Dokument 22
BERGEN KOMMUNE
MELDING OM VEDTAK
KONFIDENSIELT
Klient: 160392
Vedtak: 3603.0585.03
Dato: 22.10.2003
Vår ref: / B9
Saksnr: 36.0142.03
Doknr: 1
OT
****
****
Barneverntjenesten i Fana har med hjemmel i Lov om barneverntjenester § 4-8, 1. ledd, jf § 4-9, 1. ledd fattet følgende vedtak:
For gutt født 16.03.92 nedlegges et forbud mot flytting fra besteforeldre/fosterhjemmet for en periode opptil 3 måneder fra vedtakspunktet.
Sakens bakgrunn:
Den 10.07.02 tar mor kontakt med Fana barneverntjeneste og forteller at hun ønsker barnet sitt plassert i fosterhjem. Mor er svært nedbrutt og gråter mye. Hun sier at hun ikke lenger klarer omsorgen for baret sitt, da hun er langt ned psykisk og trenger tid til å etablere seg på nytt med bolig og jobb. Hun og sønnen bor for tiden hos hennes foreldre og de ønsker åhå gutten boende hos seg, men dette er ingen god løsning i følge mor. I følge henne er forholdet til foreldrene konfliktfullt og hun er i ferd med å bli kastet ut.
Gutens mor er enslig forsørger. Hun innehar foreldreansvaret alene. Gutten har aldr hatt kontakt med sin far.
Den 13.08.02 blir mor innlagt på Solli Nervesanatorium etter et suicidalforsøk. Hun forsøkte å kutte over pulsåren. Gutten flytter til sine besteforeldre.
Den 29.11.02 blir vedtak om frivillig plassering fattet. Mor samtykker likevel til at sønnen blir frivillig plassert i henhold til Lov om barneverntjenester § 4-4, 5. ledd hos besteforeldre.
Den 22.10.02 får mor diagnosen tilbakevendende depressiv lidelse, aktuell episode alvorlig med psykotiske symptomer. Hun vurderes også til å være alvorlig traumatisert med psykotiske symptomer og mye angst. Hun vurderes til å fortsatt ha suicidale tanker, tåler lite stress og belastning (jf vedlegg av opplysninger fra Solli Nervesanatorium).
Den 21.10.02 vurderer BUP-Fana at mors sykdom har vært belastende for gutten. Han har strukket seg langt for å hjelpe uten at han føler det har bedret situasjonen. I den nåværende situasjon bor han stabilt hos besteforeldrene og sier han føler seg trygg der.
Den 28.02.03 forlenges plasseringsvedtaket til 30.06.03
Den 06.06.03 forlenges vedtaket om frivillig plassering fra 01.07.03 til 31.12.03.
Den 18.06.03 har barneverntjenesten samtale med mor. Hun virker svært dårlig. Hun ønsker ikke samvær med OT så lenge han bor hos besteforeldrene. Mor sier hun kommer til å drepe foreldrene en dag. hatet til foreldrene blir overført til OT følge mor. Mor ønsker ikke samvær med gutten. Mor sier at hun ønsker at barneverntjenesten skal overta omsorgen for gutten og at han skal plasseres i fosterhjem.
Den 30.06.03 formidler BUP Fana sin bekymring for gutten. Mor har åpent gitt uttrykk for avvisning overfor gutten, også nr han har vært tilstede. Hun har utrykt at hun ikke orket samværene og ikke ønsket at han skal flytte til henne. Dette sammen med de vedvarende samspillvanskene gir grunnlag til en bekymring med tanke på forestående tilbakeføring. BUP opplever at veiledningen ikke har gitt ønskede resultater. BUP vurderer det som belastning for OT å skulle overføres til mors omsorg (jf vedlegg):
AKTUELL SITUASJON:
Mor erklærer seg selv for frisk og krever umiddelbar tilbakeførsel av gutten.
Den 21.10.03 sa mor i møte med barneverntjenesten at dersom hun opplevde at barneverntjenesten presset henne så hart, slik at hun ønsket å ta livet sitt, ville hun ta andre med seg. Når kurator spør hvem dette er, sier hun at hun sikter til foreldrene. Mor forteller at hun har søkt jobb i Norge og utlandet, og at hun ønsker å ta OT med seg hvor det skule være. Hun ønsker en rettslig kjennelse på at besteforeldrene ikke skal ha kontakt med gutten.
Hun har gitt barneverntjenesten frist til 23.10.03 med å levere gutten tilbake.
Gutten er blitt hørt i saken. Gutten fortalte barneverntjenesten den 22.10.03 at han ønsker å bo hos besteforeldrene. Dersom mor flytter i nærheten av besteforeldrene kan han imidlertid tenke seg å bo hos mor. Gutten gir uttykk for at han har det godt hos besteforeldrene, der har han venner som er viktig for han.
BARNEVERNTJENESTENS VURDERING:
Barneverntjenesten vurderer at en flytting tilbake til mor vil være til skade for gutten.
Mor er diagnostisert med tilbakevendende depressiv lidelse. Barneverntjenesten vurderer mor ennå ikke egnet til å ha daglig omsorg for gutten. Det vurderes at hun ikke ser guttens behov for kontakt med besteforeldrene sine. BUP opplever at mor aviser gutten og at hun ikke er tilgjengelig for veiledning i forhold til omsorgsoppgaven.
I møte med barneverntjenesten den 21.10.03 truer mor med å ta livet av både seg selv og foreldrene dersom barnevernet hinder mor i å få sønnen tilbake. Hun har satt en frist til i dag med å få gutten tilbakeført.
Barneverntjenesten vurderer at gutten kan bli både fysisk og psykisk skadelidende ved en tilbakeføring til mor per i dag. or har utalt at hennes hat overfor foreldrene har blitt overført til gutten så lenge han har bodd der og hun har av en grunn ikke ønsket samvær med gutten. Barneverntjenesten er bekymret for guttens liv og helse dersom han flyttes tilbake.
Solli Nervesanatoriet uttaler i midlertidig overfor barneverntjenesten at de opplever mor som en reflektert person, som nå er inne i en god periode.
Barneverntjenesten er også bekymret for guttens psykiske helse ved en tilbakeføring. Mor har overfor BUP Fana også gitt uttrykk for avvisning overfor OT og BUP vurderer at en tilbakeføring vil være en belastning for ham. Barneverntjenesten vurderer at det vil bli en stor belastning for gutten å bo hos mor. Hun har mer enn nok med sine egne problemer og vil ikke være en trygg og stabil omsorgsperson for gutten. Det er viktig at gutten ikke blir utsatt for ytterligere omsorgsvikt.
Gutten har jevnlig vært i samtaler hos samtaler hos helsesøster der han uttaler at han er både glad i sin mor og beseforeldrene. Etter at gutten hadde vært hos sin mor i høstferien formidlet gutten til helsesøster at mor nå ville å til sak for å få ham tilbake. Gutten ga uttrykk for at han ønsket å bo hos sine foreldre fordi der var det tryggest. Han beskrev mor som ”opp og ned” og a hun stadig maste på ham for å få en bekreftelse på at han ville flytte hjem. Gutten var svært lei seg, fordi han hadde sagt til sin mor at han ville flytte hjem. Han formidlet til helsesøster at han hadde skyldfølelse. Mor hadde truet gutten med at dersom han ikke flyttet til henne ville han aldri få se henne igjen.
Barneverntjenesten anser det som nødvendig å opprettholde plasseringen av gutten inntil mors omsorgsevne både på kort og langsikt er grundig vurdert, samt en vurdering av guttens fremtidlige omsorgsbehov er foretatt.
