mater familias wrote:
agrippa wrote:
Det bestrides ikke at barn utsettes for vold, men man hjelper ikke disse ved å tvangsfjerne barn som aldri har vært utsatt for vold.
Så absolutt sant!
En sannhet som ikke får spalteplass i vår tafatte og unnfallende presse.
Det eneste det hjelper på er statistikken, men det er, som kjent, tre former for løgn:
Løgn, forbannet løgn og statistikk, alternativt: Hvit løgn, svart løgn og statistikk.
Det er ingen, især ikke blant politikerne, som spør seg om barna som fremkommer på "barnevernets" statistikk, er ekte ofre for vold og alvorlig omsorgssvikt. Det tas som en selvfølge at barn som har blitt tvangsfjernet fra sine foreldre, er faktiske ofre. Men som vi vet, forholder det seg sjelden slik.
"Barnevernet" makter ikke å verne barn mot vold i nære relasjoner. Isteden konsesentrer det seg om å ta barn fra foreldre, som har hatt ulykken av å bli meldt til "barnevernet". Det kan dreie seg om ondsinnete meldinger uten rot i virkeligheten. "Barnevernet" undersøker de familiene som dukker opp på radaren og ved hjelp av sine våpendragere, de psykologisk sakkyndige, klarer "barnevernet" å fravriste omsorgsretten selv fra de beste foreldre.
Men i saker som Christoffer Kihle Gjerstad, er "barnevernet" sjelden på banen. Der fattes det ikke akuttvedtak for å verne liv, men det fattes akuttvedtak der "barnevernet" frykter at foreldrene skal unndra seg "barnevernets" falske "omsorg" ved å flykte fra landet.
Jeg mener etterforskning av vold mot barn hører inn under politiet. En årsak til at politiet holder seg unna slike saker, kan være at politiet overlater dette til "barnevernet", som ikke har politiets etterforskningskompetanse. Magefølelsen til tantene i "barnevernet" er ikke tilstrekkelig til å avdekke livsfarlig vold mot barn.
"Barnevernet" i sin nåværende form bør legges ned. Det er en barnefiendtlig etat som totalt mangler evne til å fylle sin oppgave. Barna påføres livsvarige traumer som følge av tantenes groteske maktmisbruk. Psykologene har også tilranet seg en altfor stor rolle. De kommer med sine hypoteser som tillegges vekt som absolutte beviser av domstolene. En vag hypotese utformet av en psykolog vil av en juridisk dommer bli ansett som bevis av første klasse. Dommerne har overgitt myndigheten sin til psykologene. Dette fører til store unødige lidelser for dem som rammes, først og fremst barna, men også foreldrene. På sikt rammes hele samfunnet, for familien er samfunnets grunnsten. Dess flere familier som oppløses med tvang, dess dårligere blir samfunnets fundament. De konstruerte "fosterfamiliene" vil aldri kunne fylle de ekte familienes rolle. "Fosterfamiliene" er en del av den sosialistiske "velferdsstaten" som vektlegger økonomisk omfordeling. Men når barn blir redusert til økonomiske virkemidler, så er det noe alvorlig fatt i et samfunn. Et barn er så mye mer enn et middel til en fast inntekt fra "det offentlige". Det er en krenkelse av menneskeverdet å ta barn fra foreldrene kun for å drive omfordelingspolitikk. De ansatte i "barnevernet" nyter godt av sine posisjoner og fosterpersonene bygger sin personlige økonomi på fosterbarna, som lengter hjem. Et slikt samfunn har beveget seg inn i det perverse og vil ikke kunne bestå, annet enn med politimakt. Men dess flere som blir klar over uretten, dess vanskeligere blir de for makthaverne å forsvare det bestående. Derfor er det vår oppgave å drive folkeopplysning og fortelle om "barnevernets" grove maktovergrep. Vi må ikke hvile men iherdig drive vår rettferdige kamp fremad. Jeg lover at jeg aldri skal gi opp kampen mot despotene som knuser og ødelegger. De som stjeler barn, har hatt monopol på ytringsfriheten lenge nok. Heldigvis har vi fått internett hvor vil kan komme til orde, vi som er ofre for det falske "barnevernet". Det er en borgerplikt å hjelpe mennesker i nød. Jeg oppfordrer derfor alle anstendige mennesker i Norges land til å bekjempe den perverse og menneskefientlige etaten som går under det misvisende navnet "barnevernet".