It is currently Sun Oct 21, 2018 1:27 pm



Post new topic Reply to topic  [ 61 posts ]  Go to page Previous  1, 2, 3, 4, 5  Next

Bør barnevernets overgrep i størst mulig grad offentliggjøres?
JA 96%  96%  [ 43 ]
NEI 4%  4%  [ 2 ]
Mulgvis...? 0%  0%  [ 0 ]
Total votes : 45
Author Message
 Post subject:
PostPosted: Fri May 04, 2007 9:48 am 
Offline
Superposter

Joined: Thu Oct 26, 2006 9:47 am
Posts: 1293
Location: Stjørdal
Pumamor skrev:

Quote:
Du opptrer som en god forsvars advokat og det sa bv flere ganger i fylkesnemda også.


Ja, det skjønner nok BV seg på, men sin egen rolle har de vansker med.

_________________
Don't hate the media, become the media!


Top
 Profile  
 
 Post subject: Barnevern er påtalemyndighet
PostPosted: Fri May 04, 2007 6:56 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 9:48 am
Posts: 3975
Location: Sosialdiktaturet Norge
Anne Brit Raaen wrote:
Pumamor skrev:

Quote:
Du opptrer som en god forsvars advokat og det sa bv flere ganger i fylkesnemda også.


Ja, det skjønner nok BV seg på, men sin egen rolle har de vansker med.


Barnevernet er påtalemyndighet, men alle later som om det er en objektiv instans og lar derfor barnevernet utnevne sakkyndig.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Fri May 25, 2007 9:30 pm 
Offline
Rang: Ivrig bruker

Joined: Tue May 22, 2007 9:37 pm
Posts: 87
agrippa wrote:
Hjelper det så å publisere sin ulykke? Ingen ansvarlig kommer til å bli hengt, slik som i Irak, allikevel. Alle, især helsesøstre og annet sykepleierpakk kommer bare til å si at det er de "personlighetsforstyrrede" som klager sin nød etter å ha blitt fratatt sine barn av et ansvarlig hjelpeapparat. Da er vi riktignok mange personlighetsforstyrrede i dette landet, og de fleste er ganske sikkert ansatt i sosial- og barnevernsektoren.


Dette syns sikkert mange er rart at jeg sier, ettersom jeg i tråden Sammensvergelser har insitert på å få være anonym:

Det hjelper å publisere sin ulykke! Vær så snill, alle dere som allerede har gjort det - fortsett. Jeg kommer selv til å publisere min ulykke så snart jeg vurderer at det er trygt eller at jeg ikke har mer å tape.

Jeg var en av idiotene som kontaktet barnevernet selv. Jeg var en av idiotene som hadde tillit til den monsterbedriften. Årsaken til at jeg hadde tillit til dem var at jeg kun hadde hørt om to saker hvor barnevernet var til beviselig skade for barn. Ellers hadde jeg bare hørt om hvor fantastiske de er.

Jeg vil være med på å hindre at andre foreldre kontakter barnevernet for å be om hjelp. Det er farlig. Jeg vet jo det nå, når de har stjålet barnet mitt etter å ha fattet et åndssvakt akuttvedtak. Men til og med en uke før de hentet barnet mitt trodde jeg tantene var snille. Kanksje litt hjelpeløse, men vennlige og beskyttende.

Jeg mener at hver enkelt må vurdere om det er trygt for en selv og barnet å gå offentlig ut mot barnevernet. Det finnes tilfeller hvor det kan være til skade for barnet eller en selv om det blir publisitet rundt saken.
Men i hovedsak vil jeg påstå at det beste er å bryte tausheten.

Det er tre årsaker til at jeg mener barnevernssaker bør offentliggjøres:
1 Dess flere som får høre om barnevernsovergrep og det vanvittige lovverket og rettsystemet, dess flere vil være skeptiske og ta forhåndsregler i møte med barnevernet. Dette vil føre til at barnevernet mister maktovertaket de har i møte med nye familier.