Bergen 23.10.2003
Inger O. Liavaag
Konst. Barnevernsleder
Grethe Kvåle
Saksbehandler
Fremgangsmåten ved klager over vedtak fattet i sosialforvaltningen/Barneverntjenesten
(Se forvaltingsloven § 27.3 ledd)
vedtak som er fattet kan påklages. Klagen fremsettes muntlig eller skriftlig til sosialkontor/barneverntjenesten.
Klagefrist er (som regel) 3 uker fra den dag De har mottatt vedtaket/avgjørelsen, jfr § 29.
Sosialkontoret/barneverntjenesten kan være behjelpelig med å sette opp klagen. Klagen må vise til det vedtak/avgjørelse det klages over og innholde de endringer som ønskes gjort i vedtaket.
Foruten å være behjelpelig med selv klagen, skal sosialkontoret/barneverntjenesten når forholdene gir grunn til det, gi nærmere opplysning om:
a) Adgangen til å gjøre dem kjent med sakens dokumenter i den utstrekning dette er hjemlet i forvaltningslovens § 18 og 19
b) Adgangen til å få tilkjent saksomkostninger etter forvaltningslovens § 36.
c) At det dersom vedtaket kan tenkes gjennomført til skade for parten før klagesaken er avgjort, er det adgang til å søke om at gjennomføringen av vedtaket utsettes.
d) Adgangen til å søke fritt rettråd, eventuelt også fri saksførsel.
NB! Husk å sende klagen til sosialkontoret/barneverntjenesten eller ta kontakt med sosialkontoret/barneverntjenesten.
RETT TIL INNSYN
Med visse begrensninger har de rett til å se dokumentene i saken. Reglene om dette finnes i forvaltningslovens § 18og 19. De må i tilfelle ta kontakt med vårt kontor.
Vedtaket vil bli sendt til Fylkesnemnda for sosiale saker for godkjenning. Dersom det vedtakl eter lov om barneverntjenester jf. § 7-3 ikke er sendt til fylkesnemnda innen 6 uker faller det midlertidige vedtaket bort, jf § 4-9, 3. ledd.
FYLKESNEMNDENE FOR SOSIALE SAKER I REGION VEST
FYLKESNEMDA I HORDALAND/SOGN OG FJORDANE
FANA BARNEVERNTJENESTE
V/KONST. Barnevernsleder Inger O. Liavaag
Boks 85 Nesttun,
5852 Bergen.
AD SAK NR. 03 – 00246: SPØRSMÅL OM FORELØPIG GODKJENNELSE AV FORELØPIG VEDTAK I H.T.BVTJL. § 4-9,1. LEDD, SMH § 4-8,1, LEDD.
Offentlig part: Bergen kommune, Fana Barneverntjeneste v/leder
Privat part: AMA, Vesthaugen 20, 5268 Haukeland
Barnet: OT, f. 16.03.92
Fylkesnevnsleder mottok i dag 23.10.03 følgende forløpige vedtak av 22 ds.:
Barnevernstjenesten i Fana har med hjemmel i Lov om barneverntjenester § 4 – 8, 1. ledd, jf § 4 – 9, 1. ledd fattet følgende vedtak:
For gutt f. 16.03.92 nedlegges forbud mot flytting fra besteforeldre/fosterhjemmet for en periode opptil 3 måneder fra vedtakstidspunktet.
Bakgrunn og begrunnelsen for selve vedtaket er gitt i samme skriv fra barneverntjenesten. Fylkesnevnsleder skal foreta en legalitetskontroll, dvs. vurdere om lovens vilkår for vedtaket er oppfylt ut fra beskrevet faktum.
Ut fra de oplysninger som er gitt fra barneverntjenestens side finner undertegnede fylkesnevnsleder at betingelsene for flytteforbud i h.t. bvtjl. §§ 4 – 9, 1 ledd smh § 4-8, 1. ledd er oppfylt.
Det er berettiget grunn til å tro at barnet vil kunne bli skadelidende dersom det straks flyttes hjem til mor fra besteforeldrenes bopel hvor han har oppholdt seg over lengre ti. gutten har senest den 22. ds. Gitt uttrykk for at han ønsker å li hos sine besteforeldre hvor han har det godt. P.g.a. mors adferd og psykiske tilstand anses det utilrådelig å flytte gutten til mor. Ut fra Bup fanas vurdering vil en tilbakeflytting i dag være en belastning for barnet som selv har psykiske vansker.
Fylkesnemnden finner det nødvendig at en tilbakeføring utsettes inntil mors omsorgsevne påkort og lang sikt er nærmere vurdert, samtidig som guttens fremtidige omsorgsbehov kan avdekkes.
Konklusjon:
Fana Barneverntjenestes forløpige vedtak av 22.10.03, gies foreløpig godkjennelse, kfr. Bvtjl. §§ 4 – 9, 1. ledd smh. 4 – 8, 1. ledd.
Dersom ordinær sak i h.t. bvtjl. § 7 – 3 ikke er fremmet innen 6 uker, faller vedtaket bort, kfr. Bvtjl. § 4 – 9, 3. og 4. ledd.
Likeledes faller det bort dersom noen av de forhold som betinget vedtaket ikke lenger er tilstede.
Det forutsettes at de private parter underrettes om nåværende beslutning.
Gunnar Langlo
Fylkesnevndsleder
Postadresse:
Postboks 244.Sentrum
5804 BERGEN
Dokument 24
Dato: 27.10.03
Telefon fra Øivind M-A (fosterfar)
Han ringer for å fortelle at AMA er blitt arrestert og fengslet på fredag etter at hun truet med å ta livet av foreldrene sine. Han forteller at han fikk telefon fra politiet fredag kveld. Han sier det er Solli som har advart politiet om at AMA var på vei for å skaffe seg våpen for å drepe sine foreldre. det er politiadvokat Laila Karin Scheide som har saken.
Han sier videre at han vil få vite i dag om AMA blir videre varetektsfengslet. Han sier at det ikke er godt nok med varetektsfengsling, han mener hun trenger hjelp fra helsevesen. Hun var på psykriatisk legevakt fredag, men hun ble ikke innlagt.
Jeg formidler til Øivind at jeg skal sjekke vedtaket vårt om flyttenekt er gått gjennom i fylkesnemnda. Han ønsker å oversende et dokument som viser hva som skjedde da mor og OT var i Danmark. Han har skrevet dette dokumentet til daværende mors psykolog Rigmor Dyrkorn.
Rigmor Dyrkorn
Vågsalmenningen 10
5010 Bergen
Dato: 01.05.2002
VEDR.: AMA og OT
Jeg viser til samtale hos deg om OT og AMA. Vi skriver det i den rekkefølge, da vi føler at verken du eller AMA ser situasjonen slik den nå er for OT. Vi fikk forståelse av at du var enig med AMA i at situasjonen er slik, at OT meldes via Dansk barnevern til søknad for fosterfamilie i Danmark.
Først vil vi bekrefte uenighet i at OT 10 år gammel, skal kastes ut i en situasjon med nok fremmede mennesker og i et for ham fremmed land og språk. Resultatet kan for ham bli fatalt.
Vi vil gjenta at han nå etter påske går i sin gamle klasse, og har omgang med sine klassekamerater. Han er begynt på fotballtrening i Fana Idrettslag, og forsøker etter beste evne å tilpasse seg et normalt liv. Han er hver dag sammen med sine klassekammerater etter skoletid.
