-------------------------------------------------

_________________
DU MÅ IKKE SITTE TRYGT I DITT HJEM OG SI:DET ER SØRGELIG, STAKKARS DEM! DU MÅ IKKE TÅLE SÅ INDERLIG VEL DEN URETT SOM IKKE RAMMER DEG SELV! JEG ROPER MED SISTE PUST AV MIN STEMME:DU HAR IKKE LOV TIL OG GÅ DER OG GLEMME!

  
Bare en tanke: Hvordan kan du, når dere har opplevet det dere har, være så sikker på at i andre tilfeller burde barnevernet grepet inn? Kanskje det er saker som ligner din egen? Hvordan vet du om det i det hele tatt er sant, det barnevern og politi og politikere og alle mulige sier om at det er så mange hjem hvor det er så og så ille?

Det er alvolige brudd på menneskerettighetene, dette å mene at man selv, eller barnevernet, skal bedømme hvem som skal ha "rett" til å ha barn.

Takk for meldingen om psykologen. Ja, ham har vi hørt om før.

Marianne
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

At de ødelegger er vitenskapelig bevist.

Jeg tror ikke det finnes noe det såkalte barnevernet bør gripe inn i. Derimot finnes det saker hvor politiet bør fjerne foreldre og hvor slekt og nære venner bør ta seg av barna i perioder.
I svært sjeldne tilfeller trenger vi et adopsjonsbyrå som kan omplassere barn om foreldrene er døde eller i andre ekstreme situasjoner.
Det finnes ingen ting ikke andre kan gjøre bedre, og gjerne svært mye bedre, enn det såkalte barnevernet.

Barnevernet er stort sett overgripere i alle saker. Dere er selvsagt ikke noe unntak. Dere har bare oppdaget hvordan barnevernet virkelig er. Hadde ikke pressen og autoritetene lurt dere til å tro at barnevernet gjorde en god og nødvendig jobb, så hadde dere hatt muligheten til å flykte før de knuste dere.

Barnevernet er altså ikke alene om å ha skyld. Media og autoritetene i samfunnet roper ut at alt er bare bra. Det lurer det norske folk. DET ER NEMLIG ALT ANNET ENN BRA.

Ellers så vil jeg minne om at her på r-b-v har vi TEMA. Ber om at alle leser det. Når man hevder at barnevernet gjør en form for brukbar jobb overfor noen, så rammer man de som dette forumet rekker ut en støttende hånd til.

Rusmisbrukere kan også ha med sine barn å gjøre. At det kan være behov for hjelp fra familie og et støtteopplegg, er en annen sak. Det såkalte barnevernet sørger ikke for slik hjelp. De knuser familiene og ødelegger de involverte. Inkludert barna. Statistikken og den vitenskaplige forskningen viser at det såkalte barnevernets metoder ødelegger barna for livet. De blir syke, kriminelle, gjør selvmord etc. Kun en liten prosent av de sterkeste klarer seg tilsynelatende.

Ingen ting rettferdiggjør en slik innblanding!

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

De fleste rapporter og journaler er kun skrevet med en hensikt når du befinner deg i barnevernets søkelys. De er skrevet for å fremstille deg som ueget å være foreldre og menneske. Deres meget onskapsfulle formuleringer er videre beregnet for at du ikke skal våge å ytre deg, vise frem det de har skrevet om deg og din familie. Begrunnelsen deres er som oftes påstander og sladder fra dem de velger å hente inn opplysninger om deg om i deres såkalte undersøkelsesperiode, som gjerne får holde på inntil de har samlet nok dritt. Så fjerner de barnet med fylkesnemdas velsignelse. Det handler aldri om at det egentlig er til barnets beste...

Barnas beste er ikke å miste kontakt med biologiske foreldre.

Fra barnevernets side handler det om manglende evne til å påtra seg ansvar for å ikke være i stand til å hjelpe biologiske foreldre med egnet hjelpetiltak. Det handler om å undra seg ansvar (statlig) ofte i forbindelse med felbehandling medisinsk eller erstatningsansvar som følge av militærtjeneste. Det handler veldig ofte om et motiv : den døde taler ikke...

