ønsketenkning.


Jeg tenker at dette ikke er ønsketenkning. Men det skjer ikke før man erkjenner at sakkyndige ikke bidrar til å styrke barnas rettssikkerhet, og at omsorgsovertakelser hvor begrunnelsen er gjemt i en rapport på hundre sider, ikke gir barna et bedre liv.

Barnevernet bør forenkles, og omsorgsovertakelser bør være forståelige for folk flest. Noen fagfolk mener at omsorgsovertakelser bør organiseres under politiet, nettopp fordi inngripen i familier på grunnlag av "barnevernfaglige vurderinger", samspillsobservasjoner og tilknytningsteorier ikke ser ut til å hjelpe barna. Dagens sakkyndigordning , hvor kvalitetsproblemet ser ut til å være gjennomgående, bør av hensyn til barna avskaffes.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Sverre Asmervik: Hva er det med (noen) sakkyndige?
PostPosted: Tue Mar 28, 2017 9:11 pm 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Fri May 29, 2015 2:49 pm
Posts: 840
Her ser vi egentlig at mekanismene, bindingene og dynamikken ved bruk av sakkyndige ikke er unik for barnevernssaker.

Lege varsler om pasientskader
https://www.nrk.no/norge/lege-varsler-o ... 1.13447498

"Flere kilder har, uavhengig av hverandre, varslet at de er bekymret for om disse 15 ekspertene er helt nøytrale slik de skal være når de vurderer klager fra pasienter."

"Gjennomgangen viser at gruppen med eksperter i gjennomsnitt avslår 8 av 10 saker de behandler."

Og dette gjelder til alt overmål en pasientskadeerstatningsordning som nettopp har som formål å gi oppreisning når helsevesenet forvolder skade.

Det gir likevel gjenklang til barnevernsprosessene. Vi vet at sakkyndige oftest støtter barnevernet, som igjen vinner 9 av 10 saker i Fylkesnemnda

Er sakkyndige i barnevernssaker verre enn sakkyndige i forsikringssaker, pasientskadesaker eller lignende?

Kanskje. Kanskje ikke. Men svakhetene med et dårlig vitenskapelig fundamentert barnevernsfag som åpner for stor grad av skjønn og synsing, forsterker den uheldige dynamikken. Når selve faget er svakt, får følelser, bindinger eller ubevisste preferanser desto mer innflytelse. Menneskenaturen er svak og lojaliteten følger gjerne pengene. Man skal ha sterk integritet for å stadig komme med konklusjoner som går imot oppdragsgiver.


I vår egen sak tviholder barnevernet på at de selv skal oppnevne sakkyndig dersom vi skulle våge å vende hjem fra vårt eksil i utlandet. Årsaken er åpenbar.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Sverre Asmervik: Hva er det med (noen) sakkyndige?
PostPosted: Wed Mar 29, 2017 6:55 am 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 8:48 am
Posts: 6520
Location: Oslo
  

Ja, det var interessant å se innslag om en ny kontrollkommisjon for helsevesenet. I det første innslaget jeg så, var det to pårørende til pasienter som var døde, som uttalte seg, sammen med helseminister Bent Høie. Iallfall den ene av de pårørende fortalte om en diagnose som sykehuset hadde kommet med som to av de pårørende, som selv var sykepleiere, visste var usann, fordi ingen slik diagnose var mulig å stille så hurtig etter at babyen det dreiet seg om, var død.

Høie er som nordmenn flest, full av ukritisk tillit til "ekspertisen". Det burde han ikke være, han som selv er homofil, og vet hvor mange år det har tatt å få satt ymse eksperter på plass og få vekk diagnostiseringen av homofili som sykdom.
   I dette tilfellet sa han til intervjueren, som spurte hva helsevesenet mente om en slik kommisjon, at de var imot det, og det hadde han selv vært, for han mente at vi hadde jo ditt og datt som var betryggende nok – var imot det INNTIL han hadde snakket med pårørende, og fått høre hva de kunne fortelle om hvordan ting hadde foregått. – Hvorfor har han ikke snakket med "folk" før - snakket med dem hele tiden? Hvorfor tillater vi at våre politikere bare snakker med myndighetspersoner og andre politikere?