Han har i siste skoleår vært på hospits i byen med liten kontakt med andre enn sin mor før jul. han har vært i Danmark fra 1 februar hvor han hadde problem med språk og skole. Vi har forstått på OT at han ikke fikk venner der.
Nå må OT få ro. La han gå ut skoleåret på Midtun skole uten at vi skal stresse ham opp med kommende endringer.
Som sagt på vårt møte ser vi det som naturlig og riktig at AMA og OT gjenforenes straks hun er i stand til dette. Vi kan ta vare på OT i mellomtiden.
Vi spør oss selv om AMAs utspill med fosterfamilie, er hennes form for å skremme oss. Hun har i allefall ikke tenkt over konsekvensene for OT. Hun har tydeligvis truet med dette pr telefon, og nå vil han ikke snakke med henne. Hennes egen taktikk med å legge på telefonen, når hun ikke vil snakke med noen, har han tydeligvis lært.
Det siste utspill fra AMA nå 1 mai var at viss han ikke ringt i dag ( når vi ringte tilbake kom vi kun til tlf svarer) så sendte hun brev til barnevernet. Den samtalen fikk jeg som da tok telefonen. Dialog var ikke mulig da hun la på telefonen.
Jeg har sendt en Email til henne, se vedlegg. Jeg kan vanskelig komme videre. Du må forsøke å roe ned situasjonen.
Jeg er villig til å finne en finansiering for å kunne hjelpe AMA, men nå må også vi kunne stille betingelser slik at OT får ro. Betingelsene på grunn av den erfaring vi har. Vi kan hjelpe ved at jeg kjøper leilighet, eller stiller garantien til leie av leilighet. Dette må diskuteres med AMA.
AMA har handlet hals over hodet med salg av leilighet i Norge og brukt de gjenværende penger på flytting til område som ikke finnes arbeid i. Hun kan selvfølgelig ture fram, være stolt og ikke ville ha hjelp, men det vil til sist gå ut over OT.
Som du ser av min email til AMA, er vi bekymret for at hun vil ødelegge forholdet mellom seg og OT. Det er nå for henne tid til både å tenke, ta i mot hjelp og komme i en livssituasjon som hun og OT kan leve med.
Som du selv sa i tlf ville ikke AMA verken ha hjelp til å fine leilighet, eller snakke med meg. Dette er kjernen på AMA problem. Hun vil stenge ut familie som kan gi henne hjelp. Stolthet eller dumhet? I forholdet til OT er dette dumhet. Slik vi ser det tenker hun først på seg selv, muligheten til å straffe meg med sine handlinger, og lite på konsekvensene for OT.
Sannheten har mange ansikter. Ina Wenche nevnte på siste møte at du hadde anbefalt AMA til ikke å ta i mot hjelp til finansiering av meg, til hennes leilighet på Midtunhaugen. Dette hadde AMA fortalt sin mormor. Dette benektet du på møte. Som du er kjent med, tilbød jeg gjennom deg å finansiere differansen mellom hennes gamle leilighet og den nye leiligheten.
AMA forteller at hun ble oppsagt. Det var også utrykket du selv benyttet på siste møte. For ordensskyld legger jeg ved det brev som lå ved oppsigelsen som AMA forlangte å få. Gjennom langt liv med AMA har vi lært at fantasien hennes og sannheten ikke alltid stemmer overens.
På siste møte og derpå i følgende tlf gjorde jeg deg oppmerksom på at jeg har venner og bekjente i København som hjelpe med å få fatt i leilighet. Jeg spurte deg om jeg skulle videresende email som ga en del tips, men dette ønsket du ikke at jeg skulle gjøre. Jeg vedlegger utskrift av emailen som kunne vært til hjelp.
Som far angrer jeg for håndteringen i forbindelse med innskrenkningen i firmaet overfor AMA. Det er ikke mulig å formidle denne anger og tilbud om å hjelpe henne når hun ikke vil tale med meg. Et hvert forsøk har vært avist med å legge på røret, eller å si ” Jeg vil ikke snakke med deg, du kan gå din vei.” du har vært talerøret når det har passet henne. Hvilket hat hun nå har opparbeidet seg etter at det meste har gått galt for henne kjenner du til. Jeg må være kjekk å bruke som hoggestabbe til slikt bruk. Jeg må tåle det. Spørsmålet er om det er til hjelp for henne. I hennes selvstendige verden bør hun nå også ta ansvar for egne handlinger og ikke legge skyld på andre for det hun videre foretar seg. AMA har sent en email med ny adresse i København og sitt nye telefon nr som er 00 45 24266786 jeg vedlegger kopi.
Jeg har en følelse av at AMA nå fortar seg en del som kunne ha ventet. At hun kunne ha konsentrert seg om den nye jobben og sett om den er noe. Hun må for OT sin skyld ikke forta seg noe overvilt, som for all fremtid vil ødelegge forholdet mellom dem.
Vi gjentar at vi kan ta oss av OT, til hun har en trygg situasjon å tilby ham. Vi gjentar at vi er helt uenig i at han skal settes borttil en fosterfamilie. Vi gjentar at vi kan hjelpe til med finansiering av leilighet for å hjelpe på den akutte situasjonen.
Vennlig hilsen
Øivind M-A
Dokument 26
Dato: 03.11.03
Referat fra samtale med Ina og Øivind M-A
OT’ besteforeldre gir uttrykk for at den siste uken har vært tøff, men at det er utrolig hva en makter å gå igjennom.
Saksbehandler går igjennom hvordan saken startet, med at mor selv tok kontakt med barneverntjenesten i juli 2002. formålet med dette møte er få foreldrene til å fortelle om mors barndom og oppvekst. Saksbehandler ønsker også å formidle til mors foreldre at barneverntjenesten har besluttet å fremme sak om omsorgsovertakelse for Fylkesnemnda.
Foreldrene gir utrykk for at de aldri har ønsket at dette skal skje. De har hele tiden jobbet for at mor og OT på sikt skulle være sammen. De blir også informert om at de kan, som fosterforeldre/besteforeldre, søke partstatus. Det gir dem utvidete rettigheter. De blir også informert om at de kan bli innkalt som vitne.
Foreldrene beskriver mor som en glad og blid jente i oppveksten. Hun var glad i og fikk mye oppmerksomhet. Det var åpent hus hos dem, og barna hadde mange venner på besøk. Mor var veldig aktiv, med deltakelse i teaterlag, sang og dans. Ina var litt bekymret for om mor klarte å sitte i ro da hun begynte i skolen, men det gikk fint. Mor har dysleksi, men dette ble tatt fatt i tidlig av skolen.
Mor har to yngre søsken, Søster f. 72 og Bror f. 70. Foreldrene beskriver at søsknene hadde et godt forhold i barndommen. Etter hvert var det Bror og Søster som var mest sammen. Mor hadde også et godt forhold il sine besteforeldre i oppveksten.
Foreldrene merket ikke noe uvanlig med mors utvikling før i 9 klasse på ungdomsskolen. De fleste av mors venninner var 1 år eldre og begynte på videregående skole. Mor søkte da nye venner og var i et miljø der det ble danset mye ballett. Mor var fortsatt flink på skolen. Mor ble etter hvert veldig tynn. Hun utviklet spiseforstyrrelser, noe foreldrene ikke forstod før etter en stund. Problemene forsterket seg da hun begynte på videregående skole. Hun ble veldig innadvendt og karakterene gikk ned.
