Hvor stort bør et erstatningskrav være?

Ved Menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD) idømmes høyst variable erstatninger.

En person som urettmessig var blitt berøvet store kunstskatter, fikk medhold i at erstatningen skulle være den fulle verdien av det vedkommende var berøvet.

Familier hvor barn og foreldre urettmessig er blitt skilt ad av barnevern, har derimot fått ubetydelige erstatninger, selv etter års adskillelse og mishandling av staten, se f.eks sakene Olsson mot Sverige. Resonnementet har da øyensynlig vært at forbrytelsen ikke er av økonomisk karakter, og derfor er det nok med en symbolsk sum på noen få titusener kroner samt at domstolen påpeker at staten har overtrådt menneskerettighetene.

Når familier går til sak mot våre myndigheter for barnevernets overgrep mot dem, og ikke bare for å få barna tilbake men for å kreve erstatning for lidelsene, bør man forlange en sum som står i et riktig forhold til det påførte tap av livskvalitet (enkelte ganger for selve livet, når barnevernets fremferd har medført døden for barn eller foreldre). Å fremsette et beskjedent krav utløser bare forakt og ytterligere manipulering fra den offentlige parts side, med hemmelighold av saken, påstander om at det beskjedne kravet er en innrømmelse av at "barnevernet egentlig hadde rett", og sjikane overfor de mennesker som "selv verdsetter sitt liv så lavt".

I saker hvor barn er eller har vært tvangsfjernet fra sin familie, bør kravet etter mitt syn være minimum kr 100.000 per barn per måned barnet har vært holdt fjernet. Summene må kreves delt både av den kommune hvis barnevern har iverksatt tvangsfjerningen og opprettholdt den, og av statlige barnevernsmyndigheter. Saksomkostninger må naturligvis kreves i tillegg, og de kommer gjerne opp i noen hundre tusen kroner.

Hvis kravet forkastes/avvises i det norske rettsapparat, må samme summer kreves når man går til EMD.

Intet annet enn en kraftig økonomisk smekk, som får både kommuner og stat til å blø, kan stoppe denne industrien.

*

Marianne Haslev Skånland

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Hvordan man skal regne seg frem til både straff og erstatning, finnes det vel ingen formler for.

Minst hva et vanlig menneske kan produsere om det desperat gir hele sitt liv, kraft og kreativitet, for en sak, kan være en pekepinne.

Da det ikke skal så veldig mye til av utdanning og arbeidskraft for å få årsinntekter på en halv million, så kan man jo multiplisere det med antall våkne timer...

Normale mennesker er nemlig i stand til å nærmest ofre sitt liv for sine små.

Kr 100000 pr mnd ligger et sted i nærheten av et slikt regnestykke.

Skal man bedømme det ut fra maktens pengebok, så blir det adskillig mer!

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Ved erstatningskrav burde det være mulig å sette opp et estimat av typen rettsystemet ellers bruker i saker om overgrep, psykisk mishandling, kidnapping og lignende.

I dette estimatet må man altså ta høyde for:
Barnets tapsopplevelse ved å frarøves sitt hjem og sin familie. Vi snakker om ulovlig frihetsberøvelse ovenfor noen av sammfunnets svakeste borgere.

Barnets psykiske skader som følge av frihetsberøvelse og kidnapping.

Barnets senskader som følge av frihetsberøvelse og kidnapping.

Foreldres økonomiske tap ved å bruke all sin tid på forhandling med kidnappere, advokater, psykologer etc.

Foreldres økonomiske tap ved å utsettes for massivt psykisk stress over tid.

Forledres senskader og følgende økonomiske tap.

Forledres psykiske skader som følge av kidnapping av deres barn, maktovergrep og tillitsbrudd fra Staten.

Jeg tror en del av punktene her enkeltstående gir grunnlag for flere hundre tusen i erstatning i alle mulige andre saker enn barnevernssaker.

_________________
Forøvrig mener jeg at Barnevernet bør brennes...

Her bør også med 2 punkt til som er meget viktige.

1, Hvordan skal en verdi sette de døde barna, slik at de blir synlige?
Vi må ikke glemme de. Ikke alle barn har overlevd.

2, Hvordan skal en verdi sette de døde foreldrene? Det er foreldre som
er blitt så nedbrutt, de har ikke orket å leve lenger.

Det er viktig også å få synlig gjort de som er borte. Innen for barnevernets regelverk, slipper individer unna drap, de blir ikke holdt ansvalig for sine handlinger.

Meget viktig punkt du tar opp her, og dette er noe vi drøfter vedrørende gruppesøksmål. Er det f.eks mulig å få gjenoppta på vegne av de barn og foreldre som er døde deres saker og saksmapper?

Selv mener jeg straffeutmåling ovenfor kriminelle bvt kuratorer mm er et viktig element. Værstingene bør bak lås og slå og med evig sikring på.

_________________
AMA

Skriver på en bokserie under tema "Når barnevernet dreper med loven i hånden"...
Internettside der saksdokumentasjon som benyttes oppdateres regelmessig:

http://www.freewebs.com/amasbvt/

Våre saker har paralleller til overgrepene mot tatere. De sliter med dokumentasjonen:
– Loven beskytter overgripere

Når det er de samme som designer lovene og initierer overgrep sier det jo i grunnen seg selv.

_________________
Don't hate the media, become the media!

Hele artikkel:
Et passende plaster på såret?

Sitat:



Slik blir det å gå kanossagangen på nytt, utsatt for de samme mekanismene som forårsaket overgrepet. Jeg antar at det også her er slik at de som tjener mest på dette er det offentlige, og de som er ansatt for å gjøre terskelen høyest mulig.

_________________
Don't hate the media, become the media!

"Fra politikk til forvaltning

I praksis er det en stor avstand mellom politikernes beklagelser og offentlige unnskyldninger til søkernes møte med forvaltningen som behandler sakene. Byråkratiets logikk legger føringer som skaper slik avstand.

Søkere vi har vært i kontakt med, opplever at selve saksgangen ikke gjenspeiler politikernes uttalte ønsker om å gjøre opp for urett. Saksbehandlingen tar gjerne flere år, og saksgangen oppleves ofte som byråkratisk, komplisert og belastende. Det kjennes særlig tungt for mange at de må gå i detalj om svært vanskelige deler av sin livshistorie.

Krenkende opplevelser

Krav om sannsynliggjøring av seksuelle overgrep i form av detaljerte opplysninger om tidspunkt, forløp, antall overgrep og navn på overgriper kan oppleves som krenkende.

Flere av søkernes interesseorganisasjoner har bedt om at en må unngå at hver enkelt person skal dokumentere sin fremstilling. Kunnskapen om forholdene etter granskning, forskning og kartlegging må kunne tjene som dokumentasjonsgrunnlag. Flere søkere opplever at deres fremstillinger ikke blir tatt hensyn til, og i verste fall mistolket og snudd på hodet av saksbehandlerne." (sitat)


Ja, jeg tror også enhver i møte med BVT og det offentlige kan bekrefte at de ikke bare føler seg mistolket, og at det som er snakket om blir snudd på hode av saksbehandlingen de leser, om de mottar den i det hele tatt.

I forbindelse med den delen som har med krigsbarna å gjøre, lurer jeg på hvorfor de ikke tar med 2 og 3 generasjon krigsbarn. De har også forsatt gjerne en BVT sak i det offentlig forvaltningsystem fortsatt...

_________________
AMA

Skriver på en bokserie under tema "Når barnevernet dreper med loven i hånden"...
Internettside der saksdokumentasjon som benyttes oppdateres regelmessig:

http://www.freewebs.com/amasbvt/