   Det er så merkelig med Norge: Vi er stolte over Espen Askeladd, den uredde, freske opprøreren, den lille gutten som sier at keiseren er naken. Der er vi i innstilling anderledes enn svenskene, som nærmest har som alment ideal å være knugende korrekt og opptatt av å være rolig og underdanig, og er stolte av det.
   (Derfor har ofre for helsevesenets feil så vel som der mange barnevernsofrene opp igjennom årene hatt det enda mye verre i Sverige enn her, skjønt vi er "kommet etter". Da jeg en gang holdt tale ved en bokpublisering i Göteborg, sa jeg blant annet at jeg hadde vært vitne i länsrätten i Sverige, og det føltes som å være i Sovjetunionen. Vill applaus og "ja .. ja" fra alle tilstedeværende – de var jo alle sammen ofre for det svenske sosialvesenet. Jeg sa også at jeg som gjest i Sverige var det kanskje uhøflig å kritisere, men at riktignok er barnevernet i Norge ille, men enda verre i Sverige. Igjen sterk applaus.)
   Men når det kommer til stykket, er nordmennene visst like feige, like imponert over faglig autoritet? Vi "har det beste systemet i verden"? Nå har visst FN eller noen andre nolduser "målt" lykke, og kommet til at nordmenn er de lykkeligste i verden?


Fra Nils Morten Udgaard: Norge og det "sivile samfunn":

"Det mest overraskende i Lund-kommisjonens store rapport om de hemmelige tjenester er ikke at den avdekker overvåkere som gikk for langt, men at den påviser full svikt i den norske rettsstatens kontrollmekanismer."
  - - -
"Stiller vi oss spørsmålet om hvor sterkt dette "sivile samfunn" egentlig er i dagens Norge, må svaret være at det i grunnen er nokså svakt – fremdeles, selv om det er mindre svakt enn før."
  - – –
"Forestillingene om at det egentlig er staten som bør styre, og at de fleste samfunnsområder bør underlegges politisk styring, det er sosialdemokratiske grunnholdninger med bred aksept i Norge. I tillegg finnes en diffus tro på at vi her egentlig ikke trenger så kraftige barrièrer mot maktmisbruk, fordi dette er et større problem for andre land enn for oss.
   Lund-kommisjonens rapport lærer oss noe annet: Den forteller oss at et samfunn som ikke sikrer sine egne korrektur-mekanismer, kan bli farlig – for seg selv."

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Sverre Asmervik: Hva er det med (noen) sakkyndige?
PostPosted: Sun Feb 25, 2018 6:32 pm 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Fri May 29, 2015 2:49 pm
Posts: 840
Ragnhild Pettersen er en sakkyndig psykolog som ofte uttaler seg fornuftig om barnevern. Hun står åpent frem med kritikk. Også her:

Når kommunen er overgriper
https://www.rb.no/meninger/lorenskog/ba ... -43-708085

Det meste av det hun skriver kan jeg stille meg bak. Det synes også nokså klart at familien som hun har forsvart ikke bare burde ha fått barnet sitt tilbake for lengst, men at de aldri burde vært fratatt barnet.

Men siden jeg selv er en smule skadeskutt av systemet, leser jeg dessverre enhver kritikk mot systemet fra personer som har sitt levebrød i systemet, med ytterste skepsis. Selv om Ragnhild Pettersen sier at hun som kritiker har blitt utsatt for betydelige sanksjoner, noe jeg mener vi skal ha respekt for.

Hun skriver nemlig:

"Fylkesnemnda hadde behandlet saken, der satt det to psykologer. Det burde jo være en garanti for rettssikkerhet i disse sakene. Så kan man jo bare lure på hvorfor psykologene ikke har stilt større spørsmål ved det åpenbart dårlige arbeidet til barnevernet. Sov de på post? Eller er de blitt så «numne» i et system som er vant til å se kun dårlige foreldre, at når gode foreldre blir utsatt for feil, så klarer de ikke å se det? Jeg vet ikke."

