Nei, nå må jeg protestere. De fleste kvinner som blir utsatt for mishandling og voldtekt opplever dette i hjemmet, med kjente personer. Det gjelder antagelig også de fleste menn, selv om forskningen her er noe mangelfull.

Det er en kjennsgjerning at overgripere og drapsmenn/-kvinner ofte lar sine syke handlinger gå ut over familiemedlemmer.

Når det gjelder seksuelt misbruk av barn er det ofte riktig at overgriper innehar en autoritesfunksjon i samfunnet og ikke nødvendigvis er i familiær relasjon til offer. Imidlertid viser all statistikk (og da mener jeg faktiske, rapporterte hendelser, ikke synsinger og teorier) at vold og overgrep mot kvinner og barn i hovedsak skjer i familiær/vennskapelig relasjon. Unntakene er gatevoldtekter og slagsmål på utested.

Desverre brukes disse kjensgjerningene av barnevernet på en aldeles hårreisende måte - i tilfeller hvor det ikke foreligger faktiske bevis leter barnevernet opp slike for å felle familie/omsorgspersoner. I tilfeller der bevis eller velbegrunnet mistanke foreligger, lukker barnevernet øynene (ref. for eksempel forsterpersoner anmeldt for overgrep).

_________________
Forøvrig mener jeg at Barnevernet bør brennes...

  
Du blander sammen ulike ting. For det første er ektefeller / samboere nettopp IKKE nære biologiske slektninger.

For det andre: Nei, mishandling av barn er langt mere frekvent når barnet oppholder seg hos ANDRE enn sine foreldre / besteforeldre.

Spørsmålet er ikke hvorvidt noen blir oftere mishandlet i hjemmet eller i andre sammenhenger. Spørsmålet er: De oppgaver og funksjoner som nødvendigvis må ivaretas i hjemmet, blir de generelt bedre ivaretatt av nære biologiske slektninger eller av fremmede? Livet er fullt av konflikter og problemer og kryssende interesser. Slike forårsaker jevnlig aggressivitet og andre potensielt farlige reaksjoner. Under hvilke omstendigheter kan disse takles best?

For barns vedkommende er statistikken klar: Barn lever i mange dusin ganger så høy fare for å mishandles hvis de bor sammen med andre enn sine egne foreldre. Besteforeldre er det nest beste.

Samboerforhold dreier seg som sagt om forhold mellom ikke-slekt eller fjernere slekt.

  



  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Innrømmer feil: Ektefeller/samboere er logisk nok ikke biologiske slektninger... Derimot skjer overgrepene fremdeles i hjemmet.

Men hvor har du det fra at barn oftere utsettes for overgrep/mishandling av utenom-familiære-personer? Har du statistikk/fag-uttalelser å referere til, eller er det bare en alment godtatt framstilling?

Personlig kjenner jeg til ganske mange overgrep-/mishandlingshistorier. De aller fleste er overgrep begått av familiemedlem mot barn.

_________________
Forøvrig mener jeg at Barnevernet bør brennes...

  
Det finnes usedvanlig pålitelige studier om mishandling av barn især i stefamilier – altså barn som bor sammen med ikke-slekt:

[url=http://www.barnasrett.no/Artikler/fakta_og_forskning_om_barnemishandling_2.htm]Fakta og forskning: Barnemishandling som barnevernsmyndighetene ikke ønsker å kjenne til - 2
Vold mot stebarn kontra biologiske barn: Daly & Wilsons forskning[/url]

To uheldige punkter i en høringsuttalelse fra Foreningen 2 Foreldre (F2F)
Foreningen 2 Foreldre (F2F) avga i juli 2004 en høringsuttalelse til rapporten "Tiltak for å beskytte barn mot overgrep. Forslag om endringer i Barneloven mv.". Kritiske kommentarer til to faglige spørsmål som er behandlet i uttalelsen.

Martin Daly og Margo Wilson er internasjonalt ledende evolusjonspsykologer.

Forøvrig finnes det en god del statistikk om mishandling på barnehjem, og også en del i fosterhjem, blant annet i utlandet, skjønt barnevernet kamuflerer og neglisjerer så godt de kan.

