It is currently Mon Oct 22, 2018 6:44 am



Post new topic Reply to topic  [ 3 posts ] 
Author Message
 Post subject: Adv Olav Sylte står ikke opp for ytringsfriheten
PostPosted: Tue Jan 13, 2015 7:19 pm 
Offline
Site Admin
User avatar

Joined: Sun Feb 05, 2006 7:18 pm
Posts: 7442
Location: Mosjøen, Vefsn kommune på Helgeland.
-rom-
Adv Olav Sylte står ikke opp for ytringsfriheten

http://www.advokatsylte.no/rett-og-uret ... r-deg-selv

Olav Sylte ber barnevernets offer holde det negative for dem selv. Det er ren nymotens galskap. Det negative skal ut til folket. Det er DET som er muligheten til å snu 100-års trenden med barnefjerningsgalskap.

Ytringsfriheten har vi for å stoppe myndighetenes overgrep. Nesten ingen steder er ytringsfriheten så dårlig som i barnevernssaker. Ikke overaskende er det et av de stedene hvor barn og foreldre tortureres mer enn noen plasser gjennom å bryte naturens kjærlighetsbånd, basert på trendig, men kunnskapsmessig foreldet ideologi.

Det skader selvsagt ikke å betone overgriperne i barnevernsakene. Sett navn på barnevernsleder, saksbehandler, de som er med i nemnda, osv, og forklar på hvilken måte de torturerer deg og ditt barn.

Helt vanvittig argumentasjon

Siterer Olav Sylte:
"Barn mobbes i følge statistikk fordi de skiller seg ut (også fra norsk kultur), og da hjelper det ikke slik rettssystemet ser på det, å påberope seg ytringsfriheten og hvordan det er i mange andre land."

Og

"Barn kan slik fagfolk og rettssystemet ser på det, ta skade av å bli stigmatisert som "barnevernbarn" med ulike detaljer om sin oppvekst. Risikoen for at slike barn blir utsatt for mobbing er i følge statistikk langt større enn for andre barn. Dette er en av grunnene til at rettssystemet reagerer negativt på slike handlinger i barnevernsaker."

Barn flest reagerer med forferdelse over at andre barn stjeles fra familiene sine. De må opplæres til vrangforestillinger om de ikke skal reagere.

Det andre problemet er at her forsvarer Sylte likhetssamfunnet til det ekstreme. Om de som er anderledes mobbes, så skal skolene stoppe den mobbingen. Løsningen er ikke et enda mer konformt samfunn hvor alle som er anderledes skal kunne forfølges og trakasseres fra barnehagen.

DET SKAL VÆRE FORSKJELLER I SAMFUNNET.

DET SKAL VÆRE STORE FORSKJELLER.

Manglende forskjeller er et undertrykkelsessamfunn. Samene har stort sett fått ødelagt sin kultur og snakker gjerne østlandsdialekt og bor i Oslo-området. Romfolket har fått knust sin kultur. Nå skal utlendingenes kulturer knuses. Vi som er anderledestenkende skal trenges inn i vårt lille lands snevre rammer.

I Nederland kan alle starte skoler. I Norge saboteres dette. De forskjellige gruppene presses inn i likhetsskolen, hvor de skal mobbes til å bli like alle andre. Vel, nederlandske barn har bedre helse enn norske.

Ytringsfriheten er menneskeretten som skal bringe overgrepene ut til folket. Det gjelder også barnevernets overgrep.

Reiser ikke advokatene seg opp for ytringsfriheten, så finn ny advokat.

I barnefjerningssaker betyr det omtrent ingen ting hvilken advokat man har. Folk taper nermest systematisk i Fy-nemnda. De fleste kan altså droppe Sylte uten at sjansene for å vinne/tape endres med spesielt mer enn promiller.