2 Dess mer offentlig publisitet det blir om barnevernsovergrep, dess større vil kritikken mot barnvernet bli. Før eller siden vil dette måtte resultere i politiske inngrep som minsker barnevernets makt og trygger barns og familiers rettssikkerhet.

3 I den enkelte sak er en av hovedårsakene til barnevernets makt at de kan skjule seg bake en mur av udokumenterte påstander, løgner, falske bevis og taushet. Det er ikke mulig å overvinne barnevernet med samarbeid, lydighet og akspet av tausheten. Barnevernet har en struktur og en makt som i praksis gjør dem utilregnelige og farlige for barn og familier (selv hvis vi ser bort i fra at de er onde vampyrer :wink: ). Den eneste måten å overvinne barnevernet på er ved å gå til angrep og offentliggjøre overgrepene deres.

Alle dere som fortsetter å være anonyme - det er helt i orden for min del, jeg er det jo selv. Men jeg tror egentlig at den eneste måten å overvinne barnevernet på er å avsløre dem så alle kan se det.

Pir

_________________
Forøvrig mener jeg at Barnevernet bør brennes...


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Fri May 25, 2007 10:23 pm 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Wed Feb 08, 2006 8:52 am
Posts: 203
Da er vi i hvert fall to idioter her inne :oops:
Som en som har hatt og har med mennesker siden jeg var 6 år og hadde ansvar for mine mindre søsken og til denne dag, falt det meg ikke inn at det kunne bli så galt! Toppen er at svært få om noen forstår at det var mulig at det skulle gå som det gjorde!

Min oppfatning da og nå er at for meg er det ikke en god ting å offentligjøre med navn og nummer. I vår sak ligger det fremdeles en udetonert bombe. Den er jeg ikke klar til å møte.
Jeg vet at saken med det blir for gammel og at barnefjernet kommer til å avvise oss med foreldelse. Det får så være. Mitt liv og min familie er for meg det aller viktigste og jeg ofrer ikke samme ungen en gang til! Til det er ungen alt for verdifull for oss alle og ikke minst søskene som igjen har kontakt!


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Sat May 26, 2007 10:51 pm 
Offline
Rang: Ivrig bruker

Joined: Tue May 22, 2007 9:37 pm
Posts: 87
Nulle: Du har min fulle støtte. Det er nettopp det jeg mener med at det i noen tilfeller og på noen tidspunkt vil være skadelig å gå offentlig ut. Da er det faktisk viktig å prioritere å beskytte barna framfor å brenne barnevernet. Derfor mener jeg det er viktig at vi alle gjør det vi kan til en hver tid. Noen kan gå offentlig ut, noen kan diskutere i slike fora som dette.

Vi snakker jo, vi som er anonyme også. Og etterhvert kan kanskje både Nulle og jeg og alle andre som trør forsiktig bli med og rope.

Pir

_________________
Forøvrig mener jeg at Barnevernet bør brennes...


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Sun May 27, 2007 9:08 am 
Offline
Rang: Ivrig bruker
User avatar

Joined: Thu Jun 29, 2006 10:54 am
Posts: 181
Til de to siste som har innlegg i denne tråden:
Dere snakker hele tiden om å gå offentlig ut, f.eks med navn og bosted, her på forumet. Det er ikke det det dreier seg om, men dere harper!

Noen av de andre her har forsøkt å fortelle dere at det er anderledes når en vil ha konkrete råd eller hjelp eller "samtaler" med andre. Da er disse andre i en sårbar og kanskje farefull stilling hvis de skal gå ut med råd/hjelp/vurderinger til dere, kanskje diskutere med dere, samtidig som dere gjemmer dere for dem. Da er dere faktisk ikke å stole på, og man må forsøke å beskytte seg mot dere. Det hjelper ikke at dere skriver om sakene deres i alminnelige vendinger, det kan provokatører også gjøre, og barnevernet vil svært gjerne få vite alt om hvordan vi tenker og hva vi vet.

