Av Sverre Eskeland, juss. stud.
Foredrag for NKMR, Göteborg 09.06.07.


"Mitt utgangspunkt for å reise en erstatningssak er begrunnet ut fra 5 forhold.


For det første legger loven til grunn at det offentlige kan bli erstatningsansvarlig for feil begått av saksbehandlere innen barnevern. Dette fordi de arbeider innen det offentlige.


For det andre, så hadde barneverntjenesten allerede i sitt første brev i saken bevist at de krav denne familien med rimelighet kunne stille til virksomheten eller tjenesten var tilsidesatt.


For det tredje, viste barneverntjenesten i daværende sak, at de ikke holdt faglig eller forsvarlig standard. Jfr, følgende fagbøker, I: Saksbehandling i barnevernet, ”håndbok”, II: Samarbeid for barnets beste. III: Profesjonelt barnevern som barneomsorg. IV: Metodisk barnevernsarbeid, med fokus på forståelse, sammenheng og tiltak innen barnevern.

V: Sammen med familien. Om samarbeid i partnerskap med barn og familier.


For det fjerde var saksbehandlingen ikke i tråd med normerte standarder.


For det femte, var det prinsipielt viktig å vise til at barnevernet ikke uten lov eller rett kunne få trykket en familie ned, feilaktige påstander."


Noen som kjenner seg igjen

Kanskje dette er veien å gå? Selv om man har tapt i "fy"lkedsnemda osv.
Det kan jo bli papallellen til "TENGS-SAKEN" hvor man er frikjennt for drap men dømt til å betale erstatning.

Dette er da etter "boka" når det kommer til at barnevernet ikke følger boka.
Problemet i det norske barnevern er jo nettopp dette ; at vi alle kan kjenne oss igjen i alle sakene.
Grunnen til dette ligger i flere forhold.
Barnevernet har ikke hjelprtiltak som fag på skolen, og når de kommer ut i arbeid e de ikke akkurat så interessert i å lese flere bøker. Og i mange tilfeller er ikke "familie-vennlige" bøker noe barnevernet bruker penger eller ressursene sine på.
Sakene blir ført som generelle saker. Termene er velbrukt og ubegrunnet. I de fleste sakene tar barneverner selvkritikk for å ikke ha fulgt saksbehandlingsregler. Dette fører ikke til en tilbakeføring.
Har du kommet så langt som til fylkesnemda, har du desverre "tapt".
Heldigvis er tingrettene begynt å se imellom linjene i enkelte saker, men det hører også til skjeldenhetene.
Vi foreldre har ikke førstehåndskunnskap om barnevernets skitne metoder før vi står ovenfor et akuttvedtak. Og da er vi automatisk inne i et retts-system vi ikke har mulighet for å ane rekkevidden av.
Og med få muligheter til å rygge ut av det.
Å finne seg selv som motpart med barnevernet gir barnevernet "bokke B" i hvordan du har det og soveputa for et samarbeid er en ny-invistering man overhodet ikke kan forutse. Med ny-invistering mener jeg at barnevernet benytter seg av denne "konflikten" som påskudd til ikke å følge deg eller barna opp, slik intensjonen faktisk er.
Jeg mener en streik over det ganske land er en mulighet for å sette foreldrene på dagsorden. Vi kjemper for barna . Men barna kan så lite hjelpe i dette systemet. Jeg bare ber og håper at barna mine ikke blir ungdomskriminelle rusmisbrukere med psykosomatiske lidelser som setter de inn i stigmatiserende roller som sosialklienter.
Hvor lenge en streik må vare for å få effekt trenger jeg litt hjelp med. Også hvor mange som må delta. Streik er Norges eldste virkemiddel....
Lykke til til oss alle. Vi kan saktens trenge all medvind vi kan få. Vi og ungene

_________________
vilje-mor