Trakasering over mange år hindrer menneske å leve fritt, da dens hensikt nettopp er å ødelegge mennesket selvfølelse og dermed tro på seg selv og egne evner...

Trakaseringen er også bevist motivert for ådelegge et mennskets troverdighet og aktelse i det sosiale liv og i rettsvesens sort hvite hverdag.

_________________
AMA

Skriver på en bokserie under tema "Når barnevernet dreper med loven i hånden"...
Internettside der saksdokumentasjon som benyttes oppdateres regelmessig:

http://www.freewebs.com/amasbvt/

-----------------------------------------------------------

_________________
DU MÅ IKKE SITTE TRYGT I DITT HJEM OG SI:DET ER SØRGELIG, STAKKARS DEM! DU MÅ IKKE TÅLE SÅ INDERLIG VEL DEN URETT SOM IKKE RAMMER DEG SELV! JEG ROPER MED SISTE PUST AV MIN STEMME:DU HAR IKKE LOV TIL OG GÅ DER OG GLEMME!

Det skal finnes mulighet for besteforeldre. Barnevernet har ikke lov til å hindre kontakt. Ta en snakk med Nina på BarnasRett.no.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

  


Det kan vi takke alle våre redde, feige, uvitende, selvopptatte, arrogante, selvgode, fariseeriske politikere for at de har.
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!

Det er heller ikke morro for dem når kjenninger, kollegaer, "gode" politikere må gå av.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Hvor ble det av vårt eget ansvar? Hvorfor er vi så opptatte av at det offentlige skal tilby tjenester? Jeg finner alle disse offentlige tjenestene totalt unyttige. For min del kunne de gjerne nedlagt hele offentlig sektor. Jeg ville ikke savnet noe av det.

Det de kunne ha tilbudt, som rene byer og gode veier, ser vi likevel ikke snurten av.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Svar til Sinnamor: SNAKK OM ROT!


Ditt tilfelle følger oppskriften. Se bare her: Barnevernet bestemte at jeg skulle underlegges en sakkyndig vurdering, og jeg tenkte ”jippi” nå skal jeg endelig få det svart på hvitt at det er ingenting i veien med meg. Jeg var veldig naiv den gangen, det må jeg si. For jeg trodde den gang at jeg disse folkene var PROFESJONELLE. Hvilket jeg oppdaget i etterkant, at de ikke var.

Psykologene påberoper seg at de er så veldig ”objektive”, men det er langt ifra sannheten. Sannheten er den at de er kjøpt og betalt for å legitimere barnevernets syn på saken. Og derfor fikk psykolog Svein Magnar Hansen oversendt de fabrikerte "saksdokumentene" til gjennomsyn av barnevernet. Si meg, hvor ”objektive” kan da psykologene bli, når de på forhånd vet hvilke ”feil” de skal se etter?

Det må også nevnes at en viktig rapport fra min sønn sin lærer, hvor gutten (A) og jeg omtales positivt, plutselig er forsvunnet i den løse luften? Men det er jo ingen bombe i denne sammenheng…

Du, jeg sitter som meddommer i Bergen Byrett på 10ende året, og vi får kun opplyst navn og adresse på den tiltalte. Nettopp fordi at vi ikke skal være forutinntatt før retten er satt. I fylkesnemnda får meddommerne tilsendt disse usakelige saksdokumentene til gjennomsyn før rettsaken starter. Og dette gjør de med fullt overlegg, for å legge føringer, altså for å forlede, de to alminnelige meddommerne. Fylkesnemnda består av 1 hoveddommer, 2 legdommere (psykologer) og 2 alminnelige.

Den første bjellen gikk av da psykologen krevde å få komme på uventet hjemmebesøk. Jeg sa ”Nei”. Men siden fikk han komme opp til meg i 10 minutter. Da gikk han rundt og studerte tak og vegger og saumfarte leiligheten min. Jeg synes det var rart, fordi det stod i ”mandatet” at han skulle ”vurdere samspillet mellom meg og barna mine”.

