FOSAP kommer nå med forslag til lovendring igjen. Det BIOLOGISKE prinsipp skal nå (etter deres vurdering) nedlegges helt:


Nyheter/artikler
Nyheter/artikler
Ressurser på nettet
For medlemmer
Om FOSAP
Kontakt oss
Vurderingsgrunnlaget i alvorlige barnevernsaker

Foruten Elisabeth Backe - Hansen har følgende vært med på å utarbeide notatet; Terje Galtung, Turid Vogt Grinde, Kjell Hagen, Karen Hassel, Otto Heramb, Arne Holtet, Katrin Koch, Fredrikke Lynum, Anne Poulsson og Knut Rønbeck

Gruppas konklusjoner og forslag

Gruppa diskuterte en serie mer konkrete forhold vi mener må inngå i den nødven­dige risikovurderingen når omsorgs­overtakelse er aktuelt. Bildet vil se ulikt ut fra sak til sak, men det er på disse områdene vi vil finne de nødvendige betingelsene som samlet kan bli tilstrekkelige til at omsorgsovertakel­se bør foreslås – hvis virkningen blir for mye fravær av godt sam­spill eller for mye skadelig samspill, og det blir for lite av den utviklingsstøttende dia­logen:


Barnets fungering i ulike kontekster
Barnets mestringsstrategier i ulike situasjo­ner
Barnets utviklingshistorie
Barnets sosiale nettverk
Foreldrenes eller de voksne omsorgsgi­vernes historie
Foreldrenes eller de voksne omsorgs­givernes personlige forutsetninger eller manglende ressurser
De voksnes historier sett i forhold til hverandre, og hvordan de voksne fungere­r sammen som par
De voksnes sosiale nettverk
Om foreldrene er i stand til å forstå og tenke gjennom hvordan deres hand­linger innvirker på barnets omsorgs­situasjon
Disse risikovurderingene må også anvendes når det er snakk om tilbakeføring fra omsorg. Da tenker vi oss at foreldrene i hvert fall må kunne tilby en omsorgssituasjon som ikke er dårligere enn at den vil bli god nok med hjelpetiltak hjemlet i bvtjl. § 4-4, men vurdert som kvalitativt mye bedre enn kriteriene i § 4-12 og med stor trygghet for at en ny omsorgsovertakelse ikke vil bli nødvendig.

Dessuten må foreldrene kunne forholde seg til barnets reaksjoner på å flytte, og være i stand til å hjelpe barnet med å opprettholde kontinuitet i forhold til personer som har fått betydning for barnet i kraft av plasseringen utenfor hjemmet og et miljø som det kan være viktig for barnet å opprettholde.

For sterke hensyn til det biologiske prinsippet i de alvorligste sakene?
Det er gruppas oppfatning at det biologiske prinsippet får for stor vekt i forhold til hensynet til barnets beste i noen av de alvorligste sakene, på tross av formuleringene i Lov om barneverntjenster § 4-1. Vi vil derfor anbefale at adgangen til å kunne la det biologiske prinsippet vike i enkeltsaker presiseres ytterligere i denne paragrafen.

Stabilitet under omsorg – tiltak mot systemindusert ustabilitet
Etter gruppas vurdering bør det innskjerpes at kravene i bvtjl. § 4-15, 3. ledd og § 4-16 følges opp for samtlige barn som plasseres utenfor hjemmet, og at ansvaret for dette legges for den instansen som i framtida får det ansvaret fylkeskommunene har i dag. Selv om det ikke er mulig sikre alle prosesser i en sak gjennom planlegging, er det vesentlig at lovens krav om planer blir et verktøy for oppfølgingen av enkeltsakene. Det at barneverntjenesten vedtar en plan for barnets framtidige omsorgssituasjon vil imidlertid ikke sikre barnet stabilitet i oppveksten så lenge foreldrene stadig kan reise nye saker om samvær og tilbakeføring av omsorgen for ulike beslutningsorganer. Vi foreslår at det innføres en form for hindring på linje med bestemmelsen om mekling før ny sak kan reises etter barneloven. Noen samtaler med en nøytral fagperson eller et forberedende rettsmøte med sakkyndig person tilstede og deretter noen samtaler på denne i tråd med forsøkene på rettsmekling som pågår for tiden, er eksempler på slike hindringer. Vi ønsker ikke å foreslå noe som kan oppfattes som angrep på den enkeltes rettssikkerhet, men mener at barnets behov for rettsvern for å sikre nødvendig stabilitet i omsorgen må prioriteres like høyt.

