Mona Lygre wrote:
Men, hvorfor inngår det å være singel som kriterium, altså som et sikkert kjennetegn på at du har en "personlighetsforstyrrelser" eller lider av annen "forklarlig" diagnose?
Det å være singel
blir faktisk betraktet som et sykdomstegn. Da er du ikke vellykket. Det må feile deg noe alvorlig. Da er ikke bekymringsmeldingen til barnevernet langt unna dersom du i tillegg har klart å få barn.
Ingen nevner at samfunnet vårt ikke legger til rette for barn og ekteskap. Derfor ender mange opp som uønsket singel, for de får aldri tid og ro på seg til å finne den rette. Kvinner får barn senere og senere.
Ekteskapet er en trygg havn, både økonomisk og emosjonelt. Det er lett for dem som har kommet i havn å sette seg på sin høye hest og mene at ugifte mennesker nødvendigvis må lide av en eller annen form for personlighetsforstyrrelse. Man glemmer hvordan man selv slet før man traff sin bedre halvdel.