Nasjonens barn” er en utstilling om barn av romanifolket (taterne) som ble fjernet fra familiene sine og plassert i institusjoner. Dette skjedde i regi av den norske stat for å få bukt med den ”fordervede” romanikulturen.

Om lag 1500-2000 barn ble tatt fra sine romaniforeldre gjennom 1900-tallet. De ble plassert i barnehjem, spesialskoler, som arbeidskraft på gårdsbruk og i norske familier. Noen måtte reise til Svanviken arbeidsleir sammen med sine foreldre. Hovedmålet var hele veien å bryte forbindelsen mellom individene, og taternes egen slekt og kultur.

Barnehjemmene og fosterhjemmene var i de fleste tilfellene en katastrofe for barna. I Nasjonens barn tar noen av dem ordet og gir et vitnesbyrd for samtid og ettertid om dette mørke kapittelet i Norges nære historie. Nasjonens barn tar vare på deres fortellinger og dokumentasjon. Sentralt i utstillingen står fotografiske portretter av deltakerne. Mange lever blant oss i dag og er fra 30-års alder og oppover.

Jeg må også anbefale filmen "Tradra - I går ble jeg tater" (2004). Det er taternes historie som blir fortalt, med sterkt fokus på hvordan myndighetene tok barn med tvang bort fra sine foreldre.