Det er ganske klart at de tallmessig fleste tilfeller av barnemishandling i hjemmet begås av biologiske foreldre. Men dette skyldes at de aller fleste barn bor hos sine foreldre. Relativt sett er det imidlertid skyhøy overhyppighet av barnemishandling foretatt av ikke-foreldre.

MHS
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Okei, vi er antagelig mer enige enn uenige Ingen tvil om at barnehjem/forstehjem og beredskapshjem ikke er gunstig for barn. Som nevnt tidligere er det en kjent sak at pedofile søker seg til autoritetsstillinger i sammfunnet. Derigjennom får det kontakt og kontroll med barn.

Det er viktig at det er overgriper/mishandler som skal ut av hjemmet, ikke barna.

Mitt poeng var at det faktisk er slik at mange barn, kvinner og menn opplever mishandling og overgrep i hjemmet. Disse bør få hjelp og må ikke neglisjeres. Problemet med barnevernet er at de ikke har kompetanse til å gi slike hjelp, og dermed påfører overgrepsofre ytterligere skade. At det finnes situasjoner der NOEN burde gripe inn, er likevel et faktum. Barnevernets falske påstander om overgrepsproblematikk i biologiske hjem og mangel på inngripen i faktiske overgrepssaker må ikke gi grunnlag til å overse de faktiske overgrepsofre.

_________________
Forøvrig mener jeg at Barnevernet bør brennes...

Det er på tvers av det aksepterte.

Foreldre har foreldreinstinkter som beskytter barna. Andre mangler denne bremsen. Ergo blir det mer misbruk og mishandling.

Man er på tomannshånd hvor ofte som helst i et hjem.
Man er på tomannshånd ferre ganger med folk utenfor hjemmet.

Illustrastrasjon:
Om man møter en farlig person en million ganger blir det mange overgrep. (Hjemmet)
Om man møter en annen farlig person tusen ganger, så opplever man ferre overgrep. (Utenom hjemmet)

Et barn treffer mennesker oftere på tomannshold i hjemmet.
Når barnet treffer en dum fostermamma like ofte som det traff en dum mamma, blir det da mer eller mindre dumme ting som skjer. Mammaen hadde i det minste morsinstinkter som satte grenser.

_________________
Det finnes egentlig bare to typer etikk:
Psykopati og sannhet innpakket i kjærlighet
Fargene skyldes det som ikke er etikk...

 
Nei, jeg tror ikke vi er helt enige. Fokus bør ikke ligge på enighet eller meninger her, men på kunnskap og beviselighet. Det er ikke bare barnevernet som er ute av stand til å finne frem til, diagnostisere og gi effektiv hjelp til mennesker som utsettes for mishandling. Det er slett ikke sånn at man lett kan avgjøre om en beskyldning er sann. Vår tid flømmer over av fantasifulle antagelser. Det er meget skadelig, og hindrer handling der hvor det trenges, samt utsetter uskyldige for hekseprosesser.

  
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Nå er jeg midt i en hekseprosess selv, med anklager om mishandling av mitt barn. Så jeg er helt klar over at barnevernet finner på de utroligste ting og syns og mener seg fram til en masse påstander.

Det er likevel slik at reelle overgrep eksisterer, og de fleste av dem skjer i hjemmet. Problemet er at barnevernet ikke har kompetanse til å håndtere dette.

Overgrep og mishandling burde per definisjon være en politsak med påfølgende etterforskning. Politiets resursser og kompetanse på overgrep og mishandling av barn burde styrkes dramatisk.

Barnevernet bør ut av overgrep/mishandlings-etterforskning. Skal de komme med hjelpetiltak bør de gjøre aktiv bruk av den forskning og kompetanse som eksisterer. Barnevernskonsulenter i seg selv har ikke kompetanse til å hindre, etterforske eller hjelpe i overgreps-/mishandlingssituasjoner i hjemmet.

De tilfeller av reelle overgrep som eksisterer må ikke oversees på grunn av barnevernets manglende innsikt i og forståelse av overgrep, samt misbruk av overgrepsmistanker mot foreldre (for eksempel ved at tannleger og helsesøstre anonymt skal tipse barnevernet om seksuelle overgrep).

