Politikerne og barnevernet har delt ansvar. – Hva kan gjøres?

Politikerne må konkretisere hva de mener er barnas beste.

Barnevernet må bli mer kritisk til sine kilder. (spesielt anonyme)

Barnevernet må følge til en hver tid gjeldende lover, og forskrifter. Samt bli mer opptatt av enkeltmenneskets rettssikkerhet.

Barnevernet må vise respekt og empati for mennesker, og innrømme sine feil i tide..

Ved bruk av anonyme kilder må det stilles særskilte krav til kildekritikk.

- Dette gjelder politiet, journalister, forskere, forfattere osv. - MEN IKKE BARNEVERNET, mener de selv.. Hvem har rett, alle andre, eller barnevernet..? Jeg bare lurer..

# Hva er kildekritikk?

- Finne ut hvilke kilder som egner seg.

Påstandene om virkeligheten kommer fra et subjekt eller en institusjon. Materialet er skapt under en viss situasjon, det ligger en hensikt bak det. Må ikke forveksles med virkeligheten selv. - Først gjennom en kildekritisk analyse kan vi bestemme sannhetsgehalten i det som påstås av kilden.

Huskeregel: “Rapporter, ikke repeter”!

# Undersøkelsesprosessen:

1. Oppdrag/ problemstilling.
2. Finnekunst.
3. Kildekritisk analyse.

Punktene stokkes om under prosessen.
# H. P. Clausen:

“Historie 1” = Den faktiske historien/ fortiden.
“Historie 2” = Fortiden brukes/formidles av deg.

Mellom fortiden og oss står kildene og kildematerialet. Vi bruker kildekritikken for å kartlegge tilknytningen kildene/ -materialet har til denne fortiden.

* Vi må vite hva slags materiale det er (hvem, hva, hvor, når, hvordan og hvorfor). Hvis ikke kildematerialet selv gir svarene, må vi gå til andre kilder (= å gå fra en indre til en ytre analyse av materialet). Viktig for å forstå kildematerialets funksjon: Hvilke oppgaver skulle det løse? Hva var hensikten?

Man er selv med på å skape kildens utsagn - man fører en dialog med kilden.

# Kommunikasjonssituasjonen: Kilden vil kanskje heller være velvillig og høflig istedenfor sannferdig i visse situasjoner.

# Kilden bytter informasjon mot publisitet.

# Anonyme kilder: Snakker ofte “rett fra levra”, men kan også ta munnen for full siden de er trygge p.g.a. sin anonymitet.

# Subjektiv sannhet vs. objektiv sannhet:

Iflg. vitnepsykologen Trankell snakker trolig kilden sant hvis:
- han/ hun ikke har kompetansen som skal til for å finne opp begivenheten, beretningen inneholder detaljer av unik karakter, ulike, uavhengige detaljer i en beretning definerer en og samme hendelse, og egentlig ikke er viktig for å beskrive selve hendelsen.

Hva er det som påvirker graden av pålitelighet - eller upålitelighet?

- Kildens avhengighet; påvirkning fra andre.
- Kildens forutsetninger og forventninger.
- Kildens posisjon (både i fysisk forstand, og tidspunkt for når de så det).

PS! Vær nøye med kronologi, stedsangivelser, posisjon og situasjon.

1. Hvilken viten og erfaring har kilden, og hvor har kilden den fra?

2. Har kilden noen interesser og holdninger å ivareta, og hvordan kan de
farge kildens syn?

# Melvin Mencher:
- Oppfordrer til skepsis siden alle kilder har sine begrensninger.
- Bruk kilder som har et press på seg til å være sannferdige.

Det at det ikke vil avslutte saken "for fort" fikk jeg også høre. De fortalte meg at de foretrakk å bruke den maksimale tiden på tre måneder pluss en uke. Det skulle visstnok være av hensyn til min "verdighet"(!). De ønsket å gjøre en grundig undersøkelse for å finne frem til den "objektive sannhet". Jeg ble også lovet at de skulle henlegge, men de ombestemte seg og bestemte at jeg måtte ta imot "nødvendige hjelpetiltak". Disse hjelpetiltakene skulle være frivillige, men de gadd ikke bry seg med å innhente mitt samtykke. Da jeg ikke lenger "samarbeidet" om disse såkalte frivillige hjelpetiltakene åpnet de en ny undersøkelsessak fordi de var så voldsomt bekymret over at jeg hadde takket nei til hjelpetiltakene. Jeg var forøvrig ikke orientert om at de hadde fattet vedtak om frivillige hjelpetiltak, for vedtaket hadde de unnlatt å sende meg. Vedtaket var forøvrig ikke gyldig fordi iverksettelsen av frivillige hjelpetiltak fordrer skriftlig samtykke fra den det gjelder.



