MH Skånland wrote:
Hvorfor er frihet så viktig en verdi?
Frihet er viktig fordi det er meningen at mennesket skal ta selvstendige avgjørelser og tenke fritt. Det er grunntanken bak menneskets tilblivelse. Frie avgjørelser er en forutsetning for utvikling av en sunn psyke og et lykkelig individ.
Frihet fordrer imidlertid at individet tar ansvar for seg selv, og derfor har friheten mange fiender. Det er mange som ikke ønsker å ta konsekvensene av sine handlinger.
Barnevernet skaper traumer hos individet nettopp fordi det griper inn i individets frihet med tvang. Tvangen skyldes ikke at individet har brutt landets lover.
Det er viktig med frihet for alle mennesker. Frihetsbegrepet innbefatter blant annet religionsfrihet (alle skal være frie til å gjøre seg opp sin egen oppfatning og ikke være bundet av slekt eller kultur). Man skal også ha frihet til å danne egen familie og forlate sin mor og far. Man skal ikke hele livet være underlagt sine foreldres myndighet. Man hedrer ikke sine foreldre ved å gi slipp på sin frihet.
Dessverre misbruker mange mennesker sin frihet, og det fører til ulykke for dem, ofte kalt "sosiale problemer". Det er misbruk å bruke friheten til å ta narkotika. Dette er da også forbudt men håndheves sjelden. Det er heller ikke forbudt å prostituere seg, men slik virksomhet er utrolig nedbrytende, og man bør ikke bli forundret om barnevernet griper inn overfor en mor som misbruker friheten på denne måten. (Om de bør gjøre det er en annen sak - hva mener dere? Skilsmisse kan jo også være svært traumatisk for barna, men ingen vil forby folk å skille seg, unntatt såkalte "fundamentalistiske kristne".)
Landets lover forsøker å beskytte borgerne mot de mest skadelige handlingene. Det er blant annet forbudt å ta liv, unntatt på Haukeland sykehus, og det er ikke tillatt å ta seg flere koner. Derimot er det ikke forbudt med såkalt seriemonogami og samboerskap, selv om dette var forbudt ved lov tidligere. Individet har fått færre juridiske sperrer. Til gjengjeld har det dukket opp samfunnsinstitusjoner som tar seg av problemene som følge av at individet misbruker friheten.
Vi lever på mange måter i et normløst samfunn, og friheten kan synes overveldende. Kanskje var det enklere den gang det var færre friheter, for da var de fleste bedre beskyttet mot å følge sine lyster uten å tenke på konsekvensene.
Ellers ville jeg ha trodd at kjærlighet er den aller mest livgivende av de essensielle verdier. Jeg tror faktisk at man er fri når man har kjærlighet. Frihet fordrer kjærlighet - uten kjærlighet, ingen frihet. Kjærlighet trenger ikke utelukkende være erotisk kjærlighet. Det kan også være kjærlighet til sine medmennesker og ikke minst til sine barn. Kjærlighet må imidlertid ikke forveksles med behov. Det er jo dette som barnevernet stempler som omsorgssvikt. Men hvordan klarer barnevernet å se forskjell på behov og kjærlighet, og er barnevernets "omsorg" kjærlighet?