Mor søkte seg 1 år på utveksling til California, USA i 2 klasse. Ina forteller at mor var veldig dårlig før hun reiste, men at hun ville ikke utsette reisen. I februar avbrøt mor utvekslingsoppholdet. Hun hadde skiftet familie flere ganger og mistrives.
Hun begynner i 3 klasse på den samme videregående skolen i Bergen påfølgende høst. Hun hadde det ikke bra i denne perioden. Mor gjennomførte ikke videregående 100 %. Hun hadde for mye fravær i ett fag for å få godkjent. Mor ville heller ikke ha kontakt med sine gamle venner.
Etter videregående forsøkte mor å komme inn på både balletthøyskolen og teaterskolen men kom ikke inn. Hun fikk imidlertid en statistrolle i musikalen ”Sound og Music” og jobbet i Oslo i 1 år. Mor hadde det ikke bra i følge foreldrene. Hun levde et hardt liv, med mye festing og jobbing. Hun slet fortsatt med spiseforstyrrelser.
Etter dette året reiste mor til Danmark, for å gå på teaterskole der. Her trives hun godt. Da hun kom hjem til jul mener foreldrene at hun brukte stoff. Øivind var flere ganger i byen og hentet henne. Mor reiste tilbake før nyttårsaften for da orket hun ikke å være hjemme lenger.
Påfølgende semester mottokk foreldrene en telefon fra en medstudent, som meldt sin bekymring for mor. Foreldrene måtte ned for å hente henne. På veien hjem, på flyplassen, fikk mor akutt angst for å fly. De kunne ikke ta henne med. Det endte med at mor havnet på psykriatisk sykehus i Danmark og foreldrene måtte reise hjem til Norge.
Mor var veldig langt nede da hun kom hjem. Foreldrene sier at dt oppstod episoder/konflikter med mor i denne perioden. De fant hasj hjemme. Mor hadde jobb i en helsebutikk, noe som gikk fint.
Mor reiste på weekendtur til England, noe foreldrene var skeptisk til på grunn av hennes problemer. Da hun kom tilbake var hun gravid. Foreldrene opplevde at hun var sunn og frisk under svangerskapet. Hun hadde i denne perioden jobb gjennom Aetat og bodde hjemme. Forholdet mellom dem var greit.
Mor flyttet til Bergen Mødrehjem like før fødselen. Foreldrene var på besøk hver dag. mor spurte sin mor m hun ville være med på fødselen, noe Ina sa ja til. Mor bodde på mødrehjemmet i 3 måneder og i ½ år i en leilighet tilknyttet mødrehjemmet.
Deretter flyttet hun på Nesttunkollen. Mor begynte etter hvert å ta opp gymnaset og jobbet i butikk. Mor tok også IT/EDB utdanning. Foreldrene forteller at mor kom i konflikt med skolen på begge studier og at det endte med at mor fullførte med fjernundervisning.
Foreldrene fungerte som avlastningshjem for OT. Han var også med på ferie det året.
Mor og OT flyttet fra Nesttunkollen til Midtunhaugen for 2 år siden. i denne perioden ble hun ansatt midlertidig i familiefirmaet. I forbindelse med innskrenkninger i bedriften ble mor og noen andre ansatte fristilt fra sine stillinger. Øivind benekter at det var snakk om oppsigelser. Innskrenkningene var i forbindelse med overgang av ansvaret for sykehusene fra fylkeskommunen til staten.
Plutselig ville hun ikke prate med sin far lenger. På denne tiden kjøpte hun seg en leilighet, der det etter kort skjedde en oversvømmelse. Mor måtte da flytte ut midlertidig, og hun og OT bodde på hospits i byen fra september til jul det året.
Foreldrene sier mor ble voldsomt bitter i forbindelse med fristillingen på jobben. Forholdet dem i mellom har vært forferdelig siden da. Hun flyttet tilbake til Midtunhaugen til jul, men hadde allerede bestemt seg for å flytte til Danmark. Mor og OT flyttet februar 2002. de bodde i et dårlig hus i Nord Jylland, der de ikke kjente noen. Det var også et vanskelig sted å få jobb for mor. OT slet på skolen. Alle i klassen var et år eldre og han skjønte ikke språket. Gutten ble mobbet. Mor fikk ett hvert økonomiske problemer. Hun hadde stønad de første tre månedene hun bodde der. I april fikk hun ikke stønad lengre.
I forbindelse med påsken skulle OT komme på besøk til Bergen. Foreldrene fikk spørsmål fra mor om OT kunne bo der midlertidig. Mor hadde på dette tidspunktet skaffet seg jobb i København og skulle etablere seg der først. OT begynte på sin gamle skole (Midtun) da han flyttet tilbake til besteforeldrene.
OT, Ina og Øivind va på besøk til mor i København 17 mai og da var forholdet mellom dem bra. Kort tid eter dette ble mor sagt opp fra jobben i København. Foreldrene mener dette var på grunn av konflikter.
Mor kom hjem fra København sommeren 2002, da foreldrene og OT var i Syden. Ina sier det ikke var heldig at mor om hjem til et tomt hus, men at turen allerede var bestilt da mor bestemte seg for å komme hjem. Mor var veldig deprimert da hun kom hjem. Hun ville ikke snakke med sin far.
Ina og Øivind forteller om sin andre datter. De kan bekrefte at hun har fått diagnosen schizofren og at det var et sjokk da hun ble syk. Hun hadde da et barn og samboer og gikk på kunsthøyskolen. Sykdommen brøt ut etter at hun fikk barn. Hun var også i et vanskelig samboerforhold. Barna bor i dag hos sin far. Datteren har samvær med sine barn hver onsdag og annenhver helg, samt ferier. Øivind er tilsynsfører.
Foreldrene forteller avsluttningvis at mor har kuttet kontakten til alle familiemedlemmer (også søsken og besteforeldre), samt alle vennene. Hun har en venninne på Voss, som foreldrene har et godt inntrykk av. Det var på vei fra Voss i høstferien at mor hadde stilt OT et ultimatum om å komme hjem til jul ellers gikk hun til rettssak.
Ref: M. Kulset
Dokument 27
Advokatene
Alvheim og Hansen ANS.
MNA
Barneverntjenesten i Fana
Pb. 85 Nesttun
5852 BERGEN
Bergen 3. november 2003
Ansvarlig advokat: Helge Hansen
Mottatt av BVT 04.11.03 B9 4531
Fana Barneverntjeneste
Klage over vedtak etter bvl. §§ 4-8 (1), jfr. 4-9 (1)
AMA - OT
Det vises til vedtak fra Barneverntjenesten i Fana, datert 22. oktober d.å.
Vedtaket påklages herved. Klagefristen er 3 uker, og klagen er således rettidig.
Innledningsvis finner jeg for ordens skyld å burde orientere om følgende: AMA samtykket i lange perioder til at OT kunne bo hos besteforeldrene. Imidlertid satt hun ikke selv med inntrykk av at ordningen var frivillig. Hun hadde fått klare signaler på at dersom hun ikke samtykket, så ville ordningen bli gjennomført uansett, og opplevde et press i så måte. Dette er bakgrunnen for at hun har valgt å ikke forlenge sitt samtykke. Hun føler det er mer riktig å makere sitt standpunkt slik, til tross for at hun er inneforstått med at dette på det nåværende tidspunkt kan medføre en mer omfattende inngripen fra barnevernets side.
Bakgrunnen for klagen er at vedtaket innbærerer at OT fortsatt skal være under besteforeldrenes omsorg. Dette kan AMA ikke akseptere, noe jeg vil redegjøre nærmere for.