Hvis dere skal ha råd og konkret kommunikasjon, må dere derfor slutte dere til f.eks Monas gruppe, under deres fulle navn og i en viss ydmykhet. Som det er, er det ikke til å komme fra at det virker som om dere setter dere på deres høye hest, mener at deres egne saker er så spesielle, samtidig som ihvertfall Pir vil ha konkrete opplysninger og svar på spørsmål, og arbeidsinnsats fra andre. Slikt har vi sett fra mange mange, i årevis. Det er ikke til noen gjensidig hjelp, det hjelper ikke dem dere spør.

Forumet er naturligvis åpent for drøfting uten navn. Men også forumet har som en viktig hensikt å bringe barnevernsofre av kjøtt og blod i kontakt med andre, for det har vist seg at isolasjonen er det som gjør de aller fleste mest skade. Så får dere mene hva dere vil om deres eget tilfelle, men slik er det.
  

_________________
REDD BARNA VÅRE! Signer oppropet.
http://opprop.r-b-v.net


Last edited by r-b-v on Sun May 27, 2007 9:46 am, edited 2 times in total.

Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Sun May 27, 2007 9:21 am 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Wed Feb 08, 2006 8:52 am
Posts: 203
Nå synes jeg du skyter over mål! Det er faktisk mange her inne som vet hvem jeg er og hva jeg står for. At jeg ikke underskriver med fullt navn eller er medlem i Monas gruppe er faktisk min sak. Og hva vet du om jeg er medlem hvis du ikke kjenner mitt navn?
Om vi skal komme dit hen at ALLE MÅ skrive under med eget navn, blir dette forumet en ikkeplass for mange. Er det dit du vil?


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Sun May 27, 2007 11:27 am 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 9:13 am
Posts: 1063
Nulle wrote:
Nå synes jeg du skyter over mål! Det er faktisk mange her inne som vet hvem jeg er og hva jeg står for. At jeg ikke underskriver med fullt navn eller er medlem i Monas gruppe er faktisk min sak. Og hva vet du om jeg er medlem hvis du ikke kjenner mitt navn? Om vi skal komme dit hen at ALLE MÅ skrive under med eget navn, blir dette forumet en ikkeplass for mange. Er det dit du vil?


Alle må ikke skrive under med sitt eget navn her på forumet, selvsagt. Derimot må man oppgi sin anonyme tilværelse hvis man vil melde seg inn i Monas gruppe. Så får man velge, da, hvor sterkt man ønsker å opplyse om og bekjempe barnevernet, og i hvilken grad man vil være til støtte for andre (eller bidra til å skape angst hos andre).

Det er i noen grad belastende for alle å stå frem med saken sin. Ofte er man aller mest redd for sosiale sanksjoner. (Barnevernet blir imidlertid verken verre eller bedre.)
Jeg kan bare snakke for meg selv, selvfølgelig, men jeg har utelukkende fått støtte. Jeg husker spesielt en gang jeg hadde uttalt meg i en artikkel i Aftenposten, med bilde og det hele. Noen dager senere hadde jeg avtale hos tannlegen. "Jeg leste om deg i Aftenposten, Nina. Det er forferdelig hva barnevernet har gjort mot dere" sa han spontant da jeg hadde satt meg i stolen, og jeg fikk god anledning til å snakke om hjertesaken min.

Man frykter at man skal bli/være stigmatisert når det kommer frem at man er rammet av barnevernet. Og på en måte bidrar man til det selv ved å gjemme seg bort, og overlate til folk å tro at barnevernsofre generelt er onde, tilbakestående, evneveike osv.


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Sun May 27, 2007 11:54 am 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 8:48 am
Posts: 6819
Location: Oslo
  
Til det Nina nevner, kommer jeg til å tenke på et annet moment:

Mange tror at det ikke er trygt å uttale seg til venner, bekjente, aviser offentlig om saken.

