It is currently Thu Mar 28, 2024 11:10 am



Post new topic Reply to topic  [ 3 posts ] 
Author Message
 Post subject: Astrid Halsa har skjønt det.
PostPosted: Wed Apr 09, 2008 10:50 pm 
Offline
Rang: Storbruker
User avatar

Joined: Sun Mar 11, 2007 12:06 am
Posts: 478
Hvilke krav stilles det til doktorgraden i Norge? På forskning.no leser en om Astrid Halsas disputas, og avhandlingen har Halsa kalt "Mamma med nerver".

http://www.forskning.no/Artikler/2008/a ... 7642008.09

Hun har intervjuet 14 mødre i tre timer, utfra disse intervjuene har hun oppdaget:

Quote:
Usynlige barn.

Hvordan skal mødrene vite at de har barn, når de ikke er mulig å få øye på? Begrepet "usynlige barn", er nok et oppfunnet begrep uten definert innhold. Men det bringer en uvegerlig mot å se barn som ofre, ute av stand til å be om hjelp selv.

Quote:
Alle er enig om at barn av psykisk syke foreldre sliter og trenger bedre oppfølging fra det offentlige.


14 mødre har hun intervjuet. Utfra de 14, presenterer hun at alle barn av psykisk syke foreldre trenger "hjelp fra det offentlige". Hvordan kan hun vite det utfra de 14? Halsa har oppdaget et "alle er enige om". Hva med de som ser barn som de rene små professorer, når det gjelder å håndtere livets videreverdigheter?

Quote:
Psykisk syke mødre ber ikke om hjelp til barneomsorgen.


Det vet jeg da vitterlig er feil. Fikk hun påpakning for dette når hun disputerte? Jeg har nemlig passet mye barn for "psykisk syke" mødre og "andre" mødre. Det kjenner jeg andre som har gjort også. Fordi mødrene trengte ekstra tid til å hvile, gå til lege, reise vekk en helg, en slekting døde. Dessuten er betegnelsen "psykisk syke mødre" fatal, når det gjelder å trekke konklusjoner. De som får en "psykisk" diagnose er like forskjellige som alle andre mennesker. Og mange får ingen diagnose, fordi de greier seg selv (hvilket betyr greier seg uten hjelp fra det offentlige).

Quote:
Psykiatrien må blir mer orientert mot familie og pårørende, og foreldrerollen må tematiseres når foreldre behandles, mener Astrid Halsa.


Ja hun om det. Snart får ikke den syke behandling lenger, bare barna. Som jo ikke er syke. Men dersom du dag ut og inn får høre at du er syk, leser i avisene at du er det, trenger hjelp, og attpåtil får "behandling", da blir du syk til slutt. Uansett hvor frisk du måtte være i utgangspunktet.

Quote:
Psykisk syke mødre er som andre mødre, nemlig opptatt av å være gode mødre og bekymret for ikke å strekke til.


For en revolusjonerende opplysning! De er som andre mødre, wow.

Quote:
Nettopp derfor ber de ikke om hjelp til barneomsorgen, viser en ny norsk doktorgrad.


De 14 Halsa snakket med i tre timer? Eller alle i hele verden? Eller "bare" i Norge? Og hva ba de ikke om hjelp til, fra hvem ønsket de ikke hjelp? Kanskje har Halsa møtt kvinner uten den holdningen at man spinger til "det offentlige" hver gang man trenger noe? Kanskje trengte de ingen hjelp? For vi vet jo at det ikke er slik at enhver med en diagnose trenger "hjelp" til "barneomsorgen"?

Halsa bør forklare seg nærmere på dette viktige punktet, siden hun gjør funn for 14, som er allmenngyldige. Lar mødrene være å be om hjelp fordi de er som alle andre? Eller fordi de bekymrer seg for å ikke strekke til? Mødre pleier rett nok, som Halsa sier, å bekymre seg. Oftest unødig, jeg har ikke tatt doktograden i temaet, men jeg erfarer at dette er et evig tema, når kvinner med barn møtes. Men jeg har møtt mer enn 14 da, så mine erfaringer gjelder kanskje ikke.

Quote:
Men hjelper det å skrive rapporter, lage retningslinjer og utarbeide veiledningshefter?

Nei, mener Astrid Halsa, som nylig disputerte om emnet.


Nok en revolusjonerende opplysning.

