may wrote:
når det gjelder psykisk sykdom så trenger man ikke ha det,men treffer man på barnevernet så kan jeg garantere at man i en eller annen form har det etterpå.da jeg hadde det som verst,satt jeg med fortrekte gardiner å låste dörer,fordi jeg visste de ville komme å sjekke,da jeg nektet möte dem uten vitner.turte ikke svare min egen telefon engang.heldigvis hadde jeg sterk stötte i min davärende mann.han var ikke redd dem.men vi ble slitne av dem.når de ringer hele tiden til alle tider,eller plutselig står inne i stua å pröver jage ut de som er på besök,fordi de må snakke.er nok til å bli syk av.tenk deg fölgende situasjon.barnet ligger på sofaen,man sitter å smörer å bandasjerer eksem fötter,med store sår.på bordet ligger salver bandasje,teip,saks å lignende.plutselig går verandadören opp.inn kommer barnevernethvorfor er barnet ikke på skolen?man forklarer at barnet har betennelse i sårene å lege mente barnet kunne väre hjemme.man spör hvordan de visste barnet var hjemme.jo skolen hadde ringt.bv represetanten blåser seg opp å kjefter å ber meg rydde opp da det var forferdelig rotete å det er jo ikke bra for barnet...ser meg rundt rotete?ja se alt som slenger på bordet..å der stryker vedkommede på dör..alt som slang på bordet var jo kaffekopp,kanne,duk,salver bandasjer,saks,barnebok,teip,som jeg skulle bruke til föttene til barnet.når de holder på slik får man jo såkalte tvangstanker om at de er ute etter en.man tror man ser dem overalt,at de lytter på en til og med hjemme,särlig når man hörer fottrinn å ser de skynder seg vekk fra huset,er det psykisk sykdom eller fakta?????
Dette er akkurat hva jeg er ute etter: en episode fra møte med barnevernet.
Vil du ikke publisere episoden på BarnasRett? Er det mer du vil tilføye? Navn på kommune og involverte offentlige personer?
Og til DEG: Send meg slike små fragmenter fra saken din. Adresse:
post@barnasrett.no