Dato: 31.07.02

Samtale på kontoret med mor.

Jeg innleder samtalen md å spørre hvordan det går med mor og OT. Mor forteller at siste uken har vært bedre, hun har hatt gutten sin hos seg hele tiden, laget middag til ham og vært sammen med ham slik hun vil. Han har hatt kamerater på besøk, og gutten har hatt det bra. OT sier selv at et er den beste uken han har hatt på lenge. Mor er også i ferd med å flytte sine egne ting inn i leiligheten hos sine foreldre. foreldrene flytter sin ting ut. Jeg støtter mor i at dette er en god løsning på kort sikt, slik at mor kan konsentrere seg om seg selv, samtidig som OT har det bra i sitt nærmiljø og med besteforeldre i nærheten.

Jeg forteller mor i korte trekk hvordan samtalen med hennes foreldre var da de var på møte her hos oss. Hun er ikke enig i at foreldrene har tatt seg av OT i hele hans oppvekst. Hun sier at det kun er i perioder de har vært tilstede for ham. Jeg forteller også at vi har vært klar på at de må ha besteforelderrollen, mens hun har ansvaret for gutten som mor, og må respekteres i sine avgjørelser for ham.

Hun opplever fremdeles at faren snakker nedsettende til henne, og far sier hun ødelegger mor med sin oppførsel. Hun forklarer det er fordi hun ved et par anledninger har skreket til sin mor, når mor ikke hører etter hva hun sier. Det er et av de store dilemmaene at foreldrene overhodet hører etter hva AMA sier.

Mitt inntrykk er at besteforeldrene ikke klarer å se at barna er blitt voksne, men har behov for å kontroller barna sine liv. De vil nok det beste for sine barn, men vil vel at de skal vokse og utvikle seg i sitt eget bilde. Når de år egn veier, blir det ikke akseptert.

Videre går vi gjennom brevet som jeg har lagt ved mors søknad om fosterhjem. Mor er enig i det som står der.

Veien videre:

Mor skal ha time hos psykolog 13 august. Jeg foreslår at mor og psykolog avtaler at vi tre møtes og drøfter hvordan vi skal arbeide videre. Det er etter min mening først og fremst AMA som trenger hjelp til sin depresjon, hvordan hun skal gå frem vil hun drøfte med sin psykolog. Hun er svært deprimert når hun er på kontoret. Hun gråter hele tiden, og det vises på henne at hun er svært nedfor. Dette bekymrer meg.

Videre foreslår jeg at vi på sikt prøver å få til et ”familieråd” med familieveileder (Hilmar) og psykolog til stede. Mor tror dette kanskje er for sent, men vil gjerne prøve.

I forhold til fosterhjemsøknaden vil jeg ta kontakt med mor hvis vi skal møte med barne og familiekontoret sammen med mor.

Etter råd fra oss skal ikke mor fortelle noe om at OT kanskje skal i fosterhjem. Hvis han lurer på hva mor gjør i ”barnevernet”, skal hun trygge han på at vi er der for å hjelpe mor og gutten, men at han vil miste noen av dem. Jeg forteller mor at det ikke er nødvendig med store, dype forklaringer, men at un skal ufarligjøre hva ”barevernet” skal gjøre for dem. Mor er veldig klar over at gutten hennes skal få si hva han mener, og bli hørt. Jeg sier til mor at hvis det oppstår problemer, og hun vil snakke med meg, må hun bare ringe.

Torsdag, 15.08.02
Journalnotat Barneverntjenesten i Fana: OT. F. 160392
Mottatt av Fana barneverntjeneste 11.01.06 etter brev vedrørende manglende saksdokumenter ved innsyn i henhold § 18 og 19 i forvaltningsloven den 07.11.05.

Dokument 5 (til fylkesnemda)

Dato: 15.08.02

Torsdag, 15.08.02 Telefon fra psykolog Rigmor Dyrkorn

Rigmor forteller at AMA på tirsdag har forsøkt og begå selvmord, og kuttet seg opp i armen. Hun er nå innlagt på Solli.