Det er AMA’s vurdering at fortsatt daglig omsorg hos hennes foreldre, ikke er til OT beste. Situasjonen skaper vansker for tilbakeføring, og AMA er bekymret for det hun oppfatter som mangel på oppdragelse fra foreldrenes side.
Prinsipielt krever AMA at OT tilbakeføres til hennes omsorg.
Det vises til at hun er i ferd med å avslutte sitt forhold på Solli, og ab den grunn må betraktes som frisk. Hun har diagnosen tilbakevendende depressiv lidelse, men denne diagnosen har hun levd med siden hun var 12 år. Diagnosen innbærer ikke at hun er deprimert til daglig, men at hun er mer disponibel for å reagere på ytre påkjenninger enn personen uten diagnosen.
Da hun for et år siden ble innlagt ved Solli nervesanatorium, var det som følge av dyp depresjon. Denne diagnosen har hun ikke lenger.
Det vises videre til at hun ikke tidligere har sviktet i omsorgen av OT. Hun reagerte adekvat i forhold til OT, da hun fikk helsemessige problemer.
Subsidiært, for det tilfelle at barneverntjenesten ikke finner å kunne tilbakeføre OT til AMA på det nåværende tidspunkt, kreves at OT midlertidig overføres til annen fosterfamilie. Etter det opplyste har dette spørsmålet tidligere vært utredet i forhold til en bestemt fosterfamilie, med tilhørighet i nærheten av hvor OT bor nå, som skal ha blitt funnet egnet.
Bakgrunnen for det subsidiære kravet, er at fortsatt opphold hos besteforeldre for OT’ vedkommende, vil ytterligere vanskeliggjøre tilbakeføring til AMA. Hennes forhold til foreldrene er anstrengt, noe som i realiteten innbærer at hun ikke lenger har muligheter for å oppsøke OT, verken ved å besøke ham eller ringe til ham.
Hertil kommer at AMA opplever at besteforeldrene ”kjøper” OT. Han får gaver fra dem som hun selv ikke har økonomi til å gi ham, og han har videre blitt utstyrt med fjernsyn, telefon og internett på rommet sitt. Slike fasiliteter er forståelig nok attraktivt for en gutt på 11 år, noe som må taes i betraktning når han selv uttaler hvem han ønsker å bo hos, men det er det rene at det vanskeliggjøre overgangen til AMA, all den tid hun har en vesentlig annen økonomi enn foreldrene. AMA finner det også bekymringsverdig i seg selv, at en gutt på 11 år har ukontrollert tilgang på fjernsyn, telefon og Internett.
AMA har tidligere opplevd at besteforeldrene har intervenert i forholdet mellom henne og OT. Dersom han ikke har vært fornøyd med dagligdagse ting, eksempelvis leggetider eller hva han får servert tilmiddag, så har han kontaktet besteforeldrene, hvorpå disse har hentet ham eller tilbudt ham opphold hos seg. Dette har skapt vansker med hensyn til AMA forsøk på å skape klare rammer for OT. Det etterlater også et inntrykk av at OT i utstrakt grad er vandt til å få viljen sin hos besteforeldre, noe som i så tilfelle er foruroligende.
Som det fremgår, så er AMA fortsatt fast innstilt på å få tilbake daglig omsorg for OT, hvilket også formodes å være barneverntjenestens overordnede mål. AMA er villig til å gå i en dialog med barnevernet omkring den nærmere gjennomføring av dette.
Videre er AMA innforstått med at OT må få opprettholde kontakten med besteforeldrene, all den tid han selv ønsker det. Imidlertid må dette skje under visse forutsetninger. For det første må det avklares i forkant hvilket samvær han skal ha med dem, inntil videre med faste besøksdager og det bør kunne finnes en ordning hvor AMA slipper å forholde seg personlig til sine foreldre. for det andre må besteforeldrene være bevisst på problemene som overnevnte innblanding skaper for AMA, og hennes forsøk på grensesetting overfor OT.
Dersom barneverntjenesten finner det påkrevd, vil AMA videre samtykke til oppfølging i forhold til hennes omsorgsrolle. Hun vil ikke ha problemer med at barnevernet besøker dem hjemme.
AMA er også positivt innstilt til at hun og OT i en innledende fase tar opphold på mødrehjem, hvor barnevernet kontinuerlig kan følge henne opp i forhold til omsorgsrollen.
Avsluttningvis bemerkes det at AMA har slitt med vonde tanker omkring sine foreldre den senere tiden. Jeg antar at barneverntjenesten er kjent med dette. AMA har selv tatt dette opp med helsepersonell, og hun har nå samtykket i å motta behandling og oppfølging i forhold til tankene.
Jeg hører fra Dem dersom ovenstående avstedkommer spørsmål eller merknader.
Vennlig hilsen
Advokatene Alvheim og Hansen ANS
Jan Chr. Alvheim
Adv.fullm.
Dokument 28
Bergen kommune
Fana bydel
Fana sosialkontor
Barnevernet v/ Grethe Kvåle
Pb 85 Nesttun
5852 Bergen
Vedr. anmodning om opplysninger i barnevernsak
gjeldende OT F. 160392
Viser til deres brev av 29.10.03 med forespørsel om innhenting av opplysninger vedr. OT. Vi har følgende tilbakemelding på de spørsmål som ble stilt.
Eventuelt fravær
OT har pr 3. nov. 2003 vært borte fra skolen åtte dager på grunn av sykdom inneværende skoleår. Av dette har han hatt to tilfeller med sammenhengende fravær i tre dager i tillegg til to enkeltdager.
Fungering i forhold til alder
Han fungerer som forventet i forhold til alder.
Konsentrasjon/faglig fungering, samt evne til selvstendigarbeid.
OT kan konsentrere seg og jobbe selvstendig. Han er flink til å utnytte tiden p skolen. Faglig går det fint, bortsett fra at han strever litt i norsk. OT er stille og rolig og kan noen ganger ”drømme” seg bort.
Hjemmearbeid
Hjemmearbeid blir fortsatt gjennomført som avtalt. Besteforeldre er flinke til å følge opp.
Interesser og ressurser, talenter og ferdigheter
Han er spesielt interessert i å jobbe med dat. Han kan mye på dette feltet.
Forhold til jevnaldrende, eldre/yngre barn
Har er grei og snill med de andre elevene, også yngre elever.
Forhold til lærere/andre voksne
OT er medgjørelig og positiv. Han er godt likt av de voksne på skolen.
Er barnet spesielt ”kontaktsøkende”, er det noen barnet har spesiell tillit til?
Han liker å snakke med voksne. Han har god tillit til klassestyrer og også til skolens helsesøster.
Barnets reaksjon på grensesetting, ros og oppmuntring.
Han har respekt for de voksne og retter seg etter deres beskjeder. Han takler godt både grensesetting, ros og oppmuntring.
Hvordan vi opplever barnets humør.
Det er tydelig at OT har mye å tenke på, og han har gitt uttrykk for det. Han virker likevel stabil, og det synes som om han har godt humør på skolen. Han deler ikke med medelever det har å stri med /tenke på.
Spesielle problem/vansker i forhold til hjemmet som barnet gir utrykk for.
OT sier at han har lyst til å fortsette å bo hos sine besteforeldre. Han har ikke lyst til å bo hos fosterforeldre. Han har fortalt at han har fått seg en bestevenn som bor nær beseforeldrene. Han har også gitt utrykk for at han ønsker å fortsette i klassen sin.
