En dommer herjer på med beskyldninger om sexovergrep

Natascha Kampusch er den unge piken som ble holdt som fange i en kjeller i flere år av en mann som het Priklopil, inntil hun endelig lyktes i å flykte – (Priklopil tok da livet av seg).

Det er lenge siden vi fikk høre at noen beskyldte Natascha Kampusch's mor for å ha hatt med bortføringen å gjøre, og også for å ha begått overgrep mot Natascha før hun ble bortført. Påstandene er forlengst avvist, blant annet av Natascha selv. Men en dommer som er primus motor i å spre disse spekulative beskyldningene, fortsetter. Nå har Nataschas mor selv gått til sak for å få stoppet ham.

Den pensionerede familiedommer Martin Wabl bliver ved med at
hævde, at Natascha Kampusch blev seksuelt misbrugt som barn,
og at Brigitta Sirny var direkte involveret i bortførelsen af den tiårige
Natascha, der i otte år blev holdt fanget i en kælder.
Kampusch forsvarede sin mor
ExtraBladet 17. mai 2008
(Et problem er at de fleste danske aviser ofte fjerner lenkede artikler etter en kort stund.)

Det viser seg altså at det er dommer i familiesaker Wabl har vært! Ja, jeg kan tenke meg det. Familieretten har øyensynlig i Østerrike, som den vitterlig har her i Skandinavia, forlatt enhver realisme og fornuft, og gitt seg inn i en forrykt verden av seksuelle fantasier. Her hjemme blomstrer det jo kraftig opp igjen, med incest-sentre, traume-sentre, tro på at incest er utbredt, forestillinger om Münchhausen-ved-stedfortreder (se fotnote), forestillinger om fortrengte minner, tro på at enhver seksuell berøring fører til behov for "hjelp" i form av "terapi". Alt sammen passer utmerket i barnevernets kram. De og deres psykologer driver vanviddet frem, og politikere bryr seg ikke med å finne ut at det er vanvidd. Og dommere hopper med, og tror visst det er dyp vitenskap, det gærningene holder på med.

Det er underlig med ærverdige dommere: de later til å være blant samfunnets mest naïve, eller hva? I tillegg er det vel et kraftig motiv hos dem at de har vært med på å avsi gale dommer i slike saker før, og er sterkt opptatt av å ikke måtte innse nå at det har vært galt, og at dommene deres har forårsaket ubotelig skade på mange familier. Kanskje det er derfor de fortsetter.

Naïviteten hos denne pensjonerte familiedommeren Martin Wabl ser ut til å være av en farlig art:

– Natascha begyndte at tisse i sengen, inden hun blev bortført.
Det tyder på, at hun blev seksuelt misbrugt, sagde Wabl bl.a. 


Han har henvist til, at der eksisterer ’pornografiske billeder’ af Natascha
som barn. Det drejer sig bl.a. om, at hun løber halvnøgen rundt og
leger med en ridepisk. Sådanne billeder findes formentlig i mange familiealbum.

Våre tanker går ikke bare til Natascha Kampusch's mor, men også til de familier som har vært utsatt for den slags galskap denne dommeren nokså utvilsomt har utsatt familier for i sin maktfullkommenhet som dommer.

I det sinnssyke psyko-sosiovrøvlet som har bredt seg i bølger siden 1960-årene og stadig nådd nye, utenkelige høyder, utgjør juristenes og domstolenes virksomhet etter min mening det ynkeligste nederlaget av alle, stappfullt som det er av tøv som har berøvet mennesker deres livsinnhold og alle deres rettigheter.

Det er på tide å begynne å dømme disse dommerne. I rettsapparatet lar det seg jo ikke gjøre; et rettsapparat kan forsåvidt heller ikke fungere hvis ikke dommere skal være beskyttet. Så det får bli i offentligheten. Der vil disse folkene bli energisk forsvart av politikere og myndigheter og godtfolk med respekt for autoriteter, og de vil naturligvis gjøre meget for å beskjære vår ytringsfrihet. Men det må gjøres. Svartelisting er bare begynnelsen. Publisering av våre egne inngående kommentarer til dommer og til virkeligheten bak dommene må være et annet tiltak. Domskommentarer kan absolutt ikke overlates til jurister, som jo argumenterer rent formalistisk og tar for gitt at saksforhold og påstander er sånn som dommen fremstiller dem.

Midt i galskapen fins kun noen få lyspunkter, blant annet en dom i erstatningssaken Reed og Lillie vant i Shieldfield-skandalen. Den 400 sider lange dommen viser hvordan Shieldfield-saken virkelig henger sammen, og slik er de aller fleste slike saker. Dommen tjener Judge Eady til lysende ære.
Om Shieldfield-dommen: Landmark decision in High Court
Dommen: Del 1 Del 2 Del 3

------------

Fotnote:

Se
Vas om incest
•
[url=http://www.mhskanland.net/page64/page65/page66/page66.html]Fakta og forskning: Barnemishandling som barnevernsmyndighetene ikke ønsker å kjenne til - 1
Diagnosen "Münchausen syndrome by proxy" (MSbP) - Münchausens syndrom ved stedfortreder - er svindel[/url]
•
To uheldige punkter i en høringsuttalelse fra Foreningen 2 Foreldre (F2F)
•
Münchausen-diagnose i 2006?

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net