En ny barneverntragedie fra sosialdiktaturet Sverige omtales i Expressen. Mickael, 4, har levt mer enn halve livet hos sin tante Christina Bengtsson, 50, och hennes familie. Men nå skal han tvinges i fosterhjem. Årsak: Tanten och hennes samboer er for gamle.

- Han har levd mer enn halve sitt liv hos oss. Det var her han begynte å krype, gå och sykle. Det var her han fikk sine første tenner. Nå ska han helt plutselig flytte till en ukjent familie, sier Christina Bengtsson. - Jeg kjenner meg helt maktesløs.

Saken er i også omtalt i bloggen "Liberaleren": "En skrekkhistorie fra det svenske sosialdemokratiet der Mickael på fire år må flytte fra tanten og til fosterfamilie på grunn av at tanten og hennes samboer er for gammel."

Spørsmål: Går det an å være "for fet" til å ha omsorgen for barn? (Jf. Tyrkia-saken)

Svar: Du kan aldri bli for stygg eller dum til å være fosterperson, men som forelder må du være perfekt for at ikke barnevernet skal ta fra deg barna.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Jeg kjenner dette argumentet godt, både fra Norge og spesielt fra Sverige.

Her har barnevernet grepet fatt i bestemmelser/trender som gjelder for adopsjon, og så bruker barnevernet det for sitt eget formål.

Ved adopsjon heter/het det at aldersforskjellen mellom adopterende foreldre og barnet bør være så nær naturlig som mulig, altså falle innenfor de grenser som stort sett ville settes av naturen hvis barnet var deres eget biologiske barn. Det ble praktisert slik at det mellom adopterende mor og barnet ikke skulle være mer enn 40 år. Altså: En femtiåring kunne være adopterende mor hvis barnet var minst 10 år. Det har altså ikke vært noen regel om hvem som er "for gamle", men om aldersFORSKJELLEN.

I en svensk sak døde en ung mor på ca 34 år. Hun hadde en sønn som var 12 år. Morens søster ville ta ham til seg, og hun hadde selv familie som kjente nevøen/fetteren godt og gjerne ville ha ham. Hun var visst 28 år. Den avdøde morens egen mor ville også gjerne stille seg til disposisjon. Hun var 54 år.

Sosialvesenet fant naturligvis at nei, morens søster var for ung (bare 16 års forskjell mellom henne og gutten), og morens mor var for gammel.

Latterligheten er jo åpenbar. Det dreier seg i sånne tilfeller ikke om å adoptere et barn for å "bli" eller "late som" om de voksne er de virkelige foreldrene. Det dreier seg om å beholde barnet i slekten, hvor barnet naturligvis har best sjanse til å få en god oppvekst og føle seg hjemme.

Altså er grunnen at barnevernet IKKE vil at barn skal forbli i sin egen familie. Og det visste vi jo om barnevernet fra før.

MHS