Mona Lygre wrote:
Hvordan møte foreldre med en borderline personlighetsforstyrrelse i barnernsaker?
Revidert eksamensoppgave av Elin Hauklien 2006
Vår jobb som barnevernpedagoger er ikke å verken diagnostisere eller behandle foreldre med denne lidelsen, men som det kommer fram i bvl § 4-3, 1.ledd ”Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter dette kapittlet, skal barneverntjenesten snarest undersøke forholdet…”
Hvis dette virkelig er en eksamensoppgave ved en norsk høyskole, så er jeg sjokkert over det elendige språket. Elin Hauklien benytter dobbelt negasjon når hun skriver "vår jobb som barnevernpedagoger er ikke å verken diagnostisere eller behandle..". Hvordan er det mulig for studenter å skrive så dårlig norsk?
Det er tydeligvis ikke de skarpeste knivene i skuffen som velger å utdanne seg til barnevernspedagog. Og disse menneskene har samfunnet altså gitt makt til å bestemme hvorvidt barn skal tas ut av hjemmet med makt.
Det minner ikke så rent lite om såkalte "barfotleger" under den kinesiske kulturrevolusjonen. Barfotlegene var gitt et provisorisk kurs i medisin, for i Kina trodde man at alle kunne utføre alle yrker, bare de ble gitt et minimum av kunnskap. Ikke overrraskende, skydde lokalbefolkningen disse barfotlegene som pesten, for de manglet kvalifikasjoner, selv om de kalte seg leger aldri så mye. Det samme kan vel sies om våre dagers "barnevernspedager"; Ingen ønsker å bli operert av en snekker, selv om vedkommende er god til både å sage og borre.
Det er ikke få barnevernspedagoger som i praksis overprøver legens diagnose. Det heter så fint i barnevernspapirene: "Vi stiller spørsmål ved mors psykiske helse..." Manglende grunnskoleferdigheter ingen hindring!