Overgrep mot barn er umenneskelig, stygt og ille. At de fleste barn opplever dette i hjemmet fordi de bor hjemme, virker som et argument mot sin hensikt. Det er bare å innse at det faktisk foregår overgrep i hjemmene, og så sørge for at disse overgrepene blir tatt på alvor av politi og domstoler - etteforskende, påtalende og dømmende myndighet.

På den annen side er det en relativt større andel overgripere blant fosterhjem/beredskapshjem/institusjons-personer. Det bør også taes på alvor.

Men det er to forskjellige ting. Å påstå at det skjer færre overgrep i hjemmet, av biologiske omsorgspersoner, blir ikke riktig. Relativt sett, kanskje. Men ikke statistisk, objektivt. Overgrepene i hjemmet må taes på alvor. Det betyr at barnevernet ikke kan ta etterforskning og dom i sakene, for det har de ikke kompetanse til. Ved å gjøre dette ville man forhåpentlig unngå hekseprosessene.

_________________
Forøvrig mener jeg at Barnevernet bør brennes...

For å bruke gammeldags logikk:
De fleste overgrep skjer i hjemmet.
Overgriper har i de aller fleste tilfeller en familiær tilknytning til overgrepsoffer.
Ergo er de fleste overgripere i familie med offer.

På den annen side:
Overgripere søker seg ofte til posisjoner hvor de får tilgang på ofre.
Det er flere tilfeller av overgrep i institusjon/fosterhjem enn i familier.
Ergo skjer det mange overgrep i barnevernets regi.

Det er dermed ikke slik at de fleste overgripere ikke har familiær/biologisk/nær tilknytning til offer. Tvert i mot.

Det må være rom for å ta høyde for begge type problemstillinger.
I begge type problemstillinger viser barnevernet seg å være inkompetente.
Ergo kan ikke barnevernet ha ansvar for å etterforske, behandle og dømme i overgrep/mishandlingssaker.

_________________
Forøvrig mener jeg at Barnevernet bør brennes...

Overgrep mot barn er umenneskelig, stygt og ille, ja!

Da dette er et forum til fremme for familiens selvstendige rett, så er argumentet nyttig mot unødvendig omsorgsovertakelse, og mot kulturen som bruker statistikk på en irrasjonelle måte for å fremme familiefientlig ideologi.


Ting skal bevises. Ikke som i dag hvor dommere og jury sier: "Vi valgte å sette lit til..."


Ville du lært mattelæreren din å gange? Tror du ikke en professor (Skånland) kan dette på rams. Du kan ikke mye om hvordan statistikk fungerer. Jeg vil påminne om at det er flere på forumet som kan dette utfra utdannelse, og som rett som det er bruker fagkunnskapen til å slakte både den ene og andre påståtte statistiske sammenhang.

Som det er sagt tidligere: Dette forumet fungerer som en læringsplass for de fleste av oss. Vi mennesker er jo et stykke på vei "barn av vår kultur". Her på forumet angriper vi deler av kulturen. Det krever en viss tilvenning for å forstå verden fra en ny synsvinkel.

Overgrep skal angripes, ikke forstørres og "påplusses". Bruker man statistikk MOT familien, så blir alternativet gjerne omsorgsovertakelser. Da sier statistikken at prognosene for barnet går dramatisk ned!

Når det gjelder psykologenes metoder for å påvise overgrep, så er også de gjerne helt på jordet. Man kan jo langt på vei "dokumentere" at hvilket som helst uskyldig menneske er skyldig. Dagens familiefientlighet "elsker" imidlertid å bruke overgrepshysteri for å skade familien som institusjon.

Dette arbeider vi mot på dette forumet. Vi arbeider for familien.

Men det er klart at overgrepsindisier skal etterforskes av politi. Her på forumet sier vi jo: Grove overgripere skal ut av familien, ikke barnet.

_________________
Det finnes egentlig bare to typer etikk:
Psykopati og sannhet innpakket i kjærlighet
Fargene skyldes det som ikke er etikk...