Hvordan skolen opplever samarbeidet med foreldrene.
I den siste perioden har OT bodd hos besteforeldrene, og dette samarbeidet har vært godt.
Midtun skole, 7 nov. 2003
Ingunn Brandsdal Pedersen
rektor
Dokument 29
Hordaland politidistrikt lensmannen i Fana.
Vår Dato: 13 november 2003
Deres Dato: 14 november 2003
Vår referanse: 8275774
Deres referanse: 36.0142.03/0009 B/9
Fana bydel
Barneverntjenesten
V/Grethe Kvåle
Pb. 85 Nesttun
5852 BERGEN
OPPLYSNINGER I BARNEVERNSAK – AMA.
Viser til anmodning om opplysninger i barnevernsak av 30.10.03 og kan opplyse at AMA for tiden har en sak under eterforskning av Fana politistasjon.
Dette gjelder til dels alvorlige trusler mot nærmeste familie fremsatt i forbindelse med uenighet omkring omsorgen for sønnen OT, hvilket en antar er noe av grunnlaget for Deres barnevernsak.
Vedlegg:
Utskrift fra strasak
Utskrift fra strafferegisteret
Med vennlig hilsen
Anne S. Steffensen
Politibetjent.
Søk i Strasak
Funnet i søket
1 treff 270368 40639
8275774
29656/03-35 24/10-03 35 FANA POLITISTASJON
TRUSLER, SKYTEVÅPEN (§ 227) 16/10-03 Osveien 15
Etterforsker: STEFFENSEN, ANNE HELEN SPILSB Ikke avgjort
Anmeldt: 27.03.68 40639 AMA
03/11-03 35 Lev Skeide (fritekst)
05/11-03 35 Returnert etterforsker
UTSKRIFT AV STRAFFEREGISTER
JNR.:8275774
REF.: ANNE S:STEFFERSEN
REKIVERT 13/11-2003
AV
FANA POLITISTASJON
POSTBOKS 163 Fana Barneverntjeneste
BERGEN
FOR
AMA
270368 BERGEN
UTSKRIFTSDATO: 13/11-2003
HERVED MEDDELES AT VEDKOMMENDE PERSON IKKE ER OMHANDLET I STRAFFEREGISTERET
Dokument 30
Avisutklipp fra BT
Fratatt sin sønn – drapstruet sine foreldre
Den 35 år gamle vinnen ønsket å drepe sine foreldre etter at de fikk ansvaret for hennes lille sønn
EIRIK DAMSGAARD
eirik.damsgaars@bt.no
i Bergen forhørsrett ble kvinnen i går varetektsfengslet for fire uker, siktet for brudd på straffelovens paragraf 227 om trusler som kan fremkalle alvorlig frykt. Hun nekter å laseg frivillig innlegge på en psykriatisk institusjon.
Min eneste kommentar er at det beste ville vært om helsevesenet tok seg av dette, og ikke fengselsvesenet, sier politiadvokat Anette Vangsnes.
35- åringen erkjenner ikke straffeskyld for å ha fremsatt trusler, og skal i avhør ha sagt at dette bare var tanker hun ville lufte overfor helsepersonell.
På grunn av innholdet i samtalen valgte legen å gå til politiet. Påtalemyndigheten mener truslene er like reelle selv om de ikke ble uttalt direkte til foreldrene.
Bakgrunnen for kvinnens aggresjon er at barnevernet har plassert sønnen hennes hos barnets besteforeldre.
Grunnlaget for ønsket om fengsling er at vi frykter truslene ville bli satt ut i livet, sier politiadvokat Vangsnes.
Kvinnen ble pågrepet fredag og avhørt dagen etter. I kvinnens forklaring skal det ha gått frem at drapstankene på et tidspunkt inkluderte hvordan hun skulle skaffe seg våpen. Hun mener selv tankene var blitt så detaljerte og skremmende at hun for kort tid siden ville samtale med helsepersonell.
Til politiet skal hun ha forklart at tankene hennes tok en annen retning enn hun selv ønsket. Hun var skremt av sine egne forestillinger og ønsket hjelp. På et tidspunkt skal hun ha vært redd for at hun ikke kjente grensen mellom drapstankene og det å utføre selv handlingen.
Selv skal kvinnen være av den oppfatning at hun for tiden er frisk, men trenger psykolog. Hun har tidligere vært innlagt på psykriatisk institusjon.
Kvinnens forsvarer Jan Christian Alvheim ønsker ikke å kommentere saken.
Bilag som ble utlevert første dag ved fylkesnemnda. Kopi av ”sluttrapport” fra BUP mottok jeg fra min advokat 2 dager før selve saken skulle opp for fylkesnemnda.
Bilag 1
Bergen kommune
Helse og sosiale tjenester
Bydel 8 Fana
Barnevernskurator
Grete Kvåle
Fana bydel
17/11-03
Mottatt: 18/12 av B9
Arkiv:4331
Barneverntjenesten, Fana bydel
Viser til deres brev 29/10-03 med anmodning om opplysninger om OT F. 6/3-92.
Jeg har hatt kontakt med OT 2/9-03, 13/10-03, 14/10-03 og 21/10-03. jeg har hatt telefon kontakt med barnets mormor 2/9-03 og samtale 21/10-03 i lag med OT.
Jeg kom første gang i kontakt med OT på grunn av en skade. Han fortalte da at han bodde hos mormor og morfar fordi mor var psykisk syk. Han uttrykte bekymring fordi barnevern ved juletider skulle gjøre et nytt vedtak på hvor han skulle bo. OT ønsket å bo hos besteforeldrene fortsatt.
13/10-03 tok OT kontakt fordi han følte seg presset av mor til å bo hos henne. Dersom OT ikke ville flytte til mor, ville hun gå til rettssak. I denne rettsaken ville OT bli involvert, noe han ikke ønsket. Mor ville dessuten sørge for at han aldri fikk se besteforeldrene igjen.
Mor spurte om OT var glad i henne, noe OT bekreftet, hun svarte da med å si at hun ville flytte langt vekk, slik at han aldri mer ville se henne med mindre han flyttet til henne.
Avtalte ny kontakt 14/10 for å samtale om hvordan OT opplevde dette.
OT opplyste at han hadde gått til psykolog ved BUP og i gruppe ved Solli for å snakke om hvordan han hadde det. OT ønsket ikke å gjenoppta kontakt med psykolog.
2/9-03 hadde jeg telefonkontakt med mormor, etter avtale med OT, anbefalte da at besteforeldrene tok opp barnets ønske om bosted med barneverntjenesten.
21/10-03 var OT med mormor til avtale om OT sin situasjon. Samtalen 21/10 kom i stand etter kontakt fra meg.
Vennlig hilsen
Torill Lohne
Helsesøster
Skoletjenesten
Midtun skole
Osvegen 10
5227 Nesttun
Bilag 2
Rapport fra tilsynsfører
Gjelder: OT
Født: 16.03.92
I fosterhjem hos: Ina og Øyvind M-A
Rapporten er utarbeidet på grunnlag av: 2 besøk
Dato: 30.10.03, 13.11.03
Kontakt mellom tilsynsfører og fosterbarn:
Ved første møte mellom OT og tilsynsføre tok gutten selv initiativ til kontakt, og var imøtekommende fra første stund. Det var tydelig at han var godt forbredt på besøket, og at fosterforeldrene hadde informert gutten om min rolle. Ved andre møte fortsatte den gode, åpne dialogen med OT. Ved begge besøk har han gitt meg innsikt i hverdagen i hjemmet og på skolen samt at han kommer med tanker som kan knyttes til betegnelsen ”vanskelige tema” (mor, samvær, danmarksoppholdet osv.)
