Kanskje det er like greit å ringe Telotorg og snakke med en som spår?
Fra en spøk som egentlig er litt alvorlig..(jeg tror en spådame ka ngjøre bedre jobb enn disse dere skriver om..)
Vår familie var innlagt på SSE(statens senter for epilepsi)
De kunne ikke finne tegn på epileptisk aktivitet hos ett av mine barn. Derfor - etter ÈN uke- kom de med alternative diagnoser. Etter ÈN uke og 'utallige' observasjoner fra personale (nesten lyst til å kalle dem slarvekjerringer) som kommer og går på ulike skift. Som er 'sammen' med barn og foreldre for å være hyggelige...Arrangerer ungdomsaktiviteter, turer, bingokvelder etc. Mens det de egentlig gjør er å observere..og så sladre seg i mellom...og rapportere til leger..Og kaller seg spesialsykehus..
Og går rundt og serverer flg. frase: "det er jo foreldrene som kjenner barna best..."
DÈT mente de ikke...ikke egentlig.
Well, de mente at mitt barn hadde ADHD. Og ikke nok med det- Tourettes syndrom med tics var også med i 'diagnosen'.Og diagnoser må barn ha..før de kan få hjelp i en adferd som med stor sannsynlighet er skoleskapt fordi alle skal presses inn i samme formen.
ADHD er ingen 'sykdom'. Det er en juksediagnose der barn blir
medisinerte til sykdom.
Såvidt meg bekjent så finnes INGEN sikkerhet ift. ADHD- ingen fysiske 'bevis', kun er rekke tester der 'eksperter' har bestemt hvordan resultatene bør se ut---
Om du ikke tar i mot deres vurderinger, så får du ingen hjelp. Vel, man kan jo være så heldig at bvt ønsker å hjelpe da.
Dette ble sikkert litt utenfor tema.Men min tro er at ingen egentlig feiler noe. Det er bare formen det er feil med- for noen har skapt den. Og det er makteliten innen helsevesenet. Blant annet. Det finnes 1000-vis av forventninger og andres/våre vrengebilder av hvordan verden skal se ut- og hvordan vi skal oppføre oss. Disse vrengebildene kommer inn med morsmelken...og vedvarer. Men det er ikke vår opprinnelige form- for å si det sånn. Vi har alle vår egen form. Og ansvar for å endre den til vårt eget beste.
Her jeg bor er vi nabo med et bofellesskap der de fleste beboerne har ulike diagnoser. De nektes å ha kjærester, de nektes egentlig det meste. Samtidig som pengene deres forsvinner til kommunen. Og selvfølgelig blir de godt medisINSERT IGNOREe. De fratas daglig sin verdi.Og sin form. Deres form får de vel omtrent ikke sjanser til å helt finne ut av??? År etter år.Og da kan hvem som helst bli syke.
Samme med min kjæreste- som en tid jobbet på et aldershjem...
Eldre mennesker kom inn- friske og raske. Klare tanker og alt. Spiste selv, gikk på do, morsomme og snakkesalige etc. Etter 3 uker der inne var de fleste reduserte i stor grad.
Da hadde legene vært innom for å hjelpe...
De eldre tisset på seg, ble slappe og trette, glemsomme og trengte hjelp til å spise..
Det er så det ikke går an å gråte noen ganger....Rett og slett.[/u]