Quote:
Hun har dybdeintervjuet 14 mødre med psykiske helseplager, samt en rekke fagpersoner i de psykiatriske tjenestene som har behandlet dem.


Her kommer det for en dag: "Samt en rekke fagpersoner i de psykiatriske tjenestene som har behandlet dem".

Doktoravhandlingen med tilhørende "funn", blir lettere å forstå, når Halsa opplyser at "en rekke fagpersoner som har behandlet dem", er informanter. Ergo kan man muligens forstå at "alle er enige om", "barn lider" osv. Det er fag-persons-fantasier som har spilt oss et puss, nok en gang.

Quote:
Det er blitt snakket og skrevet om problemet i 20 år nå, men fortsatt har disse barna det ille. I doktorgradsarbeidet mitt har jeg undersøkt problemet ved å ta utgangspunkt i de psykisk syke mødrene, forteller Halsa.


Hva er problemet? Hvilket problem har Halsa undersøkt? Hvorfra har hun at "disse barna" har det ille? Jeg mener ikke at barn ikke lider, men hvordan vet en at barn en ikke har sett, lider? Det er farlig å bruke denne formen for logikk: Du har en forelder med en psykisk diagnose. - Ergo: Du lider.

Foreldre med diagnoser eller innleggelser på psykiatriske sykehus, bør ta konsekvensen av Halsas fordømmende holdeninger overfor barn. Ikke fortell skolen at du har en psykisk lidelse. Det aktiverer lærerens fordømmende, deterministiske holdning overfor barnet ditt. Barnet ditt er ikke lenger seg selv, og blir ikke sett slik han er. Han blir sett som et "barn av psykisk syke foreldre", ergo vet man at han lider. For deg og og barnet ditt kan det innebære, at dersom barnet ditt er glad, trist, sint, trøtt, opplagt, aktiv, stille, glemmer lekser, husker lekser, gjør det bra eller dårlig på skolen; så skyldes det at barnet ditt lider. Lidelsen det er å ha en forelder med diagnose.

Quote:
Det har i liten grad blitt gjort før, men Halsa mener det er helt nødvendig å forstå hverdagsvirkeligheten til de syke foreldrene, for å kunne utvikle gode velferdstilbud som når fram.


Hva er "det" som i liten grad har blitt gjort før? Tyte og tyte om hvor mye barn lider, og hvor mye hjelp de trenger fra det offentlige? Dessuten får jeg inntrykk av at det ikke er hverdagsvirkeligheten til mødrene Halsa har forstått, men hva "vi alle er enige om", og at "disse barna lider". Jeg leste ingenting i artikkelen om hverdagsvirkeligheten til de 14 mødre-informantene, og hvilken velferd de eventuelt kunne tenkt seg. Kanskje en husmorvikar til å gjøre innkjøp, vanne blomster, tørke støv og vaske klær og gulver? Det gjør underverker for ens psykiske helse.

Quote:
Halsa snakket med de 14 mødrene i tre timer hver, med fokus på hverdagslivet som mor. Gjennom disse samtalene forventet hun å få vite hvilke hjelpetiltak mødrene selv ville synes var nyttige. Slik gikk det ikke.

Intervjuene med de 14 mødrene fortalte meg for det første at psykisk syke mødre er en sammensatt og uensartet gruppe.


Noen må ta doktorgrader for å oppdage at mennesker er forskjellige: Her de "psykisk syke mødre". Dersom Halsa tar doktorgraden på samlesekken "rusmisbrukende mødre" vil hun oppdage det forunderlige samme: Også de er forskjellige.

Quote:
Felles for dem jeg snakket med var imidlertid at når depresjonen, manien, angsten eller andre psykiske plager meldte seg, så opplevde de at det gikk utover evnen deres til å være en omsorgsfull og god mor, forteller Halsa.


Nok en revolusjonerende opplysning. Når jeg er syk, går det utover min "evne" til å være mor. Halsa mener antakelig her, at mor ikke springer lykkelig rundt i huset, sprer litt omsorg her og litt omsorg der. Det blir grandiosa til middag i stedet for kjøttkaker. Leksene må de gjøre selv, med litt oppmuntrende kommentarer fra sofaen. Videofilm på onsdag, selv om de bare får lov på lørdag. En ringer naboen, sier jeg er syk, kan ungene få være hos dere et par timer. Osv. i rekker bortover av grov omsorgssvikt.