Rigmor forteller videre at hun var med AMA hjem fra psykriatisk legevakt for å henteklær og lignende, deretter dro de til Solli. De snakket ikke med foreldrene til AMA, men Rigmor har kontaktet dem i etterkant. De vet ikke at AMA har prøvd å ta livet av seg, bare at hun er innlagt. Rigmor er ikke sikker på hva som er skjedd i forkant av AMAs avgjørelse.

Jeg kontakter Solli og AMAs foreldre i forhold til videre oppfølging av gutten.

Torsdag, 15.08.02
Journalnotat Barneverntjenesten i Fana: OT. F. 160392
Mottatt av Fana barneverntjeneste 11.01.06 etter brev vedrørende manglende saksdokumenter ved innsyn i henhold § 18 og 19 i forvaltningsloven den 07.11.05.

Torsdag, 15.08.02, tlf med Ina M-A (mormor).

Jeg spør hvrdan de og OT har det, og hun svarer at de har det bra. Gutten går på skolen ”glad og fornøyd”, han har også venner med seg hjem. Mormor forteller at gutten kom ned til mor mandag, og da ville han ikke snakke med henne fordi mor var så dårlig. Mormor synes det er leit det som har skjedd, og at AMA har det så vondt. Hun prøver å gjøre det beste for AMA og OT, men hun klarer ikke å nå frem. Hun tror alt bunner i en konflikt mellom AMA og hennes far, men at det etter hvert har utvklet seg til å gjelde alle rundt seg. Jeg sier at jeg vil prøve å ta kontakt med AMA for å avklare hvor OT skal være denne perioden, men at BVT ser det som eneste mulighet at han blir hos besteforeldrene akkurat nå, men at søknaden om plassering i fosterhjem går sin gang. Jeg lover å informere nærmere.

16.08.02
Journalnotat Barneverntjenesten i Fana: OT. F. 160392
Mottatt av Fana barneverntjeneste 11.01.06 etter brev vedrørende manglende saksdokumenter ved innsyn i henhold § 18 og 19 i forvaltningsloven den 07.11.05.

Dato: 16.08.02

Møte med AMA på Solli, sykepleier og sosionom tilstede på sosionomens kontor.

AMA er tydelig dårlig når jeg kommer. Hun går med lutet rygg, er mimikkløs og ser trist ut. Jeg forteller at jeg har snakket med hennes psykolog Rigmor Dyrkorn, og med hennes foreldre. jeg spør hva mor tenker i forhold til at OT er hos besteforeldre, og mor sier at det ikke er det hun ønsker, men hun ser at det ikke er noe annet alternativ akkurat nå.

Jeg formidler at vi fortsatt søker om fosterhjem, men at AMA nå først må bli frisk. OT trenger nemlig mor når han skal flytte i fosterhjem. Da er det viktig for gutten at mor er tilstede for ham, og det klarer ikke mor nå. derfor ser BVT det også som det beste for gutten at han også er hos besteforeldrene i tiden fremover. (Privat plassering).

Solli kan ha samtaler med OT angående tanker og følelser han må slite med, og hvis de mener det er nødvendig, kan de henvise videre til BUP. Det synes mor er en god løsning. Solli ringer besteforeldrene og avtaler time til OT.

Jeg ringer dem og avtaler at de må bringe ham dit, men at de ikke får føle ham til møtet. Mor vil også at jeg informerer dem om at de må la OT være i fred, og ikke plage ham med spørsmål om moren.

Jeg vil også be dem samarbeide, og gjøre det de kan for at forholdet mellom mor og sønn skal bli som før.

16.08.02
Journalnotat Barneverntjenesten i Fana: OT. F. 160392
Mottatt av Fana barneverntjeneste 11.01.06 etter brev vedrørende manglende saksdokumenter ved innsyn i henhold § 18 og 19 i forvaltningsloven den 07.11.05.