Andre gangen var han hos oss i ca. 20 minutter. Han satt seg i sofaen og glodde mens A (gutt, 10 år) og hans venninne spilte PlayStation. I den sakkyndige vurderingen har han en lang samtale med seg selv om ”fingerspillet”. Og selv om han ikke har sett det, så antyder han likevel at hunden min stjeler mat fra M (gutt, 9 mnd.). Hvilket hunden aldri gjør. Barna kan fremdeles glemme igjen en skål med chips på gulvet, og hunden rører den ikke. Men psykologen har aldri hatt hund, fordi at ”de” er så allergiske, så jeg kan ikke skjønne hvorfor det er så viktig å gi hva han ”tror” så stor spalteplass.

Den andre bjellen gikk da jeg spurte han om han hadde lest Sverre Asmervik sin artikkel i BT, ”kan vi stole på de sakkyndige”. Han sa ”nei” på en sånn måte at jeg følte det på meg at han løy meg rett opp i tryne. Altså, jeg fikk meldingen, men valgte likevel å overse det røde alamlyset som blinket frenetisk på intuisjonspanelet mitt, og gikk i spagat - rett i salaten. Det skjønte jeg da jeg fikk sakkyndige vurderingen på utlån.

Den gang var jeg mye syk og i fullstendig ammetåke, og jeg hadde nettopp flyttet inn i ny leilighet. Heldigvis så hadde jeg hjemmehjelp et par timer i uken og hun vasket gulvene for meg og vi tok oppvasken sammen. Men, psykologen henger seg fullstendig opp i ”rotet” mitt. Som for eksempel; ”kjøkkenet bar preg av at kjørler ikke var satt på plass, og mange andre kjørler stod og ventet på oppvask”. -HALLO, sier jeg bare, det bor jo folk her! Og jeg var alene med 2 mindreårige barn. Dessuten så hadde ikke hjemmehjelperne vært hos meg akkurat den dagen.

Men før psykologen kommer med sin vurdering av ”hjemmeobservasjonen” har idioten sitert fra et journalnotat, for å ta meg. Kari Alvær, fra barnevernvakten skriver:

Mor viste barnevernvakten rundt i leiligheten for å vise at det ”var bombet” fordi hun ikke klarte noe da hun var så sliten. Leiligheten fløt over av klær i alle rom, og kjøkkenet bar preg av at mor ikke klarte de daglige tingene for å holde leiligheten i orden. Hun sa at hun ikke mestret de mest dagligdagse ting, og det var A som tok mye ansvar hjemme. Han ryddet, kokte poteter, la sammen klær osv.

Dersom A var den ”som tok mye ansvar hjemme” – så skulle det jo logisk sett ha vært sleiket hjemme hos meg… Hvor har du gjort av hodet ditt, Kari?

Denne rapporten er svært overdrevet - Kari må ha skrevet den i søvne. Og A lager fremdeles ennå ikke mat her hos meg. En eneste gang hadde jeg vist ham hvordan vi ”koker poteter” fordi at han ville være behjelpelig, og så heter det seg plutselig at det er han som er potetkokeren her i gården. Resultatet er sørgelig nok det at jeg gir A ”voksenroller”.

Altså, så står det side opp og side ned om ”rotet” mitt. Og hva sier det egentlig om meg da? At jeg ikke var så flink til å rydde huset. Og hva tror du jeg brukte tiden min på da? Å rydde – eller å ta meg av mine barna? Kjøkkenet bar jo tydelig preg av å være brukt ikke sant, eller?

Var det så veldig vanskelig å forstå, Svein Magnar Hansen og Kari Alvær?

Men, nei-da. Oppi synnapsene på barnevernerne er det å ha et rotete hjem en sikker indikator på at du driver med omsorgssvikt og at du ikke er ”bra nok” som ”mor” og ”far” for dine barn. -Et hvert oppegående menneske mener heldigvis noe helt annet, og spesielt de av oss som har småbarn i huset.

