Har lest mange innlegg innpå forumet og kjenner meg igjen i mye av det.men jeg lurer på om det er noen som helt har blitt kvitt barnevernet etter å ha nektet alt de kan tilby av både frivillige hjelpetiltak og tvang.For meg så virker det som man aldri blir kvitt disse bvfolka,de bruker alle skitne metoder for å komme inn i privatlivet ditt.Er det noen som, har kommet seg helt ut av dette systemet,så vil jeg gjerne høre om det og hvordan de klarte det

Om man kan stemple bv som totalt inhabile ved hjelp av fagkyndige, og ellers få bv's fagkyndige på sin side. Da kan man holde dem litt på avstand, tross at de ikke gir seg...

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Man kan ikke si sikkert om man har kommet ut av barnevernets klør før barna (eller barnebarna) er voksne. Først da vet man om man har kommet seg velberget gjennom oppveksten deres etter en "nær-døden"-opplevelse med barnevernet. Barnevernet kan som kjent, stadig sette igang nye undersøkelser dersom de mottar tips om "bekymring". Man vil alltid leve med frykten, og dersom man en gang har vært i kontakt med barnevernet er risikoen høyere for at man blir angrepet på nytt. Neste angrep vil garantert bli verre, for "denne familien har vi kjennskap til", som det lyder i barnevernets journaler. Jo flere ganger man blir angrepet av barnevernet, jo mere nedbrutt blir man og jo vanskeligere blir det å riste seg av dem dersom man da ikke bryter tvert av og emigrerer. Selv de som emigrerer til andre land, risikerer å bli forfulgt av barnevernet. Adele Johansen har, såvidt vites, ikke fått leve i fred for barnevernet i sitt nye hjemland Danmark.

Jeg er enig med deg i at det hadde vært interessant å vite hvor mange som får leve i fred etter en barnevernsundersøkelse. Barnevernet er formelt sett forpliktet til å henlegge dersom familien ikke ønsker hjelpetiltak, selv om de ofte forsøker å tvinge familien til å akseptere tiltakene mot deres ønske. Mange saker henlegges på grunn av såkalt "manglende samarbeid". Dette er familier som barnevernet svært gjerne ønsker å slå klørne i, men helst "frivillig".

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Du har desverre så alt for rett Agrippa. Man er i bvs klør selv etter at en eventuell sak er avsluttet for det skal ingenting til for å starte en ny "sak". Selv familier som ennå ikke har vært utsatt for bv er i realiteten i klørne på dem.Trusselen henger over svært mange innbyggere. Det er nok at helsestasjonen mener at foreldrenes nettverk er lite, at barnet er "under eller overstimulert" eller at en nabo eller to uten grunn legger deg for hat og melder på grunnlag av det.

_________________
Charlotte Marie Eriksen

Det man ikke vet, det har man ikke vondt av, heter det, så de foreldrene som ennå ikke har vært så uheldige å ha hatt kontakt med barnevernet aner ikke hvor stor trusselen er. De lever i lykkelig uvitenhet, i motsetning til oss andre, som har hatt den grufulle opplevelsen å komme i nærkontakt med barnevernet og fått våre personalia innskrevet i barnevernsmanntallet.

De foreldrene som ikke har erfart hvor fryktelig barnevernet er, lever i den illusjon at "barnevernsfamilier" består av narkomane, psykisk syke eller farlige barnemishandlere. Det "må jo være noe galt" for ellers ville ikke barnevernet interessert seg for familien, tenker de. Helt galt. Foreldre er ikke klar over hvor liten rettssikkerhet de har før de får barnevernet på døren. Først da går det sakte opp for dem at barna deres ikke er trygge for myndighetene. Og det er en skremmende sannhet. Hadde flere foreldre forstått hvor liten sikkerhet barna deres har, så ville det blitt opprør her i landet. Det skal ikke være slik at offentlige ansatte når som helst kan komme hjem til deg og ta med seg barna dine, kun fordi noen påstår at de føler seg "bekymret".

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Jeg kan fra min egen sak bekrefte at nei, det tror jeg ikke er mulig, en gang mappebarn, alltid mappebarn.

Selv ble min sønn født som mappebarn. Jeg bodde da på Bergen mødrehjem fordi min mor kastet meg ut av familien som følge at jeg ikke ville ta abort. Var der i det jeg vil betegne som en evighet (1 -1/2 år) og fikk til og med skusmål om at jeg var en god mor og det hele. Problemet var at jeg ikke hadde bolig. Da jeg fikk dette var meg og min sønn ute av systemet, trodde lille jeg.

Men nei, i dag når jeg nå har mottat sakspapirene mine ser jeg at de har hele tiden vært på jakt over min skulder, de presenterte seg bare aldr. Det er et tilfeldig møte på gaten, en telefon til et trygdekontor, aetat og ikke minst 4 år etter min siste samtale med psykolog ved Solli sykehus, får damen fra sosialkontoret/barnevernskontoret den ideen at hun bestiller en psykisk diagnose over telefon, vennligst send meg det og jeg skal sørge for å levere det videre...

Alt uten å si et ord til lille meg, årsaken til hvorfor jeg ble behandlet som nærmest evneveik i møte med disse kontorer, finner jeg først ut av i 2006, da barnevernskontoret sender meg sin saksdokumentasjon og grunnlag for hvorfor de menner jeg er for psykisk ustabil til å ta vare på den sønn jeg har bært frem og hatt omsorg for i 10 år.

Ja, ja.. de var der rundt svingen, bare ventet på å hale det hele inn. Så da jeg møtte opp på deres kontor i 2002, ga jeg dem hele premien. De satt der klar og bare ventet på å avslutte sin sak.

Den døde taler ikke...

_________________
AMA

Skriver på en bokserie under tema "Når barnevernet dreper med loven i hånden"...
Internettside der saksdokumentasjon som benyttes oppdateres regelmessig:

http://www.freewebs.com/amasbvt/