Derimot tror de det er trygt å snakke med eller skrive brev til politikere, Barne- og --departementet, psykologer de kjenner eller har hørt om, diverse innflytelsesrike mennesker her og der.

Dette er i realiteten nok det utryggeste av alt. De aller fleste politikere legger enten brevet i en skuff, eller vanligere: sender det videre til alskens politikerkolleger, kontakter barnevernet og spør om saken, sender brevet uten kommentar til barnevernet eller deres overordnede. Dermed blir det. De kan nok snakke med brevskriveren og uttrykke sympati, men de vil ikke spolere sin egen posisjon ved å prøve å gjøre noe.

Dessuten: De vet allerede, eller snapper øyeblikkelig opp ved å snakke med kolleger og barnevern, at de ikke kan gjøre noe fra eller til. De kan til og med være villig til å stille som vitner i retten, men det blir ikke tatt hensyn til. (Skulle det i ett av tusen tilfeller bli tatt hensyn til, er disses egen karriere, status i samfunnet, trygghet for egen familie, tildels i faresonen.)

Jeg har opp igjennom årene snakket med jeg vet ikke hvor mange barneverns-ofre som har ment at de har så gode vitner, fra barnehagen, skolen, PPT, BUP, kommuneadministrasjon, venner, kolleger, som kan bevitne eller bevise at det ikke er slik barnevernet hevder.

De skriver også rundt til folk i posisjon, eller til barnevernet selv, og beretter om saken sin og alle de feilbedømmelser barnevernet gjør, men offentlig vil de ikke gå ut, for da er de redde for sanksjoner. De er ikke klar over at det å skrive til barnevernet og politikere, eventuelt å oppnå "støtte" fra noen der, det fører i seg selv til verre sanksjoner: Barnevernet og kommuneadvokatene vet enda mer nøyaktig hva en driver med, hva en mener, hvor mye en vet, hvor naïv man er, hvordan en kan straffes gjennom ytterligere tyning av ens barn, hvordan en kan stilles sjakk-matt.

Det fins ikke den fylkesmann som gjør noe for å stanse barnevernet, selv når de begår alvorlige ulovligheter. Det fins ikke den politiker som gjør noe når de får et kor av røster fra sine politiker-kolleger imot seg, for de er inne i systemet av "kompiser", og vil selvsagt ikke ødelegge sitt eget ganske greie liv. Ikke gidder de å sette seg inn i virkeligheten heller, men går ut fra at barnevernet nok har faglig grunnlag for det de bestemmer.

Treffer man på en sjelden politiker som er uvitende og blir opprørt på ens vegne, gir han seg nok med et klynk når han blir belært om "barnefaglighet". Han aner ikke hva han eventuelt skal gjøre, og det er behageligst å tenke at "Jaja, men hun er nok ganske ustabil, den moren, og faren har jo gjort det og det som sikkert ikke er bra for barn."

Akkurat sånn som nordmenn resonnerer og alltid har gjort det når det gjelder overgrep mot sinnssyke og andre som er/har vært tvangsinnesperret på psykiatrisk anstalt.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Sun May 27, 2007 12:21 pm 
Offline
Superposter

Joined: Thu Oct 26, 2006 9:47 am
Posts: 1293
Location: Stjørdal
Jeg er helt enig med Marianne -slik situasjonen er vil ikke alskens kontakt med øvrighetspersoner hjelpe deg. De sitter i det til oppover øra.

Det kan synes fåfengt å søke hjelp i lokalmijløet og blant almuen, men du oppnår ved det flere ting du ikke oppnår ved å kontakte autoritetene.

Sympati og forståelse for deg, din egen situasjon og hvordan systemet egentlig virker. Folk trenger å vite hva som skjer.

Bekreftelse på din egenverdi og egenvurdering- noe som er svært viktig når du skal kjempe videre.

