Den rød-grønne regjeringen gikk til valg med løfter om at ulikhetene i samfunnet skulle utjevnes og at fattigdom skulle utryddes. Det er mulig at justisminister Knut Storberget tenker at en reduksjon i advokatenes salærer vil medføre utjevning, men har han tenkt på rettsikkerheten til barnevernofre? Den nye stykkprisordningen vil gjelde også for saker som fremmes for fylkesnemnda. Kommunene vil stille med sine egne kommunalt lønnede advokater mens foreldre, som risikerer å miste omsorgen for barna sine, må klare seg med fri rettshjelp. Den frie rettshjelpen blir nå sterkt redusert i og med at det innføres et fast salær som skal gjelde for alle saker, enten de er greie eller kompliserte. Dermed blir det vanskelig for foreldrenes advokat å sette seg tilstrekkelig godt inn i saken på det antall timer han/hun får betalt for. Justisministeren mener at advokaten da må arbeide gratis de timene som går med ekstra, men hvor mange advokater er villig til det, mon tro? Resultatet blir nok heller at advokaten farer med harelabb over sakskomplekset og stiller dårlig forberedt i fylkesnemnda. Kommunens advokat er neppe tilsvarende dårlig forberedt, for der er det ingen begrensing på hvor mange timer advokaten kan bruke og få betalt for.

Det er ingen fri rettshjelp i undersøkelsesfasen, selv om det er da man virkelig trenger advokat. Nå blir det noen få timer fri rettshjelp i fylkesnemnda. Dette betyr i praksis enda større forskjeller mellom de bemidlede og de ubemidlede. Tvangsfjerning rammer, som kjent, oftest de ubemidlede i samfunnet, for fattigdom blir ofte definert som omsorgssvikt. Da er det ekstra bekymringsfullt at denne på forhånd svake gruppen skal måtte klare seg tilnærmet alene i fylkesnemnda med en advokat som knapt har hatt tid til å sette seg inn i saken.

Istedenfor å kutte ned på rettshjelpen i fylkesnemndsaker, så burde justisminsteren eller barneministeren kutte ned på fosterhjemsgodtgjørelsen. Det er nok penger i systemet. Pengene blir bare så altfor skjevt distribuert av staten. Den er ikke alltid så rettferdig den fordelingen staten står for, selv om staten hevder å være garantist for en såkalt "rettferdig fordeling". Hadde staten blandet seg litt mindre inn i borgernes private anliggende så ville vi fått et langt bedre og mer rettferdig samfunn. Men det å holde fingrene vekk fra barnefamiliene er vel for mye forlangt for en styringskåt regjering, som ikke ser konsekvensene av sine spinnville forslag til innsparing.

http://www.jus.no/?id=60429

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Marianne Haslev Skånland skriver i sitt hjørne at det er ikke få barnevernsaker som har begynt med at en fattig forelder har bedt sosialkontoret om støtte til ny vaskemaskin for å få vasket barnas klær.
Dette er sikkert riktig, for sosialkontoret vil raskt koble inn barnevernet dersom det er barn i en familie som har sosialhjelp som sin hovedinntektskilde. Fattigdom er i seg selv omsorgssvikt, enten fattigdommen er uforskyldt eller selvforskyldt. Det er lett å være fordømmende å spørre om hvorfor den fattige forelderen, som sikkert har godt med tid i og med at hun/han ikke er i lønnet arbeid, ikke vasker barnas klær for hånd. Mange som lever på sosialhjelp kommer imidlertid inn i en vond sirkel som det kan være vanskelig å komme ut av. Det er lite fristende å ta en dårlig betalt, tung jobb når man kan få omtrent det samme utbetalt på sosialkontoret uten å løfte en finger. Det kreves ikke annet enn at man ydmyker seg tilstrekkelig. Med tiden blir man sosialisert i rollen som sosialklient, og selvrespekten svinner hen. Dersom man aldri har stått på egne ben vil det være vanskelig å forestille seg et liv på egen hånd. Etterhvert vil man kontakte sosialkontoret oftere og oftere, selv for de minste problemer, for man erfarer at jo mer man maser, jo mer penger vil man kunne få. Rollen som sosialklient blir en heldagsjobb, og sosionomene som arbeider på sosialkontorene får også stadig mer å gjøre. Slik blir sosialklient og sosionom avhengige av hverandre. Denne gjensidige avhengigheten vil gjøre det vanskelig for både sosialklient og sosionom å bryte ut. Begge grupper er like avhengige av det offentlige: sosionomen får bistand i form av lønn, og sosialklienten får bistand i form av økonomisk stønad til nødvendig livsopphold. Klienten har ingen incentiver til å skaffe seg produktivt arbeid, og sosionomen vil til tross for lav lønn forbli i yrket, som gir høy grad av jobbsikkerhet. Slik sementeres fattigdom i Norge idag. Den virkelige prisen klientene må betale for sin avhengighet av sosialhjelp er ofte sine egne barn. Sosionomen på sin side utbytter sosialklienten og får en tilleggsbonus i form av fri maktutøvelse. Prisen sosionomen må betale er en brutalisering av personligheten, men dette er det helst andre som merker.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Jeg har vært inne og stemt. Denne gangen stemte jeg for "Dropp like godt hele fri rettshjelp-ordningen".

