Mulla Krekar mener norske myndigheter i snart seks år nærmest har plassert ham i indre eksil - uten rett til å arbeide, studere eller være en del av samfunnet.
Nå har Krekar brakt saken inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Krekar ønsker at Strasbourg-domstolen vurderer om Norge har forbrutt seg mot tre artikler i menneskerettighetskonvensjonen, blant annet om han blir utsatt for umenneskelig behandling fra norske myndigheter.
Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har fortsatt ikke bestemt seg for om de vil ta Krekars sak inn til behandling.
Kommentar: Om Mulla Krekar blir utsatt for umenneskelig behandling av norske myndigheter, er han i såfall ikke den eneste. Tusener av barn og foreldre er skilt fra hverandre på grunn av vilkårlige, irrasjonelle og oppdiktede grunner. Det er ikke nødvendig i et demokratisk samfunn å hvert år forfølge tusener av familier med såkalte "undersøkelsessaker", som ofte varer i månedsvis, og kan gjentas så ofte som barnevernsleder føler behov for det. Det er heller ikke nødvendig i et demokratisk samfunn å hvert år tvangsfjerne omtrent 1 000 barn for å sysselsette en kvinnemafia av sosionomer, spesiapedagoger, advokater og barnevernskonsulenter.
Mulla Krekar lider ingen nød i Norge. Han blir forsørget av sin kone. Jeg ønsker likevel tøffelhelten Krekar lykke til i Strasbourg. Hans sak kan skape blest om Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og gjøre det lettere for andre å reise sak. Så vidt vites, har Krekar ikke blitt fratatt sine barn med tvang, slik tusenvis av andre familier har blitt, både etnisk norske og innvandrerfamilier. Likefullt blir det interessant å se om hans advokat Brynjulf Meling når frem i Strasbourg. Norge har forbud mot dødsstraff, men det burde også være forbudt å skille barn og foreldre uten en pålitelig rettsprosess. Foreldre og barn vil ofte oppleve et vedtak om tvangsfjernelse som en tilnærmet dødsstraff.