16.08.02. Tlf med Øivind M-A

Jeg ringer morfar for å informere om våre bestemmelser. Jeg forklarer at mor vil at gutten skal bo hos dem nå i denne situasjonen, og at de må gjøre alt for at mor og barn skal få det godt sammen igjen. Jeg sier jeg har fått fortalt at OT ikke vil snakke med mor. Da svarer morfar i en nedlatende tone ”ja,hun klarte det”. Jeg forklarer at mor er veldig deprimert, men at besteforeldrene nå må gjøre det de kan for at gutten nå får det lettest mulig i denne vanskelige situasonen. Da hjelper det ikke å sette ham opp mot mor. Far sier at de vil gjøre det best mulig for ham og mor. Far sier de må skaffe henne en leilighet utenfor foreldrenes hjem slik at hun ikke er oppi problemene hele tiden. Jeg sier jeg er enig i det, men at gnethe er så dårlig nå at hun ikke er i stand til det akkurat nå. Jeg sier videre at jeg kan tenke meg et familiråd for dem på sikt. De må lære å forstå hverandre, og klare å kommunisere med hverandre. Far er enig i at det kan være et alternativ. Jeg vil komme tilbake til det på sikt.

Min vurdering av Ina og Øivind:

Etter samtalene disse to dagene, synes jeg det virker som om de ikke forstår alvoret i det som har sjedd. De vet ikke om selvmordsforsøket, men de vet hun er innlagt, og det burde være nok til at de skulle reagere annerledes. Det kan være deres mønster at de forsøker å skjuler vanskelighetene. De skyver problemene under teppet, og fremstår som den perfekte familie. Mormor bagetaliserer guttens behov for hjelp. Hun sier hun stryker han på ryggen om kvelden, og da snakker de sammen. Hun sier han er trygg og glad.

Morfar virker så nedlatende når han omtaler AMA. Han har nok etter min mening behov for kontroll over sine barn, og klarer ikke å se hva som er best for dem

_________________
AMA

Skriver på en bokserie under tema "Når barnevernet dreper med loven i hånden"...
Internettside der saksdokumentasjon som benyttes oppdateres regelmessig:

http://www.freewebs.com/amasbvt/

Jeg er enig i at det er viktig å slippe kontrollen over barna når de har nådd myndighetsalder. Barn trenger å utvikle seg og leve selvstendige liv. Det klarer de ikke når foreldrene presser dem til å velge slik foreldrene vil.

Jeg forstår at du syntes det var vanskelig å la OT bo hos dine foreldre når det var så mange konflikter mellom dere, men har du tenkt på om selvmordsforsøket ditt kan skyldtes det at du forsøkte å få OT plassert i fosterhjem? Tross alt, så er ikke plassering i fosterhjem noen lykkelige løsning. Du kan ha reagert med forsøk på å ta ditt eget liv, noe jeg er sikker på at du egentlig ikke ønsket.

Kunne du ha stått opp mot din dominerende far på en annen måte?

Forøvrig synes jeg ikke det bør finnes en offentlig tjeneste hvor mødre kan henvende seg når de ikke lenger ønsker å ta vare på barna sine, uten at det er noen personlig kritikk av deg. Livet kan være vanskelig, men barnevernet er aldri løsningen!

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Da jeg tok kontakt med bvt i 2002 var dette etter 10 års forfølgelse av denne etat (OT er født mappebarn på mødrehjem), jeg var svært deprimert med selvmordstanker og hadde mistet alt livsgrunnlag som arbeid og bolig mm.

Jeg ba om et beredskaphjem hvor min da 10 år gammel sønn kune bo i den tid jeg ville måtte innlegges sykehus for å få hjelp - dette var i følge min daværende psykolog Rigmor Dyrkorn eneste løsning i den situasjon.

Jeg var livredd for å innlegge meg på sykehus som følge av at mine foreldre tidligere har sørget for at min søster mistet både samboer og omsorg for sine to sønner da hunfikk en fødselsdepresjon etter første fødsel ( min far sørget for at da hun ble innlagt ble diagnosen satt til sisofren og satte fram sak i fylkesnemda mens hun hun var innlagt.) Jeg var livredd de ville gjøre det samme mot meg og jeg hadde ingen samboer som ville stå op og få omsorgrett for min sønn da jeg var helt alle med foreldreansvar fra fødsel av...

_________________
AMA

Skriver på en bokserie under tema "Når barnevernet dreper med loven i hånden"...
Internettside der saksdokumentasjon som benyttes oppdateres regelmessig:

http://www.freewebs.com/amasbvt/