Her er det flere ting som sammenblandes. For det første blandes samboerskap med ekteskap. For det annet blandes biologi med samboerskap/ekteskap. Det ligger i sakens natur at samboere og ektefeller ikke bør være for nært biologisk beslektet. Union mellom søsken blir definert som incest mens ekteskap/samboerskap mellom fetter og kusine er tillatt, selv om det kan føre til defekter på barna, især hvis det praktiseres i generasjon etter generasjon.

Samboerskap er en temporær union mellom mann og kvinne som lett kan oppløses. Ekteskap er i prinsippet en varig union mellom en mann og en kvinne hvor meningen er at de to skal bli ett. Etter dette synet vil en mann som mishandler sin hustru, mishandle sin egen kropp.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

  
Pir misforstår her hva statistikken kan fortelle, og hopper nok en gang bukk over problemene med å skille falske anmeldelser, påstander og mistanker fra de som er riktige.

Selve det å finne frem til mishandlingstilfellene og konstatere at det virkelig foreligger mishandling, er ikke trivielt, det er vanskelig. Alle mulige "mistanker" som folk opphisses til å ha nå til dags, fører jevnlig til justismord, det kan ikke unngås når propagandaen hele tiden presenterer eventyrlige påstander om store mørketall, tall som det ikke er dekning for. Jakten på tilfeller av barnemishandling må, hvis man vil hjelpe flest mulig, konsentreres om fosterhjem og barnehjem først og fremst, og generelt alle steder hvor barn er under myndighet av andre enn egne biologiske foreldre.

Barnemishandling, særlig de alvorlige tilfellene, er sjeldent blant barn som bor hos sine to biologiske foreldre men altså flere titalls ganger hyppigere i hjem med ikke-biologiske omsorgs-givere. Det betyr at det å fjerne barn fra sine biologiske foreldre øker risikoen alvorlig.

Les nå referansene jeg gav, og les dette eksempelet fra
Averøy barnevern og oppvekstetat, Møre og Romsdal:
"Hollen kommer til slutt i boken inn på det generelle bildet av Norges barnevern. Han refererer blant annet en uttalelse fra barnevernssjefen i Kristiansand kommune i en fersk sak hvor fosterforeldre ble dømt for å ha mishandlet et lite fosterbarn: "Vi spør oss om vi burde tolket guttens adferd tidligere. Men vi var ikke mentalt forberedt på at fosterforeldre kunne mishandle barna sine" (s 145). (Man bør nok også tilføye at det i den saken var aldeles unødvendig å "tolke" barnets atferd - i tillegg til at barnevernets tolkninger av atferd regelmessig er bisarr.)"

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Tilbake til forslagene som er framsatt om familieråd (enkelte kommuner har drevet med dette i mange år). Personlig mener jeg at vanskeligheter bedre løses innad i en familie enn ved hjelp av kommunalt ansatte - tross familiers ufullkommenhet.
Det som gjør meg mer enn skeptisk likevel er at det er barnevernet som skal styre disse familierådene. Kilde. Dette blir farlig!

Nina skrev:



jeg er enig i dette, ansvar og myndighet må gå hånd i hånd. det det koker ned til er hva slags rolle barnevernet har i forhold til familien.

Men jeg heller til den oppfatning at jo flere av med familiær tilknytning som formelt involveres i prosessen, jo sterkere står familien.
det er tross alt vanskeligere å overkjøre store grupper, enn enkeltmennesker.

Frivilligheten må gjelde de involverte, ikke barnevernet. Ellers blir det lett en formalisering av de praksiser barnevernet har i dag - bruk av familie når det passer og ellers ikke.

Dette handler jo om det mye omtalte biologiske prinsipp, og må derfor bifalles, selv om vi ikke stoler på myndighetene er det et skritt i riktig retning.

_________________
Don't hate the media, become the media!

Minner om Svanhild-saken. Utrolig hvordan de kan bite seg fast i idéene sine. Får håpe sjokkbølgene har forplantet seg i ryggmargsrefleksen til barnefjernsfjolsene.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<