Samarbeidet går ut på at du gjør som de vil. Dersom du ikke ønsker å samarbeide med dem, så må de bestemme seg for om de har grunnlag for å bruke tvang. Jeg valgte å ikke samarbeide, og det ble min redning.

Jeg ønsker deg et riktig godt barnevernfritt år!

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Etter å ha møtt det praktiske barnevernet sitter jeg igjen med en følelse av at det stilles store krav til foreldre og gis lite gjenytelse. Barnevernet synes i praksis å være gitt rettigheter uten plikter. Mitt inntrykk er også at kunnskap om psykologiske reaksjoner hos menneskene saken berører er fraværende. Saksbehandlerne synes også å mangle kunnskap om lovgivningen, og gjeldende retningslinjer fra Barne- og familiedepartementet.

”Jeg håper dette vil stimulere til debatt om dagens vilkår for psykologisk modning hos den enkelte saksbehandler i barnevernet. - Og moralen er: Debatten burde angå oss alle”.

Barne- og familiedepartementet må ikke bare fokusere på at barnevernet i mange saker burde gripe inn tidligere. De må også se på interne rutiner, og andre forhold som kan bidra til økt tillit blant folk. Det må fokuseres på saksbehandlernes psykologiske utvikling, og kunnskapsheving. Politikerne må også sørge for at saksbehandlerne evner å foreta en omfattende kildekritisk vurdering i enkeltsaker.

Det er langt flere enn de som går ut i media, som opplever møte med barnevernet som overtramp fra det offentlige. Det dreier seg ikke bare om omsorgsovertakelse, og det er ikke alle som går til media, eller legger saksbehandlerens navn ut på Internett. Dette på tross av at man kanskje har tenkt tanken underveis. Det finnes mengder med eksempler, og hvis man er villig til å sette dette i system, vil man se at kritikken ikke bare er preget av bitterhet, og hevngjerrighet fra foreldre som er fratatt omsorgen for sine barn. De aller fleste foreldre er nemlig minst like opptatt av barnas beste, som barnevernet, og velger derfor å ikke lage oppstyr, selv om man føler seg urettferdig behandlet av systemet.

Å leve med de anklagene som ofte kommer til utrykk i bekymringsmeldinger, og som fører til sak i barnevernet er utvilsomt vanskelig. Og for de fleste som på uriktig grunnlag er meldt til barnevernet er det uvirkelig at noe slikt kan skje Det verst tenkelige mennesker kan oppleve, er nemlig å bli beskyldt for overgrep, eller omsorgssvikt overfor egne barn.

Det dreier seg i disse sakene, ikke om taushetsplikt, men om manglende mulighet, eller vilje til å sette seg inn i lover og forskrifter som gir rettigheter til de involverte parter. Det er ikke vanskelig å se flere grunner til at det er slik. Men dette er ikke noe unnskyldning for at ”galskapen” skal fortsette. – Budskapet fra departementet er uklart, man oppfordrer folk til å melde fra tidligere, men man kommer ikke med noe veiledning for når man skal melde fra. Dette overlater man til folk selv å vurdere, og da sier det seg selv at det blir levert mange bekymringsmeldinger som ikke har noe med virkeligheten å gjøre. Dette må man gjøre noe med. Bare på denne måten kan man vinne folkets tillit. - Omsorgssvikt er heller ikke klart definert. Hva er for mye, og hva er for lite stimulering av barn. Hva kan vi gjøre, og hva kan vi ikke gjøre når vi skal sette grenser for barna osv. Spørsmålene er mange, og de kommer ikke fordi folk har dårlig omsorgsevne, eller mangler evne til å oppdra barn. Barnevernet kan heller ikke svare på disse spørsmålene.. Derfor leter de ofte etter ”feil og mangler” som kan brukes, der det kanskje i utgangspunktet ikke var grunnlag for å gripe inn.

”Den som har sin sti ren, må kunne forvente å få leve i fred fra offentlige myndigheter. Man må også kunne forvente at offentlige myndigheter følger de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter.”