Som Befringutvalget foreslår, bør det dessuten formuleres tilsvarende bestemmelser for barn som plasseres i medhold av bvtjl. § 4-4, 5. ledd slik at større stabilitet i tiltaket kan sikres også for dem. Dette er spesielt viktig ettersom andelen barn som plasseres på denne måten har blitt femdoblet siden Lov om barneverntjenester ble iverksatt (SSB:2001), og fordi det også kan se ut som om mange av disse plasseres akutt (Christiansen & Havnen 2002). Avslutningsvis bør adgangen til å benytte adopsjon som barneverntiltak opprettholdes. Vi er dessuten enige i Befringutvalgets forslag om at en ordning med åpen adopsjon bør innføres som en mulighet, med oppfølging fra barneverntjenesten.

Endringer i bestemmelsen om tilbakeføring (bvtjl. § 4-21)
Det er gruppas oppfatning at forståelsen av betegnelsen ”forsvarlig omsorg” trenger løpende oppdateringer. Når det gjelder formuleringen i loven, er det vår oppfatning at slik første ledd i bvtjl. § 4-21 nå er formulert, blir den for snever når det gjelder grunnlaget for å nekte tilbakeføring, med den ensidige vekten som legges på barnets ”tilknytning til mennesker og miljø der det nå er”.

Vi foreslår at rekkefølgen i andre setning byttes om, slik at den i stedet lyder: Avgjørelsen skal likevel ikke oppheves dersom det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet, blant annet dersom barnet har fått en sterk tilhørighet til mennesker og miljø der det nå er. En slik omformulering bør ivareta at barnet kan få alvorlige problemer som er forårsaket av andre forhold enn dets tilhørighet til et fosterhjem. I tråd med diskusjonen tidligere i notatet foreslår vi også betegnelsen ”tilknytning” erstattet med ”tilhørighet”, fordi denne videre betegnelsen også kan ivareta hensynet til barnets tilhørighet til for eksempel skole, venner og miljø der det bor.

Samværsordninger må ikke ses analogt med samværsordninger ved skilsmisse
Det bør skje en presisering enten i lovteksten eller i rundskriv om at hensynet til barn under omsorg tilsier individuelle vurderinger av hva som er funksjonelle samværsordninger. Videre bør det presiseres, som også er gjort av Høyesterett ved flere anledninger, at det ikke er aktuelt å tenke analogt med samvær mellom barn og skilte foreldre i barnvernsaker.

Forskningsinnsatsen bør intensiveres
Slik vi oppsummerte i del 6 av dette notatet, er det gruppas oppfatning at det mangler norsk, forskningsbasert kunnskap om hele problemkomplekset knyttet til plassering utenfor hjemmet. Her er det viktig å supplere den pågående undersøkelsen av barnevernstatistikken med andre typer studier, gjerne som en kombinasjon av langsiktige panelstudier, tverrsnittsstudier og kvalitative undersøkelser. Gruppa vil oppfordre Barne- og familiedepartementet til å avsette ekstra midler til en konsentrert innsats på dette området av barnevernforskningen over tid. Slik forskning bør inkludere forskning om omsorgstiltak rettet mot barn fra etniske minoriteter, som også mangler. Våre forslag kan ses som en presisering av Befringutvalgets forslag i rapportens avsnitt 19.4.3 (s. 239).