PS: Sylte henviser til statistikk. Hvorfor ikke se på statistiske prognoser for at hans gruppe skal vinne barnevernsaker mer enn andre? Kanskje er ikke statistikk så viktig når det kommer til egen pengebok?
-rom-

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Adv Olav Sylte står ikke opp for ytringsfriheten
PostPosted: Wed Jan 14, 2015 6:13 pm 
Offline
Site Admin
User avatar

Joined: Sun Feb 05, 2006 7:18 pm
Posts: 7442
Location: Mosjøen, Vefsn kommune på Helgeland.
-rom-
Advokat Olav Sylte kom med en liten kommentar om dette, på Facebook. Han skrev følgende viktige presisering om de ansatte:

"Jeg har skrevet hvordan rettssystemet ser på uthenging av egne barn, ikke ansatte i bv!"

Mitt Facebook-svar:

Jeg skjønte nok det, men fant det likevel nødvendig å betone dette med de ansatte. Det er viktig at folk ikke skremmes fra ytringsfriheten.

Begrepet "uthenging" er mildt sagt problematisk. Det er foreldrenes RETT å vurdere hva barna klarer. Det er ikke barnefjerningstrendene som skal avgjøre dette.

Det å sette ansikt på lidelse skaper også et helt annet media (inkl. sosiale media) engasjement enn kun å teoretisk tilnærme seg saken. Det er altså viktig med navn og ansikt på de lidende for å krige mot barnevernsovergrep. Bremser man dette går man raskt barnefjernsovergripernes ærende. Men denne problemstillingen baserer seg ikke på jusskompetanse, men på hvordan man når flest mulige tusen mennesker.

Du tråkker raskt arbeidet mot barnevernsovergrep på tærne om du går for hardt ut med dette. Ytringsfriheten er ekstremt viktig i denne sammenhang.

Dette er også, som nevnt, et samfunnsproblem som strekker seg langt utenfor jussen og den enkeltes sak.

Skal vi vinne så må vi strekke oss lengst mulig i å eksponere seg og sine. Dessverre.

-rom-

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<


Top
 Profile  
 
 Post subject: Re: Adv Olav Sylte står ikke opp for ytringsfriheten
PostPosted: Wed Jan 14, 2015 8:44 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 8:48 am
Posts: 6822
Location: Oslo
  

Syltes "forklaring" er en bortforklaring. En bortforklaring av hans eget knefall for dommer, dommere, rettspraksis, lovtekster og "gjeldende rett" alt dette som er som det er i dag. Han later altså som om han bare forklarer hvordan domstoler har det med å reagere, men i praksis anbefaler han. For noe regelrett tøv å godta at det er "uthenging av barn" å vise all verden, også barna, at foreldrene kjemper for det.

Så lenge juristene fortsetter å drive sine saker på den måten, er barnevernsofrene solgt. Det motsatte ville ha effekt: Hvis to dusin håndfaste jurister - men uten all egenreklamen og myndighetsbeundringen og godsnakkingen som de driver under dekke av å veilede - gjorde noe effektivt, ville vi uten tvil få en endring. De måtte
• la være å "debattere" barnevernet, men synge kraftig og entydig ut,
• la være å lefle med kommunene og kommunenes advokater,
• la være å lefle med domstolenes fallitt i barnevernssaker,
• stå oppreist i stormen i hver eneste av sine barneverns-relaterte saker,
• advare familien mot overhode å snakke med barnevernet eller med noen psykolog,
• anbefale familiene å gå ut i full offentlighet under eget navn,
• støtte dem fullt ut når de gjorde det,
• oppmuntre dem til å offentliggjøre alle dokumenter med sine kommentarer på nettet, til å offentliggjøre hvem dommerne og meddommerne var som dømte deres familier til å ødelegges og hvem alle barnevernerne var som kokte opp sakene mot familien,
• offentliggjøre sin egen prosedyre hvor de sa i klartekst hvordan barnevernet gikk frem, spesielt legge frem hvordan barnevernet løy,
• få familiene til å kontakte hverandre,
• ta alle de myndighetsbeundrende, usikre avisene ved vingebenet.
Viktigst av alt: De måtte
• advare enhver familie som kom i tide, FØR det foreligger gyldig vedtak i fylkesnevnd eller rett om omsorgsovertagelse, til øyeblikkelig å dra av landet, og BLI i utlandet. Det ville berøve advokatene et salær, men det ville stå respekt av det.