Det som undrer meg, er at Halsa ikke setter fokus på opplysningen om at mødrene opplever selv, at hun ikke fungerer som toppidrettsutøver i morsrollen ved sykdom. Ellers hjernevaskes vi jo med at "mødre ser ikke barnas behov", "mor selv er ikke klar over hvordan dette går utover barna" osv. Halsa har funnet 14 mødre i Norge som har merket at noe endrer seg i deres morsutøvelse under sykdom. Er ikke det grensesprengende?

Quote:
Mødrene fortalte at de syntes det var vanskelig å være emosjonelt til sted for barna sine, at de slet med å følge opp barna i barnehagen, på skolen og i fritidsaktivitetene, og at det gav dem dårlig samvittighet og skyldfølelse.


Ja, slik er det. Fungerer en ikke som overvellykket på alle områder i livet, men energi til å springe alle steder rundt, i steder for å være hjemme, får man uvegerlig en samfunnsskapt skyldfølelse, mindreverdighetsfølelse, og dårlig samvittighet. Du skal ikke være syk i Norge.

Quote:
Det som overrasket meg, var at mødrene, til tross for sitt strev, ikke hadde noen formening om hvordan det offentlige skulle kunne hjelpe dem med barneomsorgen, forteller Halsa.


Ja mødre, til tross for sitt strev. De 14 har kanskje lang erfaring med "hjelp" fra det offentlige, og vet at det offentlige ikke tilbyr "hjelp" som hjelper. Forøvrig kjenner jeg ingen mødre som ikke syns de strever med å rekke over alt: Jeg kjenner nær sagt ingen, uten konstant dårlig samvittighet. Men for de som ikke har en diagnose, er det lettere å se at samvittigheten handler om et samfunn som har sporet fullstendig av: Også ungene er stresset, slitne, og føler de ikke rekker over alt.

Tid, fred og ro, er avskaffet i det norske samfunnet. Det hjelper barn lite at "det offentlige" kjører dem på fotballtrening, står opp lørdag kl. 07.00 og smører nister for hele dagen fram til 18.30. Fordi det er fotballturnering. "Det offentlige" kan ikke stå ved sidelinjen og heie, heller ikke stå klar med plaster og is, når en har gått omkull.

Når Halsa blir storligen forundret over "psykisk syke mødre", som "ikke har noen formening hvordan det offentlige skulle hjelpe dem med barneomsorgen", burde hun kanskje ta en doktorgrad på det som er normalt, som er alminnelig sunn fornuft og selvfølgeligheter? Hvis samfunnet vil betale?

Quote:
Mødrene fortalte Halsa at de strakk og presset seg for å være gode mødre og holde det i orden hjemme. Ofte førte det til at symptomene gikk over i alvorlig sykdom og innleggelse.


Hvor ofte? Alle og stadig vekk? Unnskyld at jeg spør, men hvem har ikke presset seg så langt, at de bli syke? Friske eller syke (fra før), kvinner og menn, med og uten barn, kan komme til å presse seg så langt at de blir syke. Det er trist, men for de fleste en dyr lærepenge. Halsa vil her bare stemple ennå en gang, at som kvinne, hvis du har en psykiatrisk diagnose, lider barna dine, du trenger hjelp fra det offentlige, og dine barn trenger hjelp, dessuten er de usynlige.

Quote:
Hvorfor lot de det gå så langt uten å spørre om hjelp?

Det henger nok sammen med kulturelle forestillinger om å det å være mor, mener Halsa.


Her mener hun i alle fall, det er ikke noe hun har "funnet". Men jeg har en annen mening. Jeg mener det henger sammen med omgivelsenes press og krav om å være velykket, 100% på topp, til enhver tid. Det handler om vellykkethet, som gir ha status. Uten status, ingen bekreftelse på at du er verdifull. Halsa knytter til det å være mor, men jeg mener det er feil. Når hun spør for det som gjelder å være foreldre, vil hun få svar deretter. Jeg har mere tro på at dette handler om kunnskap; mødrene vet at "det offentlige" ikke kan vekke ungene om morgenen. Det offentlige kan ikke la ungene sove i mammas seng, når de har hatt mareritt.

Hvorfor går det så langt, uten at de ber om hjelp? Jo, fordi de er som andre folk: Vi ber ikke om hjelp unødig. Det virker for meg som det å "klare seg", er innebygd instinktivt. Når man så attpåtil ikke kan erstattes, skal en være temmelig dum før en ber andre, erstatte seg selv overfor ungene. Foreldre kan ikke erstattes. Det vet foreldre. Til og med de uensartede i samlesekken psykisk syke mødre.