Kontakt mellom tilsynsfører og fosterforeldre:
Guttens fosterforeldre er åpne og imøtekommende. Det er vist ønske og vilje til samarbeid, blant annet gjennom grundige forberedelser med barnet i forkant av tilsynsbesøket. Ved andre møte samtalte tilsynsfører med fosterforeldre – uten at gutten var tilstede. De formidlet deres opplevelse av situasjonen og gutten.
Kontakt mellom tilsynsfører og andre samarbeidspartnere:
Saksbehandler tok kontakt med tilsynsfører den 30.10 for å oppdatere / informere om sakens siste hendelser. Saksbehandler var også i kontakt med tilsynsfører en uke etter siste besøk i fosterhjemmet.
Kontakt mellom biologiske foreldre og fosterforeldre/-barn:
OT forteller ved første møte at han p.t. ikke har kontakt med mor. Han sier fosterforeldrene ønsker kontakt, men mor aviser kontakt med fosterforeldre.
Ved neste besøk har mor prøvd å komme i kontakt med OT via en hjelpepleier på sykehuset. Gutten forteller at han ikke ville snakke med mor, og at han la på røret. Han sier han ikke orker å snakke med mor nå. OT skifter raskt tema når det er snakk omsamvær med mor. Fosterforeldre sier de ønsker at OT skal ha kontakt med moren, men at de ikke vil presse gutten. De ønsker å gi ham litt tid – for så å prøve å motivere ham til å gjenoppta kontakten med sin mor.
Fosterforeldrene forteller at gutten er svært familiekjær, og konflikten mellom mor og besteforeldre virker inn på ham. Han vil så gjerne at alle skal være venner.
Samspillet mellom fosterbarn, fosterforeldre og øvrige familiemedlemmer:
Det er godt samspill mellom fosterforeldre og OT, med en god og åpen dialog. Fosterforeldre er oppmerksom på gutten, og er tydelig involvert i hans hverdag. Barnet synes å være trygg og harmonisk i sine omgivelser, og han gir utrykk for dette både fysisk og verbalt.
I en-en samtaler forteller OT om sine positive hverdags hendelser sammen med fosterforeldrene. Han forteller at mormor gitt mye oppmerksomhet, hun hjelper ham med lekser osv. videre snakker han om mormors gode mat og blir svært ivrig når han skal fortelle tilsynsfører om mormors hemmelig ingrediens; kjærlighet. OT sier at morfar hjelper ham med å gjøre lekser og at han tøyser mye. Han forteller hvor koselig det er å se tv med mormor og morfar, med føttene på morfars fang og mormor som koser i nakken.
Fosterforeldrene forteller at de alltid har hatt en god relasjon til OT. Han har vært mye hos dem fra han var liten, og har alltid vært en åpen og positiv gutt. Mormor forteller at gutten også ringte til dem da han bodde hos mor for å fortelle om hverdagen sin, på godt og vondt. De opplever at det å ha OT boende full tid i hjemmet har fungert bra.
Barnets fysiske/psykiske helse:
Gutten forteller at han er blitt ”sunn” i kosten (spiser grovbrød, frukt, drikker vann osv.). fosterforeldre forteller at gutten er glad i mat, og at han av eget initiativ har blitt mer sunn i kosten.
Fosterforeldre forteller at gutten er flink til å svømming og bowling. Det er litt vanskelig å motivere ham til å bli med på aktiviteter, også sammen med kamerater.
Baret fremstår som en åpen, høflig og reflektert gutt. Utad synes han å være trygg, utadvendt og harmonisk. OT liker selv å betegne seg som er positiv og kosete gutt. Når vi snakker om mor, uttrykker han både med ord, toneleie og kroppspråk at dette er vanskelig å samtale om. Fosterforeldre bekrefter at han i perioder er lei seg på grunn av situasjonen med mor.
OT endrer tema når ting synes for vanskelig å sette ord på.
Fosterforeldre forteller at OT tydelig har skjønt at det er forandringer. I begynnelsen var han preget av oppholdet i Danmark. Han synes å være sensitiv for alt mulig. Når tilsynsfører samtaler med fosterforeldrene, holder OT seg i nærheten. Etter samtalen spør han hva vi snakket om.
Fosterforeldrene forteller at han fremdeles er svært hjemmekjær. Han vil helst at det meste skal foregå i fosterhjemmet, også samvær med kamerater. De ser at gutten fremdeles har behov for mye trygghet.
Endringer i barnets livssituasjon (skole etc.):
Gutten går på samme skole. Ingen endring. Fosterforeldre forteller om gode tilbakemeldinger fra skole: OT er ifølge læreren en ”mønster” elev.
Kontakt mellom barnet og jevnaldrende:
OT har noen nære venner som han har hatt kontakt med lenge. Han foreller om en ”bestekamerat” i klassen, som han har vært mye sammen med. Kamerater skal flytte til Sotra før jul. gutten forteller også om en ny kamerat ”nede i gaten” som han har en god del kontakt med (ettermiddager). Øvrige venner bor i nærområdet, nærmere Midtun skole. OT sier han har god kontakt med ale i klassen, men at det er en bråkete klasse.
Gutten forteller at han har overnattingsbesøk av kameratene. Fosterforeldrene sier at han har hatt overnattingsbesøk flere helger på rad den siste tiden. Familien har en leilighet som gutten og hans kammerater kan benytte ved besøk. Fosterforeldre forteller at OT ikke synes å være like interessert i å overnatte hos kameratene.
Hendelser av særlig positiv eller negativ betydning for barnet:
OT gir uttrykk for å glede seg til jul. han har ønske listen klar, og viser den gjerne til tilsynsfører.
Barneverntjenesten skal informere gutten om de siste hendelser og situasjonen med mor førstkommende mandag.
Trenger fosterhjem / barnet spesiell støtte / tilbud:
Besøkhjemmet utryker behov for helgeavlastning. Ettersom OT har hatt en god del overnattingsbesøk i helgene, ser fosterforeldrene at gutten har nytte av samvær med jevnaldrende. De har også selv behov for avlastning. OT har vært i besøkhjem hvor det var en gutt på samme alder som ham. Fosterforeldre skal ta dette opp med saksbehandler førstkommende mandag (saksbehandler kommer på hjemmebesøk).
Fosterforeldre gir utrykk for å ha en åpen dialog med barneverntjenesten, og sier de får god oppfølging fra barnevernet.
Spesielle merknader:
Gutten sier han tenker på hva som vil skje i femtiden. Han snakker om ”vanskelige valg” hos mor, og ”åpne dører” hos fosterforeldre. Ved spørsmål om hva han mener med dette, svarer gutten at han ikke trenger å velge hos besteforeldrene – så skifter han tema.
Fosterforeldrene tror gutten refererer til høstferien. Mor skal ha stilt gutten på valg vedrørende hvor han skal bo, med beskjed om at valget han tok ville få konsekvenser for fremtiden. Gutten tok dette tungt. Han fortalte ovennevnte til sine fosterforeldre da han kom hjem. Fosterforeldrene hadde beroliget gutten og formidlet at han ikke hadde en myndighet til å ta slike bestemmelser – det var barnevernets ansvar.