Det ville få frem hvor rettsløs man er i en barnevernssak, meget bedre enn dagens tilstand.

Og så ville kanskje flere la være å la seg representere av en advokat som intet forstår og som bare hjelper barnevernet og myndighetene å sandpåstrø uretten. Det er skuebrød. Med den nåværende ordningen tror myndigheter så vel som godtfolk ekstra selvgodt at "Ja men det må jo væe noe mere som ligger bak, for han/hun har jo hatt advokat og dermed alle muligheter til å få lagt frem sitt syn på saken."

I praksis så betyr jo den nye "ordningen" med fem symbolske timer fri rettshjelp at foreldre står uten advokat i bv-saker.

Jeg er ikke helt sikker på eksakt antall timetall, for det skal utbetales et fast beløp. "Rimeligere" advokater kan dermed arbeide noen flere timer enn de som tar skyhøye honorarer. Dersom saken er veldig enkel og grei så kan det hende at det faste beløpet er tilstrekkelig, men især i barnevernsaker er det vanskelig å sette noe fast salærkrav. Man risikerer da at advokaten ikke får betalt for nødvendig arbeid. Personlig tror jeg ikke advokater er så idealistiske at de arbeider gratis for en god sak.

Nina sa en gang at først innfører de lover som gjør at foreldre vil trenge fri rettshjelp og så bruker de den frie rettshjelpen som formildende omstendighet for å gjøre lovene stadig mer foreldre-fiendtlige, for foreldrene har jo rett til fri rettshjelp. Det stadig økende antallet barnevernsaker har ført til at behovet for fri rettshjelp har eksplodert, og da er det de kutter i fri rettshjelpsordningen, men lovene som ble innført sammen med den frie rettshjelpsordningen, forblir.

I tillegg er det mange andre grupper som også har krav på fri rettshjelp. Disse gruppene, blant annet folk fra andre land som krever asyl uten gyldig grunn, vil også ha krav på fri rettshjelp, og det koster staten mange penger. Det vil også føre til at det blir fristende for staten å kutte inn på all fri rettshjelpsbruk, og da vil det ramme også de som har vært norske borgere i generasjoner like hardt som de som kommer til landet på lykke og fromme.

Den nåværende fri rettshjelpsordningen er å kaste folk blår i øynene. Folk tror at de har krav på fri rettshjelp men timetallet er så lavt at i realiteten må man betale advokaten selv. Derfor kunne det vært like greit å droppe hele ordningen, for da hadde kanskje noen forstått hvor dårlig rettssikkerhet er for foreldre som blir forfulgt av barnevernet.

Til slutt vil jeg si at en dårlig advokat er verre enn ingen advokat, og dårlige råd i en barnevernsak er verre enn ingen råd i det hele tatt.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)