Litteratur

Grunnlaget for gruppas arbeid er blant annet basert på følgende litteratur:

Andenæs, A. (2000). Et barnevern med lydhørhet for barnet. Oslo: NOVA/skriftserie nr. 5/00.
Andenæs, A., Christiansen, Ø., Havik, T., Havnen, K., Moldstad, B. & Skollerud, K. (2001). Barn som blir plassert utenfor hjemmet – risiko og utvikling. Framgangsmåter og erfaringer med å opparbeide et empirisk materiale. Oslo: NOVA/skriftserie nr. 7/01.
Andenæs, A. & Skollerud, K. (2002). Flytting i offentlig regi: Fra en undersøkelse av barn som ble plassert utenfor hjemmet. I Backe-Hansen, E. (red.). Flytting i offentlig regi. Oslo: Gyldendal Akademiske, in press.
Backe-Hansen, E. (1994). Contact between small children in long-term foster care and their parents. Scandinavian Journal of Social Welfare
Backe-Hansen, E. (1995). Hjelpetjenestene og barna. Oslo: Barnevernets Utviklingssenter, rapport nr. 4/1995.
Backe-Hansen, E. (2001a). Rettferdiggjøring av omsorgsovertakelse. En beslutningsteoretisk analyse av barneverntjenestens argumentasjon i en serie typiske saker om små barn. Oslo: NOVA-rapport 2/01, avhandling til dr. psychol-graden.
Backe-Hansen, E. (2001b). Fattige barn i Norge: Tilstandsbilder og tiltak. Notat skrevet på oppdrag av Sosial- og helsedepartementet, desember 2001. Oslo: NOVA.
Backe-Hansen, E. (2002). Notat vedrørende barnevernforskningen i Norges forskningsråds regi, NOVA 2.1.2002.
Benedictow, M. (1996). Ungdom i særtiltak. En undersøkelse av atferdsungdom som med hjemmel i barnevernloven og med eget samtykke er plassert i særtiltak for ungdom med alvorlige atferdsvansker. Oslo: Senter for medisinske atferdsfag, rapport.
Christiansen, Ø. & Havnen, K. (2002). Plassering utenfor hjemmet: Sammenbrudd eller gjennombrudd? I Backe-Hansen, E. (red.). Flytting i offentlig regi. Oslo: Gyldendal Akademiske, in press.
Clausen, S.-E. (2000). Barnevern i Norge 1990-1997: En longitudinell studie basert på registerdata. Oslo: NIBR, prosjektrapport 2000:7.
Clausen, S.-E. (2002). Plasseringer utenfor hjemmet i barnevernet på 1990-tallet. I Backe-Hansen, E. (red). Flytting i offentlig regi. Oslo: Gyldendal Akademiske, in press.
Cleaver, H. (2000). Fostering family contact. London: The Stationery Office, Studies evaluating the Children Act 1989.
McDonald, T. P., Allen, R. I., Westerfeldt, A. & Piliavin, I. (1996). Assessing the long-term effects of foster care. A research synthesis. Washington DC: Child Welfare League of America.
Egelund, T. (1997). Beskyttelse af barndommen. Socialforvaltningers risikovurdering og indgreb. København: Hans Reitzels forlag.
Epland, J. (2001). Barn i husholdninger med lav inntekt. Omfang, utvikling, årsaker. Oslo: Statistisk sentralbyrå, rapport 01:09.
Farmer, E. (1993). Going home: What makes reunification work? I Marsh, P. & J. Triseliotis (red.). Prevention and reunification in child care. London: Batsford.
Grenberg, M. T. (1999). Attachment and psychopathology in childhood. I Cassidy, J. & P. R. Shaver (eds.). Handbook of attachment theory, research and clinical applications. London: Guilford.
Grinde, T. Vogt (1993). Kunnskapsstatus for barnevernet. Oslo: TANO forlag.
Grinde, T. Vogt (1997). Kunnskapsstatus for barnevernet: Noen utviklingstendenser 1993-1996. I Backe-Hansen, E. & T. Havik (red.). Barnevern på barns premisser. Oslo: Ad Notam Gyldendal.