Konklusjon:
OT var overraskende åpen og tillitsfull ved første møte. Han var tydelig godt forbredt og innstilt på besøket. Uoppfordret fortalte han om vanskelige opplevelser, derav danmarksoppholdet med mor. Videre viste han med skolearbeid, derav en fantasirik og velformulert oppgave som han hadde skrevet i sammen med morfar. OT forteller ivrig om sine fritidsinteresser og sine venner. Jeg fikk også hilse på katten Tiny, som gutten var svært glad i.
OT synes å ha et godt forhold til sine fosterforeldre. Han sier ved flere anledninger at det er” så koselig” å bo hos mormor og morfar. Det synes å være viktig for gutten å formidle at han har det odt hos sine fosterforeeldre. OT beskriver sin situasjon med å si at det er ”åpne dører” hos besteforeldrene. Hos mor er det ”så mange vanskelige valg.” Gutten sier at han pr d.d. ikke orker kontakt med mor. Han vil ikke utdype årsaken til dette. Ellers fremstår OT som en positiv og glad gutt, som i likhet med andre barn gleder seg til jul.
Tilsynsfører helhetlige vurdering er at gutten er trygg i sine omgivelser og at han er godt ivaretatt i fosterhjemmet.
Tilsynsfører:
Eva Therese Hitland
Sted/dato:
Bergen 20/11-30
Bilag 3
Solli nervesanatorium
Fana Barneverntjenesten
V/Inger O. Liavaag
V/Grethe Kvåle
Postboks 85 Nesttun
NESTTUN 24.11.03
Pasient: Mehn-Andersen, AMA Født: 27.03.68 40639
Adresse: Vesthagen 20 Tlf: 55 399275
Poststed: 5268 HAUKELAND
Diagnose:
Jeg viser til deres anmodning om opplysninger i barnevernsak datert 29.10.03 ad. OT f. 16.03.92 og mor, AMA.
1. Hvem var innsøkende instans, og hva var bakgrunnen for søknaden?
Innsøkende innstans var Ungdomspsykriatisk Avdeling, Amtshospitalet i Vordingborg, Danmark. Henvisende lege er 1 reservelege Mogens Fogh. Første kontakt var 30.01.91. bakgrunnen for innleggelsen var at hun i Danmark hadde fått paranoide psykotiske forestillinger. Disse var ikke til stede ved første kontakt ved Solli. Pasienten har vært behandlet med Cisordinol, antipsykotisk medikasjon.
2. Hvor lenge har mor hatt psykiske problemer?
Pasienten var 1. gang innsøkt her den 30.01.91, avsluttet 02.07.91. er så tilbake 13.08.02 og avsluttet her i midten av oktober 2003. har fått diagnosen: tilbakevendende depressiv lidelse, aktuell episode alvorlig med psykotiske syntomer.
3. Når og hvor lenge var barnets mor i behandling?
Det vises til tidligere svar.
4. Møtte mor til avtalte timer?
Ja.
5. Hva slags diagnose har hun og hvilken behandling fikk hun?
Diagnose som tidligere referert. Hun har fått medikamentell behandling og samtaler.
6. Har barnets mor rusproblemer, og hva er hennes primærproblem?
Det har ikke vært registret noe behandlingstrengende rusproblem hos pasienten hos oss. Hennes primærproblem er tilbakevendende depressiv tilstand.
7. Hvordan kan hennes problemer påvirke henne i forhold til å ha omsorgen for et lite barn?
Av prinsipielle grunner uttaler ikke poliklinikken seg om pasienters omsorgsevne i forhold til barn. Dersom dette skal kartlegges må barnevernet gjøre en egen spesialundersøkelse på dette. vi på poliklinikken her har ikke kompetanse til å gi grundig, faglig vurdering av dette.
8. Sluttet mor i behandling etter eget ønske eller etter anbefaling fra Solli?
Ved avslutning var pasienten oppfattet som alvorlig syk, men hun oppfylte ikke kriteriene for tvangsinnleggelse og en fant grunn til å varsle politiet om ting hun ytret i denne anledning. Jeg er kjent med at pasienten etter dette er blitt innlagt på Sandviken sykehus.
Med hilsen
Arne Holme
Avd.overlege
Bilag 4
Helse Bergen
Bergen psykriatiske universitetssykehus – Sandviken
Fana Barneverntjeneste
Ved Liavan og Kvåle
Postboks 85 Nesttun
5852 Nesttun
Bergen 17.12.2003
Vår ref: RUKR/TRHU
Mottatt dato: 22.12.2003
Vedrørende AMA, fnr.: 27.03.1968
Adresse. Vesthagen 20, 5268 Haukeland
Det vises til brev med anmodning om oplysninger i barnevernsak datert 10.11.03. innledningsvis vil vi unnskylde at det har tatt tid å besvare henvendelsen. Vi besvarer deres spørsmål punktvis.
Pasient var innlagt til et frivillig opphold fra den 04-07.11.03. fikk diagnosen tilbakevendende depressiv lidelse, aktuelt moderat deprimert.
Bakgrunn for innleggelsen:
Pasient ble innlagt fra Bergen fengsel, hadde vært fengslet siden 24.10 d.å, hun hadde fått angstanfall i fengselet, fått suicidaltanker og ble fremstilt ved psykriatisk legevakt og derfra innlagt under diagnosen V 71-observatio.
Behandling
Pasient hadde samtaler med undertegnede som er spesialist i psykiatri, hun fikk tilbud om medikasjon, men ønsket ikke dette. pasient ble nøye vurdert av undertegnede og jeg kunne ikke finne grunnlag for å stille en psykosediagnose under dette opphold. Pasient fortalt imidlertid om tidligere episoder med psykotiske syntomer.
Rusproblemer
Det er ikke avdekket at pasient har rusproblemer, hun benekter ved innkomst bruk av alkohol og narkotika. Pasient framsto ikke medikamentkrevende i forhold til vanedannende medisiner.
Pasientens primærproblemer
Hvordan kan hennes problemer påvirke henne til å ha omsorgen for et barn?
Slik vi har vurdert pasienten de 4 dager hun har vært innlagt her, har vi ikke kunnet avdekke slike psykriatiske symptomer som skulle være til hinder for å ha omsorgen for e barn. Rent generelt kan man si at pasienter som er psykotiske sjelden kan fungere i et daglig omsorgsforhold til et barn, så vidt vi har kunne avdekke har dette kun vært tilstede i kortere perioder for pasienten. En svær depresjon vil også i mange tilfeller kunne gjøre omsorgen for et barn vanskelig.
For å kartlegge omsorgsevnen til denne pasient må det oppnevnes sakskyndige som vurderer pasientens omsorgsevne spesifikt og i en bredde og dybde som ligger langt utenfor den kunnskap vi har til pasient.
Med hilsen
Rune A. Kroken
Overlege – spesialist i psykiatri
PAM- Psykriatisk divisjon
Haukeland universitetsykehus
Bilag 5
HELSE BERGEN HF
Fjell og Årstad distriktpsykiatriske senter
Barne – og Ungdomspsykiatrisk Poliklinikk i Fana
Lege Stine Sivertsen Solli Nervesanatoriet
Barneverntjenesten i Fana ved Grethe Kvåle
Deres ref: SS,GK Vår ref: LCT/BAL/GH Vår Dato: Bergen 16.12.03
BVT Dato: 14.01.04
Sluttrapport vedr. OT
Se eget tema under Fana BUP sakynnig rapport.
Board index » BARN BORTE FRA FORELDRE » >> Bortplasseringer av barn » >> Plasseringer - "fosterhjem"/"fosterfamilier"