Det er så mye å undre seg over når det kommer til barnevernets metoder at jeg tenker, "hvor skal jeg begynne"...

Men aller først og fremst, anonyme meldere = feiginger.
Som jeg bruker å si, "alt skjer av en grunn, men det behøver nødvendigvis ikke å være grunn god nok.."

Jeg har erfart i min sak som det i disse dager herjer en storm rundt, at man skal ALDRI stole på noen med ting som kan brukes mot en..

Jeg er så enig i at det burde vært satt opp et møte med partene og melder slik at innholdet i bekymringsmeldingen kan konkretiseres og avklares og mest trolig i de fleste tilfeller , avkreftes..
På denne måten vil jo "det stakkars overbelastende barnevernet " slippe å bruke verdifull tid på saker som består av 100 % pisspreik.

Men, haken ved dette er at da ville jo barnevernet ikke ha så mye å gjøre og flere familier ville lykkes i hver sin familiebedrift.
Dette varsler fare for barnevernet og det ville bety en stor tragisk omveltning for det stadige økende behovet etter flere maktmisbrukere som bare står å tripper etter å få ta sin bitre hevn på alle som har bedre forutsetninger enn de selv..
Jeg ser på dagens barnevern med stor skam, forakt og hat.. De eier ikke skrupler, medmennskelighet eller er lovlydige på noen måte..

Hvor i Norges lover står det at barnevernet er untatt fra å følge den..?
Hvor finner man barnevernets rettigheter til å trakassere , forfølge og true???

Vi er inn i den 8 måneden i min sak... barnevernet har ikke søkt om forlenget frist og har sagt det ordrett til min advokat at de blåser i om de har brutt loven, det skal iverksettes en undersøkelse uansett og har allerede startet med ny innhenting av opplysninger både om meg om min samboer.. De har ingen godkjennelse til dette.. Men hva så, de turer frem de.. DE ER JO TROSS ALT BARNEVERNET...

Min sak:
Da jeg fikk vite hvem den første melderen i vår sak var, mistet jeg nesten pusten.. Min yngste datters farmor, men intensjonen om å få sitt lille barnebarn i fosterhjem.. For å få til en sak ut av dette beskyldte hun meg for å ha ansatt en uduglig praktikant som hun påstod bare lå og sov hele dagen og satt oppe hele natten..
Dette kommer fra en dame som har jobbet som bartender i 21 år og som har overlatt faren til min yngste datter til sin bestemor det meste av oppveksten...
Vil bare føye til at hun meldte inn denne bekymringen etter at kusinen min tok over jobben til praktikanten..
en av grunnene til at praktikanten sluttet, var hennes , han sa at hun regelrett plaget ham med mas og beskyldninger..

Til barnevernet sier hun også , " jeg er bekymret for nettverket til familien på den nye stedet de har flyttet til, dessuten bruker hun all tid på musikken, barna ser ustelte ut og er sultne... Hun meldte også at hun var usikker på min mor og min kusines omsorgsevne...


( bare for å oppklare hvorfor mine barn hadde tilsyn, jeg pendlet til og fra jobb i tre måneder til et sted vi kjøpte hus og klargjorde til barna sluttet på skolen, meningen var at barna skulle slippe å flytte fra skolen midt i året og slippe å være med på den store oppussingsfasen )

Nå vet hun at jeg vet, og hun står omtrent på hodet for å gjøre om det som har gjordt.. Men det er for sent, hun har jo allerede laget et helvete..

Hun utbrøt på telefon til meg for to dager siden" jeg er så redd for at dette har medført at jeg aldri får se barnebarnet mitt igjen", jeg svarte henne at den risikoen tok hun da hun valgte å melde meg til barnevernet..

Hun sitter altså ovenfor meg og syter og klager over hvor lei seg hun er og at hun ikke har sovet siden jeg besøkte henne med nyheten om jeg visste at det var henne som hadde meldt meg..
Jeg har ikke sovet godt på 8 måneder jeg....