Den sakkyndige vurderingen min er smikkfull av slike ulogiske vurderinger. På godt bergensk heter det: Jeg beliter meg ikke! Jeg finner meg ikke i denne trakkaseringen av såkalte ”kliniske spesialister”. Det skal heller ikke du finne deg i. Og er det noe jeg kan, så er det å ”rote” – og jeg skal love deg at jeg skal rote det godt til for psykologene og barnevernspedagogene! E’ du me?

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!

En digresjon til Agrippa og Mona: JEG ETTERLYSER HUSMORVIKAREN.


Jeg er for øvrig enig med agrippa om at vi ikke trenger offentlig sektor. Mesteparten av skattepengene går til å betale byråkrater og dilletanter som ikke gjør noe annet enn å skrive: Kravet er avslått. -Ned med hele skitten! Pengene kunne heller blitt igjen hos folket, slik at familier blir økonomisk styrket og få råd til å hjelpe hverandre ved å kjøpe spesifiserte tjenester. Da kunne det bli bruk for besteforeldre som barnepassere igjen, det hadde vært noe… i stedet for å stue de vekk på institusjoner. Jeg er sikker på at de gamle hadde frisknet til dersom de hadde fått noe virkelig meningsfylt å fylle livet sitt med. Barnehagene er for øvrig bare inngjerede forskningsomårder for skadelig pedagogikk - hvis ansattes jobb er å finne flest mulig feil på de innsatte. (PS: Jeg har ikke peiling på politikk, ser aldri på nyheter.)

Vi kaller oss for et sivilisert og høyteknologisk samfunn, men jeg ser ikke snurten av det. Jo, rent bortsett fra en masse uforståelige og unødvendige duppedingser. Som for eksempel psykologi og psykologer. Vi har alt mulig. Så faktisk på tv i går kveld, at vi også har druesaks, sjampanjevisp og en bananbrettedingsegreie. Altså, vi har alt mulig bortsett fra en skikkelig HUSMORVIKAR. Hun avgikk dessverre ved døden da psykologen gjorde sin entre.

Da jeg fikk et ufrivillig keisersnitt, stilte hjemmehjelpen på døren før vedtaket var skrevet. De gikk her hos meg i ca. 1 år. De har aldri ytret et eneste stygt ord om meg, verken skriftlig eller muntlig. De ble heller ikke innkalt til samtale med psykologen. På motsatt side, ble de som hadde noe ufordelaktig å si om meg, innkalt til et avklarende møte. Merkelige greier, men fullt ut forståelig.

Nå er det ikke sikkert at alle folk har like gode erfaringer som jeg har med hjemmehjelpstjenesten, men jeg synes at de er en helt annen type folk enn bv-slekten og sosionomer og sånt. Min mening er derfor at barnevernet skal og må nedlegges og dersom folk trenger hjelp, så skal avdeling pleie og omsorg stå for den biten.

I mitt tilfelle konkluderte både psykologen og barnevernet med at ”barna var en belastning” for meg, fordi at jeg var så mye syk. Og at jeg ble syk av å ha omsorgen for barna. Det er jo helt tullete, at det går ann å si noe sånt. I en uttalelse fra trygdekontoret den 25. mai 2000 med krav om yrkesrettet attføring heter det:

Kravet er avslått, §-er, i forbindelse med Deres søknad har trygdekontoret innhentet opplysninger fra dr. Perstølen ved Sandviken legekontor, og uttalelse fra psykolog v/Svein Magnar Hansen. Av disse opplysningene fremgår det at de fysisk sett har det bra. Når det gjelder eventuelle psykiske problemer er det opplyst at de tidligere har fått diagnosen personlighetsforstyrrelse. Deres situasjon har imidlertid forbedret seg det siste året på grunn av en rimligere fordeling av omsorgsoppgaver, og det er opplyst at de ikke kan karakteriseres som syk i dag.