Med forbehold om at jeg kan ha misforstått: Dersom hun mener at de fleste foreldrene som passerer gjennom nemnda er dårlige foreldre, og at de gode bare dukker opp innimellom, er jeg fullstendig uenig. Jeg tror ikke det er tilfelle. Jeg tror dessverre at svært mange foreldre som mister barna sine, kanskje de fleste, er gode eller "gode nok" foreldre. Og jeg tror dessverre at både Ragnhild Pettersen selv, og de to psykologene som hun kritiserer, er en ulykke for systemet.

Det er de sakkyndige og alle de "faglige" diskusjonene rundt tilknytning, blikkontakt, hypotetiske problemstillinger om fremtiden, omsorgsevne, personlighet og egnethet - og alt annet som ikke nødvendigvis er relevant - som er trusselen mot familienes rettssikkerhet.

Vurderingen foregår på en annen planet, mens foreldrene befinner seg på jorden.

Det er også de sakkyndige som sikrer omsorgsovertakelse i saker hvor det ellers ville vært vanskelig å få til. Jeg vil gå så langt som å si at de sakkyndige er garantisten for dagens omsorgsovertakelsespraksis.

Omsorgsovertakelse er kort og godt for alvorlig til at sakkyndige bør ha noe med disse sakene å gjøre.

For å sette det hele på spissen; jeg ville heller hatt to tilfeldige personer fra gaten til å vurdere meg som omsorgsperson, enn to sakkyndige. Og det mener jeg helt alvorlig. Personer med normal livserfaring vil antakelig ha en mer realistisk vurdering av meg som far enn profesjonelle som har viklet seg inn i en tåke av barnevernfaglighet og uvitenskapelige teorier.

I saker hvor det er snakk om kriminalitet bør barnevernet måtte rette seg etter uttalelser fra politiet. Er det snakk om helse bør barnevernet ta til etterretning uttalelser fra fastlege og andre deler av norsk helsevesen. I dag overprøver barnevernet begge disse instansene, og sørger for at foreldrene havner i et vakum hvor de har få rettigheter. Til dels med hjelp av sakkyndige.

Sakkyndige må bort. De "gode" sakkyndige må nødvendigvis gå med badevannet, men jeg håper at de kunne finne seg annet å gjøre i arbeid som dreier seg om reell hjelp for familier og barn.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Sverre Asmervik: Hva er det med (noen) sakkyndige?
PostPosted: Sun Mar 04, 2018 8:23 pm 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Fri May 29, 2015 2:49 pm
Posts: 840
Her et innlegg fra faren i saken som sakkyndig Ragnhild Pettersen omtaler i innlegget over:

Når «barnets beste» blir en unnskyldning for å beruse seg på sin egen makt. Og politikere, etatsledere og ordførere lar det skje.
https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/n ... -1.1109509

Smerten denne faren må kjenne på, er umulig å fatte foruten dem som selv har mistet sitt barn. Den er likevel til å ta og føle på, og så overveldende at man helst ikke vil forsøke å forstå den fullt ut. Det er for vondt. Det er naivt å tro at denne smerten kun føles av foreldrene, og at alle problemer for barna er løst i det øyeblikk de er bortplassert eller bortadoptert. Men norsk barnevern drives etter et slikt urealistisk dogme; at det er bare foreldrene som føler den uendelig dype smerten ved adskillelse.

Man kan jo gjøre et enkelt eksperiment hjemme, og lime to papplater sammen. Når limet er tørket, kan man rive dem fra hverandre. Dersom barnevernets teorier er korrekte, skal det kun være spor og sår på den ene pappflaten, mens den motsatte pappflaten skal være slett og fin.