Alt dette er essensielt for at vi skal ha sjanse til å endre noe.

_________________
Don't hate the media, become the media!


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Sun May 27, 2007 2:23 pm 
Offline
Rang: Ivrig bruker

Joined: Tue May 22, 2007 9:37 pm
Posts: 87
MH Skånland wrote:
Mange tror at det ikke er trygt å uttale seg til venner, bekjente, aviser offentlig om saken.

Derimot tror de det er trygt å snakke med eller skrive brev til politikere, Barne- og --departementet, psykologer de kjenner eller har hørt om, diverse innflytelsesrike mennesker her og der.


Der har du min aversjon mot å legge ut navn og personopplysninger på nett. For min del snakker jeg mye med venner og bekjente, men vil ikke ut i det store maktspillet foreløpig.

Nina wrote:
Derimot må man oppgi sin anonyme tilværelse hvis man vil melde seg inn i Monas gruppe. Så får man velge, da, hvor sterkt man ønsker å opplyse om og bekjempe barnevernet, og i hvilken grad man vil være til støtte for andre (eller bidra til å skape angst hos andre).


At man forblir anonym i dette forumet og ikke umiddelbart melder seg inn i "Monas gruppe" vekker tydeligvis sterke reaksjoner. Jeg må likevel protestere på at andre kan bedømme hvorvidt jeg ønsker å bekjempe barnevernet og ikke være til støtte til andre på grunn av min internett-anonymitet.

Jeg kjenner lite til Monas gruppe og tar meg den frihet og vurdere selv hvorvidt jeg ønsker å bli medlem og på hvilket grunnlag.

r.b.v. wrote:
Hvis dere skal ha råd og konkret kommunikasjon, må dere derfor slutte dere til f.eks Monas gruppe, under deres fulle navn og i en viss ydmykhet. Som det er, er det ikke til å komme fra at det virker som om dere setter dere på deres høye hest, mener at deres egne saker er så spesielle, samtidig som ihvertfall Pir vil ha konkrete opplysninger og svar på spørsmål, og arbeidsinnsats fra andre. Slikt har vi sett fra mange mange, i årevis. Det er ikke til noen gjensidig hjelp, det hjelper ikke dem dere spør.


Kjære vene. Hvis det å stille et spørsmål er å kreve en urimelig arbeidsinnsats fra andre, da er det kanskje best vi alle holder kjeft? Jeg har bedt om råd og hjelp i ett tilfelle. Min hensikt var at de som allerede visste svaret kunne hjelpe meg. Om de ønsket det. Jeg har altså bedt om hjelp og beklaget min anonymitet. Jeg har ikke fremmet krav om at noen skulle gi meg hjelpen, jeg har ikke på noen måte gitt utrykk for at jeg ikke er interessert i å hjelpe andre. Jeg mener ikke at min sak er forbasket spesiell, men jeg forbeholder meg retten til å vurdere hva jeg vil offentliggjøre og når.

Hva slags høy hest er det jeg sitter på? For å være ærlig, syns jeg det virker mer som du sitter godt til rette der oppe i sadelen. Hvordan jeg går fram for å få tillit til mennesker jeg ikke aner hvem er (for eksempel deg og Monas gruppe) er vel strengt tatt min sak?

Pir

_________________
Forøvrig mener jeg at Barnevernet bør brennes...


Last edited by Pir on Sun May 27, 2007 6:08 pm, edited 2 times in total.

Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Sun May 27, 2007 2:56 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 9:48 am
Posts: 3975
Location: Sosialdiktaturet Norge
Det er vel strengt tatt frykten for infiltratører som er årsaken til at man ønsker å kjenne identiteten til den man forholder seg til. Det er ikke hyggelig å utdype sine innerste tanker om forsvarsstrategi mot barnevernet overfor en person som kan vise seg å representere nettopp barnevernet. Barnevernet har krenket og skadet oss så ettertrykkelig at vi ikke ønsker å blottlegge oss overfor fienden. En sak er at barnevernet ganske sikkert leser på disse sidene mens de flirer og hånler. En annen sak er når de går inn og utgir seg for å være ofre for barnevernet, slik blant Sørlandsjente har gjort. Det er noe avskyelig med å bli lurt på den måten. Barnevernet er spesialister i å manipulere foreldre. Det er slik de narrer dem inn i sine motbydelige "hjelpetiltak" mot foreldrenes vilje. Løgn og bedrag er barnevernets metoder. Dette er ikke en lek. Du hevder å ha blitt fratatt ditt barn. De fleste ville ha vært pulverisert etter en slik handling. Da ville man ikke brydd seg om de andre visste hvem man var, for å si det sånn. Dette er mine tanker om saken.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Sun May 27, 2007 3:18 pm 
Offline
Rang: Ivrig bruker

Joined: Tue May 22, 2007 9:37 pm
Posts: 87
Jeg er pulverisert. Jeg har ikke noe tillit igjen. Jeg er redd. Jeg stoler ikke på noen, og aller minst stoler jeg på at det er fornuftig av meg å opplyse om hvem jeg er og hva jeg tenker og hvem mitt barn er på et offentlig nettsted.

Det Sørlandsjente har gjort er forferdelig. Se mitt innlegg om den saken under tråden "Burde jeg få barn".

Det er helt i orden at folk ikke umiddelbart får tillit til meg, det er helt i orden at folk er reserverte og ikke utleverer personlige opplysninger til meg. Jeg har ikke engang bedt om det.

Som du påpeker, Agrippa, kan barnvernet sitte å hånle av det vi skriver nå. For alt jeg vet er flere av de som skriver her og insisterer på at jeg må oppgi min anonymitet den manipulerende dama som har stjålet ungen min. Jeg har ingen garanti for hvem dere er. Dere har ingen garanti for hvem jeg er. Imidlertid velger vi til en viss grad å stole på hverandre og skrive på det samme nettstedet.

Jeg mener bestemt at det eneste som kan hindre barnevernsovergrep er å avsløre dem offentlig. Derifra til å legge ut mitt navn på internett eller kontakte folk jeg ikke vet hvem er og opplyse om mitt navn og min sak er det et langt sprang.

Å få tillit til hverandre tar tid. Særlig etter å ha blitt pulverisert av barnevernet. Ville det hjulpet noen om jeg sa jeg het Anna-Stina og hadde fem barn som het det og det, var født da og da og ble kidnappet av den og den? Ingen kan sjekke det heller. For å gjøre det helt klart: Jeg heter ikke Anna-Stina og jeg har ikke fem barn.

Jeg kjenner ingen på dette forumet. Men jeg begynner å få en viss formening om enkelte av dem som skriver her. Likevel ble jeg også skremt av å oppdage at jeg ble lurt av Sørlandsjente. Da blir det enda viktigere for meg å bruke tid til å bli litt kjent med forumsskriebentene og vurdere om hver enkelt er til å stole på.

Jeg forventer ikke at dere skal stole på meg. Men jeg forventer at jeg blir respektert for de valgene jeg tar, selv om folk er uenige. Jeg kan ikke få noen her til å få tillit til meg, annet enn ved å fortsette å skrive mine meninger og dele noen av de erfaringene jeg har gjort. De som ikke ønsker å dele erfaringer eller meninger med meg kan jo bare la være. Men jeg vil gjerne få si tusen takk til dere som tross alt skriver til meg.

Pir

_________________
Forøvrig mener jeg at Barnevernet bør brennes...


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Sun May 27, 2007 3:24 pm 
Offline
Site Admin
User avatar

Joined: Sun Feb 05, 2006 7:18 pm
Posts: 7442
Location: Mosjøen, Vefsn kommune på Helgeland.
Folk trenger nok litt tid til å finne ut hva GFSR er. De kan også trenge tid til å venne seg til tanken om publisering.

