Det er kommet forbedringer i det britiske systemet, som denne artikkelen viser:
http://www.timesonline.co.uk/article/0, ... 64,00.html

Reformen går imidlertid ikke langt nok. Sosialarbeideren (=barnevernsmedarbeideren) forblir fortsatt anonym. Kritikere mener at dette også må forandres på:

http://www.timesonline.co.uk/article/0, ... 10526.html

Ja, det er jo vanskelig å straffeforfølge anonyme for løgn...

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

  
Det er også umulig å få samfunnet generelt til å forstå hvor ille det som foregår i domstolene virkelig er, når sakene ikke er åpne, og når man også har ytringsforbud om sin egen sak.

Det høres nok bra ut med en oppmyking, men legg merke til følgende to ting:

1) Nå skal den enkelte dommer avgjøre i den enkelte sak om det av hensyn til barnet er nødvendig med forbud mot å gjøre ens sak kjent,

2) Det vil fremdeles være fullstendig forbud hvis offentliggjøring kan skade eller gjøre barnet lei seg.

Gjett hvilket kor av røster som vil hevde at det er sånn skadelig belastning for barnet . . .
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Det finnes likevel noen positive momenter i denne utviklingen, som denne artikkelen fra The Guardian viser. Statsråden som fremmer forslaget har uttalt:

"A miscarriage of justice in the family court is no less a miscarriage of justice than a life sentence."

Jeg kan ikke se for meg at en norsk statsråd vil finne på å uttale seg om fylkesnemda på samme måte. En annen ting er at uttrykket "miscarriage of justice" brukes fritt om slike saker. I Norge brukes ordet justismord kun om straffesaker. Deri ligger en innrømmelse om at barnefjerning ikke er like alvorlig som en frihetsberøvelse.

http://www.guardian.co.uk/uk_news/story ... 87,00.html

  
Til det siste: Nei, ikke helt (jeg er jo språkforsker, og nå våknet den siden av min person).

Betegnelsen "justismord" ble fra først av brukt ganske konkret: drap på uskyldige utført gjennom rettsapparatet.

Men det er en god stund siden bruken er blitt utvidet til i tillegg å omfatte andre typer urett utført gjennom rettssaker, både at uskyldige blir dømt men ikke til dødsstraff, og til å omfatte sivilsaker hvor gale rettsavgjørelser får store, alvorlige og negative konsekvenser for den part avgjørelsen går ut over.

Men det du sier aktualiserer noe annet viktig: Barnevernssaker og beslektede saker administreres riktignok nærmest som sivilsaker, eller som en mellomting mellom sivilsak og straffesak. Men innholdsmessig er de straffesaker, oftest mot både barn og foreldre. Flere av oss har lenge hevdet at de formelt burde kjøres som straffesaker. Det ville for det første gjøre forholdet klarere, og det ville muligens gjøre det lettere å kreve mer reell bevisførsel. De som kjemper mot barnevernets overgrep i Sverige og Danmark, er av samme mening. I Danmark er Else Sommer i sving med å utforme et forslag til politisk program for foreningen "Danmarks Børn" (som arbeider og kjemper på lignende måte som vi gjør) hvor dette antagelig kommer med.

MHS
  

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Jeg er helt enig med deg at barnevernssaker bør kjøres som straffesaker. Dette vil ikke bare medføre at det blir stilt høyere krav til bevis, men også muligens minske pyskologenes makt.

Men bedre rettsikkerhet løser ikke alle problemer. Som du og mange andre kjenner altfor godt til, har barnevernet en forkvaklet teoretisk tilnærming til hva som utgjør omsorgssvikt. Det hjelper ikke hvis psykologer får det som de vil, og utvider begrepet om omsorgssvikt ved hver korsvei.

Mens samfunnet og offentlige forvaltningsorganer beveger seg i retning av mer makt til enkeltborgeren, får barnevernet operere med skjult makt til å trakassere foreldre og familier. Dette er en situasjon som ikke kan vare lenge, som en kjennelse fra en domstol i England viser.

Saken dreier seg om et ektepar som ble fratatt sine 3 barn. Foreldrene har alltid hevdet at barna ble tatt på et meget tynt grunnlag. Så fikk de fikk sitt 4. barn, som barnevernet i Norfolk også ville ta fra dem. Denne gangen ba foreldrene om en åpen rettsak, og fikk medhold i retten:

Kjennelsen finnes her:
http://www.familylawweek.co.uk/library.asp?i=2612

I kjennelsen blir det gitt adgang til media til å dekke rettsaken hvor kommunen (Norfolk County Council) søker om å overta omsorg barnet. Media pålegges imidlertid visse begrensninger som innebærer bl. a. at navn på sosialarbeiderne ikke må gjøres kjent.

Kjennelsen vil være en interessant lesning for alle på forumet, og jeg vil på det varmeste anbefale at flest mulig leser den. Hvis noen har en pågående sak i fylkesnemnden, vil jeg også anbefale at advokaten gjøres kjent med denne kjennelsen.

Et interessant moment i denne saken er at selveste BBC, sammen med to store mediaselskaper: Associated Newspapers Limited og Archant Group, er oppført som parter i denne saken der det søkes om at saken foregår i full offentlighet.

Associated Newspapers eier det høyrevridde Daily Mail, mens Archant Group eier mange små aviser i Storbritannia.

Det er som om NrK, Orkla og Schibsted skulle ta parti med foreldre som kjemper mot barnevernets omsorgsovertakelse, og som ber om at deres sak i fykesnemnden kjøres i full offentlighet!

Av mer direkte relevans for en eventuell norsk sak i fylkesnemnden er dommen fra Strasbourg som det refereres til i pkt. 73 av den ovennevnte kjennelsen: Moser v Austria [2006] 3 FCR 107. Strasbourg-domstolen fant at en lukket rettssak medførte et brudd på Artikkel 6 av Menneskerettighetsskonvensjon (EMK), blant annet fordi rettssaken ikke var åpen.

Også i pkt. 73 finnes sitat [97] fra nevnte Strasbourg-dommen der en ser en vesentlig forskjell mellom en rettsak som er en privat sak for familien der f.eks. omsorgsrett for et barn er stridsspørsmålet mellom to foreldre som vil skille lag, og en sak der staten vil overta omsorg for et barn fra de biologiske foreldrene.

I pkt. 74 har dommeren anført at denne forskjellen er av avgjørende betydning. (Merk også at dommeren siterer fra en tidligere dom der statens barnefjerning omtales som den mest drastiske inngripen som det står i dommerens makt til å realisere siden dødsstraff ble avskaffet! )

Knæsk, mye bra lesning!

(Og du store verden så lite jeg vet)

I går kjøpte jeg en bok på loppemarkedet på Rothaugen skole, den heter Justismord, skrevet av Johan B. Hjort, Oslo 1952.

Hm. Kommentarer?

Spørs når jeg får tjangs til å lese den.

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!