Den andre meldingen er den mest adsurde , her blir jeg anklaget for å ha alkoholproblemer og er visst en dame med høy seksuell adferd.. Jeg viser lite og ingen hensyn til mine barn da jeg visstnok med min samboer som vitne utøver høylytt sex så jeg vekker mine barn på natten.. "jeg takker da min kjære samboer for at an fortsatt vil bo sammen med meg da jeg etter mest sannsynlighet har sex med andre menn med ham som vitne"..
HVOR IDIOTISKE PÅSTANDER ER IKKE DETTE DA....Og man kan jo begynne å lure på hva som rører seg i barnevernernes hode når de mottat slike meldinger..
I samme meldingen blir jeg også beskyldt for å ha utøvet ekstrem verbal agressjon mot barna, så ekstrem at melder ikke hadde sett lignende...
Denne meldingen kom inn anonymt til barnevernet, kanskje ikke så rart at vedkommende ikke vil stå frem når man leser innholdet...

Disse meldingene skal ha kommet fra en bekjent av meg her på den nye plassen vi flyttet til 20. juli - 05.
På den tiden kjente jeg ingen andre enn de på jobben som jeg snakket om vær og vind med i lunsjpausen.
Per dags dato er det ingen her som jeg har en daglig eller fortrolig omgang med.. Forstå det de som kan...

Men min samboer har en kompis her, de har kjent hverandre i mange år... så vi fant jo fort ut hvor slik informasjon kunne komme fra, da fortalt i en annen betydning... eller barnevernet har koket sammen noe selv...


Her kommer et nytt og skremmende scenario:
Barnevernets skriveglede...
En setning blir til en halv side, for så til en helside for så å bli en avgjørende faktor for tvangstiltak.
Barnevernet henger seg fast i det som kan styrke deres sak, og lar dette vokse slik at det ender opp i et tragisk utfall for familien..

Barnevernet lyver...

Frivillige hjelpetiltak:.. ALLE MÅ SNART LÆRE SEG EN VESENTLIG TING, det er ingenting som er frivillig når det kommer til barnevernet..
De truer deg med å motta hjelpetiltak...ellers...

Helt tilfeldig da jeg hadde bilen min til service her om dagen, ble jeg sittende å prate løst med en mann som også hadde service på sin bil..
Temaet endret seg til skilsmisser og familietvister, samt ansvarsfordeling og omsorgsrett for barna.. Han lå i en skilsmisse, og ville gjerne ha barna 50%, han hadde flyttet slik at han bodde 5 minutter unna mor og barna og ønsket mest av alt at dette skulle løse seg i rolige former..
På familievernkontoret ble han anbefalt å ta kontakt med barnevernet i forhold til barnas opplevelse av skilsmissen og eventuell omsorgsfordeling...
Så jeg satte alle pigger ut og lurte på hvor mye han ønsket å løse dette for barnas beste..??
Han fortalte at han hadde vært svært betenkt med å involvere barnevernet, så han hadde ventet i det lengste...
Jeg klarte ikke å spare meg, så jeg pushet på med all den informasjonen og erfaringene med barnevernet.. For å gjøre en lang historie kort, han takket og lovte å ikke ta kontakt med barnevernet....

Jeg tenkte da jeg kjørte hjemover den dagen, at nå har jeg kanskje reddet en familie fra en tragedie...

Min erfaring er at veldig mange angivere har problemer man kan klassifisere som psykososiale. De er alt fra utagerende, løgnaktige, irrasjonelle, full av komplekser for alvorlig overvektig, ekstremt baktalende generelt etc etc.

Det virker som de kompenserer for komplekser med syke måter å hevde seg på, hvorav barnevernsmeldinger kun er et av mange symptom på syke sjeler.

Det er ikke sjelden at folk som burde vite bedre (basert på egen erfaring) sier at "men vi MÅ JO ha et barnevern".

Jeg spør da alltid meg selv om Hvorfor? Hvorfor tror noen at vi trenger barnevernet? Min egen erfaring sier meg at vi var bedre tjent UTEN noe barnevern enn MED det barnevernet vi har i dag. Jeg kan ikke se at de gjør nytte i den grad at ressursbruken kan forsvares. At de også er skadevoldere gjør ikke saken bedre, men tvert om. Selv i de situasjonene der barnevernet tilsynelatende gjør nytte for seg, er det alvorlig farlig å få seg "mappe" i etaten. Man vet aldri når man kan få bruk for "rent rulleblad". Dessuten arver man fedrenes misgjerninger i mange, mange ledd, så det hjelper ikke å holde sin egen sti ren.

**

Trenger vi barnevernloven? Er det noen som har reflektert over det?



(Innlegget skulle kanskje vært plassert i en annen tråd?)