Grinde, T. Vogt (2000). Rettslig overprøving av fylkesnemndsvedtak. I Falck, S. & T. Havik (red.). Barnevern og fylkesnemnd. Oslo: Kommuneforlaget.
Havik, T. (1996). Slik fosterforeldrene ser det. Resultater fra en kartleggingsstudie. Bergen: Barnevernets Utviklingssenter på Vestlandet, skriftserie 96:3.
Havik, T. (2001). Beslutninger om samvær når barn blir tatt under omsorg. I Falck, S. & T. Havik (red.). Barnevern og fylkesnemnd. Oslo: Kommuneforlaget.
Havik, T. & Moldestad, B. (2002). Etter plasseringen: Samvær og samarbeid. I Backe-Hansen, E. (red.). Flytting i offentlig regi. Oslo: Gyldendal Akademiske, in press.
Helgeland, I. M. (2001). Ungdom med atferdsvansker – hvordan går det med dem som 30-åringer? En longitudinell studie. Oslo: Høgskolen i Oslo, Sosialforsk, og Universitetet i Oslo, Instituttgruppe for psykiatri (vol. 2001/8).
Jonassen, W., Clausen, S.-E. & Kristofersen, L. B. (1997). En gang klient – alltid klient? I Backe-Hansen, E. & T. Havik (red.). Barnevern på barns premisser. Oslo: Ad Notam Gyldendal.
Kalil, A. & Eccles, J. S. (1998). Does welfare affect family processes and adolescent adjustment? Child Development, 69, 1597-1613.
Kelly, G. & R. Gilligan (eds.). (2000). Issues in foster care. Policy, practice, and research. London: Jessica Kingsley Publishers.
Kristofersen, L. B. (2002). Barn og unge i fosterhjem og institusjoner i 1990-årene. I Backe-Hansen, E. (red). Flytting i offentlig regi. Oslo: Gyldendal Akademiske, in press.
Kristofersen, L. B., Clausen, S.-E. & Jonassen, W. (1996). Barnevernbarn i perioden 1990-1993. Analyse av statistikk og barnevernkarrierer. Oslo: NIBR-rapport 1996:22.
Larsen, E., Isberg, T. & Iversen, G. Freng (1990). Tilbake til framtida. En oppfølgende undersøkelse av ungdom innskrevet ved Grepperød ungdomshjem. Oslo: Barnevernets Utviklingssenter, rapport nr. 1/90.
Lippe, A.-L. von der (2001). Tilknytning: Personlighetsutvikling, kontekst og kultur. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 38, 515-527.
NOU 2000:12. Barnevernet i Norge. Tilstandsvurderinger, nye perspektiver og forslag til reformer. Avgitt til Barne- og familiedepartementet mai 2000. Oslo: Statens forvaltningstjeneste. Informasjonsforvaltning.
Ogden, T. & Backe-Hansen, E. (1994). Norsk barnevern i et internasjonalt perspektiv: Trender og fokus. I Evans, T. D., Frønes, I. & Kjølsrød, L. (red.). Velferdssamfunnets barn. Oslo: Ad Notam Gyldendal.
Ohren, I. (2001). Psykologisk skjønn i juridisk kontekst: Vurderinger om tvungen omsorgsovertakelse. Oslo: Universitetet i Oslo, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, hovedoppgave.
Quinton, D., Rushton, A., Dance, C. & Mayes, D. (1997). Contact between children placed away from home and their birth parents: Research issues and evidence. Clinical Child Psychology and Psychiatry, 3, 393-413.
Rutter, M. (1981). Maternal deprivation reassessed. London: Penguin Books. Rutter, M. & Quinton, D. (1984). Parental psychiatric disorder: Effects on children. Psychological Medicine, 14, 853-880.
Scarr, S. (1992). Developmental theories for the 1990s: Development and individual differences. Child Development, 63, 1-19.