Så nå er jeg så frisk som en fisk, både fysisk og mentalt. Altså da var jeg "syk" fra den 10.10.1999 - 25.05.2000. Selv om psykologen konstaterer følgende "jeg anser denne forstyrrelsen som varig", se diagnosen, siste avhandling, punkt c).

Men, jeg får jo ikke barnet mitt igjen selv om jeg er frisk. For det er jo omsorgen for min sønn som gjør meg så veldig syk? Kan foreldre bli syke av barna sine nå da? Kanskje det finnes en diagnose for det også?

Okey, nå er det nok psykobabl for denne gang Svein Magnar Hansen, dette blir for dumt for meg.

Det jeg ville si var det at husmorvikaren skal inn – og psykologen og barnevernet skal ut.

(Jeg har vært her inne og gjort to endringer, se med blå skrift.)

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!

Da lillebroren min ble født (1966) måtte mamma være lenge på sykehuset pga. komplikasjonene. Pappa lå på anlegg og det var heller ikke noe som het omsorgspermisjon. Vi fikk en husmorvikar som vi elsket, og som jeg fortsatt minnes med glede.

Da min søster, alenemor med en datter på to år, ble sengeliggende i flere måneder pga. isjias (1993) fikk hun som eneste "hjelp", tilbud om fosterhjem til datteren. Snakk om å gå baklengs inn i framtiden.

Jeg vil med dette rette en stor takk til Svein Magnar Hansen og Torunn Perstølen fordi at de saborterte min søknad til trygdekontoret. Jeg er svært takknemlig for at min søknad ble avslått.

FOR: - DERSOM JEG HADDE FÅTT MEG EN JOBB DEN GANG - SÅ HADDE IKKE JEG FÅTT TID TIL Å "DANNE GRUPPEN TIL FAMILIENS SELVSTENDIGE RETT".

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!

... og før i "gamle dager" var det helt vanlig at kvinnene hadde "tjeneste-jente" i huset de første ukene og månedene etter en barnefødsel. Det var allment akseptert at oppgavene var for mange og tunge for en barselkvinne. I det minste vet jeg at min egen bestemor hadde tjenestejenter i huset og at min mor ble "lånt" ut til å hjelpe nabokvinnene fra hun var i konfirmasjonsalderen.

I min barndom hadde vi fra tid til annen husmorvikar hvis mamma var syk. Det var en kvinne som kom hjem til oss og utførte husarbeid og laget mat og passet oss barna inntil pappa kom hjem fra jobb. Terskelen for å få husmorvikar var relativt lav, og det var ikke påkrevet med 3 måneders "utredning"; de kom på dagen hvis behovet var der.

Da mine barn var små var det også mulig å få husmorvikar, og jeg hadde det i perioder da jeg var syk i forbindelse med svangerskap. Nå er det 20 år siden. Eksisterer denne tjenesten i det hele tatt mere?

Forresten: Er det noen av dere som har sett en barnevernspedagog gjøre ETT ENESTE fornuftig stykke arbeid? Henter de barn til skolen hvis moren sitter med benet i gips? Tar de oppvasken hvis moren ligger i senga med rygg-prolaps? Neida, hvis de viser seg så er det for å skrive rapporter.

Og apropos det: På mødrehjemmet Aglo stiftelse ved Stjørdal erfarte min datter følgende: Det var bl.a. en mamma med et spedbarn der, en mor som de ansatte åpenbart mente var for dum til å ha barn. Barnet, en liten gutt, fikk melken sin fra flaske, men mamma'n ga for varm melk slik at barnet begynte å gråte. De ansatte veiledet henne ikke, slik man skulle tro at de var der for. Nei, de tittet på hverandre med løftede øyebryn, og trakk seg tilbake til kontoret - for å skrive sjikanøst i journalen selvfølgelig.
Barnet ble tatt og plassert i fosterhjem. Mamma'n og bestemoren måtte reise den tunge veien med gutten til hans nye "hjem" sammen med en barnevernspedagog.