Barnevernet skader - ofte med fullt overlegg - foreldrene for å skåne barna. Men i virkeligheten skader de både barn og foreldre. Og ikke sjelden handler barnevernsprosjektet om å beskylde foreldrene for de sår og ujevnheter som barnevernet har påført barna når de har revet dem bort fra deres foreldre - mot deres egen vilje som likevel er irrelevant i de fleste barnevernssaker.

Dersom adskillelsen ikke skader barna, skader den heller ikke foreldrene. Og skader den foreldrene, kan man anta at den skader barna minst like mye. Med mindre det er tvingende nødvendig å skille foreldre og barn, er det umulig at adskillelsen bare skal formørke og ødelegge livet for foreldrene, uten å ha negative konsekvenser for barna.

La oss håpe at foreldrenes utrettelige kamp og kjærlighet vil nå frem til dette barnet og bære det gjennom oppvekstens utfordringer. Et barn kan tåle mye, når det vet at det har foreldre som elsker det. Barn kan føle denne kjærligheten uten at den settes ord på. Men hva må det ikke bety for et barns tilhørighet, identitet og egenverd at det har foreldre som tenker på det og kjemper for det dag og natt?

I denne sammenheng er det noe kaldt, umenneskelig og bestialsk over barnevernets restriksjoner og overvårkning av samvær, som ofte handler om nettopp å begrense de gjensidige uttrykk for kjærlighet som sprenger på hos både barn og foreldre som holdes adskilt mot sin egen vilje.


Min egen eldste datter, som har mest minner og som derfor også har reflektert mest over barnevernets interaksjon med familien for noen år siden, spør meg; - Pappa, ville du ha kommet og befridd meg om barnevernet hadde tatt meg? Hun ønsker nok å tro at jeg ville komme henne til unnsetning. At jeg ville være den pappaen som kan redde henne ut av enhver situasjon. Den pappaen jeg helst også vil være. Jeg må svare som sant er: - Nei, det kunne jeg ikke gjort, for da hadde ting blitt enda verre. Men jeg ville kjempet for deg dag og natt, så lenge det var nødvendig!


Selv om det forties og barnevernet praktiserer på premisset om en virkelighet som ikke eksisterer; - så er det i utgangspunktet bare biologiske foreldre som virkelig kan elske sine barn. De krever ingen økonomiske vederlag, tvert imot vil de fleste av oss bruke absolutt alle egne økonomiske midler for at barna skal ha det godt, og kjærligheten opphører ikke når barna er myndige. De fleste av oss vil også gå i døden for barna våre.

La oss håpet at denne faren til slutt når frem med sin besluttsomme men samtidig tålmodige, saklige og ærlige kamp, og at familien snart blir gjenforent. Hva som enn skjer, er denne faren i ferd med å eksponere og belyse et vondt system som på ett eller annet tidspunkt nødvendigvis må avvikles i sin nåværende form.


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Sverre Asmervik: Hva er det med (noen) sakkyndige?
PostPosted: Wed May 02, 2018 6:51 am 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Fri May 29, 2015 2:49 pm
Posts: 840
Nå har familien i innlegget over, Ken Joar og Vibeke, endelig fått barnet sitt tilbake.

Det er Romerrikes Blad som skriver dette, i en artikkel som ligger bak betalingsmur.

https://www.rb.no/nyheter/barnevernet/b ... -43-768655

Det er jo ufattelig gledelig. Fantastisk rett og slett.

Likevel er det skremmende å se hvor mye en far og en mor må kjempe mot det systemet som har som oppgave å hjelpe. Mange har kjempet og brukt alle sine krefter i årevis uten å komme noen vei.

Det er på høy tid å få bort dette systemet som balanserer hjelp og det som oppleves som maktmisbruk og terrorisering langs en hårfin linje. All logikk tilsier at dette barnet aldri burde ha vært tatt. Systemet har stått steilt imot dette foreldreparet, og ignorert all fornuft.

Nå trenger vi et system som er rasjonelt og løsningsorientert, og som ser ressurser, og ikke bare problemer i familiene.

I så måte er det svært lite å bygge på i det nåværende barnevernet.


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 9 posts ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 1 guest


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]