Får en forelder kreft med den angsten det gir barna, finnes ingen "bot". Man kan kun stille seg til rådighet. Å begynne å prakke ting på barna i en slik situasjon, kan gjøre stor skade. I det det hindrer barnets naturlige og unike overlevelses-reaksjoner. Jeg mener terapi, alle gruppene, holdinngen til at enhvert barn skal bli pasient i nær sagt alle situasjoner som ikke går på skinner, er skadelig.

Quote:
Det senmoderne foreldreskapet er preget av å være et barneforedlingsprosjekt som man skal greie på egenhånd. Å be om hjelp ville være å avsløre egne mangler.


Tja. Nå eier vel ikke foreldre sine barn. Barn er eid av det offentlige, som foredlingsprosjekt, og det er først og fremst det offentlige som "foredler" barna, ved hjelp av den svarte pedagogikken.

Men det var aldri meningen at èn mor og far, eller bare èn mor, eller èn far, skulle ta imot et nyfødt barn, være rundt det 24 timer i døgnet, og bringe det fra til en voksen 20 - 25 åring som selv starter familie. Et lite barn skulle fødes inn i en storfamilie. De levde i samme hule, samme rom, eller i samme hus. Slik var det alltid det en kaller omsorgs tilgjengelig: En som har tid, en som lager mat, en som bli overmåte glad for å se deg, en som viser deg ting, lærer deg ting, en som lar deg være i fred, en som blir uvettes sint, en som skaffer deg klær og mat og varme.

Hvis en ikke er klar over dette, er det svært forvirrende å ha barn. De trenger jo så mye?? Jeg strekker ikke til, jeg er en dårlig mor, en dårlig far? Nei. Det er bare at vi har innrettet vårt samfunn så langt vekk fra våre instinkter og medfødte behov, som det nær er mulig å komme.

Godt naboskap fungerer så lenge en er frisk. Naboskap som erstatning for familien fungerer ikke, fordi det er basert på gjensidighet. Vennekretsen bor ofte noen km eller milevis unna, slik at de kan ikke være den daglige "stikke innom og ta oppvasken eller hjelpe med leksene - hjelpen".

Quote:
Kombinasjonen foreldreskap og psykiske lidelser skapte for noen av mødrene frykt for at andre skulle fordømme dem både fordi de hadde en psykisk lidelse og fordi de ikke var gode nok foreldre.


Hjelpe meg. Skapte frykt? En vet vel at psykisk syke fordømmes og stigmatiseres, selv om vi ikke har lov å si det høyt? Hvis noen sier noe utenfor den gjengse mening, og en får høre vedkommende har en psykiatrisk diagnose, glemmes hele meningen. "Å, ja, men han har jo en diagnose". Det gjøres også omvendt: Folk med meninger man ikke liker, eller som er nye tanker, pådyttes en diagnose: Hun må være syk. Han er jo gal.

Frykt for å bli fordømt både som dårlige foreldre, er det ikke til å undre seg over at de 14 mødrene har. (Eller "alle, som Halsa ynder å si). Nettopp Halsa, fordømmer jo disse mødrene, og det strømmer antakeligvis til dem, mens de intervjues også? Men formulere seg må man kunne, når en skal manipulere virkeligheten inn i sin egen forestillingsverden.

Mødre er redde fordi de blir fordømt på grunn av sin diagnose, og enda reddere fordi de blir sett som dårlige mødre. Det handler ikke om frykt for å bli, det handler om å være redd for noe som er.

Quote:
Studien gjorde Halsa klar over at morsrollen og farsrollen fremdeles er ganske ulike.


Enda en grensesprengende oppdagelse. Far vandrer ikke rundt i huset som om han var barnas tante, og mor har ikke hår på brystet.

Quote:
Det er nok særlig mødre som føler at dette med å ha barn er noe de må ta ansvar for og mestre selv, sier forskeren.


Informanter? Funn? Kom Halsa til denne konklusjonen etter funn i fra de 14 intervjuede? Eller en lang rekke fagfolk rundt disse 14 som nå vil revolusjonere verden?

Quote:
At det var nesten bare mødre som ble intervjuet i undersøkelsen hennes, understreker dette. Halsa inviterte 40 foreldre av ulikt kjønn, men med psykiske helseplager, til å delta. Bare to fedre svarte.