Sylte ligger vel, som de fleste jurister - vi har iallfall ikke sett noe overbevisende annet fra ham - under for en overdreven respekt for rettsapparatet kanskje? Advokater blir gjerne slik, fordi de er oppflasket til det, og må drive sin virksomhet i relasjon til opponerende parter og innen det juridiske apparat generelt. Dette fungerer som en slags fangenskap som gjør at de blir blinde, og godtar alt blabla som kommer fra makthaverne. Det norske juridiske apparat, slik som det er i praksis, er ikke så mye å skryte av. Én ting er at borgerne er tvunget til å "respektere" dommer i den forstand at de må underkaste seg dem i praksis. Noe helt annet er å "respektere" i betydningen å ha beundring, vørnad, for noe fordi det er gjennomtenkt, humant, fornuftig, riktig, gjennomført med topp krav til beviselighet og bevis.

Det er også en tendens i juridiske sirkler til å tro at alle endringer av noen betydning kommer fra lovgiverne og de juridiske sirkler selv. De oppfatter dermed systemet og samfunnet som temmelig statisk, med uttalte prinsipper, som er klare og entydige, og som stadig skal sementeres fastere gjennom rettspraksis så lenge ikke de høye herrer og damer vedtar at det skal være anderledes. Dette er ikke tilfelle. Dagens tilstand i barnevernssaker i rettsapparatet er kommet gjennom mer uformell opplæring styrt av uansvarlige psykobabbel-trender, som juristene godtroende biter på. Jeg har lest såpass mye juridisk lærestoff om barnevernsrett at det ikke hos meg er rom for tvil. Jurister forveksler gjelende rettspraksis med rett i betydningen "det som er riktig".

Verst av alle våre domstoler, når det gjelder å komme med riv ruskende gale dommer og kjennelser, er Høyesterett. Og dem har advokater den dypeste respekt for av alt. Jeg glemmer ikke daværende høyesterettsjustitiarius Carsten Smiths uttalelse om dommen i Strasbourg mot Norge i Adele Johansens sak: at det var "leit", men at det "heligvis" ikke var det norske rettsapparatet som var dømt! Jeg glemmer heller ikke beskrivelsen av et møte holdt i Oslo (av Familiestiftelsen) for en ti års tid siden: Først holdt advokat Patrick Maloney fra Stavanger foredrag om saken KT mot Norge, som han hadde fått inn ved Strasbourg-domstolen. (Norge vant, skulle ikke ha vunnet, men det er ikke Maloneys skyld, og han var helt på topp om sakens fakta og barnevernets trakassering). Vel og bra. Lokalet var fullt av interesserte jurister. Så var det pause. Etter pausen holdt psykolog Bo Edvardsson foredrag. Men da hadde alle juristene reist seg og gått i pausen! De hadde øyensynlig hverken kjennskap til Edvardssons verdifulle arbeid eller noen interesse av det. De tilhørerne som var igjen, var de som virkelig visste noe, og de var ikke jurister.

Det er faktisk så jeg nikker gjenkjennende og tenker på norsk barnevernsjuss når jeg ser på Stanley Kramers film Judgment at Nuremberg fra 1961. Dommeren (spilt av Spencer Tracy) tar i en lang tale i slutten av filmen et oppgjør med tyske jurister, som bøyde unna for nazismen når de hadde hatt muligheten til å stå imot. Sammenligningsvis: Norske jurister har intet nazivelde å være redd for, men naturligvis myndighetenes mishag, sin juridiske praksis, sine kollegers misnøye eller boykott. Eller fungerer det enda verre enn jeg tror - er sanksjonene og påkjenningene de øyner så truende at det allikevel ikke er ueffent å regne det som en direkte parallell?

Litt virkelighet (for jurister?):
Child protection and the law (2012)
Human Rights in Norway – as Low as they can Go (2004)
Fra to dommer om ytringsfrihet ved EMD samt en fylkesnevnd og Personvernnemnda (2013)

  
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 3 posts ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 1 guest


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]