Schaffer, H. Rudolph (2000). På barns vegne. Psykologiske spørsmål og svar om barns oppvekst. Oslo: Gyldendal Akademiske.
Schultz Jørgensen, P., Ertmann, B., Egelund, N. & Herrman, D. (1993). Risikobørn – hvem er de, hva gør vi? København: Den tværministerielle børnegruppe.
Scholte, E. M. (1997). Exploration of criteria for residential and foster care. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 38, 657-666.
Solberg, G. (1993). En oppfølgingsundersøkelse av ungdom som har vært ved Rostad ungdomshjem. Oslo: Barnevernets Utviklingssenter, rapport nr. 3/93. SOU 2000:77. Omhändertaganden. Samhällets ansvar för utsatta barn och unga. Betänkande av LVU-utredningen. Stockholm. SSB (2001). Barnevernstatistikken 2000. Nettversjon.
Sundell, K. & Egelund, T. (2000). Barnevårdsutredningar. En kunskapsöversikt. Stockholm: Gothia.
Tein, J.-Y., Roosa, M. W. & Michaels, M. (1994). Agreement between parent and child reports on parental behaviors. Journal of Marriage and the Family, 56, 341-355.
Veland, J. (1993). Hvordan gikk det med barnevernets barn? Resultater fra barnevernarbeid i fem kommuner i Rogaland. Del 1. Stavanger: Senter for atferdsforskning, Høgskolen i Stavanger/Fylkeshelsesjefen i Rogaland.
Veland, J. (1998). Barnevern i små og store kommuner – i tette og løse samfunn. Oslo: Universitetet i Oslo, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, hovedoppgave.
Vinnerljung, B. (1996). Fosterbarn som vuxna. Lund: Arkiv förlag.
Vinnerljung, B. (1997). Etter ”langvarig omsorg” – fosterbarn som voksne. Norges Barnevern, 74, 3, 21-27.
Vinnerljung, B., Sallnäs, M. & Westermark, P. K.(2001). Sammanbrott vid tonårsplaceringar. Om ungdomar i fosterhem och på institution. Stockholm: Centrum för utvärdering av socialt arbete, rapport.
White, S. (1998). Interdiscursivity and child welfare: the ascent and durability of psycho-legalism. Sociological Review, , 264-292.
White, R. & Adcock, M. (2001). Focusing assessment for long term placements. Child Psychology & Psychiatry Review, 6, 189-190.
Zeiner, P., Backe-Hansen, E., Eskeland, S., Ogden, T., Rypdal P. & Sommerschild, H. (1998). Barn og unge med alvorlige atferdsvansker. Ekspertuttalelse avgitt etter konferansen 18.-19. september 1997 om tilbud til barn og unge som er spesielt vanskelige og utagerende. Oslo: Norges forskningsråd.
Øvreeide, H. (1995). Samtaler med barn. Metodiske samtaler med barn i barnevernsituasjoner. Kristiansand: HøyskoleForlaget.

Jeg skulle gjerne hatt en liste over de mest fremtredende verstingene i Norge.

I listen nedenfor kjenner jeg igjen flere verstingnavn.
Terje Galtung,
Turid Vogt Grinde,
Kjell Hagen,
Karen Hassel,
Otto Heramb,
Arne Holtet,
Katrin Koch,
Fredrikke Lynum,
Anne Poulsson
Knut Rønbeck

Hvem flere bør være på verstinglisten, og hvilke navn passer ikke.

På en slik verstingliste bør det betones hvem som er argumentleverandør til makten og hvem som har mediatekke.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

BENTE NILSEN - barnepsykolog, er gjenganger i mange barnevernssaker her på Østlandet. Hun var tidligere knyttet til Aline barnevernssenter, men jeg vet ikke hvor hun holder til nå for tiden. Hun har utdannelse bl.a fra Nic Waals institutt.
Hun er en versting, og signerer hva det skulle være barnevernet bestiller fra hennes hånd.