FORUMET REDD VÅRE BARN
http://89.162.124.187/forum/

- Jeg forstår familiens fortvilelse
http://89.162.124.187/forum/viewtopic.php?f=209&t=6825		 Page 1 of 1
Author:  agrippa [ Mon Jan 09, 2012 11:11 am ]
Post subject:  - Jeg forstår familiens fortvilelse
- Jeg forstår familiens fortvilelse, sier Jonas Gahr Støre til Martine Vik Magnussens pårørende, etter kritikk av Utenriksdepartementets innsats i saken.

Støre uttalte i 2009 at «Jeg tror ikke det er mulig for Norge å gjøre så mye mer. Det er ikke sånn at vi kan trykke på en knapp å få personen for en domstol».

- Jeg oppfatter det som at UDs politiske ledelse det siste halve året har søkt å marginalisere saken, at de ikke støtter eller besvarer kvalifiserte forslag som framlegges, sier Odd Petter Magnussen.

Martine Vik Magnussen (23) fra Asker var student ved Regents College i London, og ble funnet død 16. mars 2008 i kjelleren til leilighetskomplekset hvor medstudent Farouk Abdulhak bodde.

Kommentar: Familien til Martine Vik Magnussen opplevde noe av det aller verste en familie kan oppleve, da deres nydelig datter ble funnet voldtatt og drept i London i 2008. Siden har familien kjempet en utrettelig kamp for rettferdighet, men har ikke møtt den støtten hos norske myndigheter som burde forventes. Utenriksminister Jonas Gahr Støre sier nå at han forstår familiens fortvilelse. Det er et skritt på vei, synes jeg. Foreldre som har mistet sine barn til det brutale "barnevernet", møter sjelden en slik forståelse. Isteden får de tilbud om psykologhjelp for å akseptere den angivelige nødvendigheten av det som de opplever som en meningsløs og skadelig adskillelse fra egne barn.

Norske myndigheter har sin egen agenda, og borgernes menneskerettigheter synes ikke å stå øverst. Det å pleie gode relasjoner med land som Norge kan ha økonomisk nytte av, derimot, synes viktigere. Det å ta barn fra gode foreldre for så å omplassere dem til mennesker som ellers vil blitt en del av arbeidsledigsstatistikken, er også viktigere enn barnas reelle behov. Barn behøver sine foreldre, og det er skadelig å bli adskilt fra dem. Martines far og øvrige familie trenger å se den mistenkte stilt for retten. I en slik sak må norske myndigheter gjøre alt de kan. Når barn og foreldre flykter til Filippinene for å unnslippe det såkalte "barnevernet", så setter UD himmel og jord i bevegelse for å bringe dem "hjem til Norge". Samme krefter settes ikke i sving når det dreier seg om private borgere som har fått sine menneskerettigheter krenket.

Når skal vi få høre barnevernminister Audun Lysbakken si at han forstår foreldrenes fortvilelse etter at barna deres er tatt av "barnevernet"?

Kanskje burde det tas mer hensyn til foreldrene enn det som gjøres idag? Man aksepterer uten videre at foreldre skal utsettes for de største lidelser uten at dette synes godtgjort av tungtveiende hensyn til barnets liv og helse. Er det fordi foreldrenes lidelser er så likegyldige at antall tvangsflyttinger øker år for år? Hvorfor gjør ikke UD mer for å hjelpe Martines familie med å få den mistenkte gjerningsmannen stilt for retten? Både foreldre som opplever den tragedie det er å få barna drept og de foreldre som urettmessig blir fratatt sine barn, trenger forståelse for sin fortvilelse. Man kan undres over hvor det blir av hjertevarmen i Norge. Foreldre til ofrene på Utøya ble møtt med mye sympati og forståelse, og bra er det. Men vi må ikke glemme alle de andre som mister barna sine fordi det ikke bevilges nok penger til veisikkerhet og fordi "barnevernet" får herje fritt, akkurat som Martines drapsmann.
Author:  Arild Holta [ Mon Jan 09, 2012 4:42 pm ]
Post subject:  Re: - Jeg forstår familiens fortvilelse
agrippa wrote:
Kanskje burde det tas mer hensyn til foreldrene enn det som gjøres idag? Man aksepterer uten videre at foreldre skal utsettes for de største lidelser uten at dette synes godtgjort av tungtveiende hensyn til barnets liv og helse. Er det fordi foreldrenes lidelser er så likegyldige at antall tvangsflyttinger øker år for år?

Det såkalte barnevernet har i oppdrag å peke på hvem som skal være vårt samfunns tilsvarighet til tredvetallets tyske jøder. Når de har pekt, så er folk fratatt retten til respekt, medfølelse og rettssikkerhet. Gjennom å bli fratatt sine barn basert på irrasjonelle og løgnaktige beskyldninger så tortureres dem. Deretter møter de sosial forkastelse. Faktisk kan de drives inn i selvmord uten at folk eller makten løfter en finger for å lette byrden. Så lite humant er Norge.
Author:  MH Skånland [ Sat Mar 15, 2014 9:39 pm ]
Post subject:  Re: - Jeg forstår familiens fortvilelse
  
15 mars 2014:

Jeg kom over denne tråden fra 2012. For et par dager siden var Martine Vik Magnussens far (tror jeg det var) på skjermen igjen i nyhetene, og kritiserte sterkt at norske myndigheter fortsatt ikke legger noe press av noen art på Jemen. Det eneste Utenriksdepartementet gjør, sa han, er å utveksle høflige, diplomatiske noter.

Journalistene intervjuer og gir Magnussen stor oppmerksomhet i god sendetid. Det hele er så påfallende anderledes når det gjelder barnevernets ofre, både barna og foreldrene. Men det må vel være som Arild skriver: Når fingeren har pekt, er ofrene ynkeliggjort og dermed i skuddlinjen for forakt og avstandtagen, ikke for sympati og enig forargelse. Dermed gjør pressen ingen innsats for virkelig å få rullet opp hvordan barnevernets virksomhet krenker og skader barnas og foreldrenes dype følelser for hverandre.

Mest himmelropende er allikevel hva Jonas Gahr Støre uttalte i 2009:

"Støre uttalte i 2009 at «Jeg tror ikke det er mulig for Norge å gjøre så mye mer. Det er ikke sånn at vi kan trykke på en knapp å få personen for en domstol»."

For akkurat det KAN jo norske myndigheter gjøre, her i vårt eget land, i de tallrike BARNEVERNSSAKENE. De kan ta affære og bringe uhyrlighetene til opphør, per omgående. Men de lar feigt barnevernet fortsette isteden. Ynkelig var den samme Støre da han som utenriksminister prøvet å vri seg unna i Bhattacharya-saken også. Den indiske regjering gikk faktisk på og forlangte barna tilbake fra Norge, både utenriksminister og statsminister var aktive, men Støre hevdet i et intervju at vi jo grunnet taushetsplikt ikke kunne vite innholdet i saken. Nonsens! Familien hadde fremlagt dokumentene, men herr Støre var naturligvis ikke interessert. Norge lot barnevernet fortsette sitt infernalske press mot familien, inntil de fikk lokket eller presset faren i saken til å ta avstand fra moren og få barna overlatt til hans (farens) bror - kanskje med norsk fosterlønn fra Stavanger, for alt vi vet? - Heldigvis har moren gått til kraftig aksjon i India, både gjennom rettsapparatet og ellers, og forlengst fått barna tilbake til seg hvor de får kjærlighet og skikkelig omsorg. Men det er uten interesse for Støre & co, naturligvis.

  
Page 1 of 1 All times are UTC [ DST ]
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
http://www.phpbb.com/