Bjørn Erik wrote:
Journalisten: - Hvilke motiv skal man ha for å kjøre i gang omsorgsovertakelse uten at det er strengt nødvendig?
Advokat Venil Thiis: - Det handler om maktmennesker i et system som har behov for å heve seg over andre.
Min kommentar: Det er en hårdnakket myte at barna tas fra foreldrene bare i såkalt "alvorlige saker". Sannheten er at barn tas fra foreldrene på grunn av "barnevernsleders" behov for å hevde seg eller barn tas fra foreldrene på grunn av "barnevernsleders" behov for hevn over foreldrene. Det er ikke i såkalt ekstreme tilfeller at barn tas fra foreldrene - tvertimot. Barn tas fra gode hjem og får barndommen ødelagt helt uten grunn. Utløseren er ofte en falsk melding om "bekymring". Når "barnevernet" har fått tak i navn og adresse til en familie, er det starten på en prosess som bare har én utgang: Tvangsfjerning av barnet og plassering i fosterhjem. Denne prosessen kan ta mange år, men resultatet er likefullt gitt på forhånd. Rettsprosessen er en farse. Meddommerne er økonomisk avhengige av "barnevernet" og innstiller på "omsorgsovertagelse" uavhengig av hva de får høre i retten. De som instiller på tvangsfjernelse, har sjelden møtt barnet. Alt baseres på usanne eller sterkt overdrevne journalnotater/sakspapirer. Retten trenger ikke bevis for å fradømme barnet retten til å vokse opp hos sine foreldre. Det holder at et tilstrekkelig antall mennesker mener at "omsorgsovertagelse" er til det beste, selv når konklusjonen er basert på falske forutsetninger.
Journalisten: – Det virker som du er veldig opptatt av foreldrene?
Advokat Venil Thiis: – Jeg er ikke opptatt av å slåss for at udugelige foreldre skal få fortsette å ødelegge ungene sine. Men det er svært sjelden jeg ser det. Og jeg spør meg: Hvor er de sakene med seksuelle overgrep? Barnevernet skal verne barn mot det verste av det verste. Men jeg har nesten aldri vært borti en sak hvor barna blir tatt fra foreldre på grunn av seksuelle overgrep. Det skyldes selvsagt ikke at overgrepene ikke skjer, men at barnevernet har svært dårlig kompetanse på feltet.
Min kommentar: Mistanke om seksuelle overgrep brukes som påskudd for å ta barna på akuttvedtak. Når de så er tatt, vil anklagene om seksuelt misbruk frafalles (fordi de var grunnløse) men erstattes av nye anklager om såkalt "alvorlig omsorgssvikt". Denne "alvorlige omsorgssvikten" trenger ikke "barnevernet" å bevise. Det er tilstrekkelig at de som "fagpersoner" hevder at den er der. Foreldrene har som "ikke-fagpersoner" ingenting de skal ha sagt mot "fagpersonenes" skråsikre råd om at overtagelse er til det beste for barnet. I sivile saker gjelder sannsynlighetsovervekt. Klarer "barnevernet" å skape den minste tvil om foreldrenes uegnethet, så er løpet kjørt for barnet.
Advokat Venil Thiis: – Klientene kommer til meg med klokkertro på rettsapparatet – og så blir resultatet aldri noe annet enn fortvilelse. Rettssikkerheten har blitt svekket.
Min kommentar: "Barnevernet" trenger ikke ha en god sak for å vinne. Barnet blir tatt fra foreldrene i saker hvor "barnevernet" ikke har noen sak i det hele tatt. Det er nok at "barnevernet"
mener at "omsorgsovertagelse" er til det beste for barnet. Det er tilstrekkelig at "barnevernet"
hevder at foreldrene er uegnede omsorgspersoner. Som bevis trengs ikke annet enn løse påstander. Retten trenger heller ikke begrunne sin avgjørelse. Det holder å kopiere "barnevernets" saksfremlegg, inkludere foreldrenes saksfremlegg og så konkludere med at barnet skal i fosterfengsel.
I likhet med Bjørn Erik skulle jeg ønske at flere advokater gjorde som Katharina Venil Thiis og kritiserte "barnevernet" offentlig, men dessverre er de fleste advokater kun opptatt av egen lønningspose og karriere.