Akk ja.To fedre svarte, og 14 mødre, av 40 inviterte. Men jeg tror man skal være forsiktig med å understreke noe som helst, utfra de inviterte og intervjuede, utover det de faktisk har sagt.

Quote:
Usynlige barn må få hjelp.


Vi får huske å henge en liten bjelle på dem, så vi merker det når de er i nærheten.

Quote:
Psykisk syke mødre kvier seg altså for å be om hjelp til barneomsorgen, selv om de trenger det, og ifølge Halsa ber barna selv sjelden om hjelp, lojale som de er.


Når jeg hører at barn er så lojale selv om de trenger hjelp, blir jeg yderst mistenksom.

Det er ikke min opplevelse, at barn er særlig lojale,når de virkelig ønsker hjelp.. Tvert i mot. Når ett barn har bestemt seg for å skaffe seg assistanse mot handlinger fra foreldre, er de illojale.

En annen ting, er at barn intuitivt vet når foreldrene er truet, og de vet intuitivt sitt eget beste også. Dersom barnet instinktivt vet at trusselen mot foreldrene, vil ramme dem selv, opptrer barn selvsagt "lojalt". Mot seg selv. Husk det. Når barn sies å beskytte foreldre, er det først og fremst seg selv de beskytter. Når det ikke er i barnas interesse å miste foreldrene, vil de være lojale. Barn er ikke ofre, selv om vi tytes ørene full om at det er de.

Quote:
Hvem skal så fange opp disse barna og sørge for at de og foreldrene deres kommer i kontakt med riktig instans og får tilbud om riktige tiltak?


Fange barn (opp), sørge for, riktig instans, og tilbud om (riktige) tiltak. Hverken barn eller foreldre kan altså sørge for seg selv. Har vi hørt dette før?

Quote:
Barna må hjelpes gjennom foreldrene, og konklusjonen min etter denne undersøkelsen er at institusjonen som kan og bør koordinere det hele, er den psykiatriske tjenesten som gir hjelp til barnas foreldre, sier Halsa.


Psykiatrien har for god tid, for mange ansatte, og bør begynne som koordinatorer for den kanaliserte hjelpestrømmen. Men hva i undersøkelsen gjør at Halsa kan konkludere som hun gjør? Det står ikke i artikkelen.

Quote:
Når mødrene er innlagt eller til behandling, er de i en setting hvor sykdommen ikke er tabuisert.


Og i en uhyre sårbar situasjon, i stor fare for å bli stigmatisert, og meldt til barnevernet, dersom de sier at de ønsker den koordinerte hjelpen deres.

Quote:
Behandlere og hjelpere her har derfor en unik mulighet til å bygge opp et tillitsforhold til foreldrene og å oppdage og finne passende hjelpeordninger for barna, hevder Halsa.


Barna, som i følge Halsa trenger "hjelpeordninger". Kanskje trenger barna kun å få være i fred? Kan hende gleder de seg til mamma kommer hjem igjen og livet blir normalt? For et normalt liv for ungene blir det neppe, dersom også de gjøres til hjelpetrengende pasienter. Kun fordi en forelder har en psykiatrisk diagnose.

Som ei jente på 12 år sa til moren, da de tre søsknene ble kalt inn til obligatorisk samtale på det psykiatriske sykehuset der mor var innlagt. (I èn uke, for å hvile, hun sliter med angst): Jeg vil ikke, jeg vil ikke være vekke fra skolen!

Quote:
Men det krever at psykiatrien blir mer orientert mot familie og pårørende.


Hvordan kan Halsa unngå å få med seg orienteringen mot familie og pårørende i psykiatrien? Når hun har snakket med så mange fagpersoner rundt de 14 psykisk syke mødrene? Psykiatrien
Quote:
er
orientert utover selve pasienten - både til f.eks. mobbing i jobb, familie som belaster eller belastes, livet rundt pasienten generelt. Men mange i psykiatrien ser det som sin oppgave å behandle den syke. Ikke alle de friske rundt, selv om de ser hen til hvordan situasjoner påvirker hverandre.

Quote:
I dag tematiseres ikke foreldrerollen når foreldre behandles i psykiatrien. Man er pasient og individ, ikke forelder. Til tross for at man har barn som venter hjemme.