Noen som kan kopiere noen lover - for de som måtte ha de tilgjengelig i digital form. Ligger på nett. Så kunne man sammenligne med praksis.

Det ville vist hvordan tvangs"hjelperne" og barnefjernerne forvrenger lovene til alt mulig rart.

Jeg skal ikke si hvor få lover jeg ønsker. Barnevernsloven er blant de første jeg ville ha fjernet.

Vi trenger ikke en mengde særlover for forskjellige grupper.

Det er også min mening. Når det gjelder barnevernsloven så har den som et utgangspunkt at staten er bedre til å ta hånd om barn enn foreldre er, at forholdet foreldre-barn er motsetningsfylt slik at foreldre egoistisk utelukkende ivaretar seg selv.

[quote="xbv"][quote="Nina"]Trenger vi barnevernloven? Er det noen som har reflektert over det?



[/quote]


Noen som kan kopiere noen lover - for de som måtte ha de tilgjengelig i digital form. Ligger på nett. Så kunne man sammenligne med praksis.

Det ville vist hvordan tvangs"hjelperne" og barnefjernerne forvrenger lovene til alt mulig rart.

Jeg skal ikke si hvor få lover jeg ønsker. Barnevernsloven er blant de første jeg ville ha fjernet.

Vi trenger ikke en mengde særlover for forskjellige grupper.[/quote]

Mener du at vi skal legge ut hele loven? I tilfelle bør den vel inn som eget tema.

Sit:
Mener du at vi skal legge ut hele loven? I tilfelle bør den vel inn som eget tema.
Sit. slutt

Kun noen få barnevernslover ad gangen.

Jeg kan bekrefte det inntrykket. Løgnaktighet, hang til voldsomme overdrivelser, svart-hvitt tenkning, behov for selvhedelse, grandiose forestillinger om seg selv, nedvurdering av andre kjennetegnet min angiver. Vedkommende påstod å angre seg i ettertid, men da hadde jeg, i likhet med Cassie, gjennomlevd et helvete.

Barnevernet kan få en liten fjær til å bli en hel hønsegård. De overdriver systematisk alle negative opplysninger og underslår det som taler imot. Dessuten omskriver de virkeligheten, blant annet ble min høyst reelle frykt for barnevernet omskrevet til at jeg var en svært engstelig person.

Barnevernet kan åpne nye undersøkelsessaker konstant, og det er tydeligvis det de har gjort i Cassies tilfelle (og mitt). Dermed omgår de 3-måneders fristen. Dette er ikke i strid med lovverket, men det var kanskje ikke lovgivernes intensjon. Hvorfor skulle de ellers ha satt en maksimal frist?

Den eneste reelle beskyttelsen man har dersom de skulle fremme sak overfor Fylkesnemnda er å være utenfor deres rekkevidde, dvs, utenfor landets grenser. Man bør absolutt nekte all utredning og behandling. Det eneste formålet er å hindre deg i å slippe fri.

Jeg håper både Cassie og trebarnsfar fra Troms klarer å ri stormen av. Dessverre har selve undersøkelsen sin pris. At statsminister Stoltenberg rolig kan sitte og holde nyttårstale når slike overgrep mot borgerne forekommer i Riket, synes jeg er et tegn på at mannen enten lukker øynene for overgrep eller så synes han det er greit at drømmene til vanlige nordmenn blir smadret bare han får sitte på tronen som statsminister.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Svar spesielt til Arippa:
Jeg har skrevet ett brev til Troikaen som ble personlig overlevert i vitners nærvær på Soria Moria.
Til denne dag har jeg ikke fått svar fra noen! Kanskje på tide å purre?
Siden jeg nå legger det ut på nettet at brevene er levert, hvam føler seg kallet til å ta kontakt med mannen og fru Haga? Den siste fruen tar jeg meg av selv.

Også velkjent fra disse kvakksalverne som kaller seg psykologer...

Her har dere første innlegg om barnevernloven:
§ 4-5. Oppfølging av hjelpetiltak.

Når hjelpetiltak vedtas, skal barneverntjenesten utarbeide en tidsavgrenset tiltaksplan. Barneverntjenesten skal holde seg orientert om hvordan det går med barnet og foreldrene, og vurdere om hjelpen er tjenlig, eventuelt om det er nødvendig med nye tiltak.


Loven fortsetter med §4.16 som pålegger barnevernet å følge opp FORELDRE OG BARN om utviklingen! Kan vi se at den følges opp?