Noen blir utålmodige, når de ser at kun en liten brøkdel er villige til å delta i kampen, av alle som vil ha hjelp.

Da kan det vær lett å generalisere. Vi vet strengt tatt ikke hvilke beveggrunner PIR har for å ikke dele saken med resten av verden. Vi trenger imidlertid at folk gjør nettopp det. Barnevernsofrene trenger det. Menneskerettighetene trenger det.

Det er et generelt problem at kun en brøkdel vil delta i kampen, men en mengde ringer, skriver brev, sender mail eller tar kontakt på forumet for å få hjelp. Hvorfor kan de ikke være med å effektivt hjelpe andre, når de selv vil ha hjelp.

Mange av de som får hjelp og gode råd, forsvinner i det øyeblikket de har fått råd. Mange av disse lovet å være med i kampen, men når de fikk tilfredstilt sitt, så forsvinner de. Dette er en trist erfaring vi lever med i år etter år. Hundrevis bare forsvinner i stillhet.

Denne selvsentreringen er et problem, og skaper mye frustrasjone for de som jobber i årevis for å hindre barnevernsovergrep. Man føler seg brukt av en mengde mennesker som bare tenker på seg selv og sin sak.

Hadde alle de som vil ha hjelp, selv vært med å hjelpe andre, så hadde vi vert mange ganger flere, og flere ganger effektive i kampen mot myndighetenes overgrep.

Her har da altså frustrtasjonen fått litt utløp i diskusjonen. Jeg vil likevel anbefale de fleste å ikke la dette gå ut over en ukjent som PIR.

Vi er imidlertid mange som vet hvem Nulle er, og kan selvsagt ha mer bestemte meninger om Nulles valgte strategi. Og er man ikke enige i Nulles strategi, så er nok Nulle tøff nok til å tåle at det blir sagt.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Sun May 27, 2007 3:41 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 9:13 am
Posts: 1063
Pir wrote:
Det var ikke Nina som wrote:
Hvis dere skal ha råd og konkret kommunikasjon, må dere derfor slutte dere til f.eks Monas gruppe, under deres fulle navn og i en viss ydmykhet. Som det er, er det ikke til å komme fra at det virker som om dere setter dere på deres høye hest, mener at deres egne saker er så spesielle, samtidig som ihvertfall Pir vil ha konkrete opplysninger og svar på spørsmål, og arbeidsinnsats fra andre. Slikt har vi sett fra mange mange, i årevis. Det er ikke til noen gjensidig hjelp, det hjelper ikke dem dere spør.


Kjære vene, Nina. Hvis det å stille et spørsmål er å kreve en urimelig arbeidsinnsats fra andre, da er det kanskje best vi alle holder kjeft? Jeg har bedt om råd og hjelp i ett tilfelle. Min hensikt var at de som allerede visste svaret kunne hjelpe meg. Om de ønsket det. Jeg har altså bedt om hjelp og beklaget min anonymitet. Jeg har ikke fremmet krav om at noen skulle gi meg hjelpen, jeg har ikke på noen måte gitt utrykk for at jeg ikke er interessert i å hjelpe andre. Jeg mener ikke at min sak er forbasket spesiell, men jeg forbeholder meg retten til å vurdere hva jeg vil offentliggjøre og når.

Hva slags høy hest er det jeg sitter på? For å være ærlig, syns jeg det virker mer som du sitter godt til rette der oppe i sadelen. Hvordan jeg går fram for å få tillit til mennesker jeg ikke aner hvem er (for eksempel deg og Monas gruppe) er vel strengt tatt min sak?

Pir


Jeg ber deg om å korrigere innlegget.


Last edited by Nina on Sun May 27, 2007 4:40 pm, edited 1 time in total.

Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 61 posts ]  Go to page Previous  1, 2, 3, 4, 5  Next

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 1 guest


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]