Her blir en for alvor mistenksom, fordi Halsa presenterer en ren løgn. Det skjer mange overgrep i psykiatrien, men å beskylde dem for se folk som planeter svevende i et univers for seg selv, det kan man ikke.

Quote:
Dette må endres, skritt for skritt. Til det kreves det økt kompetanse i voksenpsykiatrien om barns behov, om foreldrerollens utfordringer, samt kjennskap til det kommunale hjelpeapparatet, sier Halsa.


He-he. Psykiatrien kjenner ikke til hvilke behov barn har (stakkars barn til ansatte i psykiatrien). Ikke vet de noe om å være foreldre heller (enda verre). Og psykiatrien kjenner ikke til det kommunale hjelpeapparatet. Fra spøk til alvor. Kanskje nettopp fordi voksenpsykiatrien kjenner til det kommunale hjelpeapparatet (som heter barnevernet selv om Halsa ikke vil si det). Kanskje nettopp fordi de har kompetanse om barns behov. Kanskje nettopp fordi de har kunnskap om utfordringen ved å være foreldre, vegrer noen å koble barnevernet inn.

Det var ikke for ingenting regjeringen i sin tid, måtte lage en lov hvor det ble straffbart å la være å melde foreldre til barnevernet. Også den gang var det nok av frivillige anmeldere, men jeg kjenner til at en del innenfor psykiatrien, på grunn av sin kunnskap om barnevernet og barns behov, lar være å anmelde foreldre.

Quote:
Når regjeringen nå har bevilget 28 millioner kroner for å styrke arbeidet for barn av psykisk syke og rusmisbrukere, så er det her støtet bør settes inn, avslutter hun.


Jeg var ikke klar over at regjeringen har bevilget 28 millioner kroner til samlesekkene. Jeg mener til å stigmatisere ethvert barn som måtte ha en forelder med ett psykisk problem, eller ett rusproblem. Regjeringen gjør et flott arbeid for barn i Norge. Jo flere stigmatiserte, jo flere utstøtte.

Avslutningsvis i artikkelen står det:

Quote:
Astrid Halsa er ansatt ved Høgskolen i Lillehammer, men disputerte for doktorgraden ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU. Tittelen på avhandlingen hennes er Mamma med nerver. En studie av moderskap og barneomsorg i velferdsstaten, når mor har psykiske helseplager.


Ved å trykke på linken under, kan en se bilde av henne. Her fremgår det også at hun er ansatt som høgskolelektor, avdeling helse- og sosialfag ved høgskolen i Lillehammer.

http://www.hil.no/hil/avdeling_for_hels ... trid_halsa


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Wed Apr 09, 2008 11:58 pm 
Offline
Site Admin
User avatar

Joined: Sun Feb 05, 2006 7:18 pm
Posts: 7442
Location: Mosjøen, Vefsn kommune på Helgeland.
En imponerende god analyse.

La disse forskrudde psyko-bablerne bli kjent for sin galskap.

Man kan undre hvorfor så mange avvikere blir doktorer! Kanskje de mangler normale familieinstinkter, Og derfor driver med alt annet enn å forstå å være foreldre. Som blinde som famler seg frem på ukjente steder?


:twisted:

Sendte denne til forskning.no

Quote:
Tøvete artikkel - forskning uten kvalitet

Dette må da være forskning fra nederste hylle. Jeg tror ikke det bør kalles vitenskapelig forskning.

http://www.forskning.no/Artikler/2008/a ... 7642008.09

Her er det kommentert på mitt forum.
http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?p=19059#19059

Det er trist at det ABSOLUTT politisk korrekte skal gå under betegningen forskning. Når forskning dras ned på et slikt nivå - hva er da vitenskap?

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Thu Apr 10, 2008 2:02 am 
Offline
Rang: Storbruker
User avatar

Joined: Fri Dec 22, 2006 1:40 pm
Posts: 978
Location: Vefsn
Denne Astri Halsa er vel å anse som potensiellt "skummel" for samfunnet, og den virkelighetsoppfatningen de blir påprakket- i motsetning til Athene :)

_________________
B.E.Bjorbekkmo
[size=75][color=red]
Gjør ALLTID og uten unntak opptak av møter, telefonsamtaler o.l. med BV etc[/color]
Dette har du lovlig og full adgang til iht [url=http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-017.html#145a]straffelovens § 145a[/url], så lenge du selv deltar i samtalen.[/size]

[url=http://barnevernet.origo.no]Barnevern